tillien

Haha! Så du er en av «dem» ? Jeg er vel en av dem som tenker at katter er koselige dyr som mange har stor glede av og derfor er jeg villig til å se gjennom fingrene med slike bivirkninger. Har så mye annet jeg irriterer meg over at det må bare ta slutt en plass, tror jeg ... Men når det gjelder at de dreper fugler så mente jeg ikke at det var uproblematisk altså - det er ornitologer som har ropt varsko i mange år. Det er bare av en litt annen natur enn det hunder kan stelle i stand.

Mener du at det ikke er en grei andel bevisstløse hundeeiere i Norge? Og poenget er jo at bevisstløse hundeeiere er dårlige på risikovurdering. Jeg har ikke møtt en eneste som har blitt irritert over «signaleffekten». De har blitt irritert over det de mener er uansvarlighet som vil føre til dyrs død. Når det er sagt så kan signaleffekt av å bryte båndtvangen nok være et argument, men da tenker jeg først og fremst ute i det virkelige liv. Når noen slipper hunden sin på et turområde følger gjerne andre etter. Noen steder er det nærmest anarki på tross av at det er båndtvang hele året. Plasser jeg - når jeg ikke unngår dem - selvsagt alltid holder hunden i bånd. Selvsagt er poenget med loven at folk ikke skal vurdere selv. Det er jo det jeg argumenterer - til en viss grad - mot. At det blir for sort/hvitt når en og samme dato og lov gjelder for hele landet - uansett vilttetthet, beitedyrtetthet og enorme variasjoner i når hekkesesongen starter, feks. Ergo tror jeg bedre bruk av kommunale båndtvangsregler og håndheving av både disse og det generelle aktsomhetskravet i loven vil gjøre andelen bevisstløse hundeeiere mindre, og at både folk, hunder og andre dyr vil komme bedre ut av det totalt sett.

Det er anslått at katter tar mange millioner fugler årlig, men de tar jo ikke sau, går etter rein eller ødelegger rådyr. Det må også settes i kontekst av at fugler har enormt mange predatorer som jakter på dem - ikke minst andre fugler - og katter forårsaker nok bare en ørliten del av total predasjon. Man kan selvsagt argumentere for at et fugleliv er like mye verdt som et saueliv, at både en spurv og en sau har like stor egenverdi, men det reflekterer jo ikke det samfunnet som lovverket er ment å fungere i. Det er også noe med lidelse her, vil jeg tro - katter dreper fugler, hunder skader dyr. Jeg har ingen problem med at hundehold må reguleres, jeg vil at det skal reguleres strengere enn i dag på mange vis. Men den generelle båndtvangen har åpenbare urimelige konsekvenser - enorme områder i Norge hvor sjansen for å gjøre skade er meget liten blir tatt med i dragsuget.

Det var en fin historie å lese i disse koronatider. Velkommen til sonen til både deg og flotte Tyson!

Hei og velkommen både til sonen og til hundeverdenen! Jeg hadde aldri hørt om rasen, så jeg måtte google litt. Ser ut som pene og trivelige hunder. Regner med du alt har lest denne: http://doccdn.simplesite.com/d/31/9e/282319408756923953/2de31b3f-4351-41f2-8a11-79293ba82957/Arwen og Ann Sophie pdf.pdf Og så lurer jeg litt på hvordan du har havnet på akkurat denne rasen? Jeg kjenner ikker rasen så kan hverken anbefale eller advare mot den, men du gjør det ikke lett for deg selv ved å velge en så sjelden rase Jeg var selv ny i hundeverdenen for 4-5 år siden, og kjente litt på følelsen av at jeg ville lete fram noe litt spesielt og spennende i begynnelsen - det siste jeg skulle ha var en retriever i alle fall ... men etterhvert så gikk det (heldigvis) over. Og det gjorde alt veldig mye enklere. Ikke sikkert det gjelder deg altså, men vill bare nevne det. Det er så mange fine raser å velge i, så da kan det være dumt å se seg blind på noe som kan være vanskelig å få fatt på og som kanskje folk ikke kjenner så godt - noe som ikke er en fordel når man er helt ny i alle fall. Bare mine tanker... Uansett, lykke til med jakten på hund. Du kommer ikke til å angre

