Pingeling

Stiller meg 100% bak Simira. Det er ikke dominans, og en adferdsspesialist som bruker belønningsbaserte metoder vil være til stor hjelp. Når det gjelder selen, så ville jeg kjøpt en ny, helt annerledes sele siden hun har fått negative assosiasjoner til den hun har. Noen hunder HATER å få en sele tredd over hodet, spesielt hvis den er trang. Der kan en brystsele med stor åpning eller step-in sele være løsningen. Det finnes også Y-seler som har har klips på hals og bryst, så man slipper å trekke den over hodet. Når du skal trene inn bruken, så må du finne en supergod godbit. Leverpostei eller noe kjempegodt hun vanligvis ikke får. Da får hun godbit for å komme, godbit for å bli, godbit for hvert trinn i å ta på. Masse rolig skryt hele veien. Når det gjelder å få henne til å gå ned eller å sjefe med henne: ikke gjør det. Du må opparbeide tillitt og gi henne lyst til å arbeide med deg/dere. Jobb med deg selv om å aldri være streng eller sur, for akkurat nå vil det være veldig ødeleggende. Å opparbeide tillit og samarbeidsvilje kan du gjøre ved å gjøre en øvelse på tilfeldige tidspunkt gjennom dagen, og i forskjellige situasjoner. Rop "kom" når du er et annet sted i huset, skryt, og si "vil du ha godbit?", også går dere sammen inn på kjøkkenet (hvor du har godbiter). Bare husk å del opp godbitene i veldig små størrelser, for hun må få mange ganger gjennom dagen. Poenget med dette er at det ALLTID skal være koselig å være sammen med deg, og at hun opplever skryt og belønning selv for enkle ting. Det skal heller ikke være nødvendig å bruke fysisk makt (altså skyve henne ned eller plukke henne opp) for å få viljen din. Veldig mange små hunder opplever å bli sjefet med på den måten fordi det er enklere enn å trene, og fordi de er så søte at man gjerne vil plukke dem opp selv når hunden ikke vil. Når det gjelder soving, så er den gode gamle regelen: "aldri forstyrr en hund som sover." Hvis du tillater hunden å være i hele sofaen, så må den få ligge i fred. Dersom det er et problem, så må du trene inn at hun ikke får være i sofaen, eller har eget hjørne i sofaen, og resten er off limits. Og som Simira sier: ved behov, bruk godbit til å lokke henne ned. Dette vil fungere mye bedre etter du har trent med godbiter en stund, og fått henne mer ivrig på å glede deg (på grunn av belønning). Dersom hun ikke er glad i godbitene, prøv masse forskjellig til du finner noe som fungerer. Eneste min spiser utendørs er leverpostei og makrell i tomat (på tube). Godbiten må alltid ha høyere verdi enn det hunden er opptatt av, enten det er selen eller sofaen. Dette ble langt, men det er ting du kan gjøre uansett hva som ligger bak adferden. Det kan hende det tar tid, men du er viktig å jobbe konsekvent med dette. Lykke til, og hold oss gjerne oppdatert!

Det er et tema vi må våge å snakke mer om: hunder kan ha alvorlige psykiske lidelser. Det burde ikke være så vanskelig å akseptere, for de fleste vet at hunder kan slite med forskjellige typer angst, men myte om "det finnes ikke dårlige hunder, bare dårlige eiere" lever i beste velgående. Blir jo ikke rett å si at de er dårlige hunder, men de er alvorlig syke og lever med store, uhelbredelige plager/smerter. Det kan alle som har slitt med alvorlige psykiske lidelser og traumer skrive under på. Kanskje vi må bli flinkere til å la de gå? Både for deres egen del, for vår egen psykiske helse, og for samfunnet som helhet?

Med korthåret valp har det vært uten dekken når vi måtte haste ut for tissing på plenen, men dekken ved turer i kuldegrader. 10 minutter ute er kaldt! Det blir som at vi går uten jakke, og da er vi iskalde etter 10 minutter. Anbefaler å trene inne mange ganger om dagen, og bruke rikelig med godbiter. Kle på dekken og tren på at hun skal bevege seg med det på uten bånd. Tren gjerne avanserte bevegelser etterhvert, som å hoppe oppi kurven eller andre ting hun bruker å gjøre inne. Samtidig må du bruke dekkenet ute selv om hun ikke er komfortabel. Bær henne gjerne et stykke med dekken på, og la henne gå hjem (eller videre) selv.

