Hampus

Alle 4 hundene er forsikret. Hampus er den eneste som har brukt forsikringa, og jeg har da fått tilbake nærmere 18 000 på de siste 3 1/2 årene for diverse rusk i maskineriet. I tillegg til forsikringa har jeg allltid minimum 20 000 kr på dyrebufferen min. Dette skal dekke akutt veterinær på hund og hest, til man får tilbake penger på forsikringa. Hadde nesten 10 000 kr i utgifter på Hampus før jul, var veldig kjekt å slippe å røre lønnskontoen rett før jul for å si det sånn. Her i huset er forsikring på hund og ponni like selvfølgelig som på bil og hus.

Linus kan ikke fordra å ta på selen sin. Om jeg ikke stenger hundeluka FØR jeg henter fram selen når vi skal ut, så kan vi være sikre på at Linus befinner seg nederst i hagen fortere enn fortest.... Og da kommer han ikke på innkalling. Nytter heller ikke be han bli og hente han, da blir det katt og mus. Når selen er på er alt bare velstand, men å ta den på er blæh... Han vil helst gå i halsbånd, men jeg vil helst bruke sele. Hampus og Dina går helt bananas når selen kommer fram. Da er det tur og tur er best o verden! Gåttfred har vel en avslappa holdning til selen, den er liksom bare der.

Shiba? Mange oppdrettere på rasen i Bergen.

Hvordan er dette å melke penger? Man velger jo selv om man melder på eller ikke. Selv har jeg stilt alle mine hunder som junior uavhengig av dette, for å få trening og rutine i ringen. I Øst-Europa er dette helt vanlig, Gåttfred har flere junior BIR fra Litauen, samt junior BIM fra Estland. I disse landene kan man jo få en junior champion om man står på litt for de deler jo faktisk ut junior cert også... Siste utstillinga vi var på i Finland i fjor, i Joensuu, hadde de samme opplegg, så Gåttfred har to junior BIR derfra også. Så at det kommer hit og forbauser meg vel ikke. Synes det er helt ok jeg.

Han er satt opp på DSG også, og vi hopper uti det og melder på. Enten liker han hundene eller ikke, sånn er det...

Det er i hvertfall min erfaring. Et eksempel fra sommerferien i Litauen der lille boston og gårdisen, som da begge er korthåret, gikk med kjøledekken, mens shibaen som vanlig ikke virka berørt av varmen til tross for tykk pels med underull. Shibaen takler altså varmen langt bedre enn kortpelsene mine.

Jeg må være en grusom hundeeier som faktisk forlater hundene mine innimellom på nyttårsaften... Vi bor i generasjonsbolig og spiser alltid hos mamma. Dina har jo blitt mammas hund, og bor oppe hos henne. Så vi hadde med Gåttfred opp for at Dina skulle få leke litt. De to eldste hundene var nede, med tv på. Null stress både med hundene nede og oppe, videokamera er en fin ting. Synes det er interessant å se hva hundene gjør når de er alene, så jeg slenger ofte opp videokamera når jeg skal ut. Og i går som ellers gikk tiden med til å sove. Fra kl 19 og til kl 02 hadde vi hundedøra stengt, og hundene ble lufta i bånd i god tid før kl 24. Kvart på tolv gikk Gåttfred og Dina ned til Hampus og Linus mens vi kjørte for å se på fjellfyrverkeriet, så da var de alle alene i ca 45 minutter før vi var tilbake. Nå skal det vel sies at vi bor på et område med lite fyrverkeri. Så jeg vil si at nok en nyttårsaften forløp uten noe stress og mas. Er uendelig glad jeg har hunde som ikke bryr seg om fyrvekeri, for vi har dessverre naboer som starter nyttårsaften 3 juledag.

