Pingeling

Jeg synes ikke lenger det er underlig. Mange er forferdelig dårlig til å forstå hunder. Enten fordi de sitter med feilinformasjon, som at jokking=dominant, pesing=smiling, logring=glad eller fordi de ikke klarer å se signalene og sette dem i sammenheng. Gå på en hvilken som helst youtube video med hundeklipp så kan du lese hundrevis av kommentarer som tror at den stressede "smilende" hunden er sååååå glad! I tillegg er det mange som straffer knurring, og da fjernes et av de viktigste signalene til hunden, og gjør veien til katastrofe mye kortere. Men når det gjelder barn, så kan det hende hunden synes 7 åringer er supert, men 1 åringer er skummelt. Og hvor mange ganger møter en hund på så små barn dersom man ikke har baby i husstanden? Jeg tror bare 2 av mine 6 hunder har møtt barn som er såpass små. Skjønner alle hunder at det er valpe-mennesker de møter? De fleste gjør nok det, men alle? Neppe. Samtidig: når man har hund, så har man ansvar for alt hunden gjør, på lik linje med når man eier et skytevåpen. Dersom man ikke har sikret våpenet/hunden godt nok, så er det uaktsomhet. Det inkluder hvis seler ikke er sterke nok, gjerder og porter er for lave til å holde på hunden, eller at hunden klarer å åpne ytterdøra på egenhånd. Jeg regner med at eier kommer til å bli regnet som uaktsom av retten. Personlig synes jeg det er vanskelig å si hvor jeg står uten å være sikker på omstendighetene. Rasen har vokt, men hvor intens vokter var dette individet? Hadde den hatt tegn på aggresjon mot folk i andre settinger? Var det sånn at den ødela porten for å nå barnet? Det som skjedde er såpass ekstremt at det er overraskende dersom den ikke prøvde å "ta" barnet eller komme igjennom porten før hendelsen. Jeg vet ikke. Det er uansett en tragisk sak hvor retten må nå en dom, men det må heldigvis ikke vi hundeeiere. I stedet for å dømme uten all informasjon kan vi andre tenke over hvordan vi sikrer egne hunder. Jeg regner med at mange av dem som dømmer lar hundene (i bånd) hilse på fremmede barn, spesielt eiere av små raser. Selv små hunder kan nå halsen når barnet er nært nok til å klappe. Husk at barn har så korte armer at de må mye nærmere for å klappe. I en sånn situasjon er risikoen for angrep mye større enn en hund som må bryte seg igjennom en port. Mine hunder er ikke alltid godt nok sikret. Det innrømmer jeg glatt. Jeg tror aldri jeg har møtt noen som har sikret hundene sine 100%. F.eks. kan de fleste hunder over en viss størrelse hoppe over eller ødelegge en barnegrind. De fleste hunder har individer som låser opp vanlige ytterdørslåser eller kan presse seg ut halvåpne vinduer. Alle hunder med tennene i behold kan bite over flexi, flate kobbel, eller rygge ut av vanlige seler, men vi stoler på at vi skal rekke å avbryte dette, eller at hunden ikke kommer til å prøve. Sånn sett kan jeg skjønne at en rottweiler eier stoler på at hunden ikke kommer til å bryte ned en port, med mindre det var tydelige signaler om at den var så desperat. Dette ble veldig langt og jeg er imponert over de som gidder å lese, men det er en komplisert sak hvor vi burde trå forsiktig. Alle involverte kommer til å lide resten av livet, så jeg tenker at det ikke er nødvendig å straffe dem enda mer ved at fremmede mennesker skal synse så mye.

