Betty

Istemmer labrador. Mitt inntrykk etter å ha vært i retrievermiljøet noen år er at de er lettere å finne en "kjedelig" (som i uten diller og greier, de fleste labber jeg kjenner er herlige klovnetyper som er undervurderte). Eventuelt flat. Møtt litt flere goldens med litt greier (redsler) enn labber og flatter. Helsa er jo en greie på retrievere generelt syns jeg, vanskelig å si hvem som er verst utover hd som det er statistikk på. For egen del er det toller som gjelder, men jeg er jo på mitt 13 år som aktiv tollereier, så vet jo hvor jeg skal finne hundetypen jeg liker der. Syns det på det jevne har blitt færre mentalitetsgreier med toller siste tiåret, men heller litt mer ymse på generell helse. Det er nok dog et sikrere valg å gå for labrador mtp å få en ganske ukomplisert og trenbar hund, enn toller. Eventuelt springer spaniel, der også møter jeg mange fine ukompliserte og trenbare hunder.

Jeg tenker forskjellen ikke blir voldsomt stor mtp hvordan det er idag. Jeg ville ikke hatt 3 hunder annet enn i overlappsperioden med gammel hund da, for det er jo mer av alt. Og spesielt ikke nå når vi har små barn iallefall. Vi hadde jo to tollere og en flat/dobermannblanding på nesten 40 kg samtidig. To stk trakk som et uvær (hannhundene), men gikk da bare godt. ? Utfordringa vi hadde her var ikke knytta til å ha 3 hunder, men at ene hadde voldsomt ressursforsvar som eskalerte da han ble gammel. Plassmessig i bil var litt knot, men uten barn var det null stress egentlig.

Det første jeg tenkte på var engelsk springer spaniel, er nok litt farga av å ha blitt kjent med så mange herlige ESS på jaktkurs, ulike stevner og treninger. Hadde jeg ikke vært så glad i retrieverjakt og retrieverne, så kunne jeg fint tenkt meg en ESS selv. Meen, jeg er nok stuck med retrievere enda noen år fremover. Labradortispe kunne nok også vært noe, fra rette kombinasjonen (finnes endel bra som ikke blir svære tønner eller er fra heftige jaktlinjer).

Jeg hadde stort hell med å trene på "vi holder sammen lenge" med tollerfrøkna mi som gjerne rulla på apporten, og spytta ut så fort hun så hånda mi. Blir som variant av å jobbe med frys-target mot hånda med dummy i munnen, bare at jeg holdt i siden på apporten, og ikke at hun trykte den i hånda på meg (gjorde også det, men syns det ble litt tydeligere for henne om jeg holdt i siden). Om hunden ikke vil ta den om du holder den i ro foran funker det ofte å bevege den litt vekk fra hunden, ved at du beveger den bakover eller går i en sirkel. Hvordan tar du mot hunden når hun kommer inn med dummy? For mange kan det funke fint å bare vri seg litt til siden, og bevege hånda vekk fra hunden og ikke mot, slik at de må trykke på litt ekstra for å få den i hånda - og ikke at en gjør seg klar til å ta ei keeper-redning. Jeg gikk over til det etter å ha hatt problem med rulling og slaskete grep rundt meg hos eldste, kombinert med det jeg skrev over. Yngste har jeg konsekvent gjort det, og hun avleverer bedre enn eldste. Og jeg har vært så vill og gal at vi har hatt drakamp med dummy som belønning. ? Jeg pleier også å veksle på om jeg tar imot med en gang, eller om de må gå litt fot først, eller jeg kan plutselig løpe i motsatt retning. Bryte forventningene litt sånn at de konsentrer seg mer. Noen ganger må eldste også markere på nytt før hun har avlevert, eller sitte/stå og holde den ved meg ei stund, før jeg tar imot. Og noen ganger får de gå rett i belønning.

