Maskot

Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint. Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne. Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction. Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway. Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest. Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der. Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek. De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳

Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein. Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina. Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også? — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk! Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det. Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^

Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb. Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid. De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting. Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå. Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår. Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet. ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller. Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det. Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll. Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda.

Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt.

Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere. Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter. Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr.

Finner ikke noe om noen grupper i området på nett, så lurer på om noen er interesserte i å starte en og leie hall sammen i vinterhalvåret?

Lurer på hvor det ble av alle hundeparkeringsboksene. Er det noen som vet om butikker som fortsatt har sånne? Vi bruker ikke bur hjemme og trenger trene på det, samt at det er kjekt å kunne handle mat med hunden når den mestrer situasjonen.

Narsisistens smørbrødliste over hvordan skape avhengighet i new supply fungerer som bare det så langt. Vi er vel og merke fortsatt i innledende love bombing fase, men jeg har allerede vært avvisende og ikke svart på meldinger, og forlatt ham for å prate med andre så han hører det gjennom den stengte døren, noe som sender ham inn i en emosjonell berg og dalbane, og han vil bare være sammen med meg hele tiden. Truly toxic behaviors jeg har kommet unna med i dag, uten å bli forlatt til fordel for en annen, fordi han nå er så emosjonelt avhengig av meg allerede: Bading. Vasket til og med barten og skjegget med sjampo Tørking med håndkle Føning (!) Skamklipp med maskin Potesokker Greit, han protesterte litt mens det stod på og jeg skal innrømme det ble love bombet med K9 Nom Noms. Vi er for tidlig i toxic relationship prosessen til å bare kjøre på med den typen mishandling uten å tilsløre at det er hva det er ennå, men soon.. Har allerede begynt å tøye strikken litt. Bedt om sitt ved døren og så ikke belønnet med godis, bare en "kom da!". Bedt om stå, fortsatt med rygge uten godis mellom. Hvis en koker frosken sakte, så legger den ikke merke til at love bombingen sklir over i ren og skjær utnytting. Jeg er høy på dopamin av å ha fått ham til å: Sitt - dekk - stå (eller pølse-bacon-ost, som det heter for å snakke et språk han forstår) Spin og twirl Åttetall mellom beina Utgangsstilling høyre og venstre Sitte i front Sitte på stedet hvil mellom beina Touch snute i hånd Rygge Ligge på ryggen Sitte bamse Danse med muttern Gi labb(er) High five Riste på hodet: "Neeei" Sitt-bli med dobbeltkommando håndsignal fordi jeg klebber ting til iblant ved å ville for fort frem Fra sitt frem til target pad Jeg har ikke lagt noen plan for å trene øvelser så jeg får tilfredsstilt min indre kontrollsyke. Det haster ikke å ha et repertoar av underholdningstriks, men det var så ****** kaldt ute, vi måtte gjøre noe inne. ..og Ede er helt med, lykkelig uvitende om hvordan han vil bli kokt sakte av en manipulativ Maskot som tenker at han uten å selv legge merke til prosessen vil måtte gjøre alt det der og mye mer uten en eneste godbit underveis. Edit: Shit, nei, jeg er ikke helt profesjonell på dette. Det ser ut som det straffer seg ved at han allerede har begynt å snoke gjennom sakene mine. Han åpnet nettopp en skuff og begynte syte fordi han fant masse ubrukte godbitposer oppi der. —HVEM er det lageret der tiltenkt, liksom? Hva var det jeg gjorde da jeg stappet en sånn pose i lomma og forlot ham hjemme alene i nesten et minutt uten å svare på meldinger? Han får bare tro meg på at de er til ham og bare ham fordi jeg elsker ham og bare ham.

Fikk endelig blitt kjent med lukten av alkoholkonsum i går. Busser og gater med feststemte brisne i godt humør. De aller fleste ignorerte ham. Noen vekslet noen ord på avstand. Mange flørtet i forbipassering. Ingen tok på ham. På den ene bussen var vi heldige og fikk 10 minutter selskap av tre glade brisne som selv hadde hunder de pratet om, mellom å henvende seg til Ede i passende intervaller for å fortelle ham at han er en søtnos, mens han satt rolig på fanget mitt i grei høyde og var inkludert i den midlertidige flokken. Folk har blitt utrolig flinke til å ikke nævle på fremmede hunder. Det var verre å ha valp før, da de aller fleste ville ta på og gi førerne større utfordringer ved å lære valpen at det lønner seg å hoppe opp på folk, for da blir de skikkelig glade og kosemose - helt til valpen blir stor sånn som blandingshunden Bamse, og dømt til døden ved giftsprøyte for å gjøre hva alle belønnet Bamse for da han var liten: å hoppe opp på for å receive much love og gjøre en forbipasserende veldig glad. Kanskje det hjelper at Ede er såpass stor valp. Han kan lett se ut som en voksen schnoodle-cockadoodle blanding om en ikke ser labbene og de klumsete bevegelsene. Folk som ser at det er en valp har kanskje nok peiling til å vite hvor dumt det er å trene ham til å forvente å bli fysisk med tilfeldige fremmede på gata. Kanskje er det også mutterns alder og mer seriøse holdninger som gjør det. Ser antakelig mer myndig og mindre approachable ut enn før. Vibber noe annet nå enn som yngre og mer sosial vimsevirre fjolle med mindre kunnskap og uten noen plan med sosialiseringen. Klar forbedring. Råd fra instruktøren Ede er mindre fornøyd med at vi betaler for å veilede muttern om hvordan gjennomskue og outsmarte ham, det var å redusere mengden godis som bestikkelser. Jeg er fæl til å holde ham passiv og gi illusjonen av veloppdragen med godis. Han trenger lære å slappe av uten. Det rådet var vanskelig for muttern å følge opp på fulle busser og gater med folk tett i tett og ikke en eneste kommando for oppgaver han kan få fokusere på fremfor godbiten i mutterns hånd. Eksempelvis da dørene åpnet seg på den ene forholdsvis sparsomt befolkede bussen vi skulle av, og det var en to meters dyp, tett vegg av folk rett utenfor, på byens travleste holdeplass. Ede er typen som instinktivt ønsker ta inn og vurdere situasjoner før han tar beslutninger. Det er unaturlig for ham å bare følge muttern på blind tillit og valse rett inn i alt uten å se an ting først - og så valse uti på tillit til at mutterns lederskap er beste løsning. Han er tøff, men han er glup også. Å ha valp som blir sittende midt i døråpningen mens tjue stk vil inn der, det går ikke, så å gå av bussen på egne poter er nå en arbeidsoppgave han har lært at det lønner seg med sitt-ned-aksjon mot. Å stoppe igjen, for å analysere og sniffe hender, bukselommer og mer og mindre edle private deler på fremmede, midt inni en ganske tett masse av mennesker i kaotisk bevegelsesmønster, det har han lært er måten å få muttern til å småpanisk fiske det beste hu har å by på ut av "In case of emergency"-lomma og la ham gomle på det mens vi navigerer ut av kaoset. Hvem som trener hvem er altså et spørsmål om synsvinkel.