Allergi er dessverre et vanskelig problem å håndtere. Allergisk-ish? Hva betyr det? Har han blitt testet? Det burde alle gjøre før de får hund. Og de burde testes for alle vanlige allergener, for pollen er også en faktor. Jeg har en søster som er ekstremt allergisk mot pollen, og i pollensesongen kan hun ikke være i samme rom som langhårede hunder uten å få store problemer. På vinteren kan hun derimot bo sammen med de samme hundene uten allergiske reaksjoner. Familien vår har bare hatt korthårshunder, og de går det greit med hele året. Dette med allergi er absolutt noe man må ta på alvor. Er samboer glad i hunder? For livet med hund har en god del restriksjoner og ekstra-arbeid. Dersom den ene parten ikke greier å få et forhold til hunden fordi han ikke kan ta på den og/eller får fysiske plager av å være sammen med den, så er det mye å be om! Dere kommer til å vaske og støvsuge mye mer enn nå, og dersom dere har brukt å sitte sammen på sofaen med en god film, så vil denne tiden deles med hunden, siden du kommer til å kose mye med den. Dersom dere har vært borte en hel arbeidsdag, så må dere hjem til hunden som har vært alene i...vel, natt+arbeidsdag. Da har hunden behov for selskap, tur og kos. Ferier og helgeturer må enten involvere hunden, eller kreve hundepass/kennel. Det er kostbart å ha hund. Både mat, leker og godbiter blir det penger av, og det å stikke nesen inn hos dyrlegen koster rundt 1000 for en vanlig sjekk. Dersom det blir medisiner eller behandling blir det mye mer. Dersom det er mulighet for barn de neste 10-15 årene, så vil det også være mye mer krevende å ha en hund som DU må ta deg av, for det vil legge mer baby-ansvar på han. Nå prøver jeg ikke å skremme deg fra tanken. Det er masse positivt med å ha hund, men dersom allergien gjør sånn at han bare får oppleve de negative tingene med å ha hund, så vil det kunne påvirke livskvaliteten hans egativt. Derfor er det viktig at han er klar over hvor mye det krever av dere begge før dere bestemmer dere.

Er det så mye som stikker på denne tiden av året? Hvis det ikke har blitt bedre til i morgen tidlig ville jeg tatt henne til dyrlegen. Lykke til!

His det er det folk tror cavalieren sliter med, så skjønner jeg at de stusser over dommen.

Utstillingslinjer = familiehund. På raser uten spesielle bruksområder snakker man ikke om utstillingslinjer, for der er alle individene fra utstillingslinjer! At brukshunder er mer funksjonelle betyr strengt tatt bare at de er mer egnet til sin fremavlede funksjon, altså at de har sterkere driv, arbeidslyst og instinkter. Hos en familiehund ønsker vi helst mindre driv, mindre krav til aktivisering, og svakere instinkter. Dette er for at hundene skal fungere bedre i en travel hverdag med unger, fremmede mennesker, ekstreme sanseinntrykk og trafikk. En brukshund kan selvfølgelig være den perfekte familiehund også, men for at den skal ha det bra i rollen så må den også få lov å jobbe. Nå vet jeg ikke hvordan helsesituasjonen er hos siberian husky, men jeg trodde den var regnet som en frisk rase?

At de ikke tygger kulene som allerede er bite-sized tenker jeg at ikke burde være et problem? Mine første 4 slukte maten sin, og jeg trodde det var "normalen" i lang tid. Veldig praktisk i trening at godbitene forsvinner umiddelbart. Bare vær obs på tyggebein. En del hunder som sluker mat og godbiter vil prøve å svelge større tyggeting. F.eks. syntes mine at en hel gulrot måtte tygges, men etter å ha spiste første halvdelen så synes de det var greit å sluke andre halvdelen. Det kan fort bli farlig.

Takk for at du deler! Dette gjorde meg glad, og når jeg tenker over det så er det egentlig det beste resultatet man kan håpe på. Det er nok mange raseklubber som er engstelige etter dommen, og kanskje de velger å legge seg på linjen til bulldogklubben i stedet for cavalierklubben? Krysser fingrene.

