Mud

Det jeg liker med Frost er at det ikke handler om en hjelpesløs prinsesse som blir reddet av en prins og lever lykkelig evver after. Hadde jeg vært jentemamma hadde jeg hatt store problemer med å la ungen se på det meste av prinsessefilmer bortsett fra Frost Heldigvis har jeg gutt, og en gutt som liker fantasy for voksne mer enn barnefilmer, så vi ser hobbiten og ringenes herre og sånt Han fikk se gremlins i jula og den slo an Ghostbusters var litt kjedelig...

Tok bare testen på Nico og hun fikk 12 %. Tror Toddy hadde fått noe høyere , men ikke voldsomt. Nope, ingen av de kan på noen måte kategoriseres som matvrak. Merkelig, men jeg har sjeldent hatt matglade hunder. De sier ikke nei til pølsebiter og Nico jobber livet av seg for godbiter, men det virker egentlig ikke som godbitene i seg selv er så viktige. Mer at hun får dem. They're mine, my precious!

Jeg vet det er relativt trenbart, det er derfor vi har en puli som ikke bjeffer med mindre den "må " Det er gjerne verre når det er flere av de i huset

Jeg har hatt terrier i mange år. En jrt. Den var så godt som lydløs Noen var allergisk mot bjeffing allerede da

Nå er huset gullende rent ( bortsett fra hunderommet) og huskyen er ferdig turet. Tenkte egentlig jeg skulle gå på ski med han i dag, men det er rett og slett for kaldt til å henge etter en hund kjenner jeg. Jeg hadde blitt en historisk dårlig hundekjører, det er en av grunnene til at jeg ikke skulle ha sånn der husky. Det må i det minste være kaldt i en litt lengre periode for at jeg skal få avklimatisert meg. Et temperaturfall på nesten 20 grader på få dager er jeg rett og slett ikke rustet for. Savner puddelkvasten merkelig mye til tross for at jeg fortsatt er allergisk mot bjeffing. Hvorfor bjeffer alle de kuleste hunderasene? Og hvorfor er jeg sååå allergisk mot bjeffing? Det er bare meg i hele verden som synes Nico er en infernalsk gneldrebikkje fordi hun bjeffer når det kommer folk og under veldig giret lek. Andre synes det er normalt liksom. Jeg må enten jobbe med bjeffeallergien min eller begynne med katt når disse to faller fra. Flere huskyer blir det neppe.

Jepp. Jeg avlivde jo en hund og omplasserte en annen fordi muggsopp ga ungen allergi. Han reagerte på dyr , pollen og masse matvarer i så stor grad at han på et tidspunkt ble lagt inn på overvåkning. Alle symptomer forsvant mirakuløst når vi flyttet. Nå er han helt symptomfri..

Det skjedde noe uventet med Toddy i går. Etter å ha sett på pulien (Og puddelen som fikk prøve seg på tunnel og hinder med stort hell ), bestemte han seg plutselig for at det så gøy ut. Jeg ga jo opp hele bikkja for over et år siden fordi han bare skal pisse på hindrene. Han har aldri vært i nærheten av å gidde å prøve å forstå at det skal gjøres noe annet enn gang. Så sambo tok en runde og prøvde alt med han sånn for å sjekke , og bikkja tok til med vippa på første forsøk uten å tenke to ganger en gang. Han brukte så lang tid med å loffe/snuse seg gjennom tunnelene at man kunne ta en kaffekopp i mens man ventet på andre siden, men han syntes det var gøy og fikk prøve flere ganger. Rareste. Han var så utrolig pinglete for to år siden at ingen hadde vel trodd at han skulle bli så miljøsterk at han ikke blunket når vippa smalt i gulvet under han en gang.. Hvis han bare roer ned på kjønnsdriftene nå, så kan det hende det går an å trene han litt liksom. Han er fortsatt den ene hannbikkja jeg har hatt som er i lala-land hver gang det lukter fin eller halvfin dame. Det går åpenbart ikke over med alder og oppdragelse allikevel. Jeg får i hvertfall ikke dratt han ut av hormontåka når disen begynner å legge seg. Og jeg som var oppgitt over andre hannhundeiere med kjønnsfrosker

Ikke visste jeg at en nabo hadde rød dvergpuddel før vi hadde en her selv. Den ville veldig gjerne hilse på frøkna og ignorerte både matmor og misfornøyd husky. I kveld skal alle 3 bikkjene trene litt agility . Vi leide banen.. Toddy skal trene på å ikke tisse på hindrene og puddelen skal få prøve seg litt. Den eneste som faktisk kan noe er Nico

Ehm..nei..