Vi har hatt det så gøy, vi har glemt å ta bilder. Turgåing løsnet da vi tok bussen til et fremmed sted for å gå. Noe helt annet enn å gå rundt gården vi bor på, hvor det bor og luftes mange voksne hunder han ikke kjenner, og det lukter intenst hest fra stallen. Hester har han sett på noen meters avstand og vet de er driiiitschvære. Geit aner han ikke hva er, men de lukter jo ikke godt. Fra lukten å dømme kan jeg forstå han er redd det bor et digert monster somewhere around here. Vi har en K9 Nom Noms av geit i fryseren. Slår meg at den kanskje kan hjelpe på forholdet til geitelukten fra stallen. Han har ihvertfall endelig forstått greia med å bare bevege oss fremover langs veien vi er på, og krever ikke mye lokking eller hyppige utbetalinger lenger. Foruten å ha gått tur så har vi kjørt bygdefest i dag. Ghettoblaster ut vinduet på baksiden og full fest med disco og rock. Han har faktisk rett ut av esken naturlig rytme og musikkfølelse innimellom, løper i takt med høye kneløft når han nyter øyeblikket og ikke bare er manisk på å få lønnsslippen. Spinner og twirler med høy intensitet. Ivrig og feststemt. ..helt til baren stengte. Musikken av og vi slo av en prat med naboen gjennom vinduet. Ede snuste litt langs veggen, gikk seg oppi noen planter og hadde plutselig pelsen full av forglemmegei sin onde stesøster. Verste borrelåsplanten med mothaker som setter seg fast i huden i hendene om en er så uheldig å få de på seg og prøver plukke de av. Han fikk helt hetta og sloss febrilsk for å få de der ut av pelsen. Roet seg da jeg tok kontakt med ham og ba ham bli med inn. Han har tillit til at jeg ordner alt. Jeg er jo Ironman. (for de som ikke husker noe fra naturfag så er Fe kjemisk symbol for jern. Female er det samme som Ironman) Stålkammen som skrapte mot beina og lugget i de borrelåsene der var han bare takknemlig over. Forstod at den var til hjelp. Underullsraka derimot. Navnet Coat Prince hjelper ikke. Ede er overbevist om at den er et torturredskap som vil ham VONDT. Må avlede ham med godbiter og hver gang det er et sekund pause i serveringen gjør han det klart og tydelig for den Coat Princen at han HATER den. HAT! Ikke bare misliker, han HATER den underullsraka med hele seg. ..men ikke så mye at den ikke kan ignoreres så lenge hånden serverer mat. Det er i det øyeblikket der ene hånden er tom for mat den andre bør passe seg, fordi den holder den raka og huggene mot den kommer ikke med kirurgisk presisjon. Det ble en lang lading, for det tar på å hate Prinsen. Trengte en veldig lang lading. Da han våknet tenkte ikke jeg over at valp må rett ut etter å ha sovet, for han er så flink, han har sagt fra ved døren hver gang han må ut så lenge, jeg har glemt han er liten valp i den forbindelse. Han har hatt full kontroll på blæra og klarer vente på somling med romstering og påkledning etter å ha sagt fra, også på morgenen. Nå tisset han seg rett og slett ut sånn plutselig. Det var antakelig for mye trykk. Han så ut som han ante fred og ingen fare og ga ikke noen tegn til å måtte ut. Plutselig noen fortvilte pipebjeff i akutt stress og han tisset seg rett ut på sofaen. Ble selv så satt ut av hva som skjedde, han tømte hele blæra der i forfjamselsen. Tydelig skuffet av det. Ikke komfortabel med det i det hele tatt. Han forsto at han hadde tapt en hel kjøttbolle og tisset i sin egen seng. Han var nå en sulten sengevæter. Måtte trøste ham, så lei seg var han. Faktisk. Skulle filma. Btw, for alle med stoooore valper: Kondomeriet - fordi folk som ikke har hunder har for lite å gjøre og finner på mye rart for å slå ihjel tid - de har laken som tåler sånne uhell, og skulle uhellet komme en i forkjøpet, så har Biltema våtstøvsuger til 599,- Ede trengte ingen bråkete våtstøvsuger til å hjelpe ham lære at det der var dumt. Jeg måtte faktisk trøste ham fordi han var så skuffet og lei seg. Han la seg trist og sulten ned ved ytterdøren mens jeg satte på vaskemaskinen. Borrelåsplanter og sengevæting var bare barnematen ifht hva som skjedde senere. Muttern har funnet ut at det er på tide å begynne flytte opp i loftssengen til Tempur-madrassen sin på nettene, og har ved flere anledninger nesten forsvunnet ut av syne oppi der. Tidligere bare et kort øyeblikk, med minimum en fot synlig fra gulvet. Denne gangen forsvant hele muttern og det i mange sekunder. Lille Edeward ble forlatt mutters alene i hele universet med muttern ut av syne. Han har skikkelig separasjonsangst og får panikkanfall av det der. Ble redd han skulle skade seg der han febrilsk forsøkte alt han kunne å finne en måte å komme seg opp dit på. Bord med skarpe hjørner som kan velte over ham om han hopper på det feil, vinduskarmen med gardiner og panelovn under, stigen, ... Kunne ikke se ham uten å vise meg selv og med det gi ham uttelling for stresset, som HØRTES. Bet tennene sammen og krysset fingrene for skadefri. Klarte holde ut sånn til han hadde vært stille til 1003. Det var en gjensynsglede som overgikk pårørende som overraskes av at deres kjære har overlevd en stor katastrofe med mange døde. Etter tredje runde av den gjemselsleken der måtte jeg kaste inn håndkleet fordi han peste så stresset, det var dyremishandling å fortsette. Nok en natt på sofaen, altså. Ting tar tid.