Personlig tror jeg at den eneste måten å få slutt på (kraftig redusere) dårlig avl på er hvis små enkeltoppdrettere i større grad holdes ansvarlige. Dersom du avler på en rase eller blanding av raser med stor forekomst av HD, så skal foreldrehundene testes. Dersom en av valpene får HD og oppdretter ikke kan vise bevis på at begge foreldrene ble testet, så skal valpeeier får kjøpssummen tilbake. Potensielt også utgifter til behandling, avhengig av hvor graverende forholdet er. Denne dommen får stengt ned Cavalierklubben, men tror ikke den får den ønskede effekten utover å skape moteblandinger som ser ut some dem. Det blir alt for "stort" og langt unna til at oppdrettere føler at de personlig risikerer noe som helst ved å ikke helseteste eller ta snarveier. Hva tenker dere forresten om Mattilsynets nye forslag til forskrift om hundeavl? Det var linket til i artikkelen.

Jeg er spent på å lese begrunnelsen når den kommer ut, men kanskje det handler om muligheten for å unngå å avle på individer med de vektlagte lidelsene? Synlig vs. usynlig? Må bare vente å se.

Jeg skjønner ikke at folk kan være så ufattelig dumme. Er man i 20 årene så har man vokst opp på internett og bruker det til alt. Nupp på tunga? Google. Hørte noe om verdensrommet fra en venn? Google. Skaffe seg valp? Gidder ikke. Men ja, kurs er bedre enn google, men disse folkene klarer tydeligvis ikke det engang. Skjønner ikke hvorfor de skaffer seg hund når de tydeligvis gjør mindre research da enn når de kjøper seg mobil.

Huff, for en vond situasjon. Det høres ut som at hun har hatt et fantastisk hjem hos dere, og dere har ikke gjort noe feil. En "normal" hund blir ikke sånn av et vanlig familieliv. Gener har veldig mye å si, og noen hunder har store mentale svakheter/brister. Når det gjelder løsningen på problemet, så er det bare dere som kan bestemme det. Jeg har vært i lignende situasjon selv. Jeg hadde mulighet til å gå tur midt på natten, hun var bare i kontakt med nære voksne venner og familie, og hun levde til hun ble kreftssyk. Det er veldig få som har muligheten til å skjerme en hund fra andre mennesker og samtidig ha et fullverdig liv for både hund og eier, og derfor var aldri omplassering et alternativ for meg. Det var noen på hundesonen som en gang skrev noe sånt som: "det er ikke mange som har erfaring med å ta seg av/skjerme en sånn hund, og de som har den erfaringen vil ikke gjøre det igjen." Det er sant. Du skal være veldig heldig for å finne et nytt hjem hos noen som har eid en farlig hund før, og jeg vil ikke anbefale å omplassere til noen som ikke har opplevd lignende. Som sagt er det dere som må finne frem til den beste løsningen for deres hund, men vær veldig nøye dersom dere skal prøve å finne ny eier.

Enig med Simira. Når den yngste overser signalene til den eldste så må eier inn i bildet. Det som starter som uskyldig valpelek kan utvikle seg til å bli innlært mobbing, og da kan det gå galt til slutt. Lekenheten vil gradvis gå over, men det er viktig å ikke la han utvikle dårlige vaner mens det står på som værst.

Er ingen fasit på hvordan en 6 mnd valp skal være. Alle mine har vært forskjellige ved den alderen, både med tanke på mental- og fysisk modenhet, personlighet, energinivå og treningsbehov. Jeg har hatt hunder som har vært stuerene og andre som ikke har vært det. Valper som bet og valper som ikke gjorde det. Valper som sov mye, og valper som nesten ikke sov utenom natten. Valper som sov alene, og en valp jeg fremdeles måtte sove på gulvet med. Noen har vært rolige mot andre hunder, andre har vært voldsomme. Noen har elsket folk, andre har vært skeptiske. Noen kunne gå pent i bånd, andre trakk og rykket som tullinger. Når det gjelder triks så handler det mer om trenbarhet og eiers interesse for triks og kommandoer, selv om hundens modenhet også spiller inn. Men dersom jeg skulle beskrive hva jeg ser for meg hos en gjennomsnittlig valp på den alderen vil jeg si at den er vimsete, leken, full av energi, skal smake på alt som er nytt og stjeler gjerne en gang i blandt. Knyttet til eier, men begynner å få egne meninger. Ofte litt utålmodig. På denne tiden føles det ofte som at ting endelig begynner å falle litt på plass og man har kommet inn i en god rytme. En veldig fin del av valpetiden, synes jeg! Synd den ikke varer så lenge før puberteten ødelegger alt. ?

