Betty

Akkurat nå er jeg litt bekymra for Decoy. Han ble stokk halt utpå dagen i dag. Ikke noe vondt når vi tar på foten, og har ikke laget noe sutrelyd etc når han har reist seg opp (noe han forresten sliter med, det å reise seg). Det er verre etter at han har ligget i ro ei stund, og så blir det litt bedre etter noe bevegelse. Frykter korsbåndskade, men håper på noe så enkelt som en strekk. Han hadde så vondt at han fikk en rimadyl nå, og da ble det litt bedre naturlig nok. Fått luftet han nå, og skal snakke med veterinær i morgen om det ikke er bedre. Satser på en strekk. Han klarte nemlig å snike seg inn i stua mens robotstøvsugeren var i gang, og da mønstra han opp og gikk til angrep på den. Han er ikke noe begeistra for den for å si det sånn, og han hører den jo heller ikke siden så mye av hørselen er borte. Tok sorgene litt på forskudd tidligere i kveld, sikker på at han er såpass skadet at vi mister han. Han er såpass gammel og har litt andre greier som gjør at vi ikke lar han gjennomgå operasjon om det skulle være røket korsbånd. Krysser fingre for at det bare er en muskelstrekk!

24 år etter? Jaja, jeg skal vel kanskje ikke klage over at det tok noen uker før ting grodde sammen her, det har i alle fall holdt seg sammen. Enn så lenge. Vært til fysioterapeut med lille J i dag, han har en veldig utpreget favorittside så greit å ta tak i det før han får skeivt hode. Vil ikke begynne noe "trening" uten kyndig veiledning. Flink fysioterapeut og veldig tålmodig og flink baby. Hun fikk holde på lenge før tålmodigheten tok slutt, og da holdt det med bare litt trøst fra mammaen og å få titte litt på vinduet (lys er fascinerende ting for tiden) og så var han klar for litt mer trening igjen etterpå. En måned til neste gang, litt lenge men hun skal ta ferie nå og så er vi på ferie første uka hun er tilbake. Men har litt å jobbe med, så kanskje vi får til en fin utvikling til da.

Nei, men sjanse for at dere får litt mindre varme enn sørpå. I alle fall i starten av neste uke (med mindre dere skal opp i høyden som Tonje nevner, der er det jo gjerne litt kjøligere). Her, 12 mil nord for Trondheim, er det behagelige 20 grader i dag, og det er rundt den temperaturen de melder fremover. Passelige sommertemperaturer det syns jeg. 30 grader er i overkant for en stakkars nordlending. Og apropos temperaturer, nå melder de 29 grader neste helg. Gjett om jeg skal hoppe ut av brudekjolen etter at bildene er tatt om det varselet slår til! Skal definitivt finne meg en lett og fin sommerkjole til å ha etter det altså, blir litt i overkant varmt med brudekjole med underskjørt. Hadde planer om å skifte før festen uansett, for brudekjolen er ikke direkte ammevennlig heller. Blir det veldig varmt dropper jeg den under middagen også.

Akkurat nå ligger jeg og moter meg opp til å velte ut av senga og begynne dagen. Uvant så tidlig, J og jeg pleier å sovne igjen etter frokosten hans nemlig, men idag skal han til fysioterapeut halv ti. Så da må vi stå opp straks. Vært ei god natt da, fikk 4 timer sammenhengende søvn på første strekke. Luksus det for tiden. Og det har vært behagelig temp. på soverommet, hjelper veldig på søvnkvaliteten det.

Hadde ikke hjulpet å være i Trøndelag i disse dager heller. 29 grader i skyggen ute her nå, så her brukes kjølefunksjonen på varmepumpa så både hunder, bebis og jeg overlever. Men vi har jo ikke hatt like lang og intens varmeperiode som sørpå, heldigvis.

Gratulerer @Raksha Akkurat nå gomler jeg på usunne ting, og tenker at egentlig burde jeg være litt mer påpasselig med kostholdet fremover, så jeg ikke plutselig vokser ut av brudekjolen de neste to ukene. Meen, jeg har jo gitt meg selv frie tøyler i de 6 første ukene etter fødsel, og det er jo enda en dag igjen av dem. Såh, sunnere vaner fra tirsdag av.