Den følelsen når en tror en har valpesikret rommet og tror det er trygt å snu ryggen til for å lese nyheter over morgenkaffen, til den behagelige lyden av valpetenner på trygt nok tyggebein — men så var det ikke lyden av tyggebeinet og en tilsvarende bit som på den andre kabelen er nowhere to be found. Mild panikk. Bra vi uansett skal til veterinæren og sette vaksine akkurat nå i dag. Edit: Ede tar venterommet på dyreklinikken med knusende ro. Synes synd på ham som snart må sitte og vrenge tom magesekk lenge etter at den er ute igjen, bare fordi muttern er teit og snur ryggen til utrygge tyggeleker. Ikke bare kabelen, men en powerbank kunne han også har slipt tennene på. Neppe SÅ solid, og DET kunne blitt virkelig ille. Forhåpentligvis lærer muttern av en sånn massiv tabbe. Håper effekten av brekningsmiddelet går over abruptly nok til å kunne spise et måltid her hos vet ør vi drar hjem, så han ikke husker veterinæren som fæl. Edit 2: Vel hjemme igjen, sover søtt, og hater antakelig veterinæren etter å ha fått både øyedråper og spydd og hatt ekle brekninger på tom mage og så en vond sprøyte på toppen av det, så vi stikker og setter den vaksinen i morgen når han kan spise der, for å forbinde klinikken og de ansatte der med noe bra. Super fornøyd med å få den saken der, med skarp kobbertråd stikkende ut av den, ut igjen uten noen komplikasjoner ❤️

12 uker og 1 dag, og det virker som den første såkalte fryktperioden er helt over. Fluffmasteren er mer frempå og har begynt å utforske omgivelsene selvstendig. Både bra og dårlig. Bra, fordi det er en normalt sammenskrudd riesenschnauzer. Dårlig, fordi det jeg trodde jeg hadde fått gratis rett ut av esken i form av å gå super pent i bånd med så liten radius at båndet ikke har strammet seg de to første ukene, ikke sniffet grøft, bare fulgt mamsen i ett og alt - those days are gone. Fra å bare ville være hjemme og måtte lokkes og belønnes per meter for å følge med bort fra heimen, selv bare bort til postkassen, så går den nå plutselig foran meg med høy hale og vimser og sniffer og utforsker, og krever troverdig lønnsavtale med pengene på bordet, aka mat i hånden for å finne meg mer interessant enn omgivelsene. Endringen skjedde bokstavelig talt over natten. Må ha fått en automatisk software update mens den lå til lading. Skulle tro den hadde fått nye batterier også, og nye drivere for audio. Forrige ukes valpetrening var ingen suksess. Problemer med ladesyklusene i løpet av dagen og den ble trøtt og begynte surve på kvelden, men ville ikke gå i dvale. Har derfor gjort mitt ytterste for å få Fluffmasteren akkurat passe fysisk og mentalt stimulert for optimale lade- og utladingssykluser gjennom dagen i dag, i hensikt å få optimalt humør på trening i kveld. Har fulgt bruksanvisningen og gitt den passende doser av spasertur, lek, håndtering, stell, oppgaver, lukter... Den biten med lukter fungerer ikke helt slik hurtigveiledningen beskrev. Fluffmasteren tror jeg er dum eller frekk. Oppgaven med å skulle sette snuten på riktig boks for å få betalt, den falt ikke i smak. Valpen ser ikke noe poeng i å skulle sniffe på boksene, eller engang den ene riktige. Det skulle vel holde å peke på riktig boks noen få ganger for å hjelpe meg huske hvor jeg har lagt den? Hva slags sickening, hånete hån mot ham er det å be ham snuse over alle boksene om og om igjen for å betale ut lønn når han snuser mer på den med godbit i? Alle kan vel SE eimen fra den boksen, og godbiten serveres fra hånden, ikke boksen, så hva ER greia? Skulle filma. De uttrykkene. Ord beskriver ikke godt nok. Alle andre oppgaver er kewle eller akseptable. Glad for å sitte og stå og ligge og gå og løpe og dytte snute i hånd og tråkke på target og ligge på rygg og gi labb og donere biter av negler og pels til ekle rosa vibratorer og middelalderske torturredskaper av metall (såkalt ullrake) og be om å få gå på do på anvist plass og sånt. Det er oppgaver han liker eller er ok med å gjøre for lønn, men de greiene der? — WHY?! Han skjønner vitterlig ikke poenget med å lukte på boksene repeatedly etter å ha gjort det flere ganger allerede. Selv ikke kjøttbolle i premie var verdt å nedverdige seg til det tullet der for. En grundigere gjennomgang av bruksanvisningen for å installere lightversjonen av smeller-appen ga svaret: Ikke ha så sterk lukt i boksen at jeg kan sniffe det selv om jeg setter nesen på. Den lukten fyller hele rommet og hunden skjønner ikke at ikke jeg også kan SE lukten i rommet og nøyaktig hvor kilden er. Det må visst lukte så lite at hunden blir nødt til å sniffe over boksen for å finne riktig. Nye forsøk i morgen, for det smellerbrettet MÅ bli kewlt som bare rakkern. Vi har nemlig bomullsdotter med løpetiss fra en neighborhood hoe i fryseren, og i følge bruksanvisningen for å unngå at dickhead activation reseptorer krasjer maskinen i utide etter den kommende oppgraderingen med baller, så må det oppleves som ufattelig trist og kjipt at smellerbrettet bare pakkes bort og økten ender uten betaling om han setter nesa borti den typen damelukt. Vel, alt vi har gjort gjennom dagen _skulle_ medføre optimalt humør på kveldens valpetrening. Fulladet og tuned. Viser seg at når Fluffmasteren er fulladet, så fungerer ikke pauseknappen. Om den ikke får bevege seg eller gomle, så kommer energien ut i lydbølger. I nattens automatiske oppgradering var det ikke installert noen mute eller volumknapp, den må man installere selv gjennom å fylle snack tray og kjøre andre oppgaver, men det er ikke alltid så lett når det er lagt inn begrensninger på mengde snacks den tåler å prosessere per døgn, flere programmer kjører samtidig og en ikke har kontroll over hvilke oppgaver som prioriteres og overkjører andre. ..men det kommer seg. Valpetreningen var utrolig gøy utenom de delene hvor vi jobber med å installere mute og pauseknapp. Bom, trapp, sklie, tunnell, sti/løype og plattformer av utfordrende underlag. Fargerikt og mykt. Ede hadde the time of his life so far. Tunnell og rutsjebane er det morsomste som finnes. Happy puppy, happy life 🐾

