jma

Jeg har et Canon 400D som må repareres, og jeg vurderer da å heller kjøpe inn et nytt kamerahus da det er ca 9 år siden jeg kjøpte dette. Jeg har litt ekstra penger nå og vurderer da om jeg skal spandere på meg et litt dyrere og bedre hus. Har en 50 mm 1:1,4 linse, og en 70-200 mm 1:2,8 som jeg stort sett bruker (hvis det har noe å si.) Jeg har ikke så mye peil på dette, så har dere noe dere ville anbefalt?

Jeg har bodd sammen med to hannhunder og to tisper, og hannhundene har definitivt vært mer sutrete enn tispene. Men det kan jo være tilfeldig da.

Jeg føler at dette er litt typisk Norge. Alle hunder skal være snille og greie i alle situasjoner (omtrent), og man tenker ikke så mye på hva rasene egentlig er blitt avla frem for, eller hva slags mentalitet rasene faktisk skal ha. Men samtidig så tror jeg at man fint kan ha en god malle som familiehund så lenge den blir oppdratt og brukt riktig, og ikke misforstått! Man må alltid ta hensyn til hva slags rase man har!

Bikkja her liker faktisk brokkoli ganske godt, så han pleier å få en del av stilken. Ante ikke at det kunne irritere magen. har ikke merket noe til det her.

Hvilket kamera er det?

Synes det er veldig trist at de ikke kan gjøre noe med testene istede for å bare droppe rasen... De mallene jeg har møtt har vært bra og fine hunder.. ved å gjøre det på denne måten går de nok glipp av mange potensielt veldig bra hunder!

Valpene er født! ?? 11 stk! Også så stort fargespekter da. ??

Så utrolig søt! Ser ut som et kosedyr

Han er kjempesøt! ??

Her er det seks dager til termin. Er så spent og redd for at noe skal gå galt, men krysser fingrene for at det blir født friske og fine valper.

Jeg ville iallfall ikke tatt henne med på skolen igjen med det første, og hatt henne i bånd hele tiden. Altså skjerm henne til en viss grad, så kan dere heller trene på at mennesker er positivt i kontrollerte omgivelser inntil videre. Ikke la noen gå for fort frem med henne. Få folk som kommer på besøk til å først ignorere henne totalt, også kan de gi henne godbit når hun roer seg ned, så hun lærer at folk er positivt, og at de ikke "trenger" seg på henne uten at hun liker det. Pass på at folk respekterer kropsspråket hennes hvis hun viser at hun er usikker. Fortsett å terp på kindereggmetoden, og kanskje få folk dere møter på gata, som ønsker å hilse, til å gi henne godbit? (Hvis hun er usikker da så lønner det seg nok at de setter seg på huk litt på skrå fra henne). Tipper at alderen gjør ting enda verre enn det er i utgangspunktet. Så hvis du trener riktig med henne, eller hun ikke får noen særlig flere negative opplevelser, så kan det hende det blir litt bedre når hun blir voksen i hodet? Jeg tror jeg også ville trent på å bare være rolig i nærheten av folk/barn, uten at hun er i lydighet. Og om hun viser tegn til å reagere på noe så kanskje avled med godbit? Og du kan jo bruke nærmeste hundeklubb? På å trene på å være i nærheten av folk og hilse på folk.

Det er jo flere her, inkludert meg, som har sagt at vi har møtt noen av hundene, og at det på ingen måte er noe galt med disse hundene. De er tvert imot bra hunder med god mentalitet..

Så pen han er. Jeg får mer og mer sansen for bruksschæferne.

Ja, jeg husker at du har sagt det tidligere og. Sikkert jeg som har vært ekstra uheldig med folk jeg har møtt. .. og med diverse "instruktører" på hundekubben..... Damien blir helt i transe hvis vi kommer i nærheten av rådyr. Da er rullgardina totalt nede. Og han vil veldig gjerne jage katter, men aner ikke hva han hadde gjort om han hadde fått sjansen til å gjøre noe.

Jupp, jeg har opplevd utrolig mye fordommer mot hundene jeg har hatt. Har jo hatt denne type hund i snart ti år nå. At folk går omveier er jo bare blitt komisk. Men når jeg møter noen på en hundeklubb og de spør hva slags rase jeg har, jeg sier presa canario, og de spør "Sånn kamphund? Hva skal du med det??" Det er utrolig frustrerende, og jeg nekter å akseptere det. Jeg nekter å begrense hundeholdet mitt så andre får mindre å "bry" seg om. Og det er ganske stor forskjell på at folk flest har fordommer, og at politiet har det. Jeg er så vant til fordommer fra folk at jeg blir nesten litt satt ut når jeg gjentatte ganger får skryt fra folk jeg møter hos veterinæren fordi de synes at bikkja er så fin, og ser så glad ut.

