ida

Jeg ser aldri på Skavlan. I dag ser jeg på Skavlan. Hun bakteriedamen er min nye bestevenninne

Tuslet gjennom skogen og ned til dyrlegen. Tinka kjøpte med seg en favn roser for å bytte ut den grusomme glitterjulestjerna som dessverre lever og fremdeles står på disken der nede. Monica (dyrlegen) og jeg klippet stilker med en mystisk dyrlegesaks og danderte rosa og hvite roser i en vase som hun satte på hylla bak disken for hun syntes synd på styggestjerna , så den fikk stå! Tinka vimet rundt og ryddet opp i godbitsøl og veide seg og er 6,1 kilo lett og bør legge på seg litt.

@Fillerya Det er da ikke greit med sånn herming. Altså, selv litt spesielle hundenavn man "stjeler" spør man jo gjerne om det er greit at man kopierer. Jesper er ikke på topp femti en gang, men det er en til på samme avdeling og minst to på naboavdelingene (250 barn i barnehagen, så det er sikkert flere, også). Foreldrene brukte mye tid på å finne et navn som de likte, som var litt uvanlig, men ikke rart og som var rimelig greit å si @Aya Da Ia ble født -tre uker for tidlig- sto jordmora og skreik at den ungen var altfor liten og at fødselen måtte stoppes (skikkelig oppmuntrende). Fru overlege Koss (mammaen til Johan Olav) sa rolig at det var litt seint for hun var på vei ut og vips var hun der og veide 2600 gr. Ikke kjempestor, men mer enn stor nok og sunn og frisk og sulten Innen termin var hun 3,5 kilo og det er iallfall passe!

Så fin dag Jeg vil forresten også ha sånne støvletter som @JeanetteH. Dessuten lurer jeg litt på hva du fôrer med. Solsikkekjerner er ganske merkelig som hundemat, spør du meg

Hvorfor kan ikke folk snurre inn flexien, når de vet at de har en koko hund? I dag var det jammen meg ei som tok en skikkelig piruett i den elektriske rullestolen sin på glatta, i bratt nedoverbakke, med galskapen i full "jeg skal drepe den rotta der" modus. Nå er Tinka rimelig nyoperert og jeg gikk ut av øyesyn med henne, mens Ia hjalp damen å snelle inn galskapen. Bevares. Hun kunne jo ha veltet, mistet klumpedingsen, og værst av alt, sett med mine briller: Sluppet monsteret bort til Tinka som slett ikke har krefter til noe som kan minne om et angrep!

Velkommen skal du være

Akkurat nå tror jeg at jeg har avbestilt Aftenposten digitalt. Er ikke helt sikker. Fryktelig godt gjemt inne på hjemmesiden deres. Kan ringe også, kanskje. Åååå, så teit.

Akkurat nå sitter jeg og humrer over Gunilla som snakker med GPSen sin

Er det ikke lurt å slutte med smokk når barnet er stort nok til å forstå hva som skjer? Mange slutter etter første tannlegebesøk (ca tre år), fordi tannlegen sier at de skal det. "Nå er du stor og tennene dine blir ødelagt hvis du sutter mer på smokk. Ha det smokk."

Ja, og jeg har blitt det helt uten viten og vilje. Sonen syns nok jeg burde holde et lite øye med deg!

Jeg og. Av en eller annen grunn får jeg notification på alt Mud foretar seg. Hun er skrekkelig mye på sonen, skal jeg si deg

Det er helt grusomt og for de fleste av oss utenkelig at noe sånt kan forekomme. Jeg tror dessverre det har vært til alle tider, men det ble bare ikke snakket om før. Jeg vokste opp uten å vite hva incest var og selv som ung voksen, trodde jeg at det var noe som forekom i fattige, avsidesliggende hillbillyområder i statene, der de tilba slanger og sånt

Da jeg jobbet og bodde i Bærum, jobbet og bodde alle der med max ti minutters rusletur til bolig eller dagsenter. Veldig praktisk. Barnehagene lå på området også Så flyttet vi til Lillehammer som er en bitteliten by og barnehagen lå 100 meter hjemmefra og skole og jobb var i rimelig gåavstand. Vel, blabla. De to årene i Ytre Enebakk var helt ville. Først tjue minutter spasertur (fort) til bussen, så tjue minutter på 501 bussen, så stå på det herlige Mortensrudkrysset og vente på 76 bussen for å sitte på den i tjue minutter. Alt dette var avhengig av optimale trafikkforhold. Jeg gikk hjemmefra klokka 06 00 for å være på jobb til 08 00. Så skulle man hjem om ettermiddagen, også. Jeg spyr nesten ved tanken, enda. Nå bor jeg nær himmelen og går hjemmefra ti over syv og er på jobb ti på åtte. Helt perfekt! Jeg kunne dratt et kvarter senere, men det kvarteret med kaffe og planlegging av dagen og sludring med kolleger er gull. Jeg har nemlig verdens triveligste jobb Har jeg lange dager, eller skal noe, har jeg en venninne nede i naboblokka som passer Tinka om det skulle trengs. Nå når Ia bor hjemme, er det jo ikke nødvendig, men godt å vite likevel. Jeg ble så sliten av reiseveien uti Enebakk, at jeg aldri aldri mer skal bo så langt unna jobben igjen. Ikke bare for hundene sin del, men for min egen.

