Hampus

Jeg mener jeg meldte på elektronisk Jeanette. Nå ser det dessverre ut som om det har kommet nye regler med tanke på ormekur ved innreise i Finland: http://www.evira.fi/portal/se/djur/inforsel_och_utforsel/eu_medlemslander__norge_och_schweitz/hundar__katter_och_illrar/#.TzEH6qCzMaI.facebook Sånn jeg leser det må man til veterinær og gi ormekur FØR innreise? I alle fall kreves det ikke på hjemturen, Finland er eneste landet man ikke trenger ormekur ved hjemreise.

Enig. Man slår ikke hunder til vanlig, jeg gjør i alle fall ikke det. Men har vært i en situasjon en gang der jeg måtte da en staff min datter passet umotivert angrep naboens lille hund og faktisk holdt på å drepe den. Naboen satt oppå staffen og holdt handa inni kjeven for å forhindre at den beit mer i strupen på hans hund, mens min datter prøvde alt for å få bikkja til å slippe da jeg kom løpende etter å ha hørt hylene. Jeg reagerte instinktivt på det grusomme synes og smalt knyttneven i panna på staffen. Hun reagerte med forbauselse, akkkurat lenge nok til at jeg fikk revet med meg den andre hunden, men prøvde på angripe igjen. Heldigvis fikk jeg kommet meg unna, og naboen holdt henne godt fast med kroppen sin. Han ble bitt ganske stygt både mens han prøvde å forhindre at staffen fikk bedre tak i hans hund, og etterpå når hun prøvde å angripe på nytt. Og hunden hans haddde stygge sår i kinnet og strupeområdet. Tør ikke tenke på utfallet om vi ikke naboen hadde reagert på sin måte og jeg på min... Hva skal man liksom gjøre i en sånn situasjon ellers? Godsnakke med hunden? Vifte med en pølsebit? La den gjøre "jobben" ferdig? Nei jeg er som sagt enig med deg Pappilon, i nødstilfeller kan man slå en hund.

I Finland melder man jo på via www.showlink.fi, og der er mailadressen info@showlink.fi Når jeg stiller ny hund i Finland, melder jeg på. og mailer deretter stamtavlen, og andre relevante papirer til denne mailadressen.

Så det er greit med innekatt som da ikke får dekket sine naturlige behov, men hunder de skal få dekket alle sine behov daglig? Huff, glad jeg ikke er katt altså... Nei katter skal ikke gjøre fra seg i sandkasser, og om sånt skjer bør katteeierne gjøre reint. Sandkasser bør dekkkes til når de ikke er i bruk. Vi gjorde da det da vi hadde småbarn. Men hva f*** har hunder på lekeplassen og i sandkassene å gjøre egentlig? Og ikke minst, er det virkelig noen som har hundene sine løse på lekeplassen siden det tydeligvis for enkelte er vanskelig å forhindre at hunden spiser kattedritt? For det hadde jeg ikke syntes var noe hyggelig, om jeg hadde barn på samme sted, uansett om det var dag, kveld, natt eller tidlig på morran. Lekeplass og sandkasser er for barn. Ser innimellom avisinnlegg i lokalavisa der folk klager over hundeeiere som lufter hundene sine i barnehagen, på lekeplass eller i skolegården. Og nok en gang gremmes jeg over å være hundeeier...

Under 6 kg for en voksen BT-hanne? Høres ikke det veldig lite ut? Gåttfred er vel maks på høyden, ca 35 cm, sånn middels kraftig type og i god kondisjon, altså i passe hold. Han veier like under 10 kg.

Haha, det er jo litt komisk da. Ser det for meg. Men her i huset er det B, og vi er alle enige om det.

Haha... Aldri tenkt på å måle snuten på Gåttfred, men nå ble jeg jo nysgjerrig. 3 cm snute her fra inners til ytterst...