Båndtvangen ja, årets vakreste eventyr. Merker egentlig ikke så mye til den da jeg har en liten håndfull plasser hvor jeg trener/slipper hunden hele året. Som den forbryteren jeg er. Plasser som jeg anser som helt trygge (naturlig begrensede områder med stor oversikt over evt folk og ikke minst fe) og med en hund som er ekstremt førerorientert. Når hekkingen starter og sauen slippes blir antall plasser færre - men pr nå er det full vinter. Rein, elg, rype, rev, oter og mink går vi på hele året - så må alltid være forsiktig, og det er jeg. Har fått mye pepper for denne praksisen (når jeg har fortalt om den i ymse fora - har aldri blitt «fersket»), utrolig hva jeg har blitt kalt, men det lever jeg greit med - hadde folk sett hunden og plassene vi velger og ikke minst alt jeg gjør for at mitt hundehold ikke skal plage hverken folk eller andre dyr, så hadde de kanskje skjønt. Argumentet deres er at «sånn er loven» - og det er sant. Blir jeg «tatt» tar jeg boten uten å klage, men jeg vil fremdeles hevde at jeg ikke handler uansvarlig med tanke på lovens intensjon. Skulle hunden vise tegn på å endre adferd (mer viltinteresse, stikker av eller lignende) så må selvsagt jeg også endre praksis, og det er slettes ikke gitt at jeg kan gjøre det samme med en evt ny hund i framtiden. Både i forgårs og i dag så vi både elg og rein på tur. Ingenting har endret seg annet enn datoen. I forgårs kunne jeg lovlig ha henne løs, i dag kunne jeg ikke det. Jeg skjønner at loven er til fordi det er en stor andel bevisstløse eiere, men det blir likevel så sort/hvitt at den burde omskrives. Og heller håndheve og innføre strengere straffer ved brudd på aktsomhetskravet. Da snakker jeg om den generelle båndtvangen. Kommunal båndtvang - også i form av akutte tiltak ved spesielle vær og føreforhold som påvirker vilt - er en annen sak og i de kommunene jeg har vært med hunden så har de vært rimelige (utfartsområder, turstier, fuglereservat, tettbebygd strøk).

En jogger på stedet så hunden bli slått før hendelsen. Det rapporteres også at det var de tre som gikk tur med hunden som ble angrepet, noe som er litt uklart i den første rapporten, samt i den bloggen. https://drm24.no/nyheter/oyenvitne-sa-hunden-ble-slatt-for-den-angrep-sine-egne-204151

Det må ha vært et mareritt av en situasjon å være i. Håper det blir gjort mye for å finne ut hvordan dette kunne skje - om eier har trent eller på annet vis bedrevet et hundehold som ikke tåler dagens lys.

Ja? Må jeg virkelig forklare hvorfor? For det kjenner jeg at jeg ikke gidder. Det betyr forøvrig ikke at jeg ikke føler minst like mye med ofrene eller at jeg ikke mener hunden skulle avlives.

https://drm24.no/nyheter/pitbull-gikk-berserk-tre-mennesker-bitt-til-blods-pa-turvei-2033153 Om det var en «pitbull» (brukt i lenken over, men ikke i artikkel) vet jeg ikke, men her var vel avliving eneste utvei. Lurer på hva som skjedde her, historien bak hunden og eieren ... det er vemodig å se bilder av hunden. Det er slike historier som får meg til å tenke at man VET når en hund av en slik størrelse mener alvor - det ender ikke med napping i bukseben og et risp i en overarm - jamfør Bob-saken.