Nei, jeg har vært heldig på de få kursene jeg har vært på. Ikke så mange kurs tilgjengelig her jeg bor, så det har bare blitt noen valpekurs. Men det kom et oppdragelsestips jeg reagerte på, nemlig at valper ikke skal ha leker tilgjengelig. At de kun skal få leke når eier tar initiativ.

Her er forresten fra mattilsynets nettside dersom du har folk som du må overbevise om riktig trening: Det er forbudt å utøve vold mot dyr (jf. §14). Å bite, sparke eller slå hunden, strupe hunden (klemme sammen luftrøret) og å løfte hunden etter hodet, beinet, halen, ørene, skinnet, pelsen eller halsbåndet blir av Mattilsynet vurdert som vold. Andre handlinger som medfører smerte eller fare for skade på hunden kan også etter omstendighetene vurderes som vold, for eksempel harde rykk i halsbåndet, å klype eller dra hunden i nakkeskinnet eller ørene, tråkke hunden på potene med mer. Hunden skal ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger eller belastninger under trening (jf. § 26). Tidligere var det en vanlig oppfatning at du fikk en lydig hund dersom du fikk demonstrert at du var sjefen over hunden. Det var også vanlig å straffe hunden hvis den ikke gjorde som forventet, for eksempel ved å klype den i nakkeskinnet eller påføre annet ubehag. Dette er ikke lenger anbefalt metode.

Au, nei! Ikke klip den i leppa! Det eneste du oppnår er å gjøre valpen vondt (kanskje redd), og skade forholdet mellom dere. Dette er en baby, og bare så det er sagt: voksne hunder gjør ALDRI sånt med små valper hvis den voksne hunden er riktig skrudd sammen. Det er faktisk ikke lov å bruke fysisk avstraffelse mot hunder i Norge, så de som tipser om det burde sette seg litt inn i hva slags ansvar man har som hundeeier. Veldig fint at du leter etter andre løsninger i stedet for å høre på noe som føles galt (og er galt). I lengden vil det gi deg en mye enklere hund siden den vil kunne stole helt på at du aldri skader den, og at menneskehender bare er positivt. Det er gull verdt når man skal til veterinær med skader, eller små barn kaster seg over hunden i et uoppmerksomt øyeblikk. Hvis hunden aldri har opplevd at mennesker plager den, så er sjangsen mye større for at den vil ha høy toleranse i krevende situasjoner. Valpebiting på ting handler mye om forebygging, og valpebiting på hender er fint å bruke aktiv ignorering for å bli kvitt. Med en gang hunden biter deg, så setter du den den eller reiser deg opp, krysser armene så den ikke hopper og biter etter dem, og ser opp i taket. Så står du sånn til valpen er rolig. Da lærer valpen at biting = slutt på lek og kos. Valper er normalt sett ferdige med tannfellinga rundt 6 mnd alder, så det blir en del trening i løpet av den tiden. ? Avslutter med å nok en gang si at det er flott at du søker etter andre metoder enn å høre på råd fra gamle dager!