Puddelkvasten skal være hjemme "alene " hos oss for første gang en hel arbeidsdag. Den er vant til å være i bur og jeg ble plutselig nervøs for en liten puddelkvast og en stor (snill) husky alene en hel dag, så jeg stappet den i buret før jeg dro. Nå har jeg dårlig samvittighet og er redd Toddy spiser buret og at puddelkvasten synes det er urettferdig at han er løs. Bløthjerta much? Jeg hater å bruke bur. Virkelig. Men denne har et stort bur i forhold til størrelsen sin og den er tross alt vant til det. Den blir hentet i morgen. Blir rart uten en liten klegg som spretter rundt i beina våre hele tiden og ligger bak hodet vårt på sofakanten.

Jeg har hatt belgere (laekenois, groenendael og en terv på "besøk " et år ), og bortsett fra laekenoisen er puliene vi har hatt høyere i både energi og vakt. Puliene er enda mer fører og flokkorienterte i tillegg.

God bedring @enna Første tur i 2018 ble litt mer begivenhetsrik enn jeg ventet. Ca 45 min hjemmefra passerte vi en sånn king charles sak som hadde stirrekonkurranse med Toddy. Toddy liker jo ikke sånt ( Men er den største stirreren selv) , så han blåste seg opp og stresset. 20 meter etter passering tversnudde Toddy plutselig etter spanielsaken og magebeltet røyk ! Heldigvis var både spanielsaken og eieren fornuftige nok til å ikke hause seg opp ( og Toddy er halvfornuftig) , så jeg kunne bare gå rolig bort og nappe med meg bikkja som var lett forundret over å være løs og ikke helt kom på hva det egentlig var han skulle prate nærmere med spanielen om. Alle skiltes som venner. Problemet nå var at å gå med Toddy uten magebelte har jeg ikke kropp og styrke til. Så da måtte bare bikkja gå pent. Jeg koblet om til halsbånd og ga han Pent -kommandoen og jågge gikk ikke huskypelsen som en prest resten av turen Han kan ikke ha langt nok bånd til at han får snuse for da glemmer han å gå pent , men jeg trenger knapt å holde i båndet. Det er kort og slakt. Han går bak meg når jeg ber om det og går med hodet ved låret mitt ellers. Jeg tok meg i holde båndet med to fingre en periode Høydepunktet var når vi møtte en bc som ble gående rett foran oss og han fortsatt gikk med slakt bånd etter en liten påminnelse ! Dette er sikkert hverdagskost for andre, men det å lære hunder å gå pent har aldri vært min styrke for å si det slik *kremt * Men med Toddy har jeg bare måttet prioritere det beinhardt for å ikke brekke nakken i nedoverbakker og når det er glatt. Men vi har aldri vært i nærheten av å gå så langt før og vi har aldri fått det til å funke i møte med hunder. Stolt av pelsen jeg! Og irritert over at jeg nok en gang må kjøpe nytt hundeutstyr. Denne har holdt i over et år nå da. Ny rekord *sukk*

Godt nyttår sonen ! Siden jeg åpenbart har en slags magisk evne til å fjerne frykt for fyrverkeri hos hunder ( etter at 2 av omplasseringshundene mine har blitt "kurert ", kan jeg skryte på meg det, sant? Den 3 berørte trenger jeg ikke nevne ) gikk nyttårsaften rolig for seg med 3 hunder i hus. Toddy holdt seg litt i nærheten av meg når det smalt som verst, men det var ikke verre enn at han sovnet.. puddelen og pulien bjeffet på de første rakettene , men fikk beskjed om å klappe igjen tåta og la seg til å sove. Poden lå på sofaen og sov når jeg sto opp. Han har tydeligvis prøvd å stå opp tidlig for så å kaste inn håndkleet. Kanskje han endelig har begynt å sove lengre når han er lenge oppe. Det hadde vært noe.