Gåttfred ( boston terrier ) blir 2 år i april, og han har skjelden innovernys, ikke måndtlig engang. Men i desember fikk han en kjempeinfluensa, og ble skikkelig dårlig. Var som å skru over en bryter fra frisk på morran til helt elendig på etttermiddagen. Da lå han bare innpakka i et pledd og sutra mens snørra rant. Tok han til veterinæren samme dag siden han ble så veldig dårlig. Influensa, med feber og hovne mandler, samme som TS`s sin boston. Gåttfred gikk 14 dager på Baytril og hadde fullstendig ro i ca 8-10 dager. Trodde det skulle by på problemer med 3 andre hunder, men han hadde ikke ork til å herje så det gikk av seg selv. Shibaen vår Linus fikk influensaen noen dager senere. Han var dårlig i 2 dager, og med dårlig så mener jeg litt slapp og varm. Stooor forskjell altså. Mens Gåttfred lå og regelrett gråt første dagen, så la Linus seg for seg selv i en krok på badet... God bedring til lille bostonen din Ballong! Aldri gøy når hundene blir syke.

Kjempetrasig om de skulle dø ut. Men for meg er det med de Norske hunderasene litt som de Norske hesterasene. Jeg vil gjerne at de skal leve videre, men de tiltaler meg ikke nok til at jeg kunne tenke meg å eie en. Sånn er det jo med mange hunderaser, kanskje til og med flertallet av verdens raser. Noen tiltaler meg, andre ikke.

Dritt finner man da uansett. Vet vel om "oppdrettere" på staff jeg aldri ville kjøpt hund av, da det avles på hunder med ustabilt gemytt og ikke minst totalt ukjent helsestatus på alle fronter. Men det er jo masse seriøse oppdrettere på rasen i Norge. Så hvorfor gå over bekken etter vann liksom...

Fordi? Selv med alle 4 hundene i heisen er det ikke noe problem å lage gode rutiner, feks sånn som Susanne beskriver. For meg er ikke det vanskelig.

Veldig enig. Jeg er et skikkelig sosehue som kan går forbi min egen mor på butikken i egne tanker uten å se at det var henne. Men aldri på tur inn / ut av heis, automatiske dører og andre steder det ferdes mye folk. Rett og slett fordi at slike ting ikke skal skje, og fordi i alle fall 2 av de 4 hunden vi har godt kunne finne på å bli igjen på utstiden av heisen, snuble forbipasserende med båndet o.l for å lukte på noe om vi ikke passer 100% på i slike situasjoner. Godt det gikk bra med hunden da.

Glad jeg ikke har sånne naboer. Hater folk som bare slipper ut bikkja og lar den streife rundt uten tilsyn! Så ja, jeg synes gubben fikk som fortjen!

Man kan jo finne friske og sunne dyr uten stamtavle? Om jeg ikke skulle drive med avel og utstilling, hadde jeg glatt skaffet meg en blandingshund, UTEN stamtavle, men ETTER sunne og friske foreldre. Sammme med hest. Stamtavle er dessverre ingen garanti for sunne individer, det er vel min erfaring.

Tja... Om man skal drive med avel, og eventuelt utstilling er vel stamtavla like viktig på kanin / hest / katt osv som på hund. Jeg har hattt til sammen 5 hester, hvorav kun 2 ikke hadde stamtavle. For min bruk av de føste hestene så spilte ikke stamtavlen noen rolle, i tillegg var da vallaker. Men så fort jeg vurderte hingst, så var saken en annen da med tanken på avel. Ponnitrollet jeg har nå har null, niks, nada papirer, og jeg har like stor glede av han uten de. På samme måte som jeg før hadde stor glede av blandingshundene jeg hadde, mens da jeg skulle ha ny hund i 2006 var avel og utstilling et ønske. Så da ble det viktig med stamtavle og sunne friske linjer. Man må vel nesten bare se på hva man ønsker å bruke det aktuelle dyret til tenker jeg. Enkelte ting krever stamtavle, andre ikke.

Trasig om de har kjøpt en rase som ikke passer for familien. Shibaen er sær, men gulle god om man bare setter seg litt inn i hvordan de er skrudd sammen... Det viser vel bare at man bør sette seg godt inn i raser og bruksområder, og ikke se så mye på utseende i valg av rase. For det er jo viktig at hunden passer inn i familiens hverdag. Jeg trente LP med Linus en sesong, og han var direkte lykkelig etter hver trening. Dessverre sa helsa mi stopp, så nå blir det bare litt trening hjemme i stede, og masse tur. Spor er en flott måte å trene hund på, og mitt inntrykk er at det er noe shibaen liker veldig godt. Linus har også mye jakt i seg, men det er over hodet ikke et problem i hverdagen. Eneste sånn i forhold til de andre hundene mine av andre raser, er vel at han ikke har like god innkalling som dem. Linus skal bare før han kommer... Han er ikke en hund man slipper hvor som helst liksom, sånn som Hampus og Gåttfred. Men han har normal hverdagslydighet og han har liksom ikke noe behov for å stikke av om sjansen byr seg, som en del hunder har. Møter mange med shiba som gir opp å ha de løse fordi shibaen ofte kan være veldig selvstendig, og mange av de kan streife. Møtte senest ei hos veterinæren før jul, som hadde en unghund, hun hadde gitt opp å trene innkalling, og kom han seg løs, så var han borte i full fart. Skal innrømme at vi har hatt noen episoder der han har løpt andre veien før han kom tilbake. Men vi gav ikke opp, noe jeg er glad for i dag. Agility hadde aldri funka for Linus. Selv om han elsker å trene LP, og er lett å belønne, så hadde han aldri gidda å fyke rundt og hoppe hinder. Har agilityhinder, tunnell osv hjemme til Hampus, og har prøvd med LInus. Null interesse. Triks derimot, det liker han. Linus har ikke ressursforsvar, og er konfliktsky i forhold til fremmede hunder. Eneste gangen han kan svare er om jeg går med han og Dina, og andre hunder gjør utfall. Da går kjeften i ett på han, ekte shibaspråk. Han bruker litt tid på å bli kjent med nye hannhunder, trenger gjerne en tur i bånd sammen med de før han slipper de inntil. Men han går over ens med alt av hunder vi har hatt på besøk her. Han er enten eller. Enten leker han, eller han går inn og henger på sofaryggen og ser på at de andre leker. Linus er en sær liten fyr. God som gull. Jeg hadde spisshund i mange år før Linus, og var vel vant til sære greier. Så jeg merker det ikke så godt, før andre påpeker ting han gjør....

Har vel bare en ting å si SHIBA...

Grunnen er vel rett og slett at mops er en hund med en del kjente arvbare sykdommer? Jeg har 2 DSG, 1 Shiba og 1 Boston terrier. Alle forsikret med samme forsikring, hos Agria. DSG og shiba er raser med lite sykdom, boston har en del arvelige sykdommer. Shibaen har med samme sum på livsforsiringa billigere forsikring enn begge mine DSG. Lille boston er forsikret med høyere livsforsikring, noe som utgjør litt prisforskjell. Men det er veterinærdelen som trekkker opp prisen på han så det blir en god 1000-lapp dyrere enn DSG`ene. Og som andre nevner, får man neppe en livsforsikring på 10 000 - 20 000 på en blandingshund, ergo billigere å forsikre. Jeg velger å betale det det koster, og heller ha full dekning om uhellet er ute...

Tror dette med varme varierer veldig fra individ til individ. På ferien i sommer hadde vi vel oppi rundt 30 varmegrader, flere av disse dagene var vi på utstilling. Gåttfred takla det helt fint, men vi var nøye med å kjøle han ned med vann, han gikk med kjøledekken på utstillingsområde. Vi har aircondition i bilen, så vi lot de ligge mest mulig i bilen mellom slagene. Gåttfred og Hampus er ganske like sånn. Linus, shibaen vår, er den som takler varmen best. Han har langt mer pels enn de andre, men virker som om det bare er til hans fordel. Uansett, så tar vi hensyn til varme ved å legge aktivitet til tider på dagen der det ikke er varmest. Og vi driver ikke med hard mosjon, som sykling og sånt på slike dager. Ikke i bil uten aircondition osv. Men alt i alt, så trenger vi ikke tilrettelegge mer for Gåttfred med sin korte snute enn for de anre 3 som da har lengre snute. Nå skal det jo sies, at når man bor i Tromsø, så trenger man ikke engste seg for sånt. Vi har vel over 20 grader sånn ca 1 dag i året... Så det er kun på 3-4 ukers ferie man kan måtte ta slike hensyn...