Tror dessverre det er noen misforståelser ute blandt folk når det gjelder akkurat dette. Det er greit å la de voksne lære valpen god oppførsel og godt språk, men når valpen driter i hva den voksne sier når den snur seg vekk og trekker seg unna, så må man stoppe det. Mange voksne hunder vil aldri "sette valpen på plass," og de trenger vår beskyttelse. Men hva med de som setter valpen hardt på plass etter en stund? Vil vi virkelig at valpene våre skal lære at man glefser etter hunder som plager dem? Eller legge dem i bakken? Det er ikke det jeg ønsker at min hund skal gjøre dersom hun møter en løs fremmed valp på tur, eller en plagsom voksen for den saks skyld.

Ja, er ikke labrador kjent for å røyte mye? Jeg tenkte jeg blandet den med golden, for den er jo ganske ekstrem. Har hørt at labrador har en del hundelukt. Jeg vet ikke om dalmatineren røyter så mye mer enn andre korthårshunder på samme størrelse? Hårene vil jo så klart vises bedre på svarte klær, men pelsen er halvparten så lang som labrador-pels, så det kan ha litt å si. De vises mindre på gulvet, setter seg ikke fast i støvsugerhjul, og man slipper å tømme støvsugeren like ofte. Pelsmessig sett ville i jeg valgt dalmatiner fremfor labrador, også har jeg inntrykk av at dalmatiner-gemyttet passer meg bedre. Kjenner ingen da, så kan hende jeg tar feil.

Det som er så vanskelig med jogging/sykling med hund er at de rett og slett ikke er skapt til det, og at det derfor handler mye om flaks. De færreste hunder er avlet for å løpe lange strekninger rett frem uten snusing og utforsking, og må trenes. Dessverre er det også mange hunder som synes det er kjedelig selv med trening, og kan daffe bak eier eller gjemme seg for å slippe å bli med. De jeg kjenner som var veldig opptatt av at hunden skulle være sykle/joggepartner valgte husky for å sikre seg. Raser som mynder og basenjier som er kjent for å løpe skulle man tro var supre joggepartnere, men de vil enten løpe FORT eller daffe rundt å snuse. Joggetempo passer dem dårlig. Vet en del whippet-eiere som har blitt veldig skuffet over dette. Min søster ville lære min første basenji å jogge, og nå nekter hunden å bli med henne på tur. ? Men det finnes selvfølgelig individer som elsker det! Når det gjelder røyting så er det gjerne sånn at man må velge: pelsstell eller røyting hele året. Jeg har alltid hatt korthårshund, og noen individer røyter mer enn andre (også innen samme rase/fargekombinasjon). Etter jeg fikk robotstøvsuger så er røyteproblematikken minimert, bortsett fra når hundene sitter på fanget og i sofaen. Da kan man ha en hundeseng eller pledd i sofaen, og forbud på andre siden av sofaen.

Enig med Simira. Jaktvarianter er avlet spesifikt som brukshund, og blir de ikke brukt til noe, så får hverken hunden eller eierne det bra. Jeg skjønner godt hva du mener om at mange labradorer ser veldig tunge ut, for jeg kan ikke huske sist jeg så en normalvektig labrador. Overvekt er et stort problem hos hunder, og labrador er spesielt utsatt. Mange skylder på at de elsker mat, men det er bare tull. Vi eiere styrer hundens matinntak 100%, så dersom de blir tykke er det vår feil (eller sykdom). Dessverre har hundens image forandret seg, og mange har feil oppfatning av hva som er normalvekt og hva som er overvekt. En normalvektig labrador med friske ledd vil ikke ha problemer med å bevege seg.

Forresten, du skrev at han bare reagerer når "vi er ute på joggetur," og senere "at det ikke er lov å nappe og bite når vi løper med han." Jeg ville testet (med munnkurv) om han bare reagerer når DERE løper eller nettopp har løpt. Dersom han reagerer mildere på joggere når dere er på gåtur, så ville jeg rett og slett droppet å ha han med på joggetur i det store og hele.

