ida

Han trenger ikke bur i det hele tatt, annet enn i bilen. Men han er altfor liten til å være hjemme alene en hel arbeidsdag.

Kanskje hunden din har hatt en røyteperiode? Alle hunder (som ikke er nappe- eller klipperaser) røyter et par ganger i året.

Jeg begynte på vernepleierstudiet som alenemor med en toåring (og hund, haha), 29 år gammel. Da jeg var 37 med en ettåring og elleveåring (og fremdeles hund. En annen, riktig nok), begynte jeg på spesialpedagogikk. Innimellom spespeden tok jeg 30 studiepoeng med veiledningspedagogikk. Nå har jeg fast jobb (det har jeg vel i grunnen alltid hatt) som pedagog i barneskolen for elever med autisme og har fremdeles hund og barna er ute av redet. Eller det ene er i redet igjen, men det er ikke så skrekkelig mye mas med henne Vi har vært kjempefattige i mange år, men har hatt hverandre og klart oss fint. Jeg har alltid vært alene med barna, fordi jeg har det med å finne noen duster av noen menn, men har ikke noensinne hatt behov for å tigge verken julegaver eller ferier på facebook eller Finn.no.

Da min Ane var liten, sånn ca tre, ble hun skrekkelig lei seg en dag fordi de andre barna ikke hadde mamma. Det var jo hun som hadde mammaen

Thomas (pappaen til Jesper, mitt barnebarn) ble lei av at turboprinsen ikke ville sove, så han lempet ut ungen og la seg der selv. Det gikk fint, De lå litt sammen der, også! Han er lang og tynn og Jesper er en normalvektig 17 mndr gutt.

Mamma sa alltid at man beregner en halv flaske vin pr person. Trekk fra for sjåfører. Så 12 - 14 flasker vin, 1 kasse øl og 1 kasse store farris og solo, for eksempel. Da har dere plenty

Det nye her er at jeg ofte tar med ei litta cairn terrier på kveldstur rundt vannet, eller vel så det (sånn en time eller to-tur) når eieren skal på møter (politiske), eller andre greier. Til gjengjeld leverer jeg Tinka hos dem om morgenen, så hun får bli med til Lilloseter eller en annen skautur på rundt mila om formiddagen mens jeg er på jobb. Utrolig kjekt. Får jeg følge, går kveldsturen inn i svarte skauen. Veldig, veldig koselig I dag var en sånn dag :D

Virkelig, folkens? Kutt ut all trening som trigger stress. Tren inn en absolutt dekk-kommando. Ha han i fot, gå unna, tren passering, jobb med akkurat det og drit i agility og LP for en stund. Han takler det ikke. Tren lydighet i ro og fred, ikke delta på fellestreninger og i allfall kutt ut agility. Nå. Munnkurv? Fjern alt som kan trigge stress rundt ham. Ikke leker han kan drepe, ikke kaste ball, ikke gir ham opp på noen måte. Hunden trenger å roes ned og unngå så godt dere kan å utsette ham for situasjoner som stresser ham på noen måte. Ikke la ham stå i hagen å se etter andre hunder, ikke gå så nær andre at han kan hive seg mot dem. Hold dere på den avstanden han beholder roen på og introduser andre hunder, fellestreninger etc i et svært gradvis tempo, etterhvert som han mestrer og så nær han mestrer. Dette er en jobb i seg selv. En stor en. Munnkurv??? Virkelig!

Det kan være en idè å steke bananlapper og grøtlapper i kokosolje. Den setter litt smak og er ikke så himla usunn :)

Sikkert for noen. Tinka går bare i bånd i borettslaget nå, hun. Ellers er hun løs. Så koselig Det var akkurat så fint ute som jeg trodde og vi møtte mange hyggelige folk og hunder. Koselig tur! Nå skal jeg rydde mitt eget kjøkken. Her er det ingen C til å gjøre sånt :P Èn fiskekake på to mennesker? Det var skrekkelig lite. Håper du har nok pottiter, da :D

Apropos å ha sanger på hjernen: "Folkens jeg kommer med nyheter og må be om absolutt stillhet, damdidamdidamdidam, det vil komme snø i naaaatt. Her kommer vintern! Det er den kalde fine tida. Her kommer vintern. Endelig fred å få!" :D

Herlige frostdager! Gleder meg sykt til å knitre gjennom skogen med solbriller og lausbikkje! Stillongs, lue og votter holder kulda ute og det er så deilig at det kniper litt i kinnene. Ha en fortreffelig søndag alle sammen. Jeg utfordrer hver og en av dere til å dele noe hyggelig med oss andre. Det er det vi trenger! :D

Når man er småforbruker av kjøtt og egg, er det enklest å kjøpe økologisk fra butikken.