Har bare meldt på noen få ganger lokalt, så for meg har det vært litt som å gå på konsert: det er en opplevelse jeg er villig til å betale for. Jeg har ofte vært tilskuer, og det kostet jo også litt for å vandre rundt å se på hundene. Jeg skjønner at de som stiller ofte og har reiseutgifter i tillegg plages mer av prisen, men det er snakk om store områder som må leies med mange ansatte dommere som jobber fulle dager, gjerne i helger. Jeg går ut i fra at dommere får reise og opphold dekt? Jeg vet hvor mye tur/retur med fly koster fra Oslo til distriktene, Så jeg regner med det er kostbart, spesielt med utenlandske dommere.

Det du beskriver her er veldig vanlig for min rase, spesielt med tanke på soving. De sover tungt og liker ikke å bli forstyrret, og det er de tydelige på. Mange individer er veldig pratsomme (mens andre er lite lyd i), og det er mulig knurringen er mer vanlig hos de som skravler en del til vanlig. Men dersom de møter feil eier som straffer dem for knurringen, så er det mer sannsynlig at hunden blir aggressiv enn kuet. Det er kanskje derfor den ikke har verdens beste rykte. Egentlig burde alle raseklubber/oppdrettere sende med en bruksanvisning. Ikke generell valpehåndebok som kennelkubben har, men en kortversjon med konkret fokus på rasens gemytt. Hva som er vanlig, hvordan man skal gripe fatt i typiske problemer, og hvordan man skal håndtere hundens oppdragelse. Gjerne med "feilsøking" register bakerst. ?

Ut i fra Rufs sin beskrivelse så kan denne hunden være helt normal og frisk, og ikke snakk om en problemhund. ALLE hunder kan forsvare seg når de blir utsatt for "vold," i allefall viljesterke/sta hunder. Jeg er ikke motstander av å avlive hunder med store adferdsproblemer, for noen hunder vil aldri kunne bli bra. Men knurring på eiere som "tar" hunden er jeg forsiktig med å dømme, rett og slett fordi jeg ikke stoler på at de behandler den ok frem til knurringen starter.

Ja, man burde ikke være hundeinstruktør og tro at man skal jobbe med hunder. Hovedjobben er voksenopplæring, rett og slett. Og det å lære noen hva de har gjort feil når det gjelder et så ømtålig emne som barn eller hund er mye vanskeligere enn å lære dem fag.

Det er ganske sprøtt at hunder er så sinnsykt gode til å forstå oss, mens vi mennesker, som er mye mer intelligente, ikke skjønner noen ting. Det verste jeg vet er når folk blir sjarmert fordi hunden smiler fra øre til øre, når den egentlig er kjempestresset fordi treåringen gir den en bjørneklem. Det er veldig sjeldent jeg ser youtube videoer om hunder, for jeg klarer ikke å la vær å lese kommentarene. Men altså, godbiter. De har en 4 år gammel hund, og gidder ikke bruke godbiter for å redde livet til hunden... Også blir de overrasket når maktbruk fra mennesker blir møtt med advarsler og selvforsvar fra hunden. Det er så trist.

Egenerfaring eller bevis. Nei, men det er forskjell på å stole på hva andre har sagt, og det å gjenta det videre på et offentlig forum. En oppdretter er først og fremst en privatperson som driver med hobbyvirksomhet. Navnet er oppført sammen med kennelen, så du anklager en navngitt person for dyremishandling og den andre for svindel. Da skal man være sikker i sin sak ut i fra egenerfaringer eller bevis, spesielt siden oppdretter ikke er her for å forsvare seg. Nå går jeg ut i fra at det du sier er beviselig dersom det er mulig å gjenkjenne hundene på bildet (uten at jeg har sjekket.) Da er det igjen noe annet.

Din situasjon er noe helt annet. Egenerfaringer må man ha rett til å si noe om. Jeg leste forøvrig de gamle innleggende dine nå, og det var utrolig trist. Har vært i lignende situasjon selv (uten at det var oppdretters feil), og den type ekstrem "mental brist" eller hva jeg skal kalle det, er synlig fra veldig ung alder. De blir ikke bra av det. Det beste man kan håpe på er å få redusert symptomene litt gjennom hardt og langvarig arbeid, men det er vanskelig og i noen tilfeller umulig. Og uansett symptomer, så er ikke hunden normal i hodet, og man kan aldri stole helt på den rundt fremmede. Den hunden kunne dere ikke ha, og dere gjorde alt rett. Jeg håper dere har det bra nå, og har fått et godt og trygt hundehold med en frisk hund.

