Hampus

Samme her og, oppdaget det i går.

Tenker at det sannsyneligvis ikke skjedde en dritt...noen steder. Derfor samla vi oss her i stede!

Som Susanne nevner så er det ikke bare innen hund det shines før utstilling. Jeg har drevet med araberhest tidligere, og stilt hingster til både kåring og på show. Puh, for en vanvittig jobb! Helst bør jo hesten være lydig, men showtrent og kunne blåse seg opp og virkelig sveve i ringen. Den skal på lik linje med hunder stilles pent opp, araberen på sitt spesielle vis, andre raser på sin måte. Klipp og vask av hele hestens kropp, pusse bort ujevnheter i hovene med sandpapir før man framhever den naturlige farven med feks skokrem, og legger lakk utpå der igjen. Framheving av hvite avtegn med å kritte de, og på arabershow bruker man til og med sminke for å framheve de store øynene og neseborene. Fullt ut lovelig, så lenge man fremhever, ikke endrer. Hver en minste floke i man og hale skal bort. For å ikke snakke om alskens pelsglans man sprayer de med før man entrer "ringen". Mye dill og masse arbeide! Så mine forberedelser til hundeutstilling er bare blåbær i forhold til dagesvis med arbeide jeg la ned i hingstene mine...hahaha. Skikkelig kosejobb selv med 4 stk.

Noen år siden da, men oppdrettern til Linus ble frastjålet en dvergvokst shiba for noen år siden. Mens han var opptatt med å forklare veien til en antatt Øst-Europeisk person på gårdsplassen har en annen tatt hunden ut av det åpne bagasjerommet på bilen hans om jeg ikke husker helt feil. Eieren oppdaget fort hva som var skjedd, men likevel for seint. Hunden ble funnet noen timer etterpå, hardt skadd, og ble avlivet. Hvorfor de kvittet seg med hunden de stjal vet ingen, men det var en fæl opplevelse for eier... Så ja, det skjer. Leser innimellom om Øst-Europeere på tyvtokt i private hjem og på byggeplasser. I vinter har det forsvunnet vogntog, og mener å huske at et av disse vogntogene ble funnet før tyven som var fra Baltikum kom seg ut av landet. Uten at det er en unnskyldning, så er det enorm forskjell på fatttig og rik i øst-Europa. Og sånt avler kriminalitet. Har de siste to årene feriert i hele Baltikum samt Polen og sett denne forskjellen veldig tydelig. Så de som er her på tyvtokt tar vel alt som er lett omsettelig. Deriblandt hunder. Håper virkelig at de tar bilen,eller innbo om vi skulle bli utsatt for sånt, da dette er bare "døde" ting... Det vil jo helt klart være upraktisk å bli utsatt for tyveri, men det kan jo ikke måle seg mot det å bli frastjålet en hund! Å miste en hund på denne måten må dog være en grusom opplevelse som jeg ikke unner noen! Tenker litt på det når jeg ukentlig ser hunder oppbundet utenfor butikken. At folk tør, hvem som helst kan jo faktisk gå derfra med hunden.

Jonas, min første hund som jeg fikk da jeg var 15 år. En beint fram fantastisk hund! Mor golden, far grønnlandshund. Laget ved et "uhell" på hundepansjonatet jeg jobba på i ny og ne. Senere hadde eier et nytt uhell med helsøstra til Jonas og en pointer. Ikke fullt så heldig resultat, skal se om jeg finner bilder av en av de som søstra mi endte opp med.

http://hundesonen.no/forum/topic/60150-brit-hundefor/page__hl__brit I denne tråden er det noen som deler sin erfaring. Jeg har prøvd både brit Premium og Brit care med dårlig resultat, har skrevet om det i tråden jeg har linket til.