Jeg har jobbet hardt for det i 11 år , men det er ikke bare mitt verk

Nope. Denne er nemlig ikke til salgs Lurt å sende meg snap av at man sender opp fyrverkeri i kveld. Dritlurt. Skikkelig smart.

Se da De er så fine! Sent fra min SM-G955F via Tapatalk

Puddelen er tilbake og jeg er usikker på om vi kan leve uten puddel. Hvorfor har vi ikke puddel ? Hvorfor har ikke alle puddel ? Nei, vi skal ikke ha puddel. Skal. Ikke. Ha. Puddel. Selv om poden maser og vi voksne har lyst til å kidnappe puddelen.

Det finnes folk i min omgangskrets som faktisk sier de kunne tenkt seg slike valper , men de aner ikke hva de prater om Valpene hadde nok blitt særdeles kosete da. Men med litt funky pels...

Poden har kompiser på besøk og husky-expressen er uhyre populær. Når det er snø er husky uovertruffen barnehund, det er faktisk gøyere å bli trukket på akebrett av en husky enn å ake i full fart ned en bakke

Det der tror jeg kan skje alle. Selv de som ikke innrømmer det. Jeg tør ikke ha hannhunden hjemme når tispa har løpetid en gang, for jeg er så redd det skal bli rare valper, uansett hvor mye vi passer på Lykke til med de små ! Gleder meg til å se bilder !

Jeg har ingen illusjoner om at han skal tilbringe ungdomstiden sin med å ta seg av hunden. Jeg håper for hans del at han har viktigere ting å drive med , uten at jeg vil vite alle detaljer Hvis det blir hund her hjemme før de andre dør så blir det puddel. Shiba er ikke en rase sambo ville hatt, og som sagt, det holder med en som bare jeg har ansvaret for. Puddel kan vi alle like . Størrelsesmessig er jo Nico perfekt, men en puli er ikke noe et barn - selv et eldre barn - skal håndtere alene. Det er en rase for viderekommende .Huskyen har det rette gemyttet, men selv fullvoksne menn har problemer med å holde han igjen. De vi har er mye hund på hver sin måte. Vi pratet faktisk om det igjen i dag tidlig og han var relativt mer forståelsesfull i dag Han skal ha Shiba når han flytter ut og puddel når de andre hundene blir gamle. Men da er han i full fart inn i tenårene, så da er vel hele puddelønsket glemt

Han vil ha puddel eller shiba. Og jeg tror første kravet bør være at det er en hund han har mulighet til å håndtere

Jeg synes egentlig konfirmasjonsalder kanskje er enda mer risikabelt når jeg tenker meg om. Da kan jeg plutselig sitte med hunden ganske raskt . Det er jo etter konfirmasjon alt skjer. Det er da man skal reise rundt og studere , dra på turer med venner , flytte sammen med venner etc. Jeg er veldig glad jeg ikke hadde noe ansvar i den perioden. Sånn sett er det nesten bedre å gi han hund når han er 10 - 11 år, eller ikke i det hele tatt. Da rekker han i det minste å oppdra dyret og tilbringe mye tid med det før han skal teste vingene sine.. Så da tenker jeg det lander på "du kan ha så mange bikkjer du vil når du er voksen og har flyttet hjemmefra "

Ask har mast om hund siden han var 2 år . Han er ganske utholdende sånn sett Konfirmasjonsalder ja. Jeg vet bare hvor mye og ofte livet mitt har forandret seg opp i gjennom årene, så jeg klarer ikke å se for meg at han vil kunne ta ansvar for bikkja igjennom hele livet dens. Jeg vet faktisk ikke om jeg VIL at han skal ha det ansvaret heller. Jeg vet mange mener at barna har godt av å ta ansvar for kjæledyr , jeg er ikke sikker på om jeg er enig. Hjelpe til med kjæledyr - ja, men ikke ha ansvaret.. Der er jeg og poden helt uenige , men han aner jo ingen ting om hva det vil si å faktisk ha et ansvar. Og jeg er ikke sikker på at jeg synes det er noe han trenger å lære før han strengt tatt er gammel nok til å ta det fulle og hele ansvaret for deg selv.. Men jeg kan jo ta feil. Kanskje er det greit å gi han bikkje når han fortsatt er umyndig og umoden. Vet ikke. Jeg føler bare at det fort kan bli en byrde, mer enn en glede på lang sikt. Og det gagner ikke noen. Med mindre jeg tar ansvaret, noe jeg som sagt ikke ser for meg at jeg ønsker så lenge vi har to hunder fra før. Edit @2ne jeg ser vi tenker ganske likt Problemet mitt er at jeg setter grensa på 2 hunder for min egen del. Nå er pulien i praksis sambo sin , men allikevel har jeg ofte ansvaret for 2 hunder og en unge alene da han reiser mye og ikke alltid kan ta med pulien. Skal ungen ha hund så må det bli en rase vi alle 3 kan leve med kjenner jeg. Alt er mye enklere med en hund sambo kan drasse med seg.