Å nei, du! ? Jeg tror de fleste rasemiljøer har mye sladder og drama. Oppdrett er langt mer enn å lage valper, det er også snakk om utstillinger, og der kan konkurransen være hard. Også kan raseklubbene ha en del drama fordi folk er uenige om hva slags regler og krav klubben skal ha, og folk beskylder hverandre for juks, dårlig hundehold, og masse annet rart. Så ryktespredning og klikker innad i rasemiljøene er et kjent problem.

Ja, ikke sant. Det blir jo til at valper skal være rolige både inne og ute i disse dager. Og jeg synes så synd på nye valpekjøpere som prøver så godt de kan å gjøre alt rett, også er dette rådene de får. Tror både valp og eier blir kjempestresset av alle disse begrensningene.

Hvis du klarer å gjennomføre dette, så blir alle de andre målene lettere å nå! Et lite tips, dersom du er interessert, er å søke på "ADHD friendly home." Jeg har også problemer med eksekutive funksjoner, og det gikk opp et lys for meg når jeg så en video om dette. Jeg har prøvd å organisere hjemme i mange år, men jeg har gjort det feil! Jeg har fulgt vanlige organiseringsråd som ser bra ut i teorien, men fungerer dårlig for meg i praksis. ADHD-tipsene gjorde at jeg bruker mye mindre energi på å gjøre enkle ting (som å lage kaffe), og mye mindre energi på å bekymre meg for å ha glemt noe (som refleks og turutstyr).

Klart det, men jeg mener at når man har en 4 mnd. gammel hund av en rase/blanding som har økt risiko for komplikasjoner ved narkose, så er det rart at de vil trekke melketannen lenge før den nye tannen er på vei ut (med mindre det er umiddlebare problemer involvert). Da bør de i såfall være veldig sikre, og det høres ikke ut som de har gitt informasjon til eier som tilsier det. Men ja, ville absolutt fått hunden sjekket ved en annen klinikk først, dersom det er mulig. Det finnes både gode og dårlige veterinærer der ute, og forskjeller på hvor lett de tar på narkosebruk.

Vent, de vil trekke en melketann i tilfelle den ikke ramler ut? Nei, det ville jeg absolutt ikke gjort med mindre valpen hadde smerter. Noen ganger trekker man tenner på valper som ikke mister alle melketennene av seg selv, men ikke FØR den nye tannen begynner å dukke upp. På en hjørnetann skjer det som regel ved ca. 6 mnd. Det er alltid en risiko ved narkose, uansett hvor lite selve inngrepet er. Du har en rase/blanding som er ekstra sårbar for narkose grunnet nese/svelg, og da er det rart at de vurderer en prevantiv behandling som det sannsynligvis ikke blir behov for. Dersom det blir behov for det, så trekker dere tannen når problemet oppstår. Nå skal det sies at jeg sikkert er en av de som er mest forsiktig med narkose på hunder, for jeg har ikke vært heldig med narkosebruk eller operasjoner på hunder.

Jeg driver ikke med hundesport eller fancy trening, men hiver meg med! ---- Hundemål for meg: -skal lære meg å bruke target stick med klikker og trene inn i allefall ett triks ved bruk av dette. -skal lære meg å reparere ødelagte leker, ikke sende dem videre til mamma. ? Mål for lillefrøken på 1 år: -skal lære å ikke hoppe på blondegardiner. -skal lære å ikke røre oppvaskmaskinen når jeg setter inn eller tar ut. -skal lære at "ingen labber på bord/benk" er en regel som inkluderer ALLE bord gjennom hele døgnet. Mål for gamlemor: -skal lære hvordan man oppfører seg som voksen hund igjen, etter å oppført seg som en pøbelvalp sammen men lillefrøken i et helt år. -skal lære å ikke røre oppvaskmaskinen. ?

Anti-skvette belte traxx® - Hööks (hooks.no) Et sånt?