Etter 23 aars samboerskap faar gubben og jeg mest felles gaver fra familien. Vi fikk masse fint baade bruksting og pynteting til huset. Pluss penger og gavekort. Lenge siden vi har faatt saa mye fint! Selv fikk jeg folgende: Samsung galaxy tab. 3500 kr. Hettejakke, t-skjorte og lue fra moose on the loose som jeg har onsket meg leeeeeenge. Strikkesett av Solan Gundersen og ei heks e digg aa faa. Masse flakslodd. Alt dette var fra gubben og hundene. Fra vaar datte fikk jeg elektrisk handvarmer, en genser, ei skjorte og tre elger til pynt. Elsker elger i alle slags fasonger til jul. Hjemmelagde stromper og skjerf fra svigermor, alltid en hit. Hundene fikk godteri fra tante i Asker og fra bartedyrene de kjenner godt. Ellers fikk de faktisk ingenting, bortsett fra velfylt julestrompe fra mor og far.

Jeg er også så heldig å ha en boston i hus! Gåttfred ( EST JW-11, BALT JW-11 Lazaras Kasper ) er drøye 1 1/2 år, og familiens klovn. En fantastisk hund som alltid får fram smilet. Jeg har 2 DSG og 1 shiba i tillegg. Her er Gåttfred som valp: Og nå:

Tror ikke det finnes et bilde av meg uten en hund eller to, elller tre på. Eller i det aller minste en ponni. Men sånn ser i hvertfall jeg ut: Meg og Gåttfred på utstillingsferie i påsken 2011. Meg og Gåttfred på utstilling på hjemmebane i august.

Godt det ikke bare er meg som gjør dette.... Har gjort detmed alle de 4 vi har nå, og har en meget harmonisk og fin flokk.

Akkurat slik oppfattet jeg de organisasjonene jeg støtta. Var plutselig alltid bruk for penger, ikke bare de to gangene i året som var avtalen. Og når de gjør sånt bevist i forhold til demente eldre, ja da er jeg enig med deg at man mister alt av respekt for dem!

Vips så skjønner jeg at jeg er veldig gammeldags på denne fronten, men så er det jo et bittelite halvår til jeg er 40 da..haha. For her er det ingen nymotens sanger, men salmer. Blir vel neppe gift når vi ikke har fått ut fingern etter 23 års samboerskap... Men skulle det nå bli et bryllup, så er jeg glad i "Å leva det er å elska", men fant ingen brukbar link på den. Både jeg og gubben vil ha denne i begravelsene våre: Da jeg var 5 år gammel døde både bestemora og søskenebarnet mitt. I begge begravelsene, som vel er de første minnene jeg har fra barndommen spilte de Hist ved floden. Den salmen har liksom festa seg, og da pappa døde da jeg var 17 år, var det en selvfølge at denne ble spilt. Den er vel i grunnen en gjenganger i begravelsene i nærmeste familie både på mor- og farsiden. Og den vil jeg gjerne ha i min begravelse også... http://www.youtube.com/watch?v=FyDbhqK42B8

Tidligere gav jeg fast til forening til støtte ved krybbedød, men det er noen år siden sist. Gav på samme tid også til gatebarn i Romania. Men jeg synes begge disse organisasjonene ble masete og grådige. Det var plutselig ikke nok med 2 ganger i året, og jeg synes sånt mas er usmakelig.. Verste jeg vet er når det ringen representanter fra veldedige organisasjoner jeg med sikkerhet vet jeg ALDRI har støttet, og takker for støtten og lurer på om vi er interesserte i å være med enda en gang. Det blir jo bare tåpelig. Nå gir jeg heller til Frelsesarmeens julegryte, samt at alt av brukbare klær som byttes ut i familien vår går til Fretex hele året. I tillegg støtter vi kirkens bymisjon nå i jula ved å kjøpe inn julegaver, samt mat som de deler ut til de som har mindre enn oss nå i jula. Burdevel gitt mye mer siden vi har alt vi trenger og enda mer til. Meeeeen det blir nå bare ikke sånn.