Mynder er jakthunder som ble brukt til hetsjakt. Den type hund reagerer ofte sterkt på bevegelse da synet er den sansen de bruker mest under jakt. Noen hunder blir såpass giret av løping/jakt at de glefser som overslagshandling (i større eller mindre grad). Jeg har bare sett dette i forbindelse med løpslek med andre hunder, og det er absolutt noe man skal være klar over. Spesielt rundt mindre hunder, da det kan ende i tragedie. Når det er snakk om mennesker så må munnkurv brukes i situasjoner hvor glefsing kan forekomme for å forhindre skade og politianmeldelse. Nå er hunden deres fremdeles unghund, og da er selvkontroll og bitehemming ikke like godt innarbeidet, så muligheten for å trene det bort er større enn hos en voksen. Jeg ville følgt Simira sine råd, og dersom han har noe som helst tendens til munnbruk i andre situasjoner, selv hvis det er liksombiting, så ville jeg jobbet med å få det bort.

Absolutt. Jeg vet at flere av oppdretterne jeg har hatt med å gjøre har vært uheldige med valpehelse eller gemytt, og derfor ordnet med ny valp til de uheldige. Hvis oppdretter ikke ordner opp og er medlem av raseklubben, så ville jeg informert dem om dette. Ikke sikkert at det vil ha noe å si, men det går jo på ryktet til klubben dersom de har sånne folk på lista si, og klubben/miljøet vil i beste fall kunne legge press på oppdretteren til å endre praksis sånn at andre valper og eiere slipper å gå igjennom samme greia. Det må være helt j*vlig å oppleve å miste en så ung hund, og når prisen for valper er så latterlig høy så vil det for mange være umulig å kjøpe ny valp.

Du nevner flere ting dere har prøvd, og der ligger kanskje en del av problemet. Valpebiting krever en langvarig, konsekvent trening. Den enkleste måten er aktiv ignorering. HVER gang hunden bruker munn eller tenner på hud eller klær, så må du reagere. Dersom dere er flere i husstanden, så må alle følge reglene sånn at bitingen får lik konsekvens hver gang. Dersom han noen ganger blir oversett, andre ganger får det ingen reaksjon, og en annen gang blir han satt i bur så er det vanskelig å forstå va konsekvensen av biting er for en liten valpehjerne. Men dersom biting = øyeblikkelig avvisning hver gang, så er det mye mer forståelig. Hvis dere sitter i sofa og koser, så tar du han ned, reiser deg, krysser armene og ser opp i taket. Dersom han hopper på deg når du går over gulvet så stopper du, krysser armene og ser opp i taket. Ingen nei'ing eller den slags, bare stå sånn til han slutter. Jeg anbefaler også å droppe ALL herjelek i en periode. Det du beskriver høres ut som lek, og da må han lære at vi ikke leker med hender. Dersom dere leker med noe annet og han biter etter dere, så stopper dere, ser opp i taket, osv. Han må lære at når tenner treffer hud eller klær, så får han ingen oppmerksomhet. Når det er sagt: noen hunder er mer "mouthy" enn andre, og de kan bruke lengre tid. Den verste jeg har sett var vel rundt 10 mnd før bitingen ble slutt, til tross for konsekvent trening fra 2 mnd alder. Så det at hunden fremdeles biter er ingen uoverkommelig krise, og du kan fremdeles få en hund som er 100% bitefri med litt trening. ?

Jeg står likevel ved det jeg sa om at man kan ha en moralsk forventning om at en seriøs oppdretter tilbyr ny valp eller pengene tilbake når en så ung valp dør på grunn av en alvorlig genetisk defekt. Dersom valpene kostet 30000 kr så vil de ikke gå med tap uansett, med mindre alle valpene var ødelagte. Men det er sant som Simira sier at i følge loven har du ikke krav på noen verdens ting fra oppdretter, så din eneste mulighet er å ta en samtale med oppdretter for å høre om de er villige til å gi deg pengene tilbake/ny valp.