Jeg tror desverre den myten er mer spredt og akseptert i dag enn den gang. For 15 år siden var den regelen knyttet sterkt opp mot Rugaas, som du sier. De fleste hundeeiere hadde aldri hørt om henne eller hennes filosofi, men i dag er ting annerledes. Når folk lurer på noe i dag, så googler de. "Valp turlengde," "valp mosjon" og lignende har dette som første svar: "Valper bør ikke få mer enn ett minutts mosjon per uke i alder, per tur. Så valper på 12 uker bør få turer som er maks 12 minutter lange, valper som er 5 måneder bør få maks 20 minutter med mosjon, mens valper på 8 måneder ikke skal ha mer enn en halvtime med tur sammenhengende." Mange stopper der, men dersom de blar seg ned på google så får de gjentatt denne informasjonen med litt varierende detaljer. Tenk det, du. Max 30 minutter ved 8 mnd. MAX! Da legger man opp til å få problemadferd grunnet kjedsomhet og frustrasjon hos valp/unghunden. Jeg tror forresten du misforsto meg litt. Jeg mener at valper i stor grad skal få være med på det de vil! Jeg tenkte mer på at en 3 mnd. gammel valp ikke engang blitt ordentlig båndtrent enda, og da legger man ikke ut på en times non-stop joggetur for å trimme. At man bør ta ting i valpens tempo, både fysisk og mentalt. Akkurat som du sa: "hvis de vil være med, så får de være med." Ja, la valper ha det gøy, utforske og utfolde seg fysisk og mentalt! Og skogsturer er helt fantastiske for valper, hvis man har muligheten til det. Jeg nevnte villhunder bare fordi de sto omtalt i artikkelen, ikke med tanke på mine. Selv om man kan lure når de er i bøllemodus eller på jakt etter mat! Basenjiene er forøvrig meget tydelige på hva de vil fra en ung alder. De har ikke innebygd "jeg følger deg til verdens ende" mentalitet, de har mer "f*ck you, det regner så jeg blir inne" mentalitet. ?

Nå står det at en veterinær som hadde kjent hunden fra den var valp anbefalte at den ble avlivet i 2016 (da ville den vært rundt 1 år gammel) etter å ha bitt et barn. Det er et uavhengig vitne som motsier hundeeier sin forklaring om at hun ikke hadde fått beskjed om noe sånt. Kunne ønske noen hadde politianmeldt denne hunden. Det høres ut som det har vært mange muligheter opp igjennom.

Spennende! Det er mange myter rundt det. Jeg begynner å bli gammel, så jeg var engasjert hundeeier når disse tingene begynte å bli populære teorier i Norge. Første gang jeg hørte om det var det nettopp snakk om giganter og raser som er utsatt for HD, spesielt store raser på grunn av vektbelastningen på ledd i forhold til mindre raser. Dette har utviklet seg til helt latterlige 5-10 minutters regler som skremmer nye eiere, og jeg prøvde selv å følge dette. Det var mentalt slitsomt, og gjorde meg veldig usikker. Etter å ha lest mye og observert hunder i årevis før neste valp, så la jeg det der i fra meg. Jeg mener likevel at valper ikke trenger mosjon av samme type som en voksen hund. De trenger å leke, løpe og utforske. En joggetur eller mosjonsgåing er ikke de minste mentalt modne til. Selv om de tåler mye fysisk, så blir de raskere mentalt slitne. Ville hunder har mye mindre krevende stimuli enn det våre hunder utsettes for. Det å gå i trafikken, gå i bånd, det å møte fremmede hunder og mennesker når de er festet i kobbel uten fri mulighet til å bruke språk er alle ting som krever mer enn å vimse løs i skogen. Vi krever unaturlig adferd fra våre valper, og det må vi ikke glemme. Ville hunder går ikke tur. Når de har valper holder de seg helst ved et hi, de legger ikke ut på lange vandringer med mindre de tvinges til det for å overleve. Valpene løper og leker utenfor hjemmet sitt så lenge de orker, men hos oss mennesker vil mange valper fortsette å følge oss på vandring til de ikke klarer mer. Selv om de ikke tar fysisk skade av det, så tror jeg ikke de har godt av det. Det blir som med små barn. Når vi går tur med unger så er det vel de færreste som bekymrer seg for at mosjon gir barna skjelettskader. Vi går i barnas tempo og tar pauser for at de skal ha det bra og ikke bli ubehagelig slitne, og det synes jeg er en fin måte å gjøre det med valper også. Det er er tross alt sånn ville hunder gjør det, dersom vi bruker forfatterens eksempel. Naturlig mosjon er bra og forebyggende! Jeg synes det var en fin artikkel som tar for seg den fysiske delen av valpens vekst. Takk for at deler!

