Caroline

Ett fra 1920-årene. Her står det masse rasehistorikk og en del bilder. Sheltie født 1914 (Ch Clifford Pat) og litt mer rasehistorikk:

Hannhundene, ikke tispene, såvidt jeg vet.

Waggytail i Norge eller Pitstop for Pets i Danmark.

Min lille hjemmelagde Lupin (Eagermind Rumour Has It), broren til Tonks, ble vist for første gang på over et år. Han endte opp som beste hannhund med cert, cacib og ble jammen BIR også, og toppet det hele med å bli nr. 2 i gruppa! Mangler bare et lite cert nå, så kan han kalle seg champion han også.

Jeg liker Lillestrøm, har handlet der fra jeg var barn. Er ikke så glad i Hööks og Horze til annet enn forbruksvarer, liker kvalitetsprodukter (Pikeur, Ariat osv.) når ting skal vare og holde seg pent lenge. Har heldigvis tilsvarende her jeg bor nå, på Jarlsberg travbane. Litt som hest og hund, rotete og trangt, men de har mye bra. Lillestrøm H&H ligger rett ved torget nå, der det lå en eiendomsmegler før.

Patriot er 3/4-bror til Tibra, han (samme far og moren hans er Tibras mormor), så ikke rart han er lekker liksom Lykke til med planene!

Lykke til!

Mitt kom på fredag

Tror ikke helt du skjønner hva jeg mener med myk pels Glatt og myk er to forskjellige ting, og med myk pels mener jeg ikke glatt/stri pels, men myk og ullen pels (også ofte veldig bølgete eller krøllete). En aussie skal ha dobbel pels med strie, glatte dekkhår (rette eller lett bølget) og myk underull. Myk pels er ofte mye mindre værbestandig og man ser ofte at de blir lett solbleket, sliter med snøballer om vinteren osv. Og til TS, nei, den kan ikke sammenlignes helt med colliepels heller. Den er rett og slett ganske lik en border collie-pels, for BC har etter hva jeg har sett like stor variasjon i pelsmengde og -kvalitet som aussien (sett bort fra at aussie ikke finnes i korthårsversjon).

Vel, planen er ikke at Moira skal bo her på sikt, men enn så lenge er hun hjemme, så da får jeg vel dele noen bilder også.

Å, det finnes da aussier fra brukslinjer/gjeterlinjer med masse pels også, og hunder fra "showlinjer" med lite pels. Det er jo kvaliteten på pelsen som tilsier hvor mye pelsstell det er, ikke mengden. En myk pels vil f.eks. tove lettere, og skitt, kvister osv. fester seg lettere, mens en korrekt og stri pels vil være nærmest vedlikeholdsfri.Og røyte gjør de åkke som, likesom alle andre raser med dobbel pels. Det skal dog sies at det er mer jobb under røytingen med korthårsschäferen her enn med aussiene mine... Den røyter MYE og lenge.

Jeg hadde gjort det jeg angrer på at jeg ikke gjorde - jeg hadde satsa fullt og helt på hest som yrke. Jeg er jo tilbake i det sporet nå, men er ti år eldre og det tar liksom litt tid å komme dithen at man kan leve av sånt, samt at jeg har flere forpliktelser som gjør at jeg ikke bare kan fise et år eller tre til utlandet.

Moira er en 11 uker gammel australian shepherd som ønsker seg en aktiv fôrvert. Du som skal være fôrvert må være interessert i å gi Moira et aktivt og innholdsrikt liv, helst med trening mot konkurranse. Jeg ønsker selv å ha fortrinn når det kommer til utstillinger, og også at fôrvert bor i nærområdet (Vestfold) og gir meg mulighet til å kunne trene med henne og følge opp pelsstell månedlig (jeg har salong på jobb). Hun er en glad liten valp som er våken og nysgjerrig, men har god avknapp og er lett å ha inne. Hun er daglig med meg på jobb på gård, og er vant til å enten stå ute i luftegård eller inne i stallen, og er dermed også godt vant til å kjøre bil. Hun er vant til å luftes i bånd hjemme og løs ellers, og har en så langt rimelig god innkalling for alderen. Hun er moderat interessert i lek foreløpig- og mest jaktlek, ikke så mye kamping, så denne må jobbes videre med. Mat er hun mer glad i, og vi har begynt litt med kontakttrening og betinging av klikker. Hun er vant til å omgås andre hunder av ulike størrelser, katter, høner og hester (dog er hun litt redd hester på nært hold foreløpig), og er godt sosialisert med mennesker i alle aldre. For mer informasjon om Moira, hennes kullsøsken, halvsøsken og foreldre, gå inn på hjemmesiden min, eller les mer i kulltråden deres her på forumet. Er du seriøst interessert, og klar over de forpliktelser det vil si å være fôrvert, kontakt meg per PM eller per e-post: jogavik (a) hotmail.com (fjern mellomrom), og fortell litt om deg selv, ditt hundehold, hva du ønsker i en hund, hva du føler du kan tilby og dine tanker og forventninger om det å være fôrvert.