Både Hampus (gårdis) og Gåttfred ( boston ) har vært frossne den første vintern. I år, Gåttfreds andre vinter, synes jeg ikke han er så frossen av seg lengre. Bruker dekken på lengre turer, men han er en del ute i hagen, og på korte turer uten å fryse selv ved 7-8 minus. Men er det nedbør, da er saken en heeeelt annen. Da trives Gåttfred særdeles dårlig ute både med og uten dekken, og blir veldig fort kald. Ellers så tror jeg boston er en ganske så varmesøkende rase. Hender seg at Gåttfred sover foran peisen her også, og han ligger under dyna på varmelaken mesteparten av natta.

Rambo karelsk bjørnehund / border collie begynte å få anfall når han var ca 3 år gammel. Han hadde bare et i året, gjennom hele livet. Rambo ble 15 år. Eneste som endret seg var styrken i anfallene. De siste 2 årene var anfalllene større, og siden han var såpass oppi åra tok det litt lengre tid å komme seg. Rambo hadde s skjeldne anfall at vi i samarbeide med veterinær valgte å droppe medisinering. Vi fant aldri noen utløsende årsak til anfallene. Han fikk de alltid hjemme i rolige omgivelser.

Jeg har 4 hunder fordelt på 3 raser. Shiba, DSG og boston terrier. DGS og shibaen er ganske så jevnstore raser, og jeg vil vel si at Linus har tykkere og mindre skarpe tenner enn både DSG`ene og lille boston. Tror ikke de har spesielt skarpe tenner i forhold til str.

NEMLIG. Det er eneste grunnen til at jeg bruker sele på Linus, sikkerhet. Å ha refleks / blinkelys på halsbånd har ingen funksjon, han har alt for mye pels til reflekshalsbånd, og om jeg setter på blinkelyset hans på halsbånd ender den under haka. Dette gjelder da når han skal gå løs i fjæra, og det er mørkt, altså hver morra store deler av året og ofte også på kveldstid. I tilfelle noe skulle skje og han stikker av, men også fordi det er kjekt å vite hvor hundene er når de er løse og ikke går oppi oss på tur. Våre hunder har hver sin Obilock blinkelys i hver sin farve, så vi vet hvilken hund som er hvor når det er stupmørkt ute. Kjenner ikke at jeg har så mye som et bittelite snev av dårlig samvittighet for at han går med sele innimellom. Hadde han stått og pesa, eller bomstått med en gang selen kom på, hadde jeg nok tenkt annerledes. Men så lenge eneste protest er å gå ut hundeluka, eller inn på stua når selen kommer fram, så kommer jeg til å fortsette å tenke sikkerhet. Og ja, han har vært gått gjennom ledd for ledd, muskel for muskel av veterinær som også er kiropraktor. Ikke fordi vi misstenkte vondter, men mest av nyskjerrighet for å se om det var noe der vi ikke visste om.

Kirkens bymisjon til jul fast. Men har også strikket votter og strømper til en kampanje i fjor høst. Og Frelsesarmeen via Fretex flere ganger i året, samt at vi gir til julegryta når den dukker opp i sentrum også. Gav tidligere til barnehjem i Romania, samt organisasjonen til støtte ved krybbedød. Men synes begge organisasjonene ble utidige og masete, så da ble ikke gleden ved å gi særlig stor dessverre.

Har samme erfaring som Hermes. Tannpuss var mer arbeide enn gode resultater synes jeg. Rå bein og diverse tørket snacks gjør susen. I tillegg er de inne hos veterinær til sjekk og om det trenges tannrens en gang i året. De eldste hundene våre blir 6 år i år, og begge har fine sunne tenner, og god ånde.