Jeg har den sjeldne nederlandske hunderasen stabijhoun. Pr. i dag er det 100 individer her til lands - ca. 50/50 i kjønnsfordeling.
Næssgården`s Always Action Ahead - Amigo. Foto: Helga-Mari Tessem
Rasen er i gruppe 7 - stående fuglehunder. Det finnes ingen egen raseklubb for dem enda; vi er for få rett og slett.
De færreste brukes til fuglejakt, for de har sitt aller største talent innen spor og ettersøk. En stabijhoun (uttales stabeyhuun) er spornøye, jobber i et rolig tempo, er sta (gir seg ikke på sporet) og er lett og ledig i kroppen nesten som en katt.
De liker å jobbe med noe, enten det er agility, bruks, spor eller andre ting. De kan lett kjede seg og du som eier har en utfordring i å innbille hunden at det stadig skjer noe nytt og interessant B) .
De er flinke svømmere med svømmehud mellom tærne. Er ypperlige vannapportører. (Jeg ble svømt i senk av Amigo i sommer).
Fra gammalt av ble de brukt til muldvarpjakt, og det er kanskje derfor de er så flinke til å grave i hagen??? Merker det godt på Amigo i alle fall at instinktene er der ja.
Siebe Fan De Nesse Oldekerke (©foto: Cecil Linders)
De finnes i sort/hvitt, brunt/hvitt og oransje/hvitt
Elskeh V.H. Zandhiem (©foto: Jan Windhouwer)
Amigo og Blixtra sommeren 2012
Jeg fikk Amigo fra det første (og eneste) oppdrettet av rasen her i Norge, og dette er definitivt rasen for meg. En glad og aktiv hund - lettlært og sosial som få - og med et enestående sjarmerende vesen. En meget dyktig sporhund som jeg har store forhåpninger til. Han skal bli en av de første VCH av denne rasen har jeg tenkt .
Rasen ble FCI-godkjent i 1989. Her følger det som står på NKK sine sider:
OPPRINNELSESLAND/HJEMLAND:
Nederland
BRUKSOMRÅDE:
Stående fuglehund
FCI-KLASSIFIKASJON:
Gruppe 7, seksjon 1:2 Med jaktprøve – gjelder for INT CHAMPIONAT. I Norge behøves ikke jaktprøve for det nasjonale Championatet.
BAKGRUNN:
Den nederlandske rasen stabyhoun tilhører den "familie" stående og støtende fuglehunder som i mange hundre år har forekommet i Europa. Disse kan sies å ligge mellom setter og spaniel i størrelse og type. Mange av rasene ble ikke erkjent før på 1900-tallet og flertallet, som stabyhoun, først etter slutten på 2. verdenskrig. Stabyhoun har fått mer og mer oppmerksomhet, også utenfor Nederland, de siste desenniene.Den ansees som en veldig bra jakthund for mindre arealer og er ikke minst oppfattet som vennlig familiehund.
HELHETSINNTRYKK:
Stabyhoun skal være en kraftfullt bygd, langpelset stående fuglehund. Til proporsjonene skal den være lengre enn høy. Den får verken være for grovt eller spinkelt bygd. Huden skal ligge stramt inn mot kroppen. Det får verken forekomme hakeposer eller for løse lepper.
ADFERD/TEMPERAMENT:
Rasen skal som selskapshund være tilgjengelig, myk og vennlig. Den skal være intelligent, lydig, lettlært, rolig og en god vakthund, aldri aggressiv eller bisk.
HODE:
Hodet skal være tørt og harmonere med kroppen. Hodet skal være lengre enn det er bredt. Skalle og neseparti skal være like lange. Skalle: Skallen skal være lett buet, ikke smal, men får aldri gi et bredt inntrykk. Den skal overgå med en lett runding i kinnene. Stopp: Stoppen skal være svakt markert.
Nesebrusk: Nesebrusken skal være velutviklet uten å være delt. Den skal ha vidåpne nesebor. Nesebrusken skal være svart hos hunder med svart grunnfarge, brun hos hunder med leverbrun eller orange grunnfarge. Snuteparti: Snutepartiet skal være kraftfullt og avsmalende mot snutespissen uten å være snipete. Nesen skal være bred. Neseryggen skal være rett og får fra siden verken være konkav eller konveks. Lepper: Leppene skal være stramme uten overheng. Kjever/tenner: Tennene skal være sterke med saksebitt. Kinn: Kinnene skal bare være svakt utviklet. Øyne: Øynene skal være middelstore, runde og ikke skråstilte. Øynekantene skal være vel tilliggende. Blinkhinnene eller tredje øyelokket får ikke være synlige. Øynene skal verken være utstående eller innsunkne. Fargen skal være mørk brun hos hunder med overveiende svart grunnfarge og brun hos hunder med brun eller orange grunnfarge. Rovfugløyne (blekt gule) er ikke ønsket. Ører: Ørene skal være ganske lavt ansatte. Ørene skal bæres tett mot kinnene uten brett. De skal være passe lange og skjeformet.
HALS:
Halsen skal være kort og rund. Den skal gå over i rygglinjen med en veldig åpen vinkel sånn at hodet for det meste bæres lavt. Halsen skal være lett buet. Ingen hakeposer eller løst halsskinn skal finnes.
KROPP:
Kroppen skal være kraftfull. Rygg: Ryggen skal være rett og temmelig lang. Lend: Lenden skal være kraftfull. Kryss: Krysset skal bare være lett sluttende. Brystkasse: Sett forfra skal brystkassen være bredere enn dyp. Frambena kommer pga det til å stå ganske bredt. Ribbena skal være vel rundet og de bakre ribbena skal være velutviklet. Underste delen av brystet skal være rundet. Den skal ikke nå lengre ned enn til albuene. Underlinje: Underlinjen skal bare være passe opptrukket. Hale: Halen skal være lang. Den skal nå til haseleddet. Halen skal ikke være høyt ansatt og den skal bæres rett hengende til den ytterste tredjedelen, som skal være mykt oppbøyd. Under bevegelse bæres halen høyere, men den skal aldri bæres rullet.
FORLEMMER:
Skulder: Skuldrene skal være velvinklet. Skulderbladene skal være vel tilbakelagte og ligge vel an mot brystet. Underarm: Frambena skal være kraftfulle og rette. Mellomhånd: Mellomhendene skal ikke være svake. Poter: Potene på frambena skal verken ha formen av katte- eller harepoter. Tærne skal være velutviklet og buet. Tredeputene skal være kompakte.
BAKLEMMER:
Haser: Haseleddene skal være lavt ansatte. Mellomfot: Mellomføttene skal være korte. Poter: Bakpotene skal være runde med velutviklede tredeputer.
PELS:
Pelsen skal være lang og glansfull over hele kroppen. Bare over korset er lett bølgete pels tillatt. Pelsen på hodet skal være kort. På baksiden av fram- og bakbena skal den være velutviklet og buskete men ikke lage faner. Halen skal hele veien helt ut til spissen dekkes av lengre pels, som skal være buskete men ikke lage faner. Den skal heller ikke være krøllete eller bølget. Frynser på ørene er rasetypisk. Disse skal være ganske lange ved ørebasen og deretter avta i lengde til den nederste tredjedelen av øret, der pelsen skal være kort. Den lange pelsen på ørene skal være rett, lett bølgete er tillatt, men krøllete pels er ikke ønskelig. Farge: Svart, leverbrun eller orange med hvite tegninger. Flekker og/eller skimmeltegninger i det hvite er tillatt.
STØRRELSE/VEKT:
Mankehøyde: Idealstørrelse for hannhund 53 cm. Idealstørrelse for tispe 50 cm
FEIL:
Hver avvikelse fra standarden er feil og skal bedømmes i forhold til graden av avvikelse.
DISKVALIFISERENDE FEIL:
En temmelig krøllete pels viser at krysning har blitt gjort og derfor kan hunder med sånn pels ikke betraktes som renrasede stabyhoun.
TESTIKLER:
Hos hannhunder må begge testiklene være fullt utviklet og normalt beliggende i pungen.
EDIT: Oppjustert antall individer fra 40 til 100 pr. 2012.