Må få ut litt tankespinn og frustrasjon her.. De siste dagene - mye takket være en viss dvergpuddel - har det vært mye diskusjon med poden rundt anskaffelse av egen hund til han. Jeg vet vi har hatt samme diskusjoner tidligere ang Shiba , og han påstår at jeg da sa han kunne få hund når han ble 11 år. Jeg har vanskelig for å tro at jeg har gitt en eksakt alder , men det kan hende jeg har vært idiot og svart "minst 11 år ", noe han da har tolket som en eksakt dato. Han ønsker seg jo veldig Shiba eller Puddel. En av de to. Shiba har han ønsket seg siden han var to år , så det er liksom ikke som han ønsker seg alle bikkjer han snubler over. Faktisk er han kresen på bikkjer. Puddel falt han totalt for nå i jula etter å ha blitt godt kjent med en dvergpuddel. Tipper den forelskelsen også kommer til å sitte i flere år fremover, så da er rasealternativene i boks i det minste. Men JEG vil ikke ha 3 hunder. Det kan godt bo 3 hunder her, men jeg er ikke inteessert i å ha hovedansvaret for mer enn en faktisk. Hjelper gjerne til, men ikke pokker om det daglige stellet og turene skal bli mitt hovedansvar. Ikke vil jeg at han skal ha for mye ansvar for tidlig slik at det blir en byrde for han heller. Derfor mener jeg minimum konfirmasjonsalder er mer passende hvis han absolutt må ha hund . Men han er totalt uenig. Og folk rundt meg som kjenner han mener at sannsynligvis er mer enn klar for oppgaven lenge før det. Men jeg igjen tenker at de sannsynligvis ikke forstår helt hvor mye jobb det egentlig er med en hund man EIER og ikke bare passer når man vil etc. Og unger forandrer seg hele tiden. Han liker å bidra med hundene NÅ , og kanskje når han er 11 , men hva når puberteten innreffer? Da er jo Nico og Toddy såpass gamle at det ikke er totalt usannsynlig at en av de har falt fra forsåvidt, but still... Er jeg vrang som ikke vil gi poden noe svar og sier han kan ha så mange bikkjer han bare ønsker når han blir voksen og flytter hjemmefra? Jeg maste meg til hund og fikk rett før konfirmasjonsalder og gjorde en god jobb med bikkja . Desverre ble mamma allergisk , så det ble et relativt kortvarig hundehold.. Men jeg reiste jo b.l.a til utlandet for å studere , så jeg klarer ikke å se for meg at jeg hadde tatt meg av bikkja i alle dens leveår uansett. Ungdomstiden er tiden for å slippe alt ansvar etter min mening. Hvis poden får seg Shiba eller Puddel vil det være jeg som blir sittende med den når han reiser bort for å studere etc.. Da kan jeg bare drite i den der langhårscollien jeg har prøvd å planlegge noen år. Men ting blir aldri som jeg planlegger uansett. Jeg trenger jo ikke ta stilling til noe av dette på noen år, men jeg ser podens side av saken og skjønner godt at han ønsker svar på når og om det skjer . Han vil ha en hund han kan ha med seg til faren også ( så der er kjønnet bestemt ) , en hund han kan kalle sin egen og som han har valgt. Hva tenker dere? Poden tenker jeg er DEN MEST URETTFERDIGE MAMMAEN I HELE VERDEN SOM HAR TO HUNDER OG SÅ FÅR HAN ALDRI EN ENGANG!! Sånn i tilfelle dere lurer ikke får han hest heller stakkars liten...