Lite biting i dag. Utover cranky toddler trøtt var eneste situasjonen med normal valp krokodillekjeft da jeg gjorde klart for å gå tur mens han var uthvilt og energisk på topp i midtpartiet av våken syklus, midt på lyse dagen og gira av mat på benken, noe som vanligvis betyr masse oppmerksomhet og oppgaver og servering, så det girer ham veldig opp — men så var jeg så teit at jeg skiftet pels istedenfor å mate ham, etter å ha satt maten på benken. Insanity. World gone mad. Selvsagt måtte den adferden der korrigeres. På den mer seriøse siden, så fortoner nok tekstilene i bevegelse under et hamskifte seg som smågnagere, harer og rådyr. ..og muligens elg når det skiftes sengetøy. Utløser mer byttedrift i ham jo større det er. Kan hende han var sur fordi han gjenkjenner turklær også, og prøvde drepe dem for å slippe bli møkkete på labbene. Han liker ikke gå tur i området her. Vil helst bare være hjemme. Må lokke ham med godbiter og leker for å få ham med bort fra heimen på egne bein. Når han forstår at vi er på tur hjem igjen, så er han super happy og vi jogger pent og pyntelig sammen uten at han stiller noen krav om godtgjørelse per meter. Årsaken er sammensatt, tror jeg. Begynte skrive om det, men innså det ble for mye tekst og jeg vil sove. Point being: Bare helt vanlig valpebiting på ting og klær og møbler i dag, heldigvis. Tror ikke vi kommer til å få så store utfordringer som jeg ble litt redd for i går. Fikk snøre skoene mine i fred ved å stappe et vanlig tyggebein i munnen hans og fikk stoppet drakamp om buksene mine ved å sette opp et trist og såret ansikt. Helt normalt sammenskrudd empatisk valp. ..i dag. Hvem hadde gjettet at det er mat på den benken, rett utenfor bildet? Ede argumenterer for at vi kan følge reglene fra Uffa/Blitz: Så lenge han rekker over bardisken, da skal han få servert. Øver på impulskontroll

Jeg vokste opp på 80- og 90-tallet. Den gang hundetrening gikk ut på å banke, klype, filleriste, strupe, kjefte og brøle hundene til passivitet. Lydig hund var hund som hadde fått hard nok juling til å ikke våge prøve seg på annet enn den fikk beskjed om. Helt vanlig måte å trene gå pent i bånd var med rykk og røsk og helstrup, og om det ikke virket - prong collar - som ikke bare var lovlige back then, det var typisk hva rottweilere gikk med by default, derav navnet jeg kjente det som i barndommen: "Rottweilerhalsbånd" Fra en høy trendbølge av pure positiv trening influert av tilgang til informasjon på internettet ser det ut til at old school fysiske korreksjoner - for å kalle spaden en spade: bruk av vold - igjen trender. Ikke så ille som i gamle dager, de fleste blander nå med positiv trening slik at hele kvadranten av +/- belønning og straff brukes. Det er steile fronter mellom tilhengere og brukere av moderne og tradisjonelle metoder, så jeg åpner tråden i Debattkjelleren, fordi jeg håper på en alvorlig slosskamp mellom leirene, selvsagt med gode argumenter og real life konkrete eksempler på failures og suksesser med ulike metoder. Hundetrening er praktisk, ikke teoretisk, så de konkrete eksemplene er viktige. Til inspirasjon for å forsvare standpunkt til den ene leiren og en provokasjon for angrep fra den andre peker jeg på eiernes og Fredrik Steens håndtering av Harley og Ciska i Hundcoachen Sesong 1, fordi de typisk er "den typen hund" den ene leiren driver med og hevder at moderne metoder alene kommer til kort på.

Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte. Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel. Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle. Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG! Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med. I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var. Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^ Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på. Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med. Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr. Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid. Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også. Bite this instead.

Mm, #metoo har en sånn "den typen hund". Gruppe 2. Hopper over til dagboken i Min Hund subforumet for å fortelle noe om akkurat det, fordi det blir en avsporing her.

Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død. Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk. Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt.