Jeg hadde aldri noen interesse for babyer og barn i min ungdomstid. Søstrene mine passa barn så snart de fikk sjansen, jeg passa hunder... Ble gravid som 19-åring ved et uhell. Da hadde jeg vært sammen med faren i 3 år allerede, så vi valgte å beholde barnet. Og det er jeg uendelig glad for! 2 år senere ble jeg kronisk syk, noe som gjorde at vi valgte å ikke få flere barn, og da ble jo datteren vår bare enda mer viktig. Nå er hun 20 år, ferdig utdannet og i full jobb, med kjæreste og alt. Vi er fortsatt veldig mye sammen, og vi kunne ikke tenkt oss å være uten henne. Litt trasig at hun ikke har søsken, men heldigvis har hun søskenebarn hun har god kontakt med. Men jeg synes man skal respektere valget til de som ikke ønsker barn. Grunnene er mange, og det er jo helt og holdent deres valg. Kan tenke meg at mas fra familie og venner er irriterende uansett grunn til at man har valgt å ikke få barn. Min svigermor hadde en periode hun maste om at vi måtte få flere barn ved enhver anledning. Sa fra hvordan det var og hvorfor vi hadde valgt å ikke få flere, men det gikk inn det ene øret og ut det andre. Ble såpass ille at jeg slutta å dra dit, til slutt skjønte hun tegninga... Barn skal man d aikke få for andre, og man skal ha kapasitet til de barna man får.

Jeg har hunder i passe lik str og vekt, så for meg fungerer det supert. Bruker det kun kombinert med sele da. veldig praktisk når jeg skal ha alle 3 hundene med på kveldstur alene etter veien, to i tvillingbånd og en for seg selv.

Typisk deres problem, de får i alle fall melde seg ut av tilsvarende mange grupper. Synes man kan foreslå i stede for å melde folk inn i hytt og pine.

Ved en fornuftig bruk av FB så ser jeg mange ganger så store fordeler enn bakdeler med å være med der! Jeg har fått kontakt med tidligere venner, og slekt som jeg ikke har hatt kontakt med på lenge. Og blitt bedre kjent med mange som jeg har møtt og snakket litt før. Knyttet nye kontakter på mange fronter. Så jeg liker FB jeg, bare så det er sagt!

Godt det ikke er bare meg som finner dette irriterende. Den gamle ordninga der man foreslo grupper for venner likte jeg, har lagt til 4 hunderelaterte grupper på denne måten. Meeen liker dårlig når andre skal bestemme. Håper de koser seg i strikkegruppa...

De siste dagene har jeg blitt innmeldt i ørtogførti hesterelaterte facebookgrupper jeg over hodet ikke er interesserte i. Har drevet med hest i mange år, men det er lenge siden det har vært en brennede interesse. Ingen av de gruppene jeg har blitt meldt inn i de siste dagene har dog noen gang vært interessante. Og jeg klarer fint å melde meg inn i de gruppene jeg ønsker å delta i. Vet flere har fått samme problem den siste tiden etter at FB ble endret og man enkelt kan melde inn venner i og med at det foreslåes på de fleste gruppenes sider. I går skrev jeg i statusen min at jeg håper folk kan slutte med dette, meeen enkelte tar ikke et hint, nye hestegrupper har dukket opp i dag. Så nå er jeg konsekvent begynt å melde disse folkene inn i en sikkert like uinteressant grupppe for dem. Kanskje de da slutter... Er det bare meg som irriterer meg over dette?

Hvor lenge har hun vært her?

Det hadde jeg gått for!

Kommer jo veldig an på "dommeren". Har vært på 4 forskjellige matchshow. 1 med autorisert dommer, noe jeg syntes var gøy selv om gårdisen røyk ut i første runde, og shibaen i tredje runde. Jeg synes jo det er kjekt med autoriserte dommere som faktisk vet hva de ser etter enn noen som har drevet lenge med hund men som over hodet ikke har satt seg noe inn i de forskjellige rasene. Og 3 med folk som ikke er dommer. 2 av disse var vel ikke verdt pengene, da "dommern" ikke haddde snøring, mens det siste var morsomt. Jeg ser an hvem som dømmer jeg, og så tar jeg det som sosialt samvær med likesinnede. Gidder ikke bruke penger på hva som helst heller, da blir hundene heller hjemme mens jeg tar meg en tur selv.

http://www.nordlys.no/nyheter/article6007699.ece Videre utvikling i saken..

Jeg ser ikke på det å ha en ren og velstelt hund som fjas. Men det er meg da. For meg er det en selvfølge at hunden er velstelt, og det kan fint kombineres med et aktivt uteliv...