Takk. Igrunn greit å ha det raskt overstått. Takk! Heldig der gitt. Her kom lille fort og som supermann (hånda ved siden av ansiktet) så her ble det litt sammenlapping etterpå. Det tok 3 ganger så lang tid som pressfasen. En smule aua nå i ukene etterpå gitt...

Idag er det fire uker siden vi dro inn til sykehuset, og fikk litt starthjelp med fødselen. Trengte heldigvis kun å ta vannet, og det hele var raskt unnagjort. 4.5 time fra vannet ble tatt til lille Johannes var ute. Kjennes ut som han har vært her bestandig.

Gratulerer! Og om det eneste du har å klage på er å ikke få gjort husarbeid fort nok så er det nok veldig bra jah. Syns også bæresjal er litt småskummelt, har tatt det frem flere ganger men ikke kommet noe lengre enn det.

Gratulerer til Berit. Bursdag på samme dag som TJ hun.

Akkurat nå venter jeg på at sola skal komme nok rundt huset slik at jeg kan gå ut og sette meg på solplassen min, og enten lese bok eller strikke. Suge til meg litt D-vitaminer mens hundene freser rundt og pøbler.

Om du er ikke er sikker på kjønn, så kanskje du bare skal være åpen for begge deler og så velge etter individ? Tror ikke man kan si sånt for sikkert nei, for tisper kan jaggu være like ille/verre de også. Her har det vært hannhunden som har holdt folk og dyr våkne de siste dagene, med stress og styr. Var endelig ei stille og rolig natt nå, men han har tatt opp igjen masinga nå på formiddagen. Det sagt så har ikke han vært noe verre med snusing etc i forhold til trening, og det som har vært vanskelig med han har ikke vært linka til hormoner i det hele tatt. Han har ei halvsøster som er helt lik også. Og han bryr seg lite om løpetisper ellers, men litt pes med begge kjønn i hus akkurat i løpetiden. Varer heldigvis ikke så lenge og skjer ikke så ofte.

Kjøttkaker, brun saus, potet og diverse grønnsaker. Godt med litt husmannskost av og til. I går spiste vi vaffel.

Helt enig ang. Kepler der. Nå har jeg likt alle jeg har lest av Kepler til nå, men kaninjegeren går fryktelig tregt syns jeg! Begynte ganske bra, men nå sliter jeg litt med motivasjonen til å lese videre. Håper den tar seg opp igjen.

Akkurat nå moter jeg meg opp til å lage middag. Det er så kjedelig. Og så nyter jeg ei stille stund sammen med frøknene, TJ tok med seg pipedyret opp på kontoret. Tror de verste dagene er i dag og i morgen, og så må det da roe seg. Håper jeg. Den høyløpske tispa er heldigvis rolig og grei, bare hannhunden som syns verden er litt slitsom nå. Tok med meg valpen og gikk en kjempefin runde i litt mer sentrale strøk i dag, på et fritidsområde ikke langt herifra. Hadde en fin tur, fikk trent på passering og å bare oppføre seg pent selv om en ser folk og fe. Dessverre litt uheldig avslutning, med at hun ble løpt ned av en stor blandingshund, som eieren ikke klarte å holde igjen (jeg så på lang vei at det kom til å gå galt, hun hang etter ytterst i båndet gitt og var på tur til å gå på snørra etter hunden). Ble litt smågrinete over at det skjedde, men uhell skjer og hun ble bare litt skremt så jeg bebreida ikke eieren. Fikk jo raskt hanka inn pøbelen og Zoe rister det fort av seg igjen. Hun er jo ikke akkurat skjør, spesielt ikke i forhold til andre hunder. Eieren beklaget og spurte om det gikk bra, og jeg svarte da ja på det og gikk videre mot bilen med Zoe. For det gikk da bra, selv om Zoe ble litt småskremt og helst ville inn i bilen med en gang rett etterpå (naturlig nok). Litt småmuggen var jeg selvsagt, for det er så unødvendig og kjipt - og jeg så vel sånn ut også. Da måtte visst venninna bare si noe, syns sikkert det var litt ubehagelig at jeg så en smule stram ut i masak, og da veiva hun med et rødt flagg: "han er bare snill altså". Å herlighet, den frasen der kjenner jeg provoserer og får det til å prikke i hodebunnen - og jeg ble mer sur over det, enn uhellet (og uhell skjer, sånn er det bare). Zoe var jo ikke akkurat skadet, hverken fysisk eller har fått store sår på sjela, av å ha blitt bust overende av en litt overgira uhøflig bøllefrø. Men allikevel, den unnskyldningen er så teit. Sa ganske kort et eller annet om at DET hjelper jo ikke osv. For det gjør jo ikke det, om den andre hunden blir skremt eller at den store i sin ivrighet klarer å skade den som er mye mindre (eller en har en passe sinna hund sjøl for den saks skyld). Så jeg ble i grunn mer grinete på venninna enn eieren som mista kontrollen et øyeblikk. Hun hadde han i det minste ikke løs, og at bånd glipper, eller slites kan dessverre skje, og hun gjorde det rette - fikk hanka han inn så fort hun klarte, og beklaget så meget. Kom ikke med noe teite bortforklaringer, og det syns jeg er helt greit. Jeg har da hatt uhell med hunder sjøl også og vet hvor innmari kjipt det er (siste gang var mer et nestenuhell som gikk mest utover meg selv som gikk på trynet, men jeg mista ikke bikkja i alle fall hehe). Vet ikke hvorfor jeg blir så provosert av det heller, mulig det bare er dårlige assosiasjoner til håpløse eiere eller noe. Visste ikke at det trigga så mye heller, for jeg har vært forskånet fra dumme hundemøter egentlig. Og så er jeg glad jeg har såpass vett at jeg ikke hadde med den høyløpske frøkna, det kunne blitt interessant. Hun får holde seg til å gå tur der ingen andre ferdes de neste dagene.