Jeg kan ikke sammenligne den så mye med puddelen da jeg ikke kjenner puddelen nok, men kan si litt når det gjelder de punktene du nevner. Det eneste jeg kan si at det er vel mer felles mellom puddel og retriever enn puddel og pinscher. Happy-go-lucky, førerorienterte hunder. Som allsidig brukshund er den uovertruffen. Lettlært, lettmotivert og lett å belønne både med lek og mat. Alle hundesportene du nevner vil den klare med glans. Og mange andre. På godt og vondt (vondt fordi det kanskje har gjort at den har havnet ørlite bakpå når det kommer til retrieverjakt) har mye av avlen på jaktgolden vært rettet mot LP, og elitenivå er normalt sett innenfor rekkevidde. Så også i rallylydighet. Smeller har jeg holdt på med litt selv, og det takler hun fint, er interessert, men kanskje ikke like sprudlene glad som hun er når hun får hente en dummy i skogen. Men det kan skyldes treningen - jeg syntes ikke det var så morsom (eller jo egentlig, men ... lang historie) og det merker hunden. Når det kommer til NRH så er det mange som går den veien, og jeg vet om flere som både er godkjent og som holder på/er svært nær. Det er virkelig en potet-hund som kan gjøre det meste og kan vel gjøre det bra i agility (selv om det finnes andre førstevalg der), bruks og ikke minst retrieverjakt. De har svært god avknapp inne, fungerer fint i leilighet og er generelt veldig tilpasningsdyktige. Er glade i alt av folk, og knytter seg til alle i husstanden selv om den som gjør mest kule ting med den nok kan bli ekstra populær. Svært førerorientert. Går veldig fint løs. Ridetur vet jeg lite om, men kjenner i alle fall en som er en slags stallhund i perioder - regner med det innebærer rideturer også. Min elsker å kløve. De jeg kjenner/vet om (20+) som har en har fint klart å tilvenne dem å være alene hjemme, jeg har dessverre slurvet der selv. Røyting? Ja, de røyter i perioder, men er jo normalt sett både mindre i størrelse og vesentlig mindre pelset enn show-linjene. Dvs vesentlig mindre hår. Jeg børster ikke hunden og drar fram støvsugeren et par ganger i uka på det verste. Noen vil nok mene det er to ganger for lite, og med børsting får man jo fanget opp mye før det havner på gulvet. Hårene er ellers svært sympatiske. Tas lett med støvsuger uansett overflate og ruller seg opp i høflige dotter om du er sen med støvsugeren Nærmest røytefri i perioder på et par-tre måneder i gangen, men kan nok variere med individ. Ellers er pelsen fullstendig vedlikeholdsfri. Jeg har ikke dusjet min på tre år, og selv etter at hun er full av søle så ramler det bare av og hunden er like ren etter at den har tørket. Fordel om hunden har tørket ute, riktignok Men mange vil nok foretrekke å bade eller dusje dem fra tid til annen - bare ikke overdriv det - pelsen og huden har en funksjon om den er i balanse og for hard vask kan føre til hudproblemer. Lunkent vann til vanlig, såpe i ny og ne. Helse? Jeg hører også fra tid til annen at det er så mye dårlig helse på jaktgolden. Stort sett fra folk som aldri har eid en selv, men som alltid har en hel bunsj av syke jaktgoldener i klubben sin. Jeg kan bare si at jeg ikke oppfatter jaktgolden som spesielt utsatt, men de har - i lag med sine goldenslektninger forøvrig - sine greier de også. Skulle jeg basert meg på de jeg kjenner fra «min» oppdretter, så ville jeg sagt at det er veldig friske hunder, men vet godt at det kan gi et like skjevt bilde som de som kjenner mange syke hunder. Ville vært spesielt oppmerksom på allergi/hudproblemer, noe øyeproblematikk (bør (skal?) testes for ved avl) og som alltid HD/AD. Og så har det vel blitt en del mer avl på disse hundene siden jeg kjøpte hund - den gang var det vel bare 3-4 aktive oppdrettere i Norge. Så det kan ha kommet flere til, hvorav noen sikkert kan være useriøse. Så gjør hjemmeleksa, som alltid. Ellers: Masse, masse, masse arbeidslyst og motor og rotrening ute/når det skjer ting er fornuftig å begynne med tidlig. Masse iver, av og til litt armer og bