Caroline

Vi har ikke engang bur i huset, så det hadde vel strengt tatt ikke forandra så mye her. De sitter i bur i bilen og når vi er på stevner/utstillinger.

Vel, det skal visstnok gå automatisk, men jeg mangler fortsatt et cacib fra 2010 (som er tellende for en tittel), og jeg venta i evigheter på et også på Saeta, som jeg ga opp å få, og heller dro og prøvde på et nytt et. Det fra 2010 har oppdretter prøvd å purre på da det var hennes hund som sto først og var Int Ch, men jeg har fylt ut og sendt anvist skjema til FCI, så får vi se hva de svarer.

Jeg har jo sett på og tatt på veldig, veldig mange sheltier fra midten av 90-tallet til idag. Og det er et så innmari vidt spekter og så forskjell på hva som er grovt og ikke på forskjellige linjer. Jeg har sett "engelske" shelties som har langt grovere hoder enn flere amerikanske jeg har sett, men de er grove på en annen måte (bakskalle kontra snuteparti osv.). Og de amerikanske finnes også som små og spede. Så det er så utrolig varierende. Man må nesten sette seg ned, tenke over HVA som er det viktigste man ønsker i en hund, og deretter begynne letingen etter oppdretter, helst treffe masse individer (utstilling er et utmerket sted å begynne) før man danner seg et bilde av hvilken type de forskjellige linjene og eventuelt kombinasjon av linjene gir. Når det er sagt, så er jeg ikke helt imot å ta inn nye linjer av moderate typer, for å forbedre genpoolen. Det neste kullet jeg planlegger har f.eks. en amerikansk import bak på farssiden (og selv om ikke så mange vet det, så ligger det en laaaangt bak Saeta også, importert til Sverige på 80-tallet).

Like mange forskjellige typer i USA som i Europa, like mange forskjellige typer temperament også. Smaken er som baken, men hovedgrunnen til at europeisk og amerikansk "type" (i anførselstegn, for det er ikke bare én type på hvert kontinent) er at USA ikke tilhører FCI og dermed følger en annen rasestandard. Øhm... Saeta da?

Nå er vi inne i den siste uka hjemme for flesteparten... Alle har vært hos veterinær og funnet friske og fine. Fått vaksine og chip, og blitt øyelyst fri. Fredag drar de to første, og så to til i løpet av helga. Orion har muuuuligens funnet seg et hjem, men jeg skal prate litt mer med hun som er interessert før det avklares. Pollux blir litt lenger hos meg da vi må se om siste steinen kommer ned først, og Moira blir til hun finner fôrvert eller en annen løsning. Uansett er det fire færre her på mandag. Vi har tatt siste omgang med oppstillingsbilder av alle sammen, og de er 7 uker og 2 dager gamle på bildene. Orion var først og sist, så han fikk visst annen bakgrunn enn de andre siden jeg glemte at vi ikke hadde tatt på bord med fjellet bak, men men. Orion: Aaron: Scott: Pollux: Moira: Cirka: Thelma:

Det er forskjell på å velge en hund som shower og å velge en hund bare fordi den er uvanlig, da. Og labrador er ikke akkurat en uvanlig rase. De er derimot veldig flotte når de shower, men det er ikke alle hunder som har den der "se på meg"-faktoren. Et uvanlig valg ville f.eks. være å sette en norsk lundehund til gruppevinner i utlandet. Det er jo en typisk hund som forsvinner i mengden, på tross av rasetypiske kvaliteter. Nåja. Jeg kommer nok ikke til noen konklusjon her, annet enn at skal man gjøre det bra i gruppa, så må hunden ha "det lille ekstra" med mindre man har rasespesialist, og noen raser/individer har mer medfødt "it" enn andre.

Enig. Han glemmer dog punktet med pelsstell, og at de færreste doodleoppdrettere faktisk VET hva slags pelsstell de påfører valpekjøperne sine. Disse blandingene kan jo få alt fra vanlig puddelpels, til noe lignende med underull, noe som blir til noe lignende pulipels uten stell, og noen strihårede. Felles for alle er at pelsen vokser, og den må stelles og klippes. Felles for mange valpekjøpere er at de har fått null informasjon om vedlikehold av pelsen. Felles for alle de "doodlene" jeg har stelt er at de er helt vanvittig flokete. Kjøper man en labrador, slipper man pelsstell. Kjøper man en puddel, får man stort sett informasjon om pelsstell fra oppdretteren, og i mange tilfeller også oppfølging. Det får man ikke med en blanding.

Det er jo ikke om å gjøre å velge den mest uvanlige hunden i gruppa, det er om å gjøre å velge den beste. Veldig spent på resultatene for mine egne raser. Ikke overveldende mange påmeldte, men 142 aussies og 149 shelties, så det burde finnes noe pent å velge i.

Mine hunder er mine, samboer har sin egen hund. Det er forøvrig blitt slik at det kun registreres én underskriftsberettiget eier per hund. Jeg kan godt deleide hunder, men ikke de jeg har boende hjemme. Hunder jeg setter ut på deleie står i mitt navn (underskriftsberettiget) til avtalen er oppfylt, deretter overføres hele hunden til den som har den som sin egen.