Her kan hundene sove hvor de vil. Jeg sovner stort sett med begge i senga og når jeg våkner, ligger Scilos i sofaen på stua. Om det kvalifiserer til tusling, vet jeg ikke

Tinka er sonenhund og er hos @SiriEveline hvis vi er borte samtidig. Scilos er hos pappaen til Ane. De er så glade i hverandre at han stort sett har bodd der det siste året. Det er ulempen med privat pass. Passerne blir jo også glade i dyra våre Jaja, Siri var jo glad i Tinka fra før, da Da vi hadde toller, brukte vi Trofast Dyrepensjonat. Fibi var ikke passbar og det var veldig greit å bruke noen profesjonelle. Hun var forøvrig alltid supersnillder og delte bur med en dachs en sommer og gikk flokkturer løs

Hvorfor sier dere som har måttet venne hundene deres til bur at vi andre "pælma våre" rett inn i buret? Det tviler jeg på at noen her gjør. Jeg ber mine derimot om å hoppe inn. Stikkordet er: "Værsågod." Jeg foreslår at dere også ser bittelitt på hvordan dere formulerer dere. Angrep er ikke alltid det beste forsvar.

Beklager hvis jeg virker krass, men i grunnen er jeg jo ganske så bestemt når det kommer til bur, så det får briste eller bære. Gidder ikke late som jeg synes det er greit med burbruk i hjemmet, ikke i det hele tatt. Mine kan fint ligge i bur i bilen, på utstillinger, hos dyrlegen og ellers når det ikke er til å unngå. I sommer da vi var i en navnefest, tok vi burene ut av bilene og satte dem i skyggen på gresset. Det var vel en seks sju hunder der (hundefolk har det jo med å bli venner i det vanlige livet sitt, også) og på gården var det en katt som var sjefen. Vi sjekket dem jevnlig for vann og tok et par lufteturer med hele gjengen, ellers satt de i bur hele festen. Hørte ikke et pip fra noen av dem og ingen av dem har bur hjemme og ingen har noensinne trent på at de skal venne seg til bur.

Alle mine hunder i alle aldre har alltid hatt tilgang på hele huset/leiligheten. Aldri har jeg valpesikret annet enn trapper. Har jeg hatt dem med meg bort, har det vært til hundevennlige folk. Hadde noen forlangt at jeg skulle putte hunden i bur, hadde jeg blitt hjemme!

På hverdagene ringer klokken 06 00. Fint. I helgene er det godt å kunne sove bittelitt lenger, så i dag var jeg lys våken klokka 06 12 (Måtte bare )

Hvis dere tenker å ha hunden i bur både om dagen når dere er på jobb og om natten når dere sover, ber jeg dere tenke seriøst over hvorfor dere egentlig vil ha hund.

Rak skarrer jo og da er det ikke såååå rart om tuppelure tar etter :)

Trodde vi skulle diskutere hvorvidt TS gikk over streken når hun ble rasende på ungen som slo hunden hennes, jeg. EDIT: En unge som oppsøker en hund og slår den, har ingenting med impulskontroll eller mangel på sådan å gjøre. Fint med lure ord, men de gjør seg best på rett plass.

Hm, jaja. Altså, det er da ikke greit å slå. Det er heller ikke greit å brøle ut ufinheter. Det er også stor forskjell på at en tre- fireåring klasker til en annen unge i barnehagen, storesøster eller mamma fordi de blir frustrerte over et eller annet og på at de følger etter /oppsøker en hund for å slå den. Da har man da lov til å reagere. Ja, det har man i mer "hjemlige episoder" der barna bruker vold, også. Men det er ikke lov å miste selvbeherskelsen. Dessverre. Særlig ikke overfor et barn. Det kommer det ingenting godt ut av. Men altså, unger på 3- 4 år med en rimelig normal oppvekst og oppdragelse, deljer ikke til tilfeldig forbipasserende hunder. Sier ikke mora noe, må man da for guds skyld få si fra selv! "DET ER IKKE LOV Å SLÅ. GI MEG DEN PINNEN. Nei, du kan ikke ha pinne, fordi du slo hunden min og det er ikke lov." Var streng, vær tydelig og gå så raskt fra stedet!

Vår greske sjølplukk kom til oss da han nærmet seg året. Han hadde ingen anelse om hvordan ting foregikk i et hjem og valgte selv spisebordet som sin plass, sikkert for å ha en trygg plass med oversikt. Jeg gjorde det enkelt og flyttet sengen hans dit. Om natten sov han i min seng som de andre. Det tok ikke så skrekkelig lang tid før han kom seg ned fra bordet aldeles på egen hånd og siden har han aldri ligget på noe bord. Phalenen i huset ligger helst på sofarygger og i vinduskarmer der hun kan skue utover sitt rike. Det har ikke falt meg inn at det er noe galt med det. Hun er ram til å hoppe opp på folk (inkludert meg) når hun vil hilse eller tigge godteri. Hun er vennligheten selv og skrekkelig lydig, men har en del privilegier, det ville være urimelig å innvilge en stor hund.

Det er også mulig å trene inn helt allminnelig hverdagslydighet. Kommandoen "på plass" syns jeg er kjekk. Etterfulgt av "fot" og eventuelt en litt bydende "hold foten" når du ser at hunden har veeeeldig lyst til å gjøre noe annet, er lurt å ha inne. Da trenger du ikke bruke smertefulle løsninger, eller tvang og makt på noen måte. Dessuten er det alltid lurt å være i forkant!