Min første hund het Jonas og var en blanding av golden og grønnlandshund. Jeg fikk endelig lov å kjøpe hund når jeg var 15 år gammel. Da hadde jeg i flere år lufta nabolagets hunder. Grunnen til at det ble Jonas var at jeg jobba litt sammen med ei venninne på et dyrepansjonat, og hadde fulgt disse valpene fra fødsel. Men Jonas var 9 mnd da han kom til oss. Jeg og venninna mi hadde arbeidsuker på dyrepansjonatet, og Jonas ble med hjem andre dagen. Hele 300 kr kosta han. Jonas hadde aldri vært innendørs, gått i bånd, aldri sett en bil, og en hel del andre festlige greier. I tillegg hadde han lus... Men for en fantastisk hund! Jonas var min hund, men pappa hadde også stor glede av han, og omvendt. Skjelden har jeg sett et dyr sørge så hardt som det Jonas gjorde da pappa ble drept i ei bilulykke når jeg var 17 år... Jonas ble med på flyttelasset da jeg flytta hjemmefra. Dessverre kom han seg løs og angrep en sau og ble begjært avlivet bare 6 år gammel, Det var en tøff tid. Jonas var spesiell, og jeg har uendelig mange gode minner fra tiden med Jonas.

Enig. Har vært hestejente i mange år, og hatt hester på stallen der Bente Træen har gjort denne undersøkelsen, og mer røyke / drikkepress blandt fjortisene skal man jammen lete lenge etter! Men når det er sagt hest, hund, kanin, skillpadde eller sau, unger har godt av å lære seg å omgåes og å mestre dyr. Det kan gjøre underverker for mange barn som kanskje sliter litt i hverdagen.

En ting jeg lurer litt på når det gjelder dette, er hva forsikringsselskapet sier om å betale for unødvendige undersøkelser / inngrep? Kan man om man gir beskjed om slikt risikere å måtte dekke noe selv, eller kan man stole på at forsikringsselskapet tar kampen for kunden?

I dag har vi fått ny hund. Han heter Hampus, er 5 år gammel, livsglad og veeeeldig sulten. Var som å skru over en bryter i natt. Vi la oss litt etter kl 12, med en elendig Hampus i fotenden. Jeg ble liggende og lese, og han var veldig urolig. Vi har hundeluke ut i hagen, og han var flere ganger ute og kasta opp. Så vi var vel ganske sikre på at gikk mot ny innleggelse på morran i dag. Litt etter kl 4 i natt hadde Hampus vært ute for ørtende gang, og krøp under dyna i fotenden. Styrte mye der nede, så jeg tenkte han lå og skalv. Men da var han begynt å vaske og stelle seg, noe han ikke har gjort siden han ble syk. Så la han seg til å sove. Jeg fikk jo ikke sove, og litt før 7 på morran tusla Hampus ut på kjøkkenet og romesterte. Måtte ut å se hva som foregikk. Da var han i full gang med å vaske matskålene. Halen gikk. Så da var jeg rask å finne fram kokt kyllingfilet, noe som var nammenam. Han fikk et lite måltid og så la vi oss igjen. Hampus har bare duppa de siste døgnene, men nå sov han som en stein til jeg stod opp halv ti. Og vips, ny hund! Utover dagen har det blitt mange små måltider, og formen har bare blitt bedre og bedre. Hampus er litt sliten, men matlysten er på topp og han har vært to små, rolige gåturer i fjæra. I dag er første gangen vi har vært ute av huset begge to på en gang siden mandag. Så nå går det virkelig rette veien. For en lettelse. Så er det bare å få av gårde papirbunken til Agria så det kommer litt penger inn på hundekontoen igjen!

Jeg har til Gåttfred og Hampus. Fasongen er lik vinterdekkenet synes jeg. På Hampus sitter det som om det skulle vært målsydd. Mens på Gåttfred blir det mer slaskete, selv om str er rett på lengden. Jeg liker Hurrtas produkter veldig godt.