Vi har to tollere og et barn, og en ford mondeo. Vi får inn babyjoggervogn bak sammen med dobbelburet, men ikke hele vogna da bagdelen var i bruk. Måtte ha den i baksetet. Skulle helst hatt takboks også. Eller en galaxy eller annet større, men får inn mye i mondeoen og. Har spesialtilpasset bur, som ble laget til en toyota auris. Er mye plass rundt det i bagasjerommet til mondeoen. Men, aussier kan jo ofte være hakket større enn tollerne da. Hadde helst gått opp en bilstørrelse om det er viktig å ha med vogn på tur. Eller kjøpt hundehenger. ? Vi har forresten reist på ferie med baby og to hunder i en hyundai ioniq. Men da lånte vi barnevogn da vi kom fram, og brukte kun bæretøy på reisen. Måtte stable smart i baksete og drlvid i bagasjerom, og stroppe fast hist og pist. Bruker ikke bur i den bilen da, ikke plass.

Tispe 1: knapt 6 måneder, og gikk aldri mer enn maks 6 måneder mellom løpetidene, stort sett bare 5,5. Tispe 2 og 3: begge hadde passert 10 måneder mener jeg, og eldste har i snitt 7,5 mnd mellom sine løp. Kan fort henge seg på andres da, så har et par ganger startet tidligere enn vanlig om hun har vært rundt endel andre tisper med løpetid. Yngste har sin andre løpetid nå, og det gikk nesten 8 måneder mellom. Vanskelig å si hva hun havner på da, men tipper det blir som eldste. Da eldste var ferdig med sin starta yngste like etterpå, så tenker de følger hverandre der.

Akkurat nå sitter jeg og banner over kvelds-Betty, som ikke klarer å komme seg i seng i rett tid. Mini slokna tidlig = står opp tidlig. Jeg vet dette så inderlig godt, og jeg vet også at jeg er et ubrukelig menneske om morgenen. Kom jeg meg i seng vel vitende om at jeg ellers kom til å være en zombie? Nei, for jeg bare måtte se slutten på en film som jeg har sett flere ganger før. Logisk det vel. Fordelen er at mini begynner å bli trøtt igjen, så da kan vi legges. ? Ikveld skal jeg legge meg tidlig. Så får vi se da, når klokka er 22 og jeg begynner å våkne til liv igjen. Helsikes b-menneskegener. Nei, må vel fiske opp pøbelen som er på vei for å starte robotstøvsugeren. Igjen.

Det er så fint at det, etter forutsetningene, går så veldig bra med Leah! Skjønner dog det er litt slitsomt at hun tåler så lite før hun blir overstimulert, permisjon kan jo bli ensomt nok uansett det. Satser på det går seg til. Og et år til hjemme vil nok gjøre dere begge godt, om du får det til. Min som er født innafor termin skal jeg ha hjemme et år ekstra siden vi har mulighet til det (men vi skal fortsatt jobbe begge to, så blir en kabal da, pluss hjelp fra en bestemor).

Jeg har vært vesentlig mindre aktiv her inne etter at pøbelspira vår kom til verden. ? Glemmer jo å skrive når jeg først er inne og leser. ?

@Midas så mye fint!! Har ikke strikka så mye siste året i grunn, har starta på mange prosjekter men ikke gjort ferdig så veldig mange akkurat. *kremt* Holder på å strikke ufo-ene ferdig nå da. I gang med en genser som jeg tror jeg starta med for halvannet år siden. ? Ble litt julegavestrikk da, som jeg utrolig nok ble ferdig med i grei tid. To stk luer og to stk hals, fra klompelompe: Og flyndre-sittunderlag strikka jeg to av, med to ulike farger på øyne etc. Ble ikke helt fornøyd med plassering av finne og det som ble sydd på, var vanskelig å beregne når det skulle toves jo! ?

Har vel ikke akkurat vært overaktiv her inne siste tiden, men dagene flyr avgårde og jeg leser mer på forum enn jeg skriver. To hunder, hvorav en pøbelspire av en unghund, og en liten på 7 måneder tar sin tid altså. Akkurat nå har jeg store planer om å lene meg tilbake i sofaen og gripe fatt i strikketøyet. Babyen slokna for halvannen time siden, og så fort som han sovna i dag er det mange uker siden han gjorde sist (han har hatt en periode hvor leggetid har vært det samme som hæla i taket og fest *flire*). Hundene er også tura, og både jeg og de er slitne i beina nå. Vi tråkka oss bortover åkrene, og det er masse snø her nå. Soppen (ehm Zoe heter hun egentlig da ) elsker all snøen som har kommet. Bris er også rimelig begeistra, men på en annen måte. Hun vil helst gå rundt beina mine og fange snøen som sparkes opp. ? Til helgen skal jeg og Bris få litt instruksjon i LP. Blir gøy! Håper på et spark i ræva til å jobbe jevnlig med henne, hadde vært gøy med lp championat før hun pensjoneres.