Det måtte skje. Har utsatt å trene med klippemaskin, fordi vi har ventet på en forsendelse med ullraker som ifølge bruksanvisningen på Fluffmaster K9-81112-b XL Fashionista Edition skal brukes først, før klipp. Innså at det å trene på klippemaskin ikke var noe å utsette av den grunn og fant frem kveldsmaten. Til oppvarming ville jeg pampre han med en lekker manikyr, men det ville ikke Ede ha noe av. Det henger en eim i lufta i området. Mange voksne hanner av ulike raser med ulik mentalitet her omkring, og lille Edeward er muligens litt bekymret for hatkriminalitet dersom noen tror han er homo? Det ble ihvertfall protestert mot behandlingen. Trakk labbene til seg repeatedly, før matmonsen i ham vant og han kapitulerte. På labb tre etter en matbit per klo heiste han Prideflagget allerede i februar, og lot meg gå en runde til på alle tærne uten innvendinger. Kanskje aksepterte han det fordi han tenkte vi kan skjule de velstelte neglene i potesokkene. Smooth sailing så lenge ingen forteller ham hva gjengs mening om potesokker er blant gutta boys. Det var dags å skru på klippemaskinen. Den var noe annet. Skulle filma. Et stillbilde av hans initielle reaksjon på å få den bråkete og vibrerende saken der mot kroppen kunne potensielt blitt en bra demotivational poster: "Når du skaffer deg 50 kg voksenvekt ålemark med krokodillekjeft og egne meninger i en pels som må klippes - og dette er hva den mener om det." Den indre kampen han kjempet, der han på den ene siden hadde lyst til å DREPE den ekle maskinen, men samtidig ikke fikk servert noe av de deilig duftende rå kjøttbollene uten å akseptere å ha den der maskinen på seg. Det var en hard kamp mellom sulten og selvrespekten. Han hadde allerede akseptert manikyr. Skulle han tillate den gærne kjerringa som kidnappet ham gni en rosa vibrator nedover ryggen og oppover låret hans også? Han kastet seg rundt for å kverke den ***** maskinen hver gang muttern måtte bruke noen sekunder på å refille kjøttbolledispenseren, men klarte akseptere det perverse overgrepet så lenge han fikk gomle. Altså, den var ROSA og vibrerte og alle de større guttene i gata vet hva det betyr. Han er et matvrak, dog, og solgte selvrespekten for noen usle boller Mush. Rett etterpå tisset han inne for første gang på over en uke. Han lagde ikke lyd, han gikk ikke til døren som han pleier, han gikk stille inn på badet uten en lyd og tisset på gulvet. Om det var angst, skam, frykt for hatkriminalitet om vi gikk ut sånn eller regelrett spite(*), det sa han ikke noe om. Til å være så matvrak med så god rutine på å tisse ute mot god betaling at han i mange dager ved enhver anledning har varslet om at det er på tide med tissetur, så var det et påfallende tilbakefall til de første 2-3 dagene før det gikk opp for ham hvor godt betalt det er å tisse ute. Har skrevet noen ord om det tidligere. Hva madrassen hadde gjort vet jeg ikke, men et bilde sier ofte mer enn tusen ord. Fra spøk til revolver: Anmerkning på matmor som lot Ede være uten tilsyn i stua mens hun var på vaskerommet. Å ha plettfri vandel på sengen var ikke noen grunn til å ha tillit til at han kunne være alene i rommet med den. Burde forstått at noe var galt da magnetfunksjonen på Fluffmasteren plutselig ikke virket. Skal være automatisk på utenom dyp vedlikeholdslading. Plutselig var den bare av, og her er resultatet. Kunne fort gått skikkelig gærnt. Ikke alltid veterinærene klarer redde liv når valper svelger ufordøyelige gjenstander, og selv om det oftest går bra, så er det best å unngå det. *) låneord som ser rart ut i en norsk tekst. Kom ikke på et bedre ord for å beskrive mulige forklaringer på Edes reaksjon, så spurte Grok ^^

Sliten fra å ha busset, gått flere hundre meter for egen maskin blant masse folk, unger og hunder mellom bygninger og åpne plasser og langs veien og besøkt den kjempespennende dyrebutikken med lukter og pipepeleker og blide folk. Super spennende, og veldig fornøyd med at muttern ikke var så gnien med godisen at hun krevde selvbeherskelse før servering i dag. — Pick your battles, senk krav og forventninger, det er et konsept Ede setter pris på at muttern forstår å applisere når det er mye som skjer. Hun hadde planlagt holde godt igjen på godisen. Pakket 1.5 måltider med Mush og prøvde tyne så mange meter som mulig fra så lite som mulig uten at Ede skulle føle seg snytt og bli furten, hvilket han selvsagt ble, og protesterte mot det ved å flytte oppmerksomheten over på andre ting, som å sniffe grøft, true med å sniffe fremmede hender og rumper og hoppe opp på forbipasserende og sånt, og den typen trusler var veldig effektivt - fikk trent muttern til å belønne oftere og mer for å ikke gjøre alvor av det. Den tilmålte mengden niste gikk derfor selvsagt nesten tomt mye fortere enn planlagt, og ved å deplete resources med den trusselstrategien der, så vant Ede også en retur fra butikken i tronen i bæreslynga, hvilket han var strålende fornøyd med. Stadige fremskritt i treningen av henne, altså. Neste gang får hun ganske enkelt pakke mer mat om hun skal få trent på å gå pent sammen blant folk. Fornøyd med fangsten også. Å true med å ødelegge møblene hennes fordi hun har vært gnien på leker er en god strategi.

Ede blir så ivrig hver gang muttern tar frem et måltid etter en pause, han trenger påminnes at matbitene kommer når han sitter pent og rolig, behersker seg, ser på muttern og venter på markør. Husker det heldigvis resten av økten, men trenger påminnes igjen etter en lengre pause. Han har begynt knekke koden på leave it i stå og fri ved foten også. Den satt mye lenger inne enn i sitt. Mye. To hele dager med øvelser til hvert av fire måltider, for å være helt presis. Somehow var sitt og stå to fullstendig ulike situasjoner fra Ede sin synsvinkel, på tross av den stadige vekslingen mellom bare de to. Ligg har vi satt på vent inntil videre fordi slikkingen på lukkede never i stå har vært så manisk og intens, det måtte fikses først, før noe annet. Økten med kveldsmaten endte nå med nydelige strekker og snu, kontinuerlig uten avbrudd i pen, tett og rett fri ved foten uten lure i hånden og muttern er super happy av utsiktene til å kanskje snart få healet huden på hendene, som er slikket så sår og tørr at den kjennes ut som sandpapir og gjør vondt og skriker etter Barrier Repair Cream fra Dermalogica for å fikse skadene fra den våte tungen til ivrig matglad valp som har forsøkt slikke seg gjennom dem. Ubeskrivelig god følelse at han begynner forstå hvordan han får tak i innholdet. Tør ikke legge på krav om kontakt i stå ennå, selv om den er persistent i sitt nå. Priser meg bare lykkelig av at han evner se på både neve og åpen hånd med mat uten å prøve ta den med makt. Ede synes det går fremover med treningen av muttern han også, men hun er litt tett i pappen iblant. Skjønneste lille søtnosen satte opp det søteste kosemose ansiktet med "I wow you so much!" ører og dumme muttern trodde den blikkontakten handlet om kjærlighet og vennskap. Ede stirret og stirret inn i de dumme øynene til muttern som trodde han var glad for kos og reciprocal luv, før tålmodigheten hans sprakk, nesen og leppene krøllet seg i irritasjon og han måtte servere et skikkelig korreksjonsbjeff til dumme muttern som ikke husket kommandoen for å gi godbiter. Ikke hørte hun etter heller, bare reiste seg og gikk uten å servere. Makan! Så skapte hun seg enda mer. Begynte prøve seg og teste ham. Godbitdispenseren ville ikke virke igjen uten at han snuste på noen bokser. Ikke nok med det, det måtte snuses på riktig boks, og hva var i den? Samme godbiten som ble servert for å snuse på den. Idioti! Kunne vel bare ha servert den uten alt det fjaset. Ufattelig frustrerende med sånn problematferd på disse menneskene. Hun skulle nemlig være trent til å kunne flere kommandoer for å gi godbiter nå, men tester grenser. Vi får se hvor lenge dette papprøret med tomme tomatpurebokser utenpå aluminiumsfolie skåler får leve før hun skjønner at en herremann hvis navn betyr vokter av rikdom (ifølge internettet) fortjener noe mer staselig enn dette pinlige grunnskole formingsprosjektet her. Men muttern prøver da, det skal hun ha. Hun blir antagelig en veloppdragen matmor med tiden 🐾

Da har vi endelig vært på første bytur. Ga opp å vente på den sekken en selger på Finn ikke engang har orket sende avgårde en uke etter handel. Vi har ikke tid til å vente, ukene flyr, så vi lagde oss i nøden en bæreslynge av et gammelt fleecepledd, og den ble faktisk god å bære i, og tydelig også god å sitte i. Anbefales. Første busstur var no stress utover min forfjamselse over hvor tidlig den kom. Trodde vi hadde MYE bedre tid. Bar Ede ombord i bussen fordi første gangen og bratte trappetrinn. Han var litt nysgjerrig, mest nonchalant. Litt kos. Litt utforskende. Ingen tegn til discomfort. Så omgivelsene skifte gjennom vinduet. Spisset oppmerksomheten litt mot noe som beveget seg gjennom en park mens vi ventet på grønt lys, ellers uinteressert. Nonchalant. ..men han ble varm. Hadde plukket ham opp fra gulvet og satt ham i slynga i god tid før avstigning, for å slippe stress og kav. Han var helt rolig og bedagelig til det ble varmt. Første gang jeg har sett ham pese, og første gang han ikke har kunnet regulere temperaturen ved å legge seg på kaldt gulv. Det stresset meg mer enn ham. To holdeplasser igjen og jeg fryktet jeg hadde ødelagt hans forhold til buss og bæring og livet og universet og alt. Temperaturen var heldigvis ok igjen tvert vi var ute av bussen. Det fristet lite å sette en valp ned på bakken akkurat der på holdeplassen. Så på klokka ifht om jeg skulle beholde ham i slynga og haste avgårde eller sette ham ned et sted og ta turen i hans tempo. Tallene på displayet var bare feil. Bussen kom uventet tidlig til holdeplassen fordi det var den forrige bussen som var litt forsinket. Nå stod vi i sentrum 45 minutter før vi skulle være der. 45 minutter ekstra er lenge. Valgte bære Ede til et renere og roligere sted for avstigning, ved Stiftsgården, hvor fortauet fra visuelt inntrykk å dømme blir vasket med jevne mellomrom, fordi kanskje kommer kongen igjen. Det er hans sted og han har jo vært der før, en gang på 90-tallet, tror jeg. Kongens eiendom er noe annet enn bussholdeplassen til røkla, som tydeligvis ikke er verdt å bruke skattepengene til på holde bakken ren for. Med temperaturen regulert ned igjen ville ikke lille Ede lenger ut av slynga. Han ble bare sittende i den på bakken, naturlig nok, da han var trøtt og avslappet og hadde glemt det halvminuttet han var for varm oppi der. Så ingen grunn til å presse ham ut fra et komfortabelt hvilested for å gi ham opplevelsen av at det var kjipt å bli drasset med rundt i byen når han heller ville slappe av og kose, så han fikk bli sittende oppi slynga og ta inn det nye miljøet mens vi spaserte til Torget. Første lykketreff for miljøtrening var en grafittifjerner i full sving med høytrykkspyler. Det var lyd og synsinntrykk og litt vanndråper i luften og no stress. Nonchalant. Vi så på folk bevege seg i ulike retninger over den store, åpne plassen, og fikk straks nytt lykketreff med to stk som kom bærende på skiutstyr i fargerike bager, virkelig rare silhuetter, og vi fikk passert dem på mindre enn fem meters avstand, nær en fargerik pølsebod som luktet deilig. Lydene fra en gatemusikant med trekkspill bak pølseboden synes ikke Ede noe særlig om, han var ukomfortabel med de lydene, så vi fortsatte bortover gaten og fikk øye på mer gull: En samling rus(mis)brukere utenfor Vår Frue Kirke. Stoppet og snakket med de, fikk oppmerksomhet og kos og matbiter. Ede våknet til liv, ville ut av slynga og ned på bakken, hvor han koste seg med å ta inn omgivelsene og de nye menneskene. Til min skuffelse var ingen av dem synlig rusa. Håper på å få møte noen tydelig ruspåvirkede (og trivelige) nå i pregningsperioden, så vi slipper få første møte med stressa speedfreaks eller innpåslitne kjevegnikkere med øyne så store som tinntallerkener høye på MDMA i en såkalt fryktfase av utviklingen, men vi får vel en ny sjanse på lørdag kveld når vi skal gomle kjøttboller mens vi ser på og antakelig blir hilst på av (blide og glade) fulle folk på tur fra vorspiel til utesteder. Drar hjem igjen før de blir overstadige og potensielt begynner krangle med hverandre. Det handler om GODE opplevelser. Treffer vi noen vi stoler på mens vi har nok kjøttbolle igjen, så tar muttern også en kjapp øl på en uteservering for å bli brisen. Her tar vi nemlig sosialisering alvorlig. Det er viktig for en valp å bli eksponert for fulle folk innen pregningsvinduet, dersom den skal måtte tåle det siden. De fleste har jo festlig besøk iblant, så Maskot er sitt ansvar bevisst og forbedrer Ede på det🍻 Regner med det blir en god opplevelse, for Ede liker barnslige tullemuttern bedre enn seriøs voksenmuttern. ... En bitteliten miniatyrhund tilhørende en av de som hadde noen business med å være på plassen begynte skjelle frenetisk på oss, så vi beveget oss litt bort fra området. Gatemusikanten på skrå over gata begynte da å spille Kalinka, og lyden av trekkspill ble plutselig meget bedre. Vi beveget oss bort til ham, løp litt heelwork posisjoner, litt slalom og litt glade hopp og sprett med logring og glede og så var trekkspillyder kewlt istedenfor litt ekkelt. Det som ble ekkelt var å bruke musikken gratis, så Vippset ham pliktskyldigst en femtilapp som thank you for the music før jeg så at glad valp tydeligvis var bra business for ham også. Fra å ha blitt passert av alle var det flere som nå smilende stoppet opp for å se på Ede og kommentere hvor søt han var, og så vippset de også musikanten i samme slengen. Kanskje vi kan bli partners in crime. Live musikk til å trene heelwork i distraherende miljø er ikke å forakte. Mulig påvirket av de såkalte rusmisbrukerne utenfor kirken - fordi vi har kultur for å sette merkelapper og sortere fremmede mennesker i kategorier, sant - så lokket muttern Ede med seg for å kjøpe kaffe. Ideen om og de sensoriske minnene av en caramel frappuccino er antakelig av samme sorten som driver kokainsniffere fra helg til helg. Gikk fortvilet forbi flere kaffebarer uten å finne noen med luke mot gata, og lille Ede måtte bare være med på jakten. Heldigvis for han, som ikke drikker kaffe, så fikk vi møte en blid dame i elektrisk rullestol og det dro muttern ut av rusmisbruker modus, glemte hele frappuccinoen. Kirkens Bymisjon hadde nå fått på en bålpanne på foran kirken, så vi beveget oss tilbake dit for å se og høre bål og lukte røyken av både tobakk og bjørk. Vi pratet med et par mørkebrune som smilte khatsmil og var trivelige. Hele tiden refilling the snack tray i passende intervaller og ved riktige anledninger. Å få så hyggelige første møter med både mørkebrune og handikappede var en stor lettelse for meg, for det var sykt pinlig å ha en mangelfullt sosialisert hund hvis første møte med brun hud var å bli urettmessig skreket til i hysterisk panikk, på en meters avstand i en trang gang. Han meldte seg straks inn i høyreekstreme miljøer og la ingen skjul på sine holdninger. Kjeftet alle mørkhudede og synlig handikappede huden full: "Kom dere til ******* bort herfra! Dra hjem! Creepy freaks! Feilvarer! Gå bort og forbli borte! DØ!" ..fra han så dem til de var ute av syne igjen. Virkelig pinlig. Håper derfor Ede får flere hyggelige møter NÅ og gjerne også får møte noen med CP og Downs før pregningsvinduet lukker seg. For å presisere, btw, alle vi har hilst på har vi ikke vært i nærkontakt med. Kun en håndfull som faktisk har berørt, på en god måte, resten har vi hilst på og vekslet ord med på litt avstand. Virker som vi er et mer opplyst samfunn nå enn for noen tiår siden. Folk flest vet nå antakelig at hunder fortjener personal space og at valper ikke bør tilvennes å forvente overfalls fysisk kontakt med tilfeldige fremmede på gata. Fremskritt. Ede begynte vise tegn til å ville hvile, så han fikk komme opp i slynga igjen og ble bært gjennom en rolig bakgate og en rolig park til en benk, hvor en dame som selv har hatt riesen kom bort og slo av en prat mens Ede lå på fanget og slappet av. Bare 10 minutter ro der fordi det virkelige livet er ikke ideelt som i teorien - hvor han sikkert burde få sove et par timer akkurat der og da - men så var det dags for å møte storebror som tok oppdraget med å handle kaffe til muttern i langfri. Ede ble bært i slynga ned en ganske travel bygate, hvor vi møtte storebror og passerte arbeidsfolk i signalklær, som bar på store gjenstander. Ingen nysgjerrige reaksjoner på noe, han synes ikke noe av det virket merkelig. Satt bare avslappet i slynga hele veien ned gata og i mange minutter utenfor travle butikken hvor vi så på folk passere. Super nonchalant og bedagelig. Ikke spaced ut av stress, bare kewl med det hele. Viste seg at det ikke er bra å sende barn for å handle dop. Det ble feil type kaffe til min maskin, og kaffe må jeg jo ha. Som en typisk anonym kaffeliker er jeg en mester på å kamuflere misbruk, her ved å forklare det som vi fikk anledning til enda mer sosialisering og miljøtrening da Ede og storebror ble forlatt alene på en benk sammen i Midtbyen. Sukrer det med at de fikk pledd og kjøttboller, mens muttern LØP rundt hjørnet og ble borte i flere minutter for å bytte kaffen til en variant hun hadde brukerutstyr til å få ruset seg gira på. Da jeg kom tilbake var Ede opptatt med å vise storebror hvor flink han er til å sitte for kjøttboller. Barn av rusmisbrukere finner ofte trøst i og utvikler nære bånd til søsken. Bare gode opplevelser. ..men SÅ, på tur tilbake til bussen, etter at storebror gikk tilbake til norsktimen for å unngå bli som muttern, så møtte vi på en dieseldrevet lift med med noe ekstra bråk på. Den tok nesten hele fortauet, kun en smal stripe å passere den på. Den der hadde han en sunn skepsis mot. Luktet vondt og bråkte fælt. Måtte lokke ham med kjøttbolle for å få ham med på å passere en decimeter fra den der. Absolutt ikke vanskelig å be, men skeptisk, ukomfortabel, og tydelig lettet da det hinderet med de lydene og den eksosen var forsert og han kunne innkassere kjøttbolle for jobben. Da det mindre enn 60 meter lenger frem i gata dukket opp et liknende hinder, denne gangen arbeidsfolk med betongsag og støvsky valgte jeg løfte ham opp i selen igjen og gikk rundt på utsiden av de parkerte bilene, simpelthen for å rekke bussen. Den frappuccinoen jeg ikke kjøpte tidligere hadde jeg lyst på nå. Sikkert også greit å i samme slengen glatte over min higen etter en frappuccino med at det er greit å lære valpen at vi ikke trenger oppsøke absolutt alt vi synes virker kjipt. Han tok den forrige så pent, så en sky av betongstøv og støyen fra betongsag virket unødvendig å passere gjennom. Vel inne på bussen sovnet han på fanget innen to holdeplasser og var glad og fornøyd da han gjenkjente området vi gikk av på som veien mellom treningssenteret og hjemme. Nå sover han selvsagt som en stein og muttern er fornøyd med en vellykket kaffejakt, sosialisering og miljøtrening. Eneste bildet fra i dag ble tatt på bussen hjem, fordi jeg har bare to hender og en bevissthet å være oppmerksom med. Ikke verdensmester i multitasking, så bilder av valp prioriteres ikke mens han er i denne fasen. Å pusse sko før bytur var forøvrig waste of time. Det ser ut som vi har vært i marka, men vi var altså i Trondheim sentrum. Lange perioder med rødgrønt bystyre har satt sitt preg på byen ^^

Jeg tror vi er on the same page om hva du mener med avknapp i hvilke settinger. Støtter forøvrig også det generelle utbruddet om hvordan mange ikke aktiviserer nok til å kunne få til en god avknapp der hensiktsmessig. Selv hadde jeg tidligere for mye hund ifht tid tilgjengelig til trening og aktivisering og endte med å la ham trekke på tur fordi han vibrerte bortover gata av uforløst energi når jeg krevde at han gikk pent og pyntelig. Han hadde BEHOV for å få ta seg ut mer mer enn tiden min strakk til i den livssituasjonen, så å la ham trekke i en god sele istedenfor å gå pent, det var et valg for hans velvære. Berett gjerne om ting som funker

Apport var dessverre ikke noe stas i dag. Åpnet lunsj med å introdusere den, hvorpå han umiddelbart grep den beint og rett og godt til min begeistring og BRAAA!! Derfra mistet den all verdi av nyhetens interesse fordi han ble helt i taket gira av den reaksjonen og maten og det eneste fornuftige å trene der og da var leave it, så hele måltidet gikk til den øvelsen alene. Må begynne jobbe med å trekke tiden fra forsterkning til belønning for å ha en sjanse til å klare noe uten mat i hendene eller på benken. Tror han er klar for det. Tok mange sekunder fra forsterkning til belønning ved en anledning i dag, og han holdt fokus på at han var forespeilet en utbetaling mye lenger enn jeg trodde han ville. Føler jeg har klebbet ting til ved å begynne lokke. Ikke komfortabel med metoden, fordi jeg ikke har brukt den før. Har kun mangelfull teori om hvordan progresjonen bør gå. Jeg vet ikke hvordan resultatet blir til, for jeg har jo ikke gjort det før. Ikke sett prosessen. Jeg kan det ikke. Er ikke god på det. Bare knoter og prøver meg frem - og feiler. Lærer, selvsagt. Beste måten å lære på er ved å feile, men trenger jeg lære ny metode når jeg kan noe som fungerer og tar oss fortere og lettere til et penere resultat? Synes shaping/"klikkertrening" (med klikker eller smatt) er mye lettere fordi det er hva jeg var vant med. Mener å huske jeg hadde raskere og bedre resultater. Bedre flyt, bedre kroppspråk, mindre knoting med tulleprat. Mer mestringsfølelse, mer selvsikker, mer klar og tydelig så hunden ikke ble forvirret. Er virkelig klønete med verbal forsterker. Bruker mange ulike ord uten å tenke meg om. Utbryter bl.a. "Så FLINK!" i ett sett og ødelegger dermed fri ved foten vår som er link! Veldig frustrerende hvordan ord bare ramler ut på autopilot fra en apemor som til et apebarn. Tror veien til mestring med lokking og verbal forsterker, fra min side, den er for lang, trekker motet mitt ned, forvirrer hunden og lager problemer, så jeg bør antakelig bare gå tilbake til klikkertrening (med et sånt hesteberte klikk i kinnet for fellestreningers del) istedenfor å la apemor få åpne munnen og derfra bable til Ede som om han er en menneskebaby. Trenger - for eget fokus - et klarere skille mellom den pludringen og det småpratet han ser ut til å like og lytter til når vi bare henger sammen mellom måltider/økter, og faktisk trening på helt konkrete øvelser med et klart mål. ... Leave it løsnet forøvrig veldig da valget stod mellom tørrfor og råfor. Fra å noenlunde mestre halvhjertet og ufokusert med glipper og setbacks på bare tørrfor til FULL kontroll når det stod om råfor i den andre hånden. "Så flink gutt!" ( 🤦🏼‍♀️) Det ansiktsuttrykket og den kroppsholdningen hans da han behersket seg med den siste halve kjøttbollen helt opp i ansiktet var viralt materiale. En blanding av stolt, zen og smertefull, beinhard selvdisiplin. Han så nesten voksen ut et øyeblikk. Like a sir. Ikke like vanskelig å beherske seg over tørrforet, som er hva jeg fikk fanget for å ha noe å legge ved, etter å ha glemt ta opp kamera på tur, som jeg tenkte vi skulle ha bilde fra. Han har ihvertfall forstått greia i sitt og dekk foran meg med maten i hendene og ingen andre distraksjoner nå. Baby steps 🐾

Føles som jeg har vunnet noe stort nå. Den mengden feel good biokjemikalier utløst av å rekke moppe gulvet uten å vekke valp, og i tillegg rekke få rusk og hybelkaniner fjernet før det ble spredd utover igjen. Han åpnet øynene og løftet hodet med spisse ører akkurat i det hybelkaninene ble feid opp med den enda gøyere biteleken kosståstøvbrett. Den følelsen. Først snike rundt som en tyv i natten for å unngå bli tatt på fersken med en mopp i bevegelse, og nå regelrett rusa på mestring og glede. Hva skal noen med kokain når en kan oppnå det samme med husarbeid rundt en sovende valp? Han ser forøvrig fort ut som en litt tjukk labradoodle med den valpeklippen, ja. Kosemose søtnos når han ikke leker ulvevalp og trener til selvstendig matauk.