jaktlykke

Episode 3 handlet om aggresjon. Jeg kjenner det klør i fingrene mine når jeg ser hvordan dama bare lar hunden skremme vettet av mann og barn og ikke griper inn...

Jeg har hatt katt omtrent hele mitt liv - det er kun de siste fem årene at jeg har vært katteløs. Men i forbindelse med EDS i september så ble jeg brått katteier igjen... Vi bodde på Olberg Camping og ene morgenen hørtes en fryktelig jamring fra skogholtet uten at jeg kunne se noe til katten som skreik. Vi dro avgårde på utstillingen og glemte ut hele dyret. Neste dag kom og gikk og så skulle bikkjene luftes om kvelden - da startet samme skrikingen igjen fra samme sted. Det hørtes fryktelig ut så vi bestemte oss for å undersøke. Løp tilbake til hytta for å finne lommelykt og støvler og så begynte leitingen. Der fant vi denne lille krabaten... Rundt 7 uker gammel (?) og holdt på å fryse ihjel stakkar. Han satt under noe ormegress ved siden av noen trær -klissblaut og meget nedkjølt og redd. Moren var ingen steder å finne. Tipper hun var påkjørt eller noe siden han hadde sittet der og skreket flere dager - ingen kattamor forlater ungen slik. Vi spurte eierne på campingen om de eide kattungen eller visste noe om den men det var negativt. Jeg kunne jo ikke bare sette ham ut igjen så derfor ble han vestlending og sov seg de åtte timene det tok å reise hjem. Han delte bur med Storm og det gikk så fint atte Navnet hans ble Mysen Olberg Vel hjemme fikk han seg veterinærsjekk og antibiotika pga stygg hoste og snørr og han ble veid til 750 gram. Nå er han nærmere fem måneder gammel tipper jeg - har rundet 3 kg og er verdens herligste krabat

Amigo 275 Storm 75

Mine mål i 2015: Amigo om han fortsatt er like frisk og rask: Stille på spesialutstilling i Nederland - Jepp vi stilte og han vant veteranklassen og ble BIM veteran :) Prøve seg på veterantittelen på EDS i september - Ny tittel ble det gitt og BIM veteran også! Gjøre det bra på sporprøver - Varierende resultat men det ble da èn førstepremie :) Bli pappa til kull 2...? - Dessverre så gikk tispa tom :( Ellers nyte livet som pensjonist Ja det gjør han til fulle! Storm: Jakte på storcert for å bli N UCH - Ikke oppnådd Gå sporprøver - Ja han har deltatt på 6 stykker og bla blitt prøvevinner med sin første HP Lære seg å apportere - Det prosjektet gav jeg opp... Delta aktivt på jakt som kortdriver..? Nope SE VCH ble oppnådd i sommer Meg: Holde migrenen under kontroll - Nuvel. Blir vel bare verre og verre :( Være enda mer aktiv med bikkjene - Gjør så godt jeg kan Holde blodsporkurs - Det ble 4 sporkurs Mål for 2016 Amigo: Fortsatt være frisk og rask Stille på et par blodsporprøver Stille på en eller to utstillinger...? Storm: Bestå UHP Delta på blodsporprøver Jakte på storcertet for å bli NUCH Finsk blodsporprøve for å bli NORDVCH? Få bukt med bjeffing i hundegården Meg selv: Gå fotokurs Holde sporkurs Bli flinkere til å nyte friheten

Stemt!

... og du kommer til å få laaaange armer :)

15-30 minutter på et 600 m spor er jo ganske så normalt og ikke for fort - og hunden din er ikke sååå liten! Så det var litt rart å sette dere ned pga tempoet der ja ...! Du tar nok ikke motivasjonen fra hunden din; det er jo tydelig at hun synes dette er gøy! Så neste gang legger du et spor som har mye mindre blod i og lengre mellom dråpene - du trenger ikke nødvendigvis å legge et fullt prøvespor. Men tren på å få farten ned. Hva med å få noen andre til å legge sporet? Det er jo et ekstramoment for henne.