Her skjer det fryktelig mye på kort tid syns jeg! Vokser som et ugress, og blir stadig morsommere og morsommere. I tillegg er han så tålmodig og blid, så har fått til å være med på endel hundeting også. Han storkoser seg når vi er på hundeklubben, for der er det så mange morsomme mennesker som underholder han. Litt mer frempå enn foreldrene var, jeg håper det varer (er bare såvidt passert 5 måneder så kommer nok sikkert i en fase hvor andre er skumle etterhvert, men enn så lenge nyter jeg det og låner han villig bort. På jakttrening, storfornøyd med å få sitte opp ei lita stund.

Har også bare god erfaring med valp og tog. Hun var vel yngre enn 4 måneder, sov mesteparten av turen. Det var nok stopp som var lange nok til at hun rakk å tisse også. Turen tok vel rundt 7 timer tror jeg, men hun hadde fint reist lengre enn det.

Akkurat nå er jeg værsjuk. Litt regn og vind gjør meg ingenting, men når det bøtter ned og blåser sterk kuling, da er det ikke så greit. Spesielt ikke når jeg må ha med meg baby ut. Har riktignok regntrekk til barnevogna og gode vognposer, men når det regner sidelengs er det litt vanskelig. Jeg vil ut å gå! TJ er på noe skytegreier idag så kan ikke sette igjen bebis sammen med han heller. Dog, sånn som det er nå så er det best å holde seg inne uansett, for nå tok det visst av igjen. Et av trærne ute her er tatt av vinden, så han er litt sterk i kastene.

Når begynte valpen din å bli roligere? Valp 1 var egentlig ganske rolig fra jeg fikk han, 3 mnd gammel. Blanding av flat og dobermann. Valp 2 (toller) var rolig som liten og beit nesten ikke, ble turbo rundt 5-6 mnd gammel og var turbo til vi måtte ta han i sommer, 11 år gammel. Valp 3 (toller) var et bitemonster uten like, men roa seg etter første løpetid ca 6 mnd gammel. Valp 4 (også toller) beit endel, men var i grunn ikke så ille som valp. Ødela lite, og roa seg ganske tidlig. Valpen jeg hadde sist nå er straks 11 måneder, og hun har vært turbopøbel frem til hun fikk første løpetid forrige måned. Har bitt i stykker mye (og kan fortsatt være destruktiv om hun kjeder seg). Hun har hatt mye valperaptus og har til tider vært litt voldsom mot de andre hundene. Toller det også. Hvordan trente dere på bitehemming og når sluttet valpen å bite på alt hele tiden? Hadde tilgjengelig masse leker, pappbiter og tyggebein. Husker ikke når de slutta å tygge på ting, men det var når de var ferdig å bytte tenner. Noe som varierte litt fra hund til hund, men tror de fleste beit mye mindre i fra 4 månedersalderen av. Minste kan enda tygge litt på ting, har stort gnagebehov. Når mistet valpen melketenner og når kom voksentennene ut? Husker ikke, begynte vel å miste de rundt 12-14 uker gamle kanskje. Når ble valpen stueren? Første var 3-4 måneder, nr 2 5 måneder (men kunne fortsatt lekke når han ble gira, men det er jo noe annet), nr 3 var såvidt over 3 måneder, nr 4 og 5 var rundt 5 måneder. Mulig det kom noe uhell etter den tid også, men da var det stort sett min feil som ikke tok signalene deres. Når begynte kjønnsmodningen? Husker ikke med hannhundene, tispene fikk sin første løpetid henholdsvis 6 måneder og rundt 10 måneder gamle (de to første var hannhunder og de tre siste har vært tisper). Hvordan fungerte hjemme-alene treningen og når ble valpen klar for å være alene? (Pep valpen mye når dere var borte, hva gjorde dere når valpen bråkte?) Jeg har vært student eller hatt jobb hvor jeg kunne ha med valpene så fikk tatt hjemme-alenetreningen ganske så rolig med de. Første var veldig tidlig klar for å være alene, selv om han var helt alene-hund. De andre har jo hatt andre hunder sammen med seg som har hjulpet endel tror jeg, og jeg har vel ikke hatt de helt alene hjemme før de har vært rimelig store. Ingen som har hatt problem med det da, når jeg først har hatt de helt alene hjemme. Har filma litt til og fra for å sjekke.

