ida

Dette er jo en hund med total panikkangst. Det er du nødt til å gripe fatt i. Ingen annen hund vil på magisk vis fungere som lynterapeut. Hvor i all verden har du fått det fra?

Australien Copperdog (hva er det?), Jackoranian (!), Cockerpoo og alt dette på første siden på Finn, presentert med den største selvfølgelighet som rasehunder. Jeg mener det er svindel av ypperste klasse. Selg nå gjerne blandingshunder, men vær tydelig på at det er det det er. Sorry, vet det er gammelt nytt, jeg leter bare etter en rase som er litt borte i vrimmelen av tøys.

Nå har vi kommet hjem fra en deilig liten skogstur. Vi holdt oss i lysløypa og det var absolutt ingen spor i nysnøen, bortsett fra rådyret som må ha krysset en gang mellom fram og tilbaketuren. Tredje verdenskrig drev på rundt omkring, men inni skogen er det jo fantastisk stille. Jeg er redd jeg er mer lydberørt enn Tinka. Hadde henne i bånd, uansett. Vel, hun har igrunnen hatt båndtvang et par uker, på grunn av akutt totalt ukritisk omgang med det annet kjønn. Godt nyttår folkens.

Gratulerer så mye, både med hjertegutten og alle de andre :)

Er hjemme igjen fra en liten bytur og titter opp på chatknappen og ser at ingen snakker. Jeg er jo så gammel at jeg husker at chaten opprinnelig bare var aktiv på nyttårsaften for oss som var hjemme med hundene våre :D

Jeg har hatt hunder i begge ender av fryktskalaen og jeg har prøvd og feilet. Nå har jeg gjort det samme i mange år. En god tur på formiddagen og en grei tur i skogen om ettermiddag/tidlig kveld. Så er vi inne og koser oss med god mat og alle gardiner er trukket fra, så vi ser det som er mulig av fyrverkeri. Nyskjerrige bikkjer får titte ut sammen med meg. Litt engstelige hunder får en beroligende hånd på seg, mens jeg ser på TV og later som ikke noe. Livredde hunder får ligge under dyna i sofaen sammen med meg og får lov til å være pisse redde. Skal jeg tisse, eller hente noe på kjøkkenet, skynder jeg meg det jeg kan, eller tar med hunden. En hund som allerede er i sjokkmodus, spiller det ingen rolle om du koser og trøster. Vi når ikke inn, uansett. Kos i vei. Nå har jeg hunder som ikke bryr seg nevneverdig, men vi er sammen hele kvelden, uansett. Haha, jeg har en datter som er hjemme hos katta si, en søster som er hjemme hos sin katt og meg som er hjemme med Tinka. I vår familie er ikke nyttårsaften spesielt sosial

Tinka (phalene) har ullfleecedekken, diverse ull-strikkagensere, bobledekken og fôret regndekken. Hun går stort sett uten Hun er med på tur, så sant jeg orker å gå tur. Er det veldig kaldt (kaldere enn -10) eller sur vind og vått, får hun dekken på. Det samme om jeg vet at det blir pauser, slik at hun må stå stille en stund. Uff, hun burde kanskje fått potesokker, men jeg syns hun trekker beina opp minimalt, hvis resten av kroppen er varm. I dag har vi vært ute i fem timer på leit etter en bortkommen hund. Da hadde hun dekken fordi jeg visste vi skulle være ute lenge og stå en del stille, selv om det var et helt greit og mildt vintervær. Slutter forresten aldri å forundre meg over at den lille tøtta er med på et par mils tur uten å blunke. Jeg blir mye mer sliten enn henne

I dag har vi vært i Østmarka på gamle trakter og lett etter den lille svarte som forsvant i går. Vi fant dessverre ikke hunden, men var ute og trasket i fem timer. Det er jo snauhogt rundt Branntårnet (Haukåsen) og jeg tror jeg må bli kjent i Østmarka på nytt. Nå blir det en liten do- runde på en halvtimes tid før vi legger oss

Får ikke sove jeg heller. Bella og Edward får holde meg med selskap i kveld, også.

Det at en gave ikke koster så mye, betyr vel ikke at den er dust? I år fikk jeg nydelige votter og tøfler av datteren min. De var fulle av kjærlighet og omtanke og hun brukte garn hun hadde fra før. En av de fineste gavene jeg har fått, noensinne. De digre underbuksene søsteren min og jeg pleide å få av en for lenge siden avdød grandtante, kostet sikkert mye mer i sin tid, men var rimelig dust. En åtteåring syns ikke svære bomullstruser er festlig å pakke opp. særlig ikke når jevnaldrende fnisefettere er tilstede

Skrev melding på fb, men fikk ikke noe svar. Tar på varmedress i morgen tidlig og busser over, hvis den fremdeles er borte da :)

Så denne nå. Er hunden funnet? Jeg har tispe med løpetid og kan reise over gå kveldstur der om det er en hanne som lar seg lokke :)

Jeg løp ikke så mye med tollerne, men kunne fint være i skauen i seks syv timer og traske en mil eller to eller tre. De løp jo mye, selv om jeg ikke gjorde det :D

Skulle ikke sitere meg selv, altså.