Jeg skal, men jeg bor litt lenger sør da. Har én påmeldt. Dog stiller jeg på søndag.

Har meldt på én hund. Håper pelsen er noenlunde på plass (den bor ikke hjemme).

Nei. Hentet fra NKKs antidopingregelverk:

Dere er kjempeflinke! Gratulerer igjen!

Det man MÅ ha (synes jeg) er en pinbrush (sånn med metallpigger), en god karde, en god kam med grove og fine tagger og en børste med blanding av nylon- og naturbust a'la mason pearson (eller aller helst originalen), den siste er mer en finishbørste. Av sakser er det potesaks (jeg liker min gode gamle best, en Solingen silver cut mener jeg den heter), og en effileringssaks, for det er ikke så mye klipping egentlig. Sistnevnte lønner seg å kjøpe en skikkelig en med en gang, og en med mange tenner, altså ikke en som klipper for grovt. Mest fornøyd med Solingen (Roseline) så langt, men skal nå teste ut Chris Christensen for første gang når jeg kjøper inn nytt.

35 cm. i halsbånd har alle mine tisper brukt, ihvertfall, og de har vært/er 35-37 cm. høye og 7-8 kg. Har brukt veldig lite sele, men Saeta passet inn i Tonks sin valpesele, Puppia str. L tror jeg det var (Puppia er knøttsmå i størrelsen). Hun arvet også Avalon sin valpesele, Hurtta y-sele, og den må ha vært i str. 60 eller 70.

Det er jo litt mer enn hundens humør som avgjør om den har naturlig høy eller lav haleføring, da. Men ja, det kan la seg trene bort på enkelte hunder, dog er det ikke lett dersom det ikke skal gå negativt utover bevegelsene. Jeg har hatt en sånn, men jeg trengte bare se litt strengt på henne så bar hun den lavere. I det fri var hun (og er fortsatt) overbevist om at hun er spisshund.

Det vet jeg godt, men jeg har som sagt forsøkt tidligere. Jeg fikk dog svar fra FCI rimelig kjapt etter å ha kontaktet dem selv, så får vi se hva de ender med å finne ut.

Har røntget flere på A-vet selv, og har vært fornøyd der, og fått være med inn og hjelpe med å holde osv.Det har dog vært veldig utskiftning i personale der de siste par årene, så det er ikke så mange av de som er der nå jeg har erfaring med. Øyelyse er det bare Elisabeth som gjør, og hun har jeg hvertfall sansen for. Var på Strømsø med Tibra da hun brakk tåa si, og med valpekullet nå, og har ikke noe vondt å si om dem heller. Egentlig har jeg egentlig ikke opplevd noe spesielt negativt hos veterinærer generelt (eller jo, en gang, men det var bare en sta veterinær som nekta å innrømme en bagatellfeil hun hadde gjort, så det ble mye styr for ingenting). Også fornøyd med NVH, men det er jo litt lenger.

Søsteren tenker å komme

Jeg var aldri noe stort fan av sånt, jeg. Jeg hadde et par venninner som elsket å lese, som meg, og vi fant opp de utroligste fanasiverdener som vi levde oss inn i, nesten som rollespill altså. Det var det vi brukte friminuttene på. Dersom det skulle være organisert lek med flere var det eneste jeg likte sånn typ sang, dans og rim og regler.

Han er kjempeherlig! Noen nye bilder: Møter sphynxen LouLou: På besøk hos ei venninne 9 uker