Akkurat nå har jeg gjort flere forsøk på å logge meg inn på NAV, men bank-id appen trøbler. Nymotens dritt altså. Har prøvd å restarte mobilen flere ganger, og prøvd både med mobildata og med trådløs nettverkstilkobling, men njet. Får opp en melding om "kunne ikke hente kontekstinformasjon" når jeg åpner appen, og kommunikasjonsfeil når jeg taster inn koden. Får prøve igjen ikveld da, ev. i morgen. *sukk*

Egentlig litt hipp som happ for min del, foretrekker tispene til en viss grad - men det har hatt mer med hannhundindividene jeg har hatt enn kjønn i og for seg. Ville ha tispe nå denne gangen også fordi mellomstehunden er tispe - og jeg skal gå over til å bare ha tisper hjemme. Orker ikke mer tilrettelegging under løpetid, selv om det "bare" er to ganger for året. Og nå når vi er inne i verste uka hvor hannhunden er stressa som fy og med volumbryter som ikke funker, så blir jeg enda mer sikker på å ikke ha begge deler. Han er veldig grei frem til stå-dagene da, men så er han skikkelig stressa og masete i ei ukes tid fremover (selv om tispa har sluttet å stå, det tar litt tid før det synker inn at løpet er kjørt ...).

Akkurat nå har jeg landet i sofaen etter en litt kaotisk tur med jentene. Bris er høyløpsk og har dermed bare en ting i hodet, så hun trakk som et uvær. Zoe er vimsevalp som knøt seg fast i beina mine ørten ganger. Og så har hun blitt veldig nysgjerrig på biler, så da vi møtte en som skulle motsatt vei av oss gikk hun inn i beina mine for å følge med på hvor den skulle. Endte med at jeg tråkka på ikke mindre enn to labber, båndet surra seg inn både bein og staver (går med staver for å avlaste bekken, føler meg 300 år gammel ) - og Bris hjalp ikke til ved å stupe fremover for å lukte på en spesiell flekk akkurat utenfor rekkevidde. Djisus, vi må ha vært litt av et syn. Siste del av turen var kos da, bortsett fra den råtne snøen et par steder. Gleder meg til det er helt bart gitt ...

Karin Slaughter har vært en favoritt her, i tillegg til endel andre som allerede er nevnt.

Ikke alltid jeg har sjekka mail daglig nei, men som regel ser jeg at det står x nye meldinger på appen på telefonen. Jeg gidder ikke være tilgjengelig hele tiden og får fnatt av at folk forventer svar med en gang. Men sjelden at det går flere dager før jeg sjekker altså, men 20 ganger om dagen blir det ikke, og jeg svarer ikke alltid med en gang på e-poster jeg får. Hilsen trægost. Akkurat nå har jeg og jentene kommet inn fra tur. Regna i starten, men sola titta fram siste kvarteret. Ble varmt på slutten da gitt! Decoy har hengt med TJ, han og Bris holdes adskilt den neste uka gitt (hun står ikke så lenge, men Decoy er masete så lenge ). Godt det er 7 måneder til neste gang når denne er over! Håper Zoe venter til Bris får løpetid neste gang før hun får sin første, sånn at de synkroniserer seg litt.