Hva slags spor er det? Menneske eller blodspor? 5 minutter på et 500 meters spor er som du sier aaaaltfor fort; da løper dere Dersom vi tar utgangspunkt i at dette er et blodspor så ville jeg blitt gjerrig på bloddråpene, hatt lengre avstand mellom dråpene og mye lengre liggetid. Dette er tydeligvis for lett for hunden din. Målsettingen er jo - dersom dette er et blodspor da - at en tenkt skytter skal kunne holde følge med dere og evt. avlive et såret dyr. Og da er det viktig at dere ikke løper i fra ham I tillegg så bruker hunden masse energi på å løpe gjennom sporet (går ut fra at du henger som et slips bak...?) og både du og hunden blir slitne og lager støy i skogen. Hvor gamle sporene er som du går nå? Dersom hunden vil løpe seg gjennom sporet så sett deg ned og ikke la hunden dure fram som den vil; lar du hunden få gjennomføre sporet i lyntempo så belønner du jo atferden. Sett deg ned, vær passiv og vent hunden ut. Dersom det ikke hjelper så bryt av sporingen og dra hjem. Ikke kjeft eller vær sur; hunden vil nok ta hintet om at tulleatferd ikke fører fram. For regner med at bikkja di synes spor er gøy siden den freser seg gjennom

Jeg har følt meg så himla flau og fortvila når han skaper seg for jeg føler at jeg mislykkes big time når jeg ser reaksjonen hans. Og løsningen der og da blir jo at jeg kjefter på Storm for ufin oppførsel og det er jo ikke særlig snilt gjort når han egentlig er usikker og redd Hun som eier eurasieren sier ingenting og blir heldigvis ikke sur på meg når Storm tosker seg men jeg føler meg teit og fortvila over å ikke ha kontroll over bikkja mi. Sist ringtrening var vi over 20 bikkjer med og det var kun denne ene han frika ut på. De siste gangene har jeg rett og slett satt ham i bilen når den andre hunden er med for å unngå at han fyrer seg opp. Og takk forresten for at du sier at det ikke er Storm det er noe i veien med; jeg har følt meg rimelig motløs på dette.

Jaaa! Det er jo slik det er - bikkja bare står der rett opp og ned og det er bare når han beveger seg at man vet at det er liv i han. Går ikke an å lese noe som helst av ham. For når vi passerer (vi går sikk-sakk mellom rekka av hunder) så er Storm helt på styr mens den bikkja virker å være både blind og døv for det er overhodet ikke reaksjon. Null, nada. Går vi på rekke og Storm er bak den andre hunden så går det fint; er den andre hunden bak oss så vrir Storm seg som en makk for han har ikke kontroll på hva som skjer bak rumpa hans. Han virker nervøs og stressa rett og slett. Kan det være det som gjør at han reagerer så kraftig? At han ikke klarer å lese hunden? Og så til det store spørsmålet - hva skal jeg gjøre for å løse det?

Du har helt rett - det var feil ordbruk. Jeg har endret overskriften

Storm har noe imot eurasiere og enkelte andre hunder som ligner (mye pels og spisshundaktige). Jeg skal forklare hva jeg mener: Vi går på ringtrening og der er det hunder i alle fasonger, størrelser og kjønn. Storm er kjekk og grei og bryr seg lite om hvem han står og går ved siden av. MEN - han får helt fnatt bare han ser den ene hunden på treningen - en eurasier. Dvs. det er to stykker som er der annenhver gang og han reagerer like negativt på begge to Han begynner å knurre og styre på allerede på 20 meters avstand og det er både pinlig og fortvilende at han skal reagere slik. For han har aldri vært i klinsj eller kontakt eller opplevd noe som helst negativt med noen. Han står tett inntil andre hanner uten å bry seg mens vi ikke kan gå normalt forbi den eurasieren uten at han øser seg opp. Vi går mye på utstilling og der er det ingen problemer av noe slag. Men en gang stod buret ringside når det var finske lapphunder inni ringen og han reagerte også på dem. Han bryr seg ikke om det er andre langhårede hunder (terver, leonbergere osv osv) men kun disse. (Disse lapphundene lignet eurasierne vi går på ringtrening med). Hva i alle dager er dette for noe og hvordan skal jeg løse det?? Det virker nesten som om han blir nervøs og redd bare han ser dem. Det skal nevnes at den andre hunden på ringtreningen overhodet ikke responderer på ham så det er kun Storm som er teit.

... men hunderasen må fremdeles være godtatt av Crufts? Min rase er ikke gangbar i Storbrittania så det hjelper lite at han ble veteranvinner

Schäferklubben i Bergen holder i april; sannsynligvis helgen 9-10 april. Det samme gjør Schäferklubben avd. Rogaland - samme helg. Sotra Brukshundklubb holder muligens i februar.

Får komme til vestlandet - flere som skal ha UHP i begynnelsen av april. Muuuulig en også i februar.

.... skal se at 2016 blir Sonens AD-år

Vi startet treningen i dag og vi hadde noen praktiske startvansker da Storm brått og uhemma skjærer nedi nærmeste grøft for å snuse som han vanligvis gjør på tur Men når han skjønte at nå skal vi løpe og ikke snuse eller tisse så gikk det veldig bra. 7 km på grusvei med et par stopp underveis bare for å sjekke potene. Formen til bikkja er jo god så han var overhodet ikke affisert. Selv fikk jeg nesten gnagsår i baken men det er vel en tilvenning tenker jeg

Så en video fra Danmark der en gjeng schäfere tok utholdenhetsprøven og det var jo rene søndagsturen jo - luntetrav! Ei jente på rundt 10 år var også med i følget så dersom hun kan så kan jeg Og bikkja bør jo definitivt klare det!

Ahh! Selvsagt

OK Men hva står selve AD for? UHP er utholdenhetsprøve men AD?

Høres interessant ut - så dette har jeg lyst å prøve med Storm! Jeg må bare skaffe meg en sykkel og trene - han er jo i svært god form allerede så det burde vel ikke være allverdens vanskelig å bestå...? Og som en lettere imbesill - hva står AD for Og finnes det slikt i Hordaland? Ser Sotra Brukshundklubb står oppført på terminlisten men det står ikke spesifikt om det er UHP. Noen som vet?

Enig i det de andre sier; ikke la bikkja gå sporet alene og unngå å spore på den andre hundens spor. Sporlukta henger i veeeeldig lenge og i prøvesammenheng anbefales det å vente tre uker mellom hver gang sporområdet skal brukes.

Nei om hunden din er NVCH så kan den gå en bevegelig prøve der borte.

I vår rase var det 3 hanner i åpen og 1 i veteran samt 2 tisper i championklassen. Storm stilte i åpen klasse og dommeren gav han fin kritikk men han manglet volum så han fikk VG og 2 AKK. Kusinen hans Robin klinka til med ck, cert, cacib og også NUCH Amigo ble stilt av Kahrine som alltid får fram det beste i ham og dommeren likte ham så godt at han fikk CK og ble BIR veteran. Han ble også beste hann og skulle dermed inn i BIR/BIM mot niesen sin. Der klinka han til igjen og ble BIR! Det er ikke verst av en gamling på 10 1/2 år I gruppefinale og BIS-veteranfinalen nådde han ikke opp men han og Kathrine viste seg kjempefint i storeringen. De to er bare helt fantastiske sammen

I England har de begynt å importere og avle på stabijhoun og her er en liten film som viser den herlige rasen vår i et nøtteskall The stabyhoun - a versatile family dog