Presaen som jeg selv har ble jo opprinnelig brukt som vakthund, men det står også at de "hjalp slakterne med å håndtere kveg". Og presa direkte oversatt til norsk betyr jo "gripe/holde". Og andre type bullehunder er blitt brukt i kamp mot okser o.l. Så dette er jo raser som har det i genene sine å bite seg fast i ting og jobbe på den måten. Det er også derfor presaen skal være kraftig i fronten, for å ha tyngden/kraften til å "håndtere" kveg. Litt ot. kanskje, men men. Det forklarer jo hvorfor disse hundene elsker springpole.

Ja, man har et større ansvar med en sånn type hund, det er jeg helt enig i. MEN nå sitter det folk på dette forumet og sier indirekte at man ikke burde drive med springpole om man har denne type hund, og det blir ikke det samme i min verden... Å ta større ansvar betyr, for meg, å alltid ha kontroll på hunden i en hver situasjon, ha best mulig lydighet på den, alltid ha den i bånd med mindre man er 100% sikker på at det er trygt å ha den løs, og å enkelt å greit kjenne sin hund på godt og vondt g ta hensyn til det. Man er da virkelig ikke en mindre ansvarsfull hundeeier ved å trene springpole...

Det er litt det spørsmålet jeg sitter igjen med også. Er det sånn at vi med "muskelhunder" eller "bullehunder" eller såkalte "kamphunder" ikke bør gjøre stort annet med hundene enn å gå tur og trene lydighet? I tilfelle noen synes at det vi gjør med hundene ikke ser helt bra ut for de uvitende? Skal vi med den type hunder ha mindre"rettigheter" eller mindre fritt spillerom med hunden vår pga utseende dems? Å "henge og slenge" med kjeften er noe av det gøyeste bikkja mi veit om (han har riktig nok bakbeina i bakken). Skal jeg nekte han det fordi han er av typ feil rase? Og det er faktisk god trening for hundene (tipper det er best med bakbeina i bakken..). Når jeg trener en hund fysisk så bruker jeg variasjon. Da går det i turer, dra kjetting, leke med flirtpole, og springpole.

Det er mange som har tilbydt seg å gi hundene både midlertidig og varige hjem, og mange av de har erfaring med rasen fra før.

Nå er det lagt ut mer info på fb-siden.. De mener at flere av hundene ikke har bra mentalitet.. Og at de ikke egner seg til omplassering...

Det er absolutt ikke lett å vurdere smerten hos hund.. Her hadde heller ikke rimadyl særlig stor effekt. Jeg valgte jo å avlive hunden fordi hun hadde alvorlige forkalkninger i ryggen. Hun skjærte tenner om natta, og måtte gå på smertestillende resten av livet, samt bare ta det med ro. Men det var ikke mye jeg merket på henne sånn til daglig, annet enn at hun ble mer og mer stiv opp og ned trappa, ut og inn av bilen. Jeg så det også på blikket hennes da jeg tok henne forsiktig på ryggen... Før jeg avlivde henne så hadde vi en lengere periode med begrensa aktivitet, kun rolige turer. Kvelden før vi skulle til veterinæren så slapp jeg henne løs, i høy snø. Og hun løp som en gaaal en stoor runde rundt i snøen, såå glad for å endelig få litt utløp for all energien. Så hun ville også helst bruke seg selv mye mer enn hva veterinæren anbefalte, tross av at hun hadde veldig vondt..

Så vidt jeg vet er det snakk om godkjente figuranter

Jeg kjenner og til intiviativtaker og er enig i at dette er en allright person som har god kunnskap om hund og mentalitet, og som har lang erfaring med denne type hunder. Og jeg kjenner også til hundene, og ja, de er nok mer krevende enn mange andre hunder pga høyt aktivitetsnivå og høy byttedrift, men det er utroolig bra hunder, mentalt stabile, flotte, sunne. Kjempefine eksemplarer av rasen! Jeg synes hele greia er veldig veldig trist og jeg synes det er hårreisende at hunder kan bli avlivd på dette grunnlaget... Synes også det er helt drøy at de ikke har folk med høyere kompetanse innenfor hundeadferd som kan ta seg av slike saker. Det er bare tragisk om så bra hunder skal bli avlivd bare fordi folk mangler kompetanse...

Takk Har igrunn bestemt meg for valp. Det er to uker til termin nå, så jeg krysser fingra for at valpene er friske og fine, og klarer seg bra. En av de eneste tinga jeg synes er litt slitsomt med Damien er at jeg må være forsiktig med folk som kommer på besøk, o.l. Så det er viktig for meg at neste hund har en større tolleranse for fremmede folk som kommer på besøk (og generelt). Og da er det jo mye bedre å få en valp som man kan sosialisere og forme mer selv.