ida

Tusen takk for tips! Presisering av ønsket: Snekkerbukse i olabuksestoff, gjerne litt sånn slitt og mykt, ikke merker eller dilldall - skrift og applikasjoner eller knapper i skrittet. Kravstor jeg, tror jeg

Den var nok fin til en baby, men store stabbe- og krabbegutter vil nok ha noe mer robust

@Krilo : Det blir sånne glipper og plutselig knepper knappene seg opp og det er bare ikke noe fint.

Er det noen av dere som vet om et sted man får kjøpt snekkerbukser i 86 uten de idiotiske trykk-knappene mellom beina? Det går da mye fortere å dra av hele buksa, enn å bale med de knappene, på barn som står når de blir stelt.

For meg blir det helt umulig å komme med råd, når du ikke vil bruke godbiter i innlæringen. Du har en labrador. Verdens enkleste rase å trene med godbiter. Hvorfor i all verden vil du gjøre det så vanskelig for deg selv? Jeg ser ikke helt det store problemet med å putte godbiter i lomma på lik linje med bæsjeposer, nøkler og mobilen.

@2ne.Uff, ja, jeg vet det. Men det var mye mer alvor med de hundene jeg har hatt før, så denne lille lykkepilla er liksom bare der. Ingen andre tar henne helt på alvor heller og hun er rimelig lydig og går fot forbi det meste og vil slett ikke bort til fremmede hunder, så jeg tøyser litt, altså. Vi har igrunnen mer rådyr her om vinteren enn nå og hun ville aldri finne på å løpe etter dem. Men like fullt kan hun skremme opp hekkende fugler og trykkende kalver. Det er litt leit at dere kaster dere over meg som om jeg var totalt bevisstløs og uansvarlig. Er ikke det, men det er nå en gang forskjell på en stor sur en og en liten blid en.

Tinka er slett ikke noe mindre irriterende fra august til april Dette skulle ikke være noen diskusjon om jeg følger båndtvangen eller ikke og jeg tror jeg lar det bli med det.

@Elisabeth00 Så det er igrunnen alle andres løse hunder som er irriterende, ikke dine? Sånn har jeg det, også Neida, jeg har en ganske irriterende hund, jeg. Hun syns pomeranians er dritkule å hoppe bukk over. Hun kræsjer ethvert vaffel- eller grillparty langs løypa og eeeelsker alle som kanskje vil dele litt med seg. Hun gjør hva hun kan for å komme rundt hunder hun møter (bare blid, da), bare for å sjekke om eieren deres vil dele litt godbiter med henne. Hun hopper opp etter beina på alle som vil hilse, men ignorerer heldigvis de som ignorere henne. Ja,ja. Nå går hun i bånd, altså. Om det er fordi hun har løpetid og er døv (superenkel forskning viser at hunden min blir døv når hun har løpetid) eller om jeg holder båndtvangen, er uvisst. Edit: Til orientering vil jeg si at hun er seks kilo, supersøt og blid og ja, jeg klarer ikke å ta henne helt på alvor.

Men har dette egentlig noe med båndtvang å gjøre?

Så klart du trenger hjelp. En god hund skal ikke trenge å true og kjefte for "ingenting". I mellomtiden kan du be alle som omgåes dere om å overse hunden totalt. Du kan også begrense klapping til litt stryking der hun liker det, når hun oppsøker deg for å bli klappet. Når hun ligger, skal hun få ligge i fred. Gjester kan late som om hun ikke er der. Maten sin skal hun få spise i fred. Ikke gi slike tyggegreier eller annet som hun føler hun må passe på, når dere har besøk av/er sammmen med andre hunder eller andre du ikke er helt sikker på at gir henne nok plass til å føle seg trygg. Tren på morsomme ting på tur. Bruk ros og små kjærtegn som belønning i tillegg til godbiter. Bygg opp en forventing om at det betyr noe hyggelig å bli tatt litt på. Vær hennes morsomste kompis og samarbeidspartner. Det er du som må vise henne at hun kan stole på deg. Ikke omvendt. Lykke til

Ta av deg sokken og la han vaske på deg, i steden

Hm, ja som med alle raser, kommer vel heller ikke aussien med noen helt bastante lyter. Nå kjenner jeg ikke så mange, men jeg har da truffet på den litt skarpe: "Så langt, men ikke lenger" varianten, den litt, "du er luft for meg" varianten, men som oftest "du er dritkul og det er hunden din, også" varianten. Passe happy, rimelig førerorienterte og særdeles godlynte, uten å være så himla hoppedeisesuperhappy. Liker aussien, jeg. Men jeg har i og for seg ikke så veldig mye erfaring med rasen

Barneblomkål?