Jeg mente ikke at hunden kom til å bli redningshund. Far til gutten beskrev hunden som så rolig, lydig og snill at han mente den kunne vært redningshund. Poenget mitt var at far hadde en helt annen oppfatning av hundens adferd før den tragiske hendelsen enn hva mor hadde. Du går ut i fra at hunden hadde gitt tydelige tegn på at den ikke likte barn, men det er jo nettopp det som er uavklart. Mor sier at hunden var farlig, ikke likte barn og at alle var klar over det. Bestemor sier at hun ikke var klar over det, og far sier seg enig med bestemor. Jeg tror sannheten ligger et sted midt i mellom, og at følelsene i ettertid har farget synet på tidligere hendelser. Mor forklarte at hunden hadde angrepet den andre sønnen hennes noen år tidligere, og at dersom far ikke hadde grepet inn den gang så ville hunden drept broren til den avdøde. Likevel valgte hun å la bestemor være alene med 3 barn og 2 hunder, inkludert en barnehatende hund som nesten hadde hadde tatt livet av sønnen hennes? Det ville vært meget uansvarlig, og jeg får jeg meg ikke til å tro at hun ville tillatt noe sånt. Det er mye mer sannsynlig at ingen av de voksne skjønte alvoret, og at tidligere hendelser var såpass situasjonsbetinget at de ble sett på som uhell av de som likte hunden, mens mor så på de som halv-seriøse angrep.

Folk har en tendens til å tro at hund er hund, og at alle skal behandles som en gjennomsnittlig golden retriever. Sånn er det bare ikke. Det er ikke overbeskyttende å forhindre at noen med angst blir pushet inn i en situasjon de virkelig ikke håndterer, og som fører til sterkt ubehag. Det kan potensielt øve angsten. Og for å si det rett ut: vi lar hunder leke med andre hunder for at de skal ha det gøy! Dersom hunden ikke synes det er gøy, så er det bare å droppe det. Det er jo kun for hundenes skyld vi lar de leke, ikke sant?

Jeg stoler på at media ikke lyver om saken, men hva vektlegger de og hva utelater de? I en av artiklene så sto det at mor og far har forskjellige oppfatninger av episodene før den tragiske hendelsen. Moren sier at hun var livredd hunden, at hun synes han var stor og skummel, og at at bestemoren har sagt at hunden ikke likte barn. Bestemoren sier at hunden ikke mislikte barn, og at han gikk ved hennes side og at barna klappet han. Faren beskriver hunden som rolig og lydig, og at han hadde tenkt på å trene hunden til å bli redningshund. Han mente også at det som hadde skjedd tidligere var uflaks og uklare situasjoner, ikke angrep. En annen ting de har utelatt: det sto at hunden var 6 år når den drepte gutten. Den har bitt barn to ganger før, og begge skjedde når hunden var ca. 1 år, men det ble ikke nevnt. Det er noe jeg regnet meg fram til. Siden jeg ikke vet de nøyaktige datoene så har den sannsynligvis vært noen mnd over eller under året gammel, og med tanke på den manglende selvkontrollen og bitehemningen til mange hunder tidlig i puberteten, så synes jeg det er relevant. Det øker sannsynligheten for at hendelsene ikke var motivert av aggresjon eller usikkerhet fra hunden. Jeg "stoler" ikke på noen av partene, for alle er traumatiserte og påvirket av det som skjedde. Det kan farge både minner og hvordan de ordlegger seg. Jeg er derimot sikker på at et så lite barn aldri burde være alene i huset, men når jeg leser om bestemoren som hadde guttens blod over hele seg når naboen kom inn, så klarer jeg ikke å tenke på skyld. Det er bare tragisk, og dersom hun hadde vært klar over hvor farlig hunden eller situasjonen var, så ville hun aldri latt det skje. Og jeg tror heller ikke foreldrene ville latt barna være på besøk dersom de hadde vært klar over hvor farlig hunden var. Det hele er bare så grusomt, og jeg kunne ønske ingen av dem ble påført mer smerte nå.

Ah, ok. For de 4 tilfellene som var nevnt på NRK var så vage at det kunne være helt uskyldig. Bittene som ble nevnt skjedde i 2016, og det var ingenting før det, så jeg lurte på om det var snakk om en valp. Personlig mener jeg at hundeeiere kanskje burde være litt raskere med å regne hunder som farlige etter de har vært aggresive mot folk. Nå var dette en meget stor og "skummel" hund, men jeg tenker tilbake på den lille hunden som beit en dame i ansiktet for en stund siden. Den hadde også en historikk som burde fått alle varselsbjellene til å gå.

Det som sto i artikkelen over, eller er det kommet frem noe mer?