jaktlykke

Hvor mange trenger du?

Begge gutta mine var ganske så gode på blodspor i den alderen. Ellers svært lite er jeg redd

Neida, Emil er et fint stabijnavn Jeg kjenner en som heter det

Her har du haugevis av nederlandske stabijhounnavn å velge mellom http://www.sudewyn.nl/frisian-names.html?id=190#e

Å for en skjønning ?? Storm og mammaen er søskenbarn da Amigo og mormoren er helsøsken ? Ergo, Exit, Emil eller sjekk inn på nederlandske navn ? Masse lykke til med gutten!!!

"Nice size and prop. A little higher in ....reer(?) .... in front, nice mask. head. Good ears. A little stright in front/rear. Good movement. Not fully developed chest yet. High tailset. Rather long and highly curved. Friendly. In good condition and nice color." "Nice typical arist (aristocratic?) outline. og-så-noe-jeg-ikke-skjønner - beate comf between foref (?) and scull. Shoulder (?) very typical. Longer legs than body. B (beautiful ?) expression. Strong underjaw. Good pigmentation. Correct body. Lovely angulation, feet and bone. Moving very easy. Very good balance in front and back. Needs training on table"

Kondolerer, det var fryktelig triste nyheter

De gærne har det godt (igjen ) Jeg kjørte "bare" 70 mil tur-retur i går for å delta på en ettermiddags blodsporprøve i Bø i Telemark. Det er en tur på 5 timer hver vei. Så klokka 17.00 var det tid for prøven; vi var 17 ekvipasjer som stilte til start. Det var urovekkende varmt på dagen - fikk meldinger opp mot 30 grader så jeg hadde med meg kjølematte, kjøledekken, vanndunk og iskalde håndklær. Heldigvis så kom det noen regnskurer utover dagen så temperaturen falt noen grader. Tipper det var rundt 24-25 når det var vår tur. Storm fikk jobbe fritt; tror jeg må ha dratt med meg noe lærdom fra Finlandsturen Det var tørt og klamt, varmt og totalt "død" luft. For en stabij som gjerne vil ha litt luft å jobbe på så var det utfordrende. Men han jobbet bra lell sjøl om vi fikk en liten krusedull helt på tampen ved sporslutt. Han begynte å bli preget av varmen merket jeg, Han hadde et par smårunder før han fant den. Men - fornøyd var vi i varmen Vi ble belønnet med "særdeles godt" på alle punkter og jeg forstod på dommerens ord at hadde han ikke rotet litt på sporslutten så hadde HP-en vært i boks. Men - en superflott 1-premie er ikke å forakte; jeg er kjempeglad for at jeg har en så utholdende gutt med stor arbeidsiver! Kritikk: "En ekvipasje som stoler fullt og helt på hunden; lar hunden jobbe selvstendig". Ps. Vi var hjemme kl 04.00......zzzZZZzzzz!

Gratulerer så mye

Jeg strømma min akita/malamutetispe og hun fikk seg en karamell og viste aldri interesse for sau mer. Vi bodde midt i saueland så følte jeg måtte gjøre det for å føle meg litt tryggere. Hun gikk aldri løs men det hendte noen ganger at hun stakk av - dører som ble glemt å stenges osv - men selv om saueflokkene var like i nærheten rørte hun dem aldri. De lo rått når jeg kom for å strømme bikkja og jeg fikk aldri noe renhetsbevis fordi hun var polarmix.

Og dumt spørsmål, men du er venn med den du sendte meldingen til? At h*n kan se dine bilder?

Har du gjort vedlegget offentlig ? Ellers vil det ikke vises.

Jeg har hatt mange dachser på sporkurs samt dømt en hel bråte og jeg kjenner ikke igjen den adferden i det hele tatt. De har oppført seg presis likedan som alle de andre rasene.

... og der fikk jeg et tips om en side i Danmark

Har sett at det går an å få laget sin egen logo (navn eller lignende) på K9-selen - men hvor bestiller man noe sånt? Noen som vet?

Vel. Hva skal man si...?

Hvis det er noen som har lyst å lære litt om hvordan de finske sporene er så kan de lese HER

Fikk nettopp vite at Storm ble nr 4 på lørdagens prøve Av 30 deltakere disse tre dagene ble det totalt delt ut 11 førstepremier i segrarklass og 1 førstepremie i åpen klasse.

I juli i fjor ble Storm svensk viltsporchampion og jeg skrev så kjekt at "neste år sikter vi oss inn på det nordiske viltsporchampionatet". Liksom at det er så himla lett Vel; for et par måneder siden startet treningen på finske spor (de har strenge regler og tøffe dommere) og nå i helgen var vi på Åland for å prøve oss. Jeg hadde meldt oss på to prøver; så man hadde litt å gå på i tilfelle det ble skjæring... Torsdagens prøve gikk bra etter mitt hode (jeg sammenlignet med hvordan jeg ville bedømt etter norske forhold) og jeg håpte på en førstepremie. Stor var skuffelsen da det bare holdt til tredjepremie. Grunnen var at han gikk 3 minutter over makstiden som er 45 minutter. Wow - tøffe tak! Fredagens prøve ble en utfordring uten like - det var nesten fysisk umulig å ta seg fram i sporet. Enten var det tørre bergknatter med knusktørr mose hvor vitringen var liten eller så var det trær som lå hulter til bulter som skulle forseres. Stakkaren sleit som en makk og gikk helt tom halvveis. Ingen vann i nærheten og jeg trodde Storm skulle svime av. Jeg har ingen mulighet til å hverken oppmuntre ham eller vanne ham; alt slikt er strengt forbudt. Men han fant til slutt et lite gjørmehull som han fikk kjølt seg ned og fant dermed ny energi slik at vi kunne fortsette til mål. Enden på visa var at dommeren diskvalifiserte hele sporet og strøk resultatet vårt og det ble bestemt at vi skulle få et nytt spor. Problemet var at de ikke hadde reservespor, og det var ingen som hadde anledning til å legge et nytt for oss til neste dag. Et finsk spor er 12-1400 meter langt og man må være to om det. Man går to runder for å legge det - først for å stake ut kursen med kompass og grader og merking. Neste runde for å legge blodet og fjerne mesteparten av merkebåndene. Et spor tar i snitt 3 timer å legge... Men oppdretteren til Storm fikk med seg en person til å legge spor på hennes hjemsted og den andre dommeren sa seg villig til å komme dit og dømme oss etter at lørdagens prøve var over. Utrolig snilt gjort! Som sagt så gjort. Været var helt "forferdelig" med 23 graders varme - å spore under steikende sol på knusktørr grunn er krevende. For Storm sin del ble det tredje dagen på rad at han måtte prestere under disse forholdene og han var sliten. Men han ble dynka i vann og jeg tvang i ham væskeerstatning og da kvikna han til. Sporet ble startet og du all verden som han gikk!!! Det gikk fort i svingene og glad var jeg for det for jeg var redd for å miste poeng på tidsbruken. Kanskje litt vel fort men samma det Han gjennomførte med stil må jeg si og ble belønnet med 1 premie og 43 av 50 oppnåelige poeng. Full skår på sporvillighet og sporsikkerhet bla Dermed var det finske og det nordiske viltsporchampionatet i boks!!!!! Pappa Amigo var første stabijhoun i verden som oppnådde NORD VCH - nå er sønnen Storm den andre Hans fulle navn er nå N UCH NORD VCH AD Storm

Jeg antar at enkelte tenker som så at når bikkja er godkjent så kan man konsentrere seg om den egentlige jakten...? Men sporkunnskap er ferskvare; om hunden aldri får brukt seg så blir man litt rusten og gjør ikke en så god jobb som man skulle ønske. Ser bare på Amigo; han har vært godkjent ettersøkshund siden 2006 og selv om han nå er pensjonist så trener jeg fremdeles spor med ham. Ikke så ofte riktignok pga helsa hans men dog. Og Storm har jeg trent myyyye med nå i det siste foran Finlandsturen; og dæsken så det har betalt seg! Han er blitt mye mer fokusert og jobber mer effektivt. Og jeg synes ikke det forringer noen av bikkjenes egenskaper som ettersøkshund at de jevnlig trener kunstige spor. Som sagt; det er ferskvare.

Oi! Lenge siden forrige oppdatering ? Men kort fortalt - siden sist har det skjedd litt av hvert! Fra juli 2015 og til april 2016 har vi gått en hel del ettersøk på oppdrag fra politi/viltnemnd. 10 april gjennomførte vi UHP og han fikk AD foran navnet ( det passer jo perfekt siden han har mye krutt i seg ?) 16 april blir han N UCH på NKK Bergen. 24 april får han 1 premie på ordinær blodsporprøve hos Bergen JFF. 30 april får han ny 1 premie - denne gang blir han prøvens nest beste hund hos Norsk Retriverklubb avd. Bergen og omegn. 7 mai er vi på Åland i Finland og tar nok en 1 premie og dermed blir han finsk og NORDISK viltsporchampion som stabijhoun nr 2 i verden med den tittelen ?????

Prioriteringa går på om hunden har ørten titler og hvilke som må tas vekk på dogweb for å få plass ( det er 2 linjer til titler ).

Vinnertitlene til Amigo har blitt plassert etter championatene - nokså naturlig tenker jeg siden det er årstall med i bildet (EUW-15 f.eks). Hadde sett rart ut om den kom før han ble NUCH syv år tidligere...? Men jeg aner altså ikke.

Jeg har to stabijhoun på 11 og 3 1/2 år. Amigo er 11 år og en flott eldre herremann Han nyter pensjonisttilværelsen til fulle og har overlatt til sønnen å være ettersøkshund. Storm er sønnen til Amigo og produsert hjemme hos meg Han er en happy go happy type med stooor motor og energi. Han er ettersøkshund og vi er ute rett som det er for å leite opp hjort og rådyr som har blitt skada i trafikken. Det holder i lange baner med to hunder; de krever sitt på ulike områder og jeg har ikke kapasitet til flere. Hadde en periode tre hunder og det fungerte fint men da hadde jeg samboer som tok sin del av stellet. Nå er jeg alene og da rekker det med to stykker

Når hunden får nye titler; hvordan er rekkefølgen da? Den nyeste tittelen først eller sist? Ta Storm f.eks som er N SE VCH. Han fikk sist helg AD og denne helgen N UCH. Er da korrekt rekkefølge N SE VCH AD N UCH...? Har prøvd å finne på NKK men det var ikke enkelt