Gjør det noe om de bruker headset? Hadde vi hatt noe sånt da Ia var liten, hadde jeg gjerne puttet det på for å slippe unna Karius og Baktus for 35. gang. Uff, jeg var sikkert en dårlig mor

Takk for oppklaring. Med "hård hånd", mente jeg egentlig grensesetting i enhver forstand, i motsetning til kindereggmetoden (som ser ut til å være sonens vidunderkur mot det meste) Lykke til med hva det nå blir til. Hun minner meg svært om min først tispe, ser det ut til. En fantastisk hund for meg og de hun innlemmet i sin flokk Hun adlød imidlertid kommandoen: "Ikke bry deg" og det var gull!

Nei, jeg syns faktisk ikke det er helt greit, jeg. En hund som angriper andre hunder, angriper (snapper etter?) barn, er ikke en god hund. Ingen fortjener å overta en sånn hund, heller. Om det er uvaner, nerver, eller hva som helst som har utløst dette, splle ikke så tor rolle. Hunden har sju års erfaring med at denne atferden lønner seg og det er slett ikke sikkert at "en hård hånd" er nok til å bryte dette. Vi som har hatt drittbikkjer i årevis (jadda, verdens beste mot sin flokk, verdens flotteste trenings- og turkamerat) vet at det ikke alltid er så enkelt som kinderegg eller GI FAAEN, å snu utfall og tull. Jeg ber deg bare tenke deg om en gang til. Hvilket råd ville du selv gitt en annen i samme situasjon?

@Fillerya Dream on. De har en liten pause i fem års alderen der de plutselig er de store i barnehagen og svært så voksne og samarbeidsvillige, så raser det utfor igjen. De blir folk igjen når de nærmer seg tjue, haha

Maskothund. Hva er det, egentlig? Vil du ha en som du kan trene litt med, men som ikke krever at du jobber masse med den? Vil du ha en liten hund, som er enkel å ta med rundt omkring? Hvis størelsen ikke har noe å si, kunne du jo tenke på en berner sennen som maskothund, liksom Vel, du snakket om pels. Phalenen har kjempeenkel pels. Det tar to minutter å børste gjennom den. Klippe litt potepels innimellom og passe på tugger bak ørene og på ørene og det er det. De drar ikke inn mye rusk og rask. Tinka er også stille. Altså happy go lycky, men ingen gneldrehund. Belingtonterrieren erheller ingen gneldrehund. Ja, vår var ikke det, i allfall. Han tok derimot med seg halve skogen hjem i pelsen. Dessuten var han ikke snill mot andre hannhunder. Eller han var sint på de som var større enn seg. Det var de fleste. Klin kokkos og lynkjapp. Fikk fader meg ikke tak i ham der han spratt rundt Fido og freste. Ellers elsket han alt og alle. Med hele seg. Bare de ikke prøvde å gå tur med ham. Det var forbeholdt familien Han tok ikke mat fra fremmede heller. .

På vegne av bekjente ønsker jeg tips om en oppdretter med sunne, trivelige hunder. Fortrinnsvis fra Skandinavia. Gjerne lite oppdrett. Edit: Halvvoksen eller voksen ompassering kan også være aktuelt.

Hvis dere begge slipper ut hundene og ingen av dere har særlig til innkalling, og det ikke er mulig å skille av tomtene med gjerde, skjønner jeg ikke helt hva slags råd du vil ha?