Akkurat nå har jeg kollapsa i sofakroken min. Jakttrening i 4,5 time i dag, hvor jeg både trente to hunder og hadde med lille Dings (Johannes altså ). Deretter middag, fortsette på prosjekt rydde hus og heim for ting som kan kastes, kveldstur og så kveldsstell av Dingseboms. Hadde bestemt meg for å bade han i kveld, skulle droppa det når klokka plutselig ble veldig seint. Har nemlig en liten en som vil legge seg rundt 20 nå visst. Har ikke helt vent meg til at han begynner å få døgnrytme. Endte med overtøtt liten gutt som hylgråt et øyeblikk. DET er sjelden kost! Kan telle på en hånd de gangene det har skjedd, og de fleste var i løpet av de første to ukene hvor jeg/vi ikke ante opp ned på bylten vi hadde fått med oss hjem. Men nå har freden senka seg, hundene er fora og jeg skal finne frem strikketøyet.

Jeg er på min 3 og 4 toller nå, og jeg er veldig glad i rasen. Sier meg enig i de som sier at en må være nøye på hvor en kjøper fra, det er flere oppdrettere som avler helt hodeløst siden tollere er utrolig lettsolgte. Da jeg planla kull så hadde jeg så mange som tok kontakt og ville kjøpe toller, at jeg kunne hatt tre-fire normalstore kull og fått solgt alle om jeg ikke hadde vært så nøye på eierne. Toller er en rase med stor variasjon, både eksteriørt og i måten å være på. De er ikke delt på samme måte som labrador og golden, men det er unektelig større sjans for å få en som fungerer til jakt eller hundesport ved å gå etter oppdrettere som fokuserer på det. Noen tenker bare på utstilling, og glemmer å se på egenskapene også. Det er ofte noe ventetid på en bra toller, men dersom en er aktiv og ønsker å bruke hunden til jakt så hopper man gjerne frem i køen hos de fleste oppdretterne (i alle fall hos de jeg kjenner). Jeg har to tollertisper nå, ei på 6,5 år og ei på 10 måneder (yngste er søsteren til Thea sin Kuling, og eldste er fra Blazing sun i Tønsberg). Begge to er arbeidsjern, samtidig som de er veldig behagelige å ha med seg rundt på alt mulig. De tåler rolige perioder, samtidig som de setter stor pris på når vi er aktive med både tur og trening. Ikke noe negativt stress, annet enn at eldste blir LITT i overkant gira av skudd - men det går på trening og ikke på iboende egenskaper hos henne. Jeg har hatt to andre tollere, ei tispe som vi mista som toåring pga uoppdaget hjertefeil (noe som ikke er vanlig på rasen, men det kan dukke opp) og en hannhund som vi fikk avlivet for ikke så lenge siden. Han ble 11,5 år, og var frisk hele livet frem til han skadet seg. Det var til slutt skaden som gjorde at vi valgte å la han gå, han sleit litt med ryggsmerter og når han ikke lengre kunne være med på tur og aktiviteter i hverdagen tilpasset alderen uten å få vondt så satte vi strek. Han var trygg og stødig, men ikke den tøffeste gutten i gata. Gikk overens med andre hannhunder og var sosial og fin med folk. Det negative med han var at han lett stressa seg opp til uante høyder, og sleit med å roe seg ned igjen. Dette var gjengs for flere av helsøsknene, men de var veldig forskjellig i kullet egentlig. Han var forøvrig fra Heliomar han også, det samme var tispa vi mistet som toåring). Han var litt slitsom å ha med seg der det var mye aktivitet, men med rette teknikker så håndterte vi det. Han skremte meg i alle fall ikke bort fra å ha toller igjen, selv om han var litt slitsom i perioder. Hjemme var han en sofagris av dimensjoner, og elsket å ligge i fanget vårt og kose. Han sjarmerte også ganske mange på sin vei, på tross av at han var en