Kjenner egentlig ikke noe behov for å forsvare min interesse for utstilling. Akkurat som jeg ikke har et stort behov for å rakke ned på andres interesser uavhengig av hva de driver med. Jeg koser meg på utstilling med hunder som trives i ringen. Møter masse hyggelige folk, det sosiale er faktisk en stor del av det å reise på utstilling. Det er utrolig hvor mye en felles interesse har å si når det gjelder å komme i kontakt med folk. Det har vi merka i alle landene vi har vært i, og da også til tross for språkproblemer i enkelte land. Har tidligere vært aktiv konkurranserytter, og det var det sosiale som var det som trakk mest, det å være inne i et aktivt miljø. Når grenen jeg drev med innen ridning døde ut her nord, gikk det noen år før jeg fant igjen samme greie i hundemiljøet, og da på utstilling. Har vært innom både LP og AG, men har dessverre ikke helse til å trene aktivt i noen av delene. Noen liker utstilling, andre ikke. Merkelig nok er de fleste ihuga motstanderne de som ikke gjør det så bra første og andre gangen, og dermed ikke gir det en sjanse.. Når det er sagt, så er det jo mange veier til Rom. Man kan jo fint fristille de aller fleste raser, selv om det i mange raser ikke gjøres så mye. Jeg foretrekker å fristille, og jeg skal jammen ikke påstå at det har kosta all verden i trening... Gåttfred fristilt. Hampus fristilt. Linus fristilt. Og hvem sier man må fjase og dolle opp hundene? Mine hunder dolles ikke opp, men er rene og velstelte, samt veltrente. Dette bør vel være basis i alle undehold å ha friske og velstelte hunder? Gidder man ikke ta arbeidet med en pelshund, så kjøper man en annen hund osv.

Som Siri sier, en utstilling er en skjønnhetsbedømmning. De aller fleste hunder som er på utstilling får da gjøre akkurat som andre hunder i hevrdagen, finnes dog noen unntak, men det gjør det jo i alle grener. Mine hunder er hverdagshunder som får gjøre det hunder gjør og liker mesteparten av året. Hampus og Gåttfred elsker å bade, og gjør det så snart sjansen byr seg. De kan se ut som nøkken etter en tur i skogen eller fjæra. Men når de skal stilles ut, da shines de, og de er alle sammen trent på å trave pent, samt å stå både på bord og på bakken mens dommern tafser og bedømmer. Og dette har gitt gode resultater på mine hunder. Jeg skjønne rikke helt Jlkm hvorfor du gidder melde på utstilling når alt der er bare unaturlig tull? Hvorfor ikke kose deg med hunden i andre aktiviteter? Har litt problemer med å skjønne at folk bruker tid og penger på en ting de faktisk ikke liker og ikke ser vitsen med.

Skjønner godt du ikke vil ha caravelle og lignende biler. Æsj altså. Men med de kravene du har med tanke på lasteplass, så kan du vel bare glemme andre biltyper. Vi hadde Chrysler Voyager mens vår datter var lita. Kombiutgaven. Suverent stort lasterom, der vi på sommerferien kjørte med diiigert hundebur, bagasje til 3 og 3 sykler uten problem. Men nå finnes det jo ikke kombibiler, om man ikke går på en gammel modell. Og da kjøper man seg en bil man sannsyneligvis må ha mye på verksted. Har vel aldri hatt en bil med så mye feil som Voyageren, og vi hadde 3 forskjellige modeller. Som stasjonsvogn går jo mye av plassen bort til et langt bedre baksete enn kombiutgaven hadde. Det er jammen ikke enkelt å finne seg en bil når man har både hund, barn og andre ting man skal ha med seg. Så i den perioden i livet må man kanskje svelge noen kameler og kjøpe en større bil. Eller man må la hundene bli hjemme... Vi er jo over babystyret for maaaange år siden med en datter på 20 år, og kan dermed velge kvalitet og kjørekomfort framfor størst mulig bagasjerom, og det føles i grunnen helt greit selv om hundene har overtatt hele bagasjerommet i bilen vår.

Hadde ikke fått med meg at helårs båndtvang på Tromsøya var opphevet jeg. Opplever ikke at det flyter over av løse hunder hverken på Tromsøya eller andre turområder vi benytter egentlig. Men noen idioter er det over alt, og de ødelegger vel for resten av oss. Har null tro på at det noen gang kommer noe frislippsområde i kjølvannet av et helårs båndtvang nei. For min del betyr det lite. Vi har romslig inngjerda hage som hundene kan løpe i så mye de vil, og skal vi ha hundene løse, så oppsøker vi ikke akkurat Tromsøya når man bor i fjæra med skogen rett ovenfor liksom.

To av mine tidligere hunder Rambo og Jonas, elsket å sitte ut i båndet sitt og speide. De krølla seg ofte sammen og sov der også. Sommerstid haddde vi gjerne døra åpen så de kunne komme inn noe han skjelden gjorde. Begge kunne fint stå ute i bånd opptil et par timer før de sa fra de ville inn med å lukke opp døra. Rambo kunne dog ikke sitte i bånd / tau. Han måtte han kjetting, så vi brukte en lett, tynn kjetting på han. Til tross for at han trivdes i bånd ute, så klipte han båndet ved første anledning om han satt i vanlig tau Rambo var en vanskjøtta omplasseringshund da vi fikk han, og stakk av om muligheten var der hele livet egentlig. Som andre har skrevet så varierer det nok mye fra individ til individ. Begge de to hundene jeg hadde som ung fungerte fint i bånd ute. Og det gjør Linus også om vi har behov for det. Mens Hampus, Gåttfred og DIna ikke fungerer sånn i det hele tatt. Jeg er jammen ikke sikker på at jeg kan lære noen av de 3 til å trives ute i bånd. Dette til tross for at de er selvstendige alle sammen, og gjerne kan være i timesvis alene ute i hagen uten å sjekke hva jeg driver med. Tror rådene du har fått er verdt å prøve. Blir litt som hjemme alenetrening. Litt og litt og så øke over tid samtidig som hunden kanskje har noe å pusle med.

Har stilt litt for oppdretter, og det er bare gøy, så noen betaling synes jeg er unødvenig. I min verden trenger ikke alt å koste penger liksom, stiller gjerne andres hunder om jeg har mulighet. Kunne virkelig ikke tenke meg å leie handler, da utstilling er min hobby og jeg synes vitsen er å få resultater sammen med hundene i ringen. Å bruke masse tid på trening og forberedelser, samt massevis av penger i reise og påmelding for at andre skal ta den morsomste delen av utstillinga er uaktuelt egentlig. Så langt det lar seg gjøre med opptil 4 hunder av 3 raser i ringen, så stiller jeg alle hundene selv. Kræsjer det helt, noe det skjelden har gjort, stiller gubben opp som kriseløsning, eller min datter om hun er med. Synes det er en grei løsning.

Jeg har både shiba og DSG, hanner, begge blir 6 år i år. Har også ei DSG tispe som bor hos mamma og er her på dagtid, hun er 1 1/2 år. For å si det sånn, kun basert på egne erfaringer, så er DSG en langt enklere rase enn shiba med tanke på å innlæring. Samtidig så er shibaen vår Linus, veldig trenbar og han elsker å trene. Hampus ( DSG ) kommer ALLTID på innkalling, Linus kommer men skal bare en hel masse først. Begge er trent løse fra valp av med samme metode, med liiit forskjellig resultat... Hampus har vi løs hvor som helst omtrent, Linus er vi nøye med hvor vi slipper, så han er mest løs hjemme i fjæra og sånt. Det er vel den største forskjellen på disse to gutta. Ville nok sett litt på hvor man vil med treninga si. Skal man ha en familiehund med normal hverdagslydighet, så hadde jeg ikke valgt bort shibaen fordi den kanskje vil trenge mer trening enn en DSG. Men skulle jeg hatt en hund som feks skal brukes til lydighet, agility osv, så hadde jeg nok, som førstegangs hundeeier, sett mer på DSG. Men alt kommer jo også an på individ, samt hvordan man trener tror jeg. Både Hampus og Linus er vokst opp med katt, noe som gikk helt fint. De er også vokst opp med kanin, noe som funka fint med Hampus, men som etter hvert ikke fungerte med Linus. Han gikk fra å være interessert, men å høre ettter å la kaninene være til å ville ta de over nattta. Helt klart mer jakt i Linus enn Hampus. Men dette varierer jo også helt fra individ til individ. Når man har to individer av raser med såpass forskjellige egenskaper, da merker man godt forskjellen. Vi har jo i tillegg en 3. rase, boston terrier, som igjen er helt forskjellig. Den kan være verdt å ta en titt på. Gåttfred er liten og lettlært, men fortsatt en reeel hund. En klovn som alltid har tid til kos, men som gjerne henger med i skog og mark.

Sånn bil vi jeg ha!!!