Akkurat nå har jeg spist frokost, og venter egentlig bare på at klokken skal gå. Skal og få stukket litt nåler i kroppen, og så skal jeg sjekke ut om det går an å trene litt hund på banen til klubben, eller om det er for mye slaps og sørpe.

Godt forsøk, men bilder teller selvsagt ikke.

Skulle til å skrive det. Ikke at noen av dere har rett da, for det heter hestehov. Eller tussilago farfara om en skal være fin på det og bruke "dåpsnavnet": Gleder meg til den dukker opp, spent om jeg får sett noen i mars. Vil i så fall være første gang siden jeg flytta til Trøndelag at jeg må vente helt til april. Men med det været nå så kan det gå fort. Håper jeg. Akkurat nå burde jeg lage meg lunsj, men jeg kjenner jeg er drittlei pålegget vi har. I-landsproblem og sånt.

Det navnet har jeg ikke hørt på hestehov før, tror jeg. Kjært barn har mange navn, eller noe sånt. Googla det og det er jo ganske mange norske navn på den (har bestandig bare sagt hestehov, kjedelig vi Vesterålingene ). Akkurat nå lurer jeg på hvordan klokka kan ha blitt halv 12 allerede, den var jo nettopp 9? Jeg har jo ikke gjort noen ting heller, annet enn å fore hunder og meg selv, og lufte hunder.

