Maskot

Kan være. Føler allikevel for å høre musikken sammen mens vi går. Han blir glad av musikk han liker, og den trafikkstøyen er ganske ubehagelig når en legger merke til den. Den er ujevn, uforutsigbar, og det er ikke behagelige lyder. Veldig til susing pga hastigheten. Kjent for å ha ugunstige effekter på helse. Å fokusere hørselssansen på Bob Marley istedenfor er antakelig sunnere for såkalt mental helse. Alternativt, så kan vi selvsagt busse de tre holdeplassene for å bare ha fuglekvitter og klukkende elv på øret siste delen av veien. Også en mulighet. Det er bare så mye mer lettvint å gå enn å styre på med buss som går 1-2 ganger i timen for de tre holdeplassene.

Har tenkt på det, spille synkront i to headphones, og prøvde på hunden et rundt halsen, men det blir for dårlig lyd til ham. For mye av høyfrekvente lyder og ingen bass. Må ha fyldigere lyd for å kunne nyte den. Ingen fare for å forstyrre omgivelsene, en møter svært sjelden andre mennesker langs den veien der, og de har i 100% av tilfellene så langt vært på sykkel, som farer fort forbi. Med mindre det finnes headphones lagt spesielt for hunder (tror ikke han vil like det mens vi er i bevegelse i dynamiske omgivelser) er jeg derfor ute etter en så nett og praktisk og rimelig ghettoblaster som mulig, til å bære på kroppen med stropp. Det er 20 min langs et sånt grusomt kjedelig strekke hver vei, til hver eneste trening hele sommerhalvåret. Trenger sprite opp den turen littegrann

På jakt etter bærbar høyttaler til å sprite opp dørgende kjedelig vei å gå til brukshundklubbens treningsbaner. Grei gang og sykkelvei med en mykere jordsti på siden, men den har stor støyforurensning fra tett trafikk i høy hastighet. Trenger en høyttaler som er nett nok til å bære, som samtidig klarer hevde seg i trafikken så vi har musikk tel ærbe, eller heelwork, som det også kalles, på de turene der. Noen som har erfaring med hvor mange watt output vi må opp i for å få en god opplevelse i sammenhengen?

Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der. Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig. Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs.

Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med. Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham. Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med. ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre. Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne. https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett.

Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger. Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom. Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der. Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten. Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen. Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei.

Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers? Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det. Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør? Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?

En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv. #notallmen men når den taggen føles nødvendig..

Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går. Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling. Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma. Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er. Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten. Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg. Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera: Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.

Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert. Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den. Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet. Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.

Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker?

Hahaha! Har tenkt lenge for å klare komme på noen raser å supplere med. Det er alltid golden, labrador og springer som foreslås, fordi de er hva de er, og de andre rasene er det ikke. Det ble vanskelig. Raser med masse, tykk pels vil ikke jogge i varmen, så pyrineer og eurasier utgår på det. Bichon? De individene jeg har møtt har vært fine og gitt et inntrykk av rasen som fin. Jeg kommer heller ikke på flere raser som passer alle kriteriene like godt som de Simira nevner. Aldri hørt om en kjip labrador, men det ble avlet noen lite rasetypiske og dårlige golden under store popularitetsbølger, og det finnes visst sure og gretne springere også. Velg oppdretter med omhu. Edit: "retrieverne" ville jeg unntatt Nova Scotia Duck Tolling, Curly Coated og Chesapeak Bay fra. De to første er ihvertfall noe annet enn typisk lab og golden. Nervøsitet blant første, vokt på andre. Siste er jeg usikker på, men den er sjelden, og det er sikkert en grunn til det.

Ede er som Jekyll og Hyde når det kommer til trening på senteret og alle andre aktiviteter hjemmefra. Han forstod fra min rutine i morges at vi skulle på senteret. Tilskudd og lysterapi til tross, han begynte stresse og bjeffe og pese fordi han forstod hvor vi skulle, og endte med å gå i dvale i selvregulatorisk shut down fordi han visste at det var en stund til avgang. Usikker på om det er bra eller dårlig. Bedre enn å stresse, men det ser ikke helt sunt ut når han "besvimer" på den måten der. Sier mye om hvordan han følte seg. Vi har derfor bestilt privattimer for å få hjelp med å utvikle sunnere følelser for treningssenteret. Ellers har vi endelig fått oss en god skogtur. Har avventet det av en liste årsaker, bl.a. veiledning om hvor lenge valp skal være våken mellom søvn, som skal være ca 1.5 timer i følge forståsegpåere, hvorpå vi har hatt 30 min buss hver vei for å komme til skog, fordi den vi har her er så bratt, han bør ikke gå ned de lange, lange, bratte bakkene før nærmere utvokst pga hoftene. .. trodde jeg. Så viste det seg at vi har farbar skog her allikevel, og vi er ekstatiske. Det tipset om den "hemmelige" skogen var alene verdt prisen på treningen i dag. ..og til min glede virker Ede uinteressert i storvilt. Usikker på om det var rådyr eller hjortebæsj vi passerte, men den var fersk, og han hadde zero cares for den eller noe spor. Selv da vi hørte kvister knekke fra et levende dyr mindre enn 30 meter unna, så var han helt nonchalant. Kanskje han trodde det var en hest. De bryr han seg heller ikke om. En slags statister i livet hans. Hans nonchalans overfor dem er behagelig for mamsen. Hørte forøvrig esler "skryte" i foringsstress her om dagen. Intens lyd, kilden ute av syne. Ede synes også lyden var merkelig, men han så heldigvis ikke noe poeng i en duett med den støyen der. Langt under hans verdighet å teame opp med. Usikker på om det hjelper å være mer oppmerksom på hvordan jeg gjør klart til trening/kurs vs rutine før andre turer ut, for Ede sanser åpenbart en forskjell. Han stresser ikke når jeg "bare" gjør klart til andre utflukter, kun når vi skal på kurs/trening. Ellers er han rolig og fin. Jeg klarer ikke pinpointe nøyaktig hva jeg gjør som er forskjellig, men noe er det, tydeligvis. Noen som har innspill på hvor lenge det er greit å holde 4-5 mnd gamle valper våkne av gangen? Jeg blir så glad om noen som kan skilte med kompetanse sier 30 min stress hjemme før 40 min skogtur og så 2 timer trening etterpå er super duper optimalt. Hadde vært fint. Han har altfor mye energi innabords til å følge de generiske rådene om aktivitet for alderen, og han trenger endorfiner i kroppen før kurs og trening.

Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før. https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case.

Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig. At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der. Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill. Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med. Lærte han? Neeei. Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger. Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en. Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!" Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt. ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det. "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!" Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der. Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker.

Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress. Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek. Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen. Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen. Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn. Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag. Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg. Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet. Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen) Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag. Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park.

Jeg "må" begynne gi tilskudd av EPA og DHA for å hemme kortisol i valpen. Han blir så stressa når han er gira og må vente, risikerer få vedvarende endokrine problemer om jeg ikke får det under kontroll. Takk for påminnelsen!

Elle melle på privattime pakketilbud og kursmeny hos naboen, som er Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund. De har et godt utvalg av undervisning og tjenester, og det er vanskelig å velge hva en skal prioritere. Opplever å slite spesifikt med lineføring/FVF, og fikk lyst på det minikurset, selv om han egentlig ikke er gammel nok til å være målgruppen ennå. Andre sier: "Han er bare .. liten. Vi _begynner_ ikke engang med FVF før senere. Han er veldig flink for alderen." Jeg synes ikke det. Jeg synes vi to er ELENDIGE på dette ifht forrige valp på samme alder. Vurderte derfor minikurset i FVF - og innså hva problemet vårt er. Forrige valp ble bare klikkertrent, ikke engang korrigert med: "Nei." Fulgte Canis oppskrift til punkt og prikke. Hun ble formet til å problemløse, for å få muttern til å bli glad og plukke godis ut av lomma. Hun ble by default tidlig tålmodig og utholdende av metoden i seg selv. Ede ble i motsetning lokket avgårde med smil og oppmerksomhet og godbit uten å måtte finne ut av noe. Han ble rost FØR han gjorde noe. Han trengte bare være, og så plutselig kom det sånne belønninger. Han koblet ikke at det var hva han gjorde MELLOM oppmerksomhet og tilbud frem til utbetaling som var hva han fikk betalt for. Han kommer nå inntil og snuser på hånden, men mister umiddelbart interessen og stikker ut igjen straks hånden er tom. Ingen tålmodighet med å vente på markør eller fikling med å hente fra lomma. Velger heller å sjekke inn igjen senere. I det øyeblikket godbit er servert skjener han ut eller sakker bak fordi han tror det er der tilbud om ny godis kommer. Det var jo sånn det var i utgangspunktet. Det er hva han har lært ved lokkemetode. Spørsmålet er nå om vi klarer rette opp dette igjen med ren klikkertrening på FVF. Det avhenger av om muttern klarer skjerpe seg og faktisk klikkertrene igjen. Klikkertrening virker, om fører får til. Det er vanskelig når en begynner sause metoder. Lettere å bare bruke en.

Jeg har foreløpig en utgift på 8-900 kr mnd, med max av hva jeg fikk i veterinærdekning (50k? med økende for hvert skadefrie år inntil dekning på max 90k?) egenandel på rundt 2k og 20k i livsforsikring. Better safe than sorry. Den laveste egenandelen virker uforholdsmessig dyr. Jeg vet ikke. Ingen ekspert i å bruke forsikring. ..men har forholdsvis friskt i minne at min golden lillebror i barndommen ble påkjørt og måtte gjennom ganske omfattende kirurgi pga indre blødninger og hadde lang rekonvalesenstid med mye oppfølging fra veterinær. Typisk heslig situasjon hvor en innser at kjærligheten og selv familiens kjæreste medlem er varer for kjøp og salg - om en ikke er godt nok forsikret til å skåne seg fra naturens iboende brutaliteter.

Tenker at 20-30k kommer til kort om hunden virkelig blir skadd og trenger kirurgi med flere dagers intensiv overvåking - men hva er sannsynligheten for det? En påkjørsel eller en virkelig alvorlig slosskamp? Alvorlig forgiftning? En vet ikke. Med for høy egenandel kan hende en aldri bruker forsikringen, ever. En kan ikke forsikre seg mot alt heller. Selv er jeg redd for å ta med hunden langt unna farbare veier. Redningshelikopter er en regning en bare besvimer av, og om igjen når en våkner og husker hvorfor en besvimte første gangen - om en ikke er så godt stelt at en har generøse venner med eget helikopter - for forsikringen dekker det ikke. Jeg vet om en norsk dame som ble milliardær da mannen døde. Bransjen han ble milliardær i? Forsikring. Forsikring er som Lotto. Det lønner seg for noen få spillere, det massive flertallet går bare i minus, og selskapet håver inn.

Mush har et råfor med alle vitaminer og mineraler til valp av medium størrelse, med rein, storfe og laks, og et tilsvarende voksenfor med elg og rein, men ikke noe juniorfor, så usikker på om en skal rett fra valp til voksen eller blande i en overgangsperiode. De er ihvertfall godkjent på smak av kjempesnuten her, som anbefaler Mush på det sterkeste, så lenge du har tilgang til fryser og kjølebag.

The ghost of Mr T er i ferd med å slippe taket og fly (pun unintended) avgårde for å finne en annen valp å demonbesette. Frykten for trapper er nær forduftet. Ede har rett og slett glemt hva som var skummelt med å gå opp trapp ca 70% av gangene vi møter en trapp. De andre 30% av tilfellene husker han at trapp er toppers til å tyne ekstra godis av muttern med litt drama. "Jeg bare trener til en strålende karriere innen reklame og på sosiale medier, fordi jeg er glad i deg," hevder Ede på konfrontasjon om han prøver være smart og narre muttern til å gi ham ufortjent mye snacks. Turbuss er et unntakstilfelle av trapp hvor han er så vant med å bli båret i armene ombord, han ser ikke noe poeng i å prøve gå ombord selv, og ender med å bli løftet og båret som den kongelige høyhet han er, fordi bussen alltid er forsinket og muttern vil ikke være den som bidrar ytterligere. Apropos turbuss, så er de ganske trange, og eneste plassen Ede får plass på er rullestolplassen i midten. Den er som regel ledig, så Ede ble lang i maska og leverte flere runder med avviksmeldinger da det satt en type i rullestol der i går. Først fordi: "Sir, you are in my spot! Sir..?" Fyren så ikke på Ede. Dette var en non negotiable for ham, og han ville antakelig ikke ha Ede i fanget. "Mom! He's in my spot!" Ingen forståelse fra meg heller. Jeg henviste ham til et stooort åpent rom mellom stroppene som holdt rullestolen på plass. Plenty av sitteplass på gulvet der. "This is outrageous!" mente Ede. Etter å ikke ha fått medhold fra HR aksepterte han dog å dele plassen ved å sette seg selv på feil halvdel. Nye avviksmeldinger kom da han ikke fikk til å legge seg ned mellom stroppene som holdt rullestolen fast, men måtte SITTE oppreist som en annen peasant. Omsider klarte han legge seg, men var ikke fornøyd og gjorde det klart og tydelig med en vedvarende intimkonsert, apassionato. Pianissimo, for han har forstått at bare muttern har makt og styrke til å ordne opp i sånt tull. Muttern, som kjenner sine egne begrensninger og Edes lune fryktet crescendo fortefortissimo av "HJELP MEG!" dersom Ede fikk øye på den lubne kvinnen med dreadlocks - rent statistisk sett antakelig vegan og medlem av PETA - så vi gikk av ved første og beste anledning for å bytte til en bybuss. Meget bedre. Tørrfor har dessverre sunket nok i verdi til å ikke lenger fungere som gå-fot-sikring i folkemengder. Må være taktisk fremover for å ikke se samme kursfall på NomNoms og råforboller. Ede er nemlig IKKE reservert overfor fremmede. Ikke litt engang. Kun hjemme på eget territorium han husker rasebeskrivelsen og er skeptisk til og vokter mot fremmede. Ute på hva han oppfatter som fellesarealer er han like utadvendt sosial som en golden retriever skal være. Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet, med andre ord. På fellesarealer er alle venner, og det er litt nervepirrende fordi han plutselig synes det passer seg å prøve hoppe opp på forbipasserende han oppfatter en connection med. Kort bånd og alert muttern har avverget pinlige øyeblikk, renseriregninger og begjæringer om avliving så langt. Trenger trene smartere på ferdsel i folkemengder. Midt i en sånn folkemengde møtte vi forøvrig en golden retriever Ede forventet et gjensidig hyggelig "Heisann, oss hunder imellom, hyggelig å se deg også!" anerkjennende nikk fra i forbifarten, men goldenen bare så på Ede med et iskaldt, nedlatende, hvem-tror-du-du-er-som-våger-se-på-meg-fnys, hvorpå Ede ble ekte lei seg og etter en kort prosessering av hendelsen forsøkte hoppe opp på nærmeste fremmede menneske for trøst. Mye trening og modning gjenstår før Ede er i stand til å bestå en Canine Good Citizen test, men han kommer nok dit omsider. Eneste bilder tatt på en uke. Ede har forventninger til bussen. Kanskje kommer den fortere om jeg legger meg?

Orijen og Farmina N&D er høyeste kvalitet tørrfor jeg vet om, men hunder vokser og lever og stråler og strutter og holder seg friske og glade på Royal Canine, Purina, Hills og Eukanuba også, selv om mange med sterke meninger mener de merkene der er nær likestilt med rottegift eller i beste fall bare bæsj 🤷🏼‍♀️ Alle tørrfor trenger vegetabilsk bindemiddel, ingen lager tørrfor av rene animalske ingredienser. Vær obs på at kornfrie for må ha høy nok andel av de riktige animalske ingrediensene, eller være tilsatt bl.a. metionin/taurin om de har for lite eller for lav kvalitet av animalske proteiner. Ikke alt "kjøtt" er kjøtt. Rester fra menneskemat som hjerner, bindevev, ikke alt som er like næringsrikt, men folk vil gjerne tjene penger på det. % protein betyr ikke at det er fullverdig protein. Det er lov å oppgi kollagene proteiner ved å navngi dyrearten og telle det under "protein" uten nærmere spesifikasjon. Mange markedsfører med "kornfritt" som om det gjør foret bedre, men når det består av brusk og bindevev og de bruker søtpotet og belgfrukter som fyllstoff, så oppnår de ikke en tilfredsstillende aminosyreprofil, noe som ledet til et massivt "utbrudd" av DCM: https://www.fda.gov/animal-veterinary/outbreaks-and-advisories/fda-investigation-potential-link-between-certain-diets-and-canine-dilated-cardiomyopathy Det er ikke så lett. Det er kanskje å banne i kirka, men de store merkene som RC og Eukanuba har forsket mest og vært på markedet lengst. De rasespesifikke forene deres er ikke tull, noe en vil erfare om en forer en Chihuahua med Yorkshire Terrier for. ..så om de har et rasespesifikt for til lapphund (eller liknende nordisk spisshund) vil jeg anbefale det når råfor ikke er et tilgjengelig alternativ.

Hva som har funket for meg med et par andre hunder er å ligge i forkant med å gi oppgaver å fokusere på, men det forutsetter at hunden kan endel, og føler mestring og er trygg på å få betalt for godt utført "arbeid". Har du sett Jesse på YouTube? https://youtu.be/P9Fyey4D5hg?si=YuoieJ-BIdstLPUs Øvelser til rallylydighet, freestyle, heelwork, ..., bare hunden har noe å gjøre, det vekker begeistring i deg og utløser betaling i form av oppmerksomhet, lek og snacks, og det er nok variasjon i oppgavene til at den ikke blir lei.

Lurer på hvorfor kjettinglenker har gått av moten. Lett etter og bare funnet en kjip, for lang, med nylonhåndtak. De er utrolig praktiske når en har villstyring. Ikke kan de tygges istykker, og med den deilige tyngden kjenner en hundens bevegelser umiddelbart, om en ikke ser på den. Når ble de avlegs? Ønsker meg en tykk og tung kort en med lærhåndtak.