litt spesiell type som gira seg opp over ingenting. Han var veldig lett å belønne da, og han kunne jobbe i dagesvis for å få sin kjære tennisball. Mange gode egenskaper, men dårlig stresshåndtering der altså. Å finne en toller som er skrudd sammen riktig og er arbeidsvillig syns jeg ikke er så vanskelig, men så har jeg vært aktiv i jaktmiljøet lenge da. Det jeg derimot syns er både trist og skummelt med rasen, og som flere nevner, er helseproblematikken. Der syns jeg det går i feil retning dessverre ... Mye av det jeg syns er skummelt er at det er så lite åpenhet om sykdom hos mange oppdrettere, også hos de som blir oppfattet som seriøs (flere har skuffet meg siste årene med å vise enten dårlig innsikt i egne linjer eller at de prøver å skjule/holde tett om problemer som har dukket opp - trist og gjør det vanskelig å finne frem i jungelen igjen). Noe av problemet ligger i at rasen har liten genetisk variasjon, samtidig som mange er for lite flinke til å ha bredde i avlsdyrene. Det har forøvrig vært gjennomført en helseundersøkelse på rasen her i Norge, kan lese mer om den på retrieverklubben sin siden. Og her er RAS-dokumentet for tolleren, der også resultatet av helseundersøkelsen blir nevnt. Det jobbes også for å følge opp RAS, blant annet er det innført at en hund ikke får registrert flere enn 45 avkom etter seg blant annet. Jeg var lenge usikker på om jeg tok sjansen på en ny toller, men så skulle Heliomar ha kull igjen etter mange års pause, og det på ei tispe jeg virkelig har sansen for, og jeg var med på å finne hannhund. Så da kom lille Zoe i hus, og jeg angrer ikke! Hun er helt fantastisk, enn så lenge i alle fall. God lekelyst, fin avknapp, veksler godt mellom aktivitet og passivitet, nysgjerrig, sosial, godt språk etc. Ja, og når det gjelder lyd så er tollere varslere i større eller mindre grad. Jeg har hatt alle ytterpunkter der, fra han som varsla allerede 8 uker gammel, til Zoe som nesten ikke varsler i det hele tatt enda. Vet dog at det fort kan komme når de bikker året (og der ser man at kullsøsken også kan være forskjellig, for Kuling til Thea varsler jo mer enn Z gjør). Hun har derimot en tendens til å bjeffe for å få andre med på lek, men det har blitt mindre av det siste månedene. Mye fordi hun blir ignorert av Bris (og hun ble i alle fall ignorert av Decoy hehe). Bris varsler noe, men er lett å få til å stoppe. Hun kan derimot pipe endel på jakttrening/jaktprøver, og delvis på lydighetskonkurranser også. Og det er også noe som er relativt vanlig på rasen, piping om de får for høye forventninger/feil forventning eller blir frustrerte. Jeg har hatt litt forskjellig der. Decoy kunne hyle dersom andre hunder begynte å løpe og jeg ikke hadde han i en veldig tydelig oppgave (som unghund ramla han ut av det da, måtte trene MYE på det), og hylte også dersom det ble kastet noe på vann. Ellers var det lite pip på han egentlig. Det var enten helt stille eller hyling der (tollerhyl, det er heldigvis ikke så ofte de fleste tollere drar fram det!). Vixen peip aldri og varslet også ganske lite. Bris piper ved frustrasjon, og varsler moderat. Zoe piper enn så lenge uhyre sjeldent, varsler også veldig lite selv om Bris begynner. Det er en rase som ofte har lav terskel for å lage lyd, selv om jeg ikke har inntrykk av at det er vanlig at de bjeffer for å bjeffe f.eks. Men forventningslyd/frustrasjonslyd er ikke uvanlig, og man må være forberedt på at en kan måtte jobbe litt med lyd, spesielt piping og varsling når det kommer noen.