De er annerledes, og skal være annerledes. De britiske rasene er jo avlet mye mer etter samme "mal", mens tolleren er avlet for noe litt annet. Fellesnevneren er jo apporteringslyst og at de skal utføre apporteringsarbeid - men på ulike premisser. Tolleren er avlet for å jakte alene, og oftest var det kun hunden og jegeren på jakt - ikke flere skyttere, hunder etc. Da blir det et annet fokus i avlen. Det sagt så syns jeg tolleren, fra rette linjer, har bedret seg veldig mtp det sosiale. Men de er ikke like utpreget supersosiale som golden, flat og lab. Heldigvis, for det hadde ikke jeg orka. Nå er det flere tollere som ikke bare er mindre sosiale enn "britene", men faktisk skeptisk. Det skal de ikke være - men der er det noen som unnskylder de med at det i rasebeskrivelser har stått at de er mer reserverte enn golden, lab og flat. Å tolke det som at det er greit å være usikker er litt skivebom i min verden, for å være mindre sosial enn dem er jo ikke så skrekkelig vanskelig. Jeg syns ikke det er problematisk å finne en toller med gode bruksegenskaper, hvor en får en arbeidsvillig hund med de rette forutsetningene. Rasen er ikke delt, enn så lenge i alle fall (og i alle fall ikke så voldsomt som golden og labrador), selv om noen fokuserer mer på bruksegenskaper enn andre - og enn vil vite mer om hva en kan få. Det jeg syns er problematisk er helsa, det er mye forskjellig grums der ute og fryktelig få som er ærlige på hva som har dukket opp hvor. Skulle jeg droppe toller fremover så er det ikke fordi det er vanskelig å finne et arbeidsjern, men helsebiten. Nå finnes det skikkelig dårlige tollere mtp arbeidsegenskaper, men har ikke sett flere av dem enn representanter fra de britiske retrieverrasene i løpet av de årene jeg har vært aktiv i retrievermiljøet. Det har skjedd mye i tollerverden siste 10 årene, både med kunnskap hos oppdrettere - men også en større interesse for å bruke tolleren. Dessverre er det jo en fryktelig populær rase, og flere skor seg på det. Når en kan ta 16-17000 for en valp, og kan ha tre-fire gjennomsnittlig store kull (snittstørrelsen på kull er ca 6 valper) samtidig og allikevel få solgt alle før de er 8 uker, så blir det jo veldig lukrativt. Særlig når de driter i det meste av tester etc. og bruker egne hannhunder. Jeg hadde valgt toller fremfor engelsk springer spaniel til redningshundarbeid (og i grunn generelt også, selv om jeg syns ESS er en super rase, allsidig og virker veldig omgjengelig etc. ), om det hadde stått mellom disse to. Jeg syns det fremstår som lettere å få til et større og mer selvstendig søk hos tolleren, enn springeren (de skal jo helst ha kort radius i søket sitt - så det må en vel gjerne trene på). Og tollerne har oftest en enklere pels (men der varierer det vel endel). Men, jeg tror ESS er mindre varslete enn tolleren kan være. DET er en negativ ting med disse røde her, de varsler - dog i veldig varierende grad. Hadde jeg hatt mellomstehunden som alenehund fra starten av hadde hun nok ikke varsla, mens eldstemann varsla allerede da han kom hjem 8 uker gammel. Jeg tror også det er lettere å navigere seg i "helsejungelen" hos ESS, enn hos toller - sistnevnte har mye rusk dessverre. Valget mitt bunner nok mye i at jeg kjenner tolleren som rase bedre, og vet hvor jeg skal henvende meg for å få en god og allsidig brukshund. Og at jeg liker det meste med dem (de kunne gjerne hatt litt lavere terskel for å lage lyd, men hos 3 av 4 har det vært ganske kontrollerbart her - eldstemann som har vært litt ymse der ). Men, skulle jeg uten å tenke på de personlige preferansene mine anbefalt en rase til redningshundarbeid, så ville jeg først og fremst anbefalt flat fra rette linjer tenker jeg (med personlige preferanser inne i bildet, så hadde det blitt toller eller jaktgolden ). De jeg har sett i praktisk arbeid har hatt en stor fordel i at de omtrent søker bare for å finne folk, og syns sosial belønning er veldig stas. Ulempen jeg har sett er at mange må jobbe hardt for å få til et samarbeid med fører, og ikke få en hund som gjør arbeidet helt alene - fordi de gjerne søker stort og bredt og får lett et enormt figurantsug. Men, det blir jo mye en treningssak og noe å være obs på der, og en vil jo ha en hund som elsker å finne folk. Årsaken til at jeg ville anbefalt flat fremfor golden og labrador (og når jeg snakker om de to er det mest jaktlinjer jeg tenker på, for det er vanskelig å finne en med nok guts og driv hos utstillingslinjene, syns jeg), er at de ikke er delt i like stor grad som de to andre, og en har litt mer å velge i mtp oppdrettere. Jeg syns også det virker som det er lettere å få til et balansert søk hos flattene, mens hos jaktgolden og jaktlab så kan det bli veldig mye spring i beina, som må jobbes med (når beina og nesa samarbeider så har de jo flotte søk, alle sammen da). Ulempen med flat er om en får en av de vimsete og stressa typene, men det syns jeg virker veldig linjeavhengig. Syns også flattene virker å være litt mindre myke enn jaktgolden f.eks., og det kan være en fordel i et arbeid som skal være til tider veldig selvstendig (men kan slå begge veier og en må jobbe ekstra for å få inn nok lydighet), og på jaktlab har jeg møtt flere som er sosialt usikre i den senere tiden (jeg håper dog jeg bare har vært uheldig), og syns flere har litt vel dårlig pels som å tas hensyn til. Men igjen, det går jo på individene jeg har møtt da, og å gå for enten en flat, golden eller labrador fra rette linjene vil jo være et rimelig godt valg mtp rase til redningshundarbeid, og mye vil da gå på personlige preferanser. Det er mye likt mellom rasene, men de har sine ulike styrker og svakheter. Jeg ville heller valgt en av retrieverrasene fremfor ESS. Det med å bære i trapper er jo bare tull, har bare båret noen av valpene her i trappen den første tiden - og da nedover fordi de har hatt en tendens til å ville leke seg ned den, og da er det mer fallskader jeg er redd for enn HD/AA. Hadde jeg hatt en valp av større type enn disse hadde jeg geleidet den i bånd ned trappa til den hadde gått den pent, men tollervalpene har vært greie å bare putte på arma. Ene tispa her gikk trapp veldig pent og pyntelig fra starten av, så hun ble aldri båret. Eldstemann ble båret litt mer, men han har oppført seg som en villbajas hele livet, og har ikke en eneste forkalkning nå 11 år gammel, og heller ikke HD eller AA. Hoppet ned av sofa, skrenter etc.