Ja, og Vimsan. Det går helt fint! Alt blir bra og du kommer til å elske mammalivet ditt!

Jeg er så glad i sonen, plutselig. Eller plutselig igjen, da Når @Aya er bekymret over nurket imagen, pludrer og pusler dere om henne, så jeg blir helt varm og god Det er jo sånn det skal være! Så klart alt går bra

Nei og nei. Jeg bretter ikke ut privatlivet mitt til noen andre enn mine aller nærmeste, jeg. Altså, all informasjon som kan være viktig i forhold til å kjøpe en hund, vil det være naturlig å dele med en oppdretter, men ikke noe mer. På lik linje med at en oppdretter deler sine ønsker og tanker med valpekjøper. Noen oppdrettere følger jo valpene tett og er feriepassere, tar med seg valper (og valpekjøpere) på utstillinger, arrangerer treff og samlinger for kull, etc. Slikt er jo greit å avklare på forhånd. Om jeg skulle dele eventuelle diagnoser med en oppdretter, er det mitt valg. Ikke en gang arbeidsgiver har noen rett til å vite hva som feiler deg. Han har rett til å vite om din arbeidskapasitet. Omtrent som en oppdretter bør få vite om du ikke er fullt ut i stand til å tilby det en ønsket hund trenger. Da bør du informere om backupen din, eller selv forstå at denne hunden ikke er rett for deg. Altså, om en oppdretter skulle kreve irrelvant, privat informasjon om meg, ville jeg vurdert om jeg ønsket valp derfra.

Jeg pleier å kle på Tinka mens vi venter på heisen, eller i heisen. I går på morgenturen, hadde hun fått helt nok av det grusomme dekkenet som jeg hittil har fått på ved skamløs bruk av bestikkelser. Hun kastet et blikk på meg og dekkenet og travet ned alle ni etasjene. Jeg slang dekkenet opp på dørmatten og tok heisen ned etter henne. Vi kom ned akkurat samtidig! Så her ble det fem små turer ut i går, Den lengste på en times tid. Dumme bikkja skjønner jo ikke at det er svinkaldt! En av lufteturene var å få juletreet ned til samleplassen. Hele turen var på ca 300 meter og innbefattet en million barnåler.

Mine har alltid vært sammen, uansett alder og antall. Alle dører åpne, så de kan ligge hvor de vil, men de har nå hatt det med å klumpe seg sammen.

I dag nøyde vi oss med en 45 minutters runde, men Tinka kunne visst gjerne vært ute 45 til. Er det for kaldt for hunden, når den storkoser seg ute? Riktignok tar jeg på henne et dekken eller to og pakker inn meg selv i samme slengen. I kveld ble jeg skikkelig svett

Tjukk ullfleece under og vattert dekken over på Tinka og varmedress på kroppen og fake bjønnfitte på hue på meg og vi koste oss halvannen time i skogen etter jobb med gode turnaboer Det er jo bare å gå på bittelitt og halvere røykepausene, hehe

Akkurat nå så jeg at @Siri har samme forholdet til sin garasjeport som jeg har til skyvedørsgarderober. Ikke at jeg reparerer, da. Jeg kan bare ikke ha sånne sensitive greier. Nei, gi meg et skap med dører! Jeg bytter nok ut det avspora skyvemonsteret om et år eller fem.

Nei, jeg mener at han skal få leke (kanskje drøye pipeleker), men at dere ikke er med på tjo og hei. Hvordan kunne jeg vite hvordan dere leker med ham. Eller ikke?

Jeg lurer litt på det med den lekingen. Kanskje det er like greit å kutte det ut. Hvorfor skru opp en valp, for så å bli frustrert over at han ikke automatisk finner bremsen selv? Skritt 1 i å ikke stimulere biting, liksom.

I min verden bør en brukshund få bruke seg. Både med lange turer i skog og mark og en eller flere former for hundsport. Det er ikke nok å bare trene i hall eller på bane. En hund må få være bare hund og få fyke i skauen som hvile fra krav og pirk på momenter. Sånn ser jeg det. Orker man ikke å gå i skauen, bør man ikke ha hund. Dette er min svært personlige mening og ikke noe jeg forventer at alle er enige i. Jeg har kun hatt to brukshunder i mitt liv. De elsket å jobbe, men de var i sitt ess når vi bare gikk i skauen og fant et badevann der de kunne hoppe og svømme i fred Så for en agilityhund som trener mye intensitet og fart, vil hvile være å gå seige, gode skogsturer, der balanse og muskler blir trent i naturlige omgivelser. Blir man syk, eller det oppstår andre uventede situasjoner, mener jeg alle hunder skal takle at det ikke skjer en dritt i et par tre dager.