Takk for svar Anita. Hampus går på Cerenia for kvalmen, og får antepsin 2 ganger daglig mot magesår. Han får 5 mg prednisolon mot stivheten i ryggen. Han får i tillegg Zoolac 2-3 ganger daglig, det begynte vi med i dag. De har både Hills og RC sine skånefor, og vi valgte RC pga at det visstnok skal ha bedre smakelighet. Fikk beskjed om at disse to forene var like ellers, og begge ble anbefalt for hunder med magesår. Men alt av mat byr han imot, så nå tvinger vi i han oppbløtt RC hver 3 time. I dag fikk jeg beskjed om å droppe skånekosten OM det var noen annen mat vi fikk i han som kokt kylling, fiskepudding osv. Men samme reaksjon der. Forrige dose med oppbløtt RC og kyllingkraft kom opp etter ca 1 1/2 time. Føler at vi bare må fortsette likevel fram til i morra. Skal ringe veterinæren igjen på formiddagen og fortelle hvordan formen hans er. Klinikken er stengt pga kurs, men fikk beskjed om at måtte komme med han om ting ble værre så skulle de ta han inn uansett. Det er jo kjekt å vite. Hampus er skikkelig nedfor, og man ser på han at han er kvalm. Da jeg skulle på kveldstur med de andre to stilte han opp i gangen og skulle være med. Så gubben tok han med og fulgte etter, men de snudde ganske snart, det var ikke mye krefter å gå på. Men jeg tenker at om det finnes noe som muntrer han opp, så skal han få gjøre det. Så får man heller se han an og snu med en gang han blir sliten.

Nytt spørsmål: Pleier dere å vente til skaden er ferdig behandlet før dere sender inn skademelding / kvitteringer? Er nå oppe i over 10 000 kr, 2500 på den forrige skaden og resten på den nye som vel er langt fra over. 5 veterinærbesøk, hvorav det ene ble en innleggelse hele dagen har kosta litt. Masse undersøkelser, røntgen, prøver, samt behandling først av smellen han fikk i ryggen, og så i tillegg "skaden" medisinene han fikk da har gjort... Nå har jeg en smertefri, men en veldig, veldig kvalm og nedstemt hund. Han har muligens fått begynnende magesår av de sterke smertestillende han fikk de første dagene, så nå er det disse symptomene han sliter med. I dag har han selv spist ei lita skje V&H, og jeg har spruta 10 ml med oppbløtt skånekost oppløst i kraft av kylling jeg har kokt til han i munnen hans. Fortsatt tar han ikke til seg mat, men drikker en del. Men det blir jo en vond sirkel. Han spiser ikke fordi han er kvalm og har vondt i magen / mye magesyre. Og vondt i magen / kvalm / mye magesyre forsvinner ikke om han ikke spiser. Han har vært hos veterinæren igjen og fått en injekskjon kvalmestillende, men matlysten er under 0. Så om han ikke spiser selv i løpet av en times tid, må jeg bare sprøyte i han enda mer oppløst skånekost. Kan vel legge til at han har spist 2 normale måltider fra og med tirsdag, så det begynner å bli viktig at han spiser. Lå på drypp i ca 5 timer i går, og var bedre etter det. Kjenner jeg begynner å bli like sliten som Hampus. Vi to har ikke sovet ei natt siden natt til tirsdag, han bare dupper litt innimellom. Jeg sover et par timer på ettermidagen når gubben kommer fra jobb. Men nå må det jo snu snart, og det at han ikke lengre har smerter er jo superdupert!

Var der i fjor, skulle gjerne vært der i år...sukk!

Da hadde man svidd av 2500 kr til sammen i dag. Hampus fikk en durabelig dose med metadon, mens Gåttfred fikk konstantert influensa og ble satt på antibiotika for sikkerhets skyld. Så nå ligger de og synes synd på seg selv begge to. Hampus burde vært utslått men nekter å sovne. Virker som om han sloss litt imot rusen. Stagutten. Godt man har Linus å kose seg med når de andre er sykemeldt fra alt av aktiviteter.

Haha... Mulig det er stygt av meg å si, men ja Gåtte må bare oppleves. Han har en lyd eller to for enhver følelse, og han er den mest stakkarslige lille fyren jeg har vært borti når han er syk. Sånn sett et ekte mannfolk... Og rake motsetninga til barskingen min Linus. Han har jo masse språk, som en shiba skal ha. Men ingen "stakkarsmeg-lyd" , den finnes ikke i hans vokabular.

Ja heldigvis kan man det. Jeg har droppa den lokale hundeklubben, trivdes ikke der og ønsker heller ikke å drive med klubbarbeide. Så jeg er kun medlem i raseklubbene til mine raser. Der får jeg mer igjen for pengene. Og samtidig får jeg jo da medlemskap i NKK, Hundesport og billigere påmeldinger på utstillinger enn om jeg ikke var tilknytta noen klubb.