Jane kjeftet og trampet mot Snorre når han spiste bæsj, med det resultat at Fibi og Scilos begynte å gå i en bue rundt bæsjen, mens Snorre spiste like gladelig Tinka spiser bare menneskebæsj, noe vi heldigvis ikke møter på så veldig ofte. Jeg blir utrolig pedagogisk hystrisk og hun har lært at det er om å gjøre å få jafset i seg så mye som mulig før jeg når bort

@Marie: Begge mine sluttet med bleier rundt to årsalderen. Ane sluttet om vinteren og fikk på bleie når hun skulle ut og ake og sånt. Ia sluttet enda tidligere og var helt bleiefri i god tid før hun fylte to. Begge begynte i barnehagen den høsten de fylte tre (sept og des) og hadde ikke brukt bleie på lenge, noen av dem. Ikke noe drama eller planlagte greier rundt det, men ganske naturlig. Litt rart å reise på hytta med tog og buss om sommeren med potte under vogna, men man kunne ikke gjøre noe som helst noe annet sted enn i den blå potta. Så da så.

I dag tok Tinka og jeg T-bane til byen og etter noen timer rundt omkring, tok vi buss 21 til Carl Berner og t-banen hjem. Ikke så vi noe hvitt pulver (??? ), ikke var det spesielt møkkete, men hun havnet på fanget etterhvert, for det kom da så mange turister (sånne nordfra som snakker høyt om private anliggende og ler og sånn) at jeg var redd hun skulle bli tråkka på. Turistene var hyggelige folk og hun som satt ved siden av meg, hilste pent på hunden. For noen av oss er offentlige kommunikasjonsmidler en hverdagslig sak. Jeg undrer meg litt over hvorfor dere som ikke benytter dere av den slags, har noen mening om hvor vi som gjør det skal plassere bikkja vår. Spiller det noen rolle? Dere er da ikke der, uansett. Vi kan ha det hvite pulveret vårt for oss selv (kommer ikke helt over den, kjenner jeg).

Hundefolk er jo mer snurpete enn alle andre tilsammen, jo! Jeg har aldri hatt lappen og har alltid hatt hund(er), så jeg har myyye erfaring med å reise kollektivt. Så hyggelig! (Ironi!). Nå har jeg jo bare lille Tinka i hus og det er klart hun har andre regler enn tollerne på rundt tjue kilo. Hun kan finne på å hoppe opp i fanget til hvemsomhelst på toget, hun. Hvis de inviterer,da. Altså, hvis hun mener de inviterer. Jeg har ikke opplevd annet enn at alle syns det er kjempekoselig. Nei, jeg lar henne ikke hoppe opp i alle mulige fang. Men sånne pipestemmedamer som lokker på henne får hele henne, for de er aldeles uimotståelige. Det var aldri noen som oppførte seg sånn mot tollerne. Sånn ellers i livet, har hun også andre regler. Hun kan lempes opp på armen i rulletrappen, får en masse hundevenner, fordi hun ikke sees på som en trussel på noen måte, osv. Det er faktisk forskjell på store og små hunder (egen tråd?). Når du reiser med en tre- fire bikkjer Oslo-Lillehammer, er det helt innafor å ha to på gulvet og èn i fanget. Legge ei jakke i setet vis à vis (ja, @Margrete, jakka legges slik at den går litt oppover ryggen *himle*) og la èn hund ligger der, er også fint. Det er også lurt å ta med et teppe til bikkjene som ligger på gulvet. Da slipper de unna møkka til @Kangerlussuaq i samme slengen. Av en eller annen grunn, er det gjerne hundvennlige folk som setter seg ved oss

Det kan fort ende som med henne som lot den nye valpen sin stå og gråte på badet en hel natt fordi hun hadde hørt at man ikke skal gå inn til hunden mens den gråter. Jeg sier bare, stakkars lille, jeg. Lurer på hvordan mine hunder har blitt så harmoniske og helt i stand til å være fri i huset både natt og dag, uten antydning til burbruk. Ikke griner de når jeg er på jobb, heller. Eller jeg lurer jo ikke, men når man ikke kan råde folk til å bruke både hodet og hjertet, blir det litt vanskelig.