JA! Jeg deler alltid inn i momenter. Jeg har sitt og bli, jeg har innkallingsdelen (fart) der jeg belønner idet hunden har høyest fart, og i starten, før hunden kan sitt og bli, trener jeg dette med medhjelper eller fra fri. Løpe baklengs eller kaste leke i hundens løperetning. Få medhjelper til å holde hunden mens du springer avgårde med favorittleka og la hunden gå rett i belønning. Jeg har to momenter til, siden jeg har innsitt foran (på yngste hund), så det ene momentet er da å sette seg rett og tett inntil uten å støte, mens siste moment er å finne utgangsstilling fra sitt foran. Først når alle momentene sitter begynner jeg å flette dem sammen, men aldri alt på en gang.

Så hadde Pollux falt ut under momentet apportering, og når jeg først måtte inn og endre den, så ble det heller en bildefil så den synes direkte på siden. Forøvrig falt besøket pladask, så Dorea skal flytte til Hønefoss om halvannen ukes tid. Valpetest aussiekull II.

Pastasalat med skinke og masse annet godt.

Det er det geniale med bæresjal, det kan brukes som puppeskjuler, eller man kan likegreit amme med ungen ferdig påknyttet inni sjalet.

Nå sitter vi og venter spent på besøk til Dorea, og håper at det kan være en match. Det skal da godt gjøres å ikke smelte for det fjeset her. Valpene har gjort sin valpetest idag, og jeg må si jeg er veldig fornøyd med resultatet. Vi sleit litt med å vekke Orion (varmt idag), så han virker nok litt tammere i testen enn han kanskje er i realiteten. Resultatet finner dere her.

Haha, av samme grunn som deg ønska jeg meg ei sort tri tispe denne gangen. Tibra leverte hun, alle tispene var jo sort tri (sist var alle tispene blå). Valpen er jo rød bærer også, så da kan jeg jo velge og vrake i hannhunder.

Åå, jeg må prøve å få sett Lillian og Lille My.

Er det ikke trend med 7 valper for tiden da? Jeg har 7, Jeanette har 7... Jeg tipper 7. Men du kan ikke få samme kjønnsfordeling som oss, det blir feil. Jeg har jo 4+3 og hun har 5+2, så da gjetter jeg 3+4. En tric av hvert kjønn, resten blått (siden jeg fikk så få blå, så får du ta noen fler).

Snitzler som var ekle, og wokgrønnsaker som ble blaute. Ikke en god middag, og det er sjelden, men "ferdigmat" og meg er ikke noen slager uansett. Tok en sandwich til dessert, det hjalp.

Nye oppstillingsbilder, 6 uker og 2 dager gamle Moira Cedrella Dorea Orion Aaron Scott Pollux Noen av de har jeg til og med klart å fange travebilder av. Pollux: Cedrella Moira

Vi oppdager verden ...og nye leker. I Larvik vokser visst leker på trær. Nå er det MYE liv, kan jeg si dere. De har mye lengre våkenperioder, men også desto lengre soveperioder, heldigvis. De er flinke i bil nå, og synes ikke lenger at nye steder er så skummelt. Vi får få tid til litt båndtilvenning til uka, så vi kan oppleve litt bymiljø også.

Det er fortsatt to valper som ønsker seg egne hjem, Orion og Dorea. De er begge sosiale og frampå, viser stor interesse for lek og er håndterbare og kontaktsøkende valper. Disse vil kunne egne seg som trivelige allroundhunder. Valpene har vært med meg på jobb på gårdsbruk med hest og frittgående høner og katter, og har også fått hilse på mennesker i alle aldre. De kommende ukene legger vi stor vekt på sosialisering og miljøtrening, og gjør alt vi kan for at valpene skal få trygge opplevelser i nye omgivelser.

Beste navnene

Gratulerer igjen! Veldig gøy med samme fødselsdato, da. Tenk at det er fire år siden allerede.

De er enda søtere i virkeligheten! Nå har de fått børne litt i stua, hvilket er klin umulig å ta bilder av, før de fikk komme i hagen igjen. De er (litt for) flinke til å si ifra når de må på do om natta (misforstå meg rett, fint de vil ut, men ikke så gøy når klokka er halv fire før en arbeidsdag), mens i lek glemte de seg litt og et par stykker tissa inne, resten venta til de kom ut. De er nå med meg på jobb, der de kan stå ute og se på alt som skjer på gården. Fra neste uke er det ferie for min del fram til levering, så da skal vi ut og utforske verden enda litt mer. Her er de med oss på trening igår, og sitter og ser tålmodig på oss før de fikk utforske plenen til slutt.

Jeg klina med Brad Pitt i Drammen. Så det så. Jeg hilste jo på hele det kullet da de var 5 uker eller noe sånt, og har møtt tre nå som voksne. Utrolig hyggelige og omgjengelige hunder. Pluss at jeg kjenner begge foreldrene, spesielt Sycamore, veldig godt (har lånt henne på kurs i DK). Veldig betryggende å kjenne linjene så godt, det blir liksom noe annet enn å bruke en import der man ikke vet noe som helst annet enn om individet selv og resultatene den har. Selvsagt må man ta sånne sjanser noen ganger, men denne gangen kjenner jeg så mange individer i slekta på begge sider, og så langt svarer det veldig godt til det jeg forventet som resultat.