Heeeyyy, det bor hos oss nå og såååå fint Midt i blinken for Ia, da Min søster, svigerinne og jeg fikk fotside flanellsnattkjoler med høy krage (!) av mamma et år. Hun syns kanskje vi hadde fått nok unger,

Nå har de unge reist til Hafjell for å være sammen med familien til Ias kjæreste resten av julen. Jeg har et mål for resten av julen og det er å ikke lage en eneste middag. Ja, nå lagde faktisk Ia julemiddagen (den beste presangen jeg kunne fått), men jeg har igjen nok kald ribbe til mange, mange lefser med ribbe og sennep! Hadde det ikke vært for løpetid, skulle jeg gjerne gått tur med yndlingsfølget mitt ( @Margrete og galskapen), men her går vi i bånd om dagen og da blir det så kjedelig. Apropos det, så lurer jeg på om hannhundeiere er litt tilbakestående (moahaha). Når fuglebikkja di bråsnur og forsvinner for så å bli funnet igjen med snuta oppi rattata på en hund som går i bånd, der eieren til den hunden røsker tak i halsbåndet på din hund og roper "løpetid" med en hund ytterst i hver arm, hjelper det ikke å stå på bakketoppen og gaule på Fido! Fido har bare èn tanke i hodet og det er ikke å komme til mamsen. Hahaha, jeg blir ikke sur, altså, bare litt forundret over enkelte hundeeieres overdrevne tro på innkallingen sin. Samt deres totale mangel på evne til å lese situasjonen. Jeg ser faktisk på det som min oppgave å unngå at tispa mi parrer seg, men bittelitt hjelp hadde gjort seg, innimellom.

Jeg har hatt hund(er) siden 1982 (herregud, jeg er så gammel) og har hatt kennelhoste på en. Eller jeg vet ikke helt om det var det, men Scilos hostet en ukes tid den andre vinteren han var hos oss. Jeg kjøpte varmedekken, kortet ned på turer og vips så ble han frisk. Siden har jeg ikke vært gnien på bruk av dekken på noen av hundene, men kledd på dem hvis været har vært guffent eller så kaldt at de trekker opp potene.

Åååå, vi hadde den første barnejulen siden mine var barn. Det er sååå koselig <3 Vi tok gavene først, vi. Helt genialt forslag fra foreldrene. En særdeles blid og opplagt Jesper var med på å pakke opp alle gavene både til ham selv og alle andre og kollapset før middag, så vi voksne fikk spise en lang og hyggelig julemiddag i fred

Vi er heller ikke mange. Mine barn har alltid fått gaver fra ulike nisser, de. Frysenissen og jålenissen er gjengangere I år ble kunstnernissen og reisenissen også invitert Det er faktisk ganske dyrt å ha julen med alle sine ogfestmiddag med tilbehør både julaften og første dag. I tillegg skal det kjøpes gaver til absolutt alle og dermed prioriterer jeg å spytte i litt ekstra til mine egne barn og barnebarn. Litt ekstra, betyr ikke at noen av dem fikk gaver for flere tusen. Hvor i all verden skulle jeg få de pengene fra? Sorry at jeg ikke skriver en jubelliste over alt jeg har fått, men en litt nøktern, fy **** så mye penger folk har tale. Misforstå meg rett. Vi har hatt verdens hyggeligste julaften og første dag. Alle var over seg av glede over alt de fikk. Jeg også. Vi har mat og godteri til langt utpå nyåret og fri helt til 5 januar. Jippi og fortsatt god jul!

Hva er hensikten med å svare i tråder som denne? Er det å få tips om hvordan det kan være lurt å sikre seg mot å ikke få dyrlegehjelp om et akutt behov skulle oppstå? Er det å fortelle verden hvor fantastisk hundeeier man er som har forsikring og egen bufferkonto bare til hundene? Er det en gyllen anledning til å komme med "gode" råd til mennesker man egentlig ikke kjenner i det hele tatt? Hvis du velger å legge ut innlegg om at du ikke har hverken penger eller forsikring, gjør du det for å få gode råd? Eller i tro om at ingen benytter anledningen til å hovere over din mislykkethet? Hvorfor gidder dere å starte disse ekle kranglene ved enhver anledning? Innimellom er sonen som å ha huset fullt av tenåringer.

Dette var da svært til konklusjoner, da. Man trenger vel ikke å være en usikker hundeeier om man har psykiske utfordringer? Mange av de tøffeste og flotteste hundeeierne jeg kjenner, kan f.eks slite skikkelig ved tanken på å måtte ta en telefon til et offentlig kontor eller gå i selskap eller feire jul.

Akkurat nå lurer jeg litt på hvorfor @Siri trenger fjongere gress til seg og hundene. Dessuten har jeg brukt hele dagen på husarbeid! Samtidig rakk jeg en hel sesong av doktor Who

Sånn hvis dere skulle få lyst til å lese dere opp på hva bæsjen kan finne på å gjøre med helsen vår : https://helsenorge.no/sykdom/mage-og-tarm/ecoli Haha, jeg la ut spysmiley og så ble den til wuben. Driter i det, jeg

Da har vi nok møtt svært ulike eksemplarer av rasen.

Mellompinscher