Jepp, i alle fall på de to vi har hatt (kjøpte en superbillig en som ikke varte så veldig lenge før den daua, og da klinka vi til og kjøpte en spinndyr ). Enklere enn på en vanlig støvsuger.

Jeg er veldig glad i roombaen vår! Tror det er 980-en vi har. Fungerer supert altså. Vi har google home eller hva det nå heter, så har stemmestyring på den også. Så greit altså.

Godt å ha flyttet tilbake til bartebyen igjen? Akkurat nå vurderer jeg å legge meg. Skikkelig forkjøla og småslapp. Utstilling i morgen, med sent oppmøte heldigvis. 76 hunder som skal dømmes før tolleren så det blir nok litt ventetid fra oppmøtetiden og utover også. Får se på LP mens jeg venter.

Og de vanngale tollerne her stikker av om de lukter lunta, og skjønner at de må dusje. Selv hun som elsker å "angripe" strålen fra hageslangen.

Labrador eller golden fra litt spreke linjer.

Det er helt utrolig hvor fort gjort det er, mens å gå ned de samme kiloene tar laaaaang tid. Akkurat nå har jeg spist frokost/lunsj (sovebaby, så her lå vi i senga til over 11 ), og skal kose meg litt med te og tv frem til lille skal ha mat. Etterpå er det ut på trimming i regnværet! Hverdagen her er, deppekiloene og svangerskapskiloene skal bort (har lagt på meg nærmere 15 kg i løpet av de siste to årene, en ser på vekta mi at det har vært to tøffe år ...). Kanskje planlegge litt middager og sånt da. Kjedelig, men er litt greit å ha sånt klart så det ikke blir så mange lettvintløsninger.

Akkurat nå har jeg bestilt meg treningslommer/skjørt fra Canelana (neida, ikke påvirket av en tråd her på hundesonen, ikke i det hele tatt ). Og tidligere i dag ble det nye gore tex-sko, så nå er jeg snart klar for høstens hundetreninger. Får gnagsår av skoene jeg har fra før av, salomonsko passer virkelig ikke særlig godt til mine bein. De fleste syns jeg blir for smale i passformen blant annet (har noen vintersko fra salomon som passer fint, men da måtte jeg prøve ganske mange før jeg fant noen som passa). Kjøpte merrel i dag, har hatt merrelsko tidligere og vært veldig fornøyd - så håper på det samme nå Burde egentlig komme meg i seng nå, men lakenskrekk osv. Er vel en liten en som skal ha mat straks, så får bruke det som et spark bak til å finne soverommet i det minste.

Akkurat nå slasker jeg bare i sofaen, og venter på at det skal bli leggetid. Trøtt i dag! Det er så stille her i huset nå, 2. august ble vi en hund mindre. Decoy ble litt bedre på smertestillende, men hadde fortsatt vondt og var virkelig ikke seg selv. Han var mutt, peste mye og var generelt utilpass, noe han også hadde vært de siste ukene før han igjen gjorde noe krumspring som gjorde at han fikk veldig vondt. Han har jo vært veldig opp og ned med kroppen etter at han skadet nervene i bakre del av ryggen/i krysset for 3 år siden, og nå skulle det veldig lite til før han fikk problemer (vi gikk ut fra nervene, var ingen forkalkninger eller skader å finne på røntgen - og tre ulike veterinærer har finstudert bildene). Han kunne ikke lengre være med på de vanlige turene, og om han bare gjorde en litt brå bevegelse kunne han bli stiv og ha vondt i lengre tid. Så da tok vi den tunge avgjørelsen og lot han slippe. Føltes som rett tidspunkt, livskvaliteten var alt for redusert og jeg ville ikke la det gå for langt bare for å utsette egen sorg. Kroppen og hodet var ikke samstemt siste tiden nå, han kunne ikke være seg selv uten å få vondt.