Djervekvinnen

Hvis da hunden har for eksempel dårlig ånde, og dere sier at det er ingen problemer med kjertlene, hvordan vet dere det? At det ikke er noen analkjertel problem? For øvrig på Mynte så kom den metalliske lukta ikke av munnen, men i nærheten av hunden og garantert fra rumpa. Nitro sin dårlige ånde var mer råtten fisk. blæh..

Hvis du vil legge en innsats på å prøve å jobbe med dette problemet, så er det to personer kan du kontakte . Anders Huezo Davidsen har SAHD ihund (søk på facebook) som er en flink instruktør. Han holder til i Mo i Rana, men har jevnlig kurs/konsultasjoner i Bodø. Kan være greit å la han ta en titt. Den andre har jeg personlig ingen erfaring med, men har hørt mye positivt. Det er Rita Angler som bor på Rognan. http://www.izifix.webs.com/ De problemene du skisserer kan være komplekse og vanskelig å bukt med. Mest sannsynlig vil aldri hunden din bli bra igjen på disse områdene, men du vil kunne lære deg en bedre kontroll. Så hvis du ønsker å fortsette å ha en slik hund, ville jeg bedt om mer hjelp. Jeg ville også ha konsekvent brukt munnkurv på hunden utendørs for å sikre omgivelsene, samt være meget påpasselig på hvilke personer som omgikk hunden. Hunden vil alltid ha dette i seg, også det å ty til biting. Det er kun deg selv som må avgjøre om du vil leve med en slik hund og ta det arbeidet det kreves med det. Husk at et hundehold skal være hyggelig og ikke stressende (og trygt for omgivelsene) , men jeg forstår veldig godt hvor knyttet man blir til dem. Masse lykke til!

Tror ikke jeg vil eksperimentere noe selv med dette. hvis jeg må til dyrlegen å tømme, vil jeg ha opplæring. Kjipt å måtte til dyrlege for noe man kan gjøre selv. Mynte viser nå noen tegn, men usikker nårtid man bør dra til dyrlege med dette? Til nå har jeg sett at hun har slikket seg bak og i går akte hun seg en gang. Men ikke noe lukt eller noe mer. Da hun var valp kjente jeg tydelig lukt og hun akte seg hver gang på tur. Kanskje vente litt å se det an .

Folk som blir angrepet av vilt pleier gjerne å være for nærgående. De angriper som oftest hvis de er truet. Men klart, noen folk kan jo komme ufrivillig overraskende på dyr og skremme dem til å angripe. Men respekt for dyrene og gi dem nok plass, så slipper man som oftest slike episoder.

Jeg har alltid brukt å massert brusk på valpeører, så ørene blir finest mulig. På dobermann kan ørene stå litt opp (som Manchester terrier) hvis man ikke teiper eller masserer. Det er lite pent. Ørene har jo alltid blitt kupert tidligere, så da kan man få dette "øre problemet" i ettertid. På greyhound er det ikke like stort problem. De skal ha rosenører og ikke ståører i hvert fall. Det står i standaren. Men har aldri hørt at dette har vært noe problem på rasen og det trengs noe slags tiltak. Man ser på løpslinjer at ståører forekommer i mye større grad, så det beviser at det kan skje med slike type ører.

De doper hunder i veddeløpssporten også. De har avdekket mange tilfeller i det siste. Blant annet med kokain! https://www.washingtonpost.com/news/morning-mix/wp/2017/07/06/dog-racing-has-a-drug-problem-as-12-florida-greyhounds-test-positive-for-cocaine/?utm_term=.84827cbf67eb https://www.grey2kusa.org/about/drugs.php https://www.vice.com/en_us/article/8x8xak/coked-up-greyhounds-are-still-a-problem-in-the-dog-racing-industry

Jeg syns min hannhund er maks størrelse på hva jeg ville ha hatt. Det kan jo faktisk bli ganske upraktisk etter hvert jo større de er! Det jeg derimot kunne tenkt meg, var en liten hund uten dvergpreg eller at de SER små ut, hvis dere skjønner. Altså en stor hund sitt utseende og anatomi, krympet ned til type 5 kg At man kan se på et bilde og ikke se om dette er en liten hund, den ser stor ut, men i virkeligheten kan man bære den på armen.

Jeg vil selv velge hva jeg vil se på min private facebook. Jeg er en av typene som blir veldig preget av slike videoer og tåler det dårlig. Jeg vil ikke se dette. Dessverre er det flere som viser slike på min venneliste. Men jeg skjuler innlegg og hvis det skjer ofte kan jeg velge : se mindre fra.. osv. Det finnes noen innstillinger der. I stedet for å slette. Jeg forstår jo hvorfor folk velger å legge dette ut, men som sagt, jeg VIL IKKE se slikt. det ødelegger meg. Det skulle vært mye mer advarslet på forhånd. Har sett noen videoer som er svarte og som står: advarsel inneholder sterke scener , og da kan man jo velge selv om man vil se, eller får tid til å scrolle forbi.

Katter er veldig aktive dyr, så å minimere området til inne i et hus synes jeg er litt kjipt. Jeg er dog ikke i tvil om at noen mennesker er ekstremt dedikerte og tilrettelegger mye for at innekatter har det best mulig. Ja nesten bygger om hele huset med alt mulig slags byggverk, tuneller og you name it. Også lufte gård og tar med katten på tur. Men det er nok ikke hvermannsen akkurat. Nå er det jo mange hunder som også nesten lever innomhus, og det blir jo da nesten det samme som å ha innekatt. Har selv hatt utekatt, og tror ikke jeg ville hatt innekatt.

På greyhound er det veldig mange ulike farger. Hadde ikke sagt nei til en valp pga en farge. På dobermann måtte det ha vært svart, da jeg ikke liker brune (de mister litt raspreget da syns jeg)

Så flotte bilder! Han har blitt bra fin nå Det ble et bra oppstillingsbilde Skal du stille han ut noe?

Det MÅ være over 130 BPM for at jeg skal få noe til særlig motivasjon å oppdrive. Klarer ikke å trene uten musikk, og det meste av annen musikk ødelegger min motivasjon.

Hvis man tenker på pensjonister, så er det jo de som har mest tid og overskudd til å ha hund. Så det er jo perfekt. Så lenge de ikke har større fysiske utfordringer, ser jeg på ingen problem med å ha stor hund. Men klart, man MÅ ha styrken til å kunne holde igjen i visse situasjoner, og være litt stødig. For de fleste eldre (tenker da over pensjonsalder) passer det nok best med en mindre type, men kjenner flere som blant annet har greyhound. Det er spreke folk. Man må se an folkene.

Helt glatt, kort og mykt. Som på greyhound. Det er den enkleste pelsen i mine øyne.

Det er nok store forskjeller på rasene. Jeg har korthårete hunder og opplever ikke hår som noe problem. Det er litt grunnen for at jeg har korthåret hund, fordi det er mindre hår! I røytetiden blir det mer hår naturlig nok, men jeg kan korte ned tiden med å børste jevnlig i den perioden. Jeg synes langhårete hunder og hunder ala shæfer og husky er helt forferdelig med tanke på pels, fordi man kan ikke ta i dem før man blir dekket med hår og det er hår overalt i huset/bilen, og det vises mye bedre enn kort pels. Så enten må man sjekke maten hunden får, gi omega 3 tilskudd, børste iblant og vaske jevnlig og holde seg unna type dalmatiner ( ) så er ikke korthårete hunder noe problem. Og hvite hår vises mye bedre enn andre, kort eller lang.

Staselig hund! Fine bilder

Jeg har samme oppfatning som dere om at analkjertler ikke er noe problem så lenge man ikke ser tegn til problemer. Men jeg ble såpass overrasket over at Nitro sine var så veldig fulle, når jeg aldri har sett noen tegn. Og at han har bra avføring og det ser ut som at analkjertelen blir tømt naturlig. Det kan jo være litt tilfeldig at det har blitt sånn, men ble litt usikker. Men fikk bekreftet at dette er ikke noe man sjekker sånn til det vanlige.

Jeg var hos dyrlegen med Nitro for tannrens og nevnte at han hadde hatt dårlig ånde (en grunn for tannrensen) og etter at hun hadde renset tenner så ville hun sjekke analkjertlene fordi disse kunne visstnok foråsake dårlig ånde. Og de var veldig fulle! Ble skikkelig overrasket fordi Nitro ALDRI har vist noe tegn til problemer med disse. Ingen slikking, aking, lukt osv. Jeg tenkte også på at han kanskje har gått rundt å hatt ubehag lenge og det syns jeg er trist! Men skal man sjekke disse jevnlig ? Selv uten noe tegn til problemer? Mynte viste mye ubehag når hun var valp og akte seg mye og det luktet mye, og hun fikk tømt sine 1 gang og siden da har det ikke vært noe slike tegn. Men kan man være sikker? Hva gjør du?

Det vet ikke de andre. Og tør de ta sjangsen? Jeg ville glatt sagt at mine var trent opp til å angripe ved kommando, hvis jeg ble truet. Så får man håpe på at de da ikke tar sjangsen.. Folk flest vet ikke om at så få hunder faktisk kan forsvare eieren. Tror hvermannsen tror hunder gjør det i fare.

Hvis jeg må nevne raser som jeg ikke har selv, så syns jeg dobermann er veldig vakre. ( Liker da best amerianske linjer som er litt mer slank i bygningen, og de må ha sabelhale og IKKE krøllhale! og være sort/tan! ) Podenco Ibencio synes jeg også er veldig fine. Kunne tenke meg å hatt en slik som er mest rød i fargen med hvite tegninger, og ikke strihårs pels. Mange av huskyene/ andre raser som liger på ulver er jo selvfølgelig også veldig pene å se på. Men tror ikke denne typen hund passer meg.

Greyhound <3

En slik ordning forstår jeg godt. Også med tanke på jobb. Du har jo pendlere som bor i leilighet i ukedagene og sammen i helgene feks. Og når barna er eldre forstår de mer også og er lettere å foklare ting for dem ,enn at pappa/mamma er borte hele tiden som de små kan føle. Plutselig er de hjemme, så borte, og de her og de der. "Ille" nok ved skilsmisser, men kanskje ekstra vanskelig at dette skjer når foreldrene har et kjærlighetsforhold, men virker som et skilsmisseforhold (satt på spissen)

Ja hvis foreldrene har problemer er det bedre å bo hver for seg og fortsatt kunne ha et godt forhold sammen med barna. Men i mine øyne blir det rart at to velfungerende voksne som ikke har noen slags problemer skal bo i hver sitt hus og ha barna enten på besøk anenn hver uke, og at far og mor bare kommer på besøk til den andre. Jeg tror det gjør noe med familiedynamikken, og små barn forstår nok ikke konseptet så bra og kan bli forvirret av det. Men igjen, jeg dømmer ingen, folk må gjøre det som passer dem best. Mange syns jo det er rart at voksne folk "bare" er kjæresten, spesielt hvis de har vært samboerer i åresvis og så ønsker å bli særboere. Det er nok rart å se for seg. Men noen funker bedre sammen med litt space.

Jeg tenker på det som å være kjærester. At man ikke bor sammen ,men er sammen. For min del så er det mange praktiske ting med å være samboere fordi man får det lettere økonomisk og dele på huslige utgifter. Jeg har vært samboer nå i 15 år, så for meg kan det til tider ha vært fristende å hatt eget bosted iblant, for å kunne ha det akkurat som man ønsker det, ha det så mye i orden man vil, bestemme når man vil være alene osv. Men samtidig er man heldig som har et stort hus med stor plass, det er lett å trekke seg unna, man inngår noenlude greie kompromisser når det kommer til husarbeid og mannen er ikke så interør interessert så jeg får ha ting mest som jeg ønsker det. Mulig det er lettere å se for seg særbo som voksen og når man er i et samboerskap (altså nyttet i det), kontra nyforelsket hvor alt man vil er å være sammen med den andre. Ofte blir det da en leilighet/hus som står tomt mesteparten av tiden, så da er det unødig økonomisk sett. Og jeg synes ikke noe som særbo hvis man har barn. Er man uten barn ser jeg ikke så store problemer med det.

Jeg har aldri hatt små hunder, men JA jeg føler meg mye tryggere av å ha mine hunder sammen med meg. Tar de gjerne med ut i gangen hvis fremmede banker på. Mine er STORE, så de legges merke til. En av fordelene med å ha store hunder. Men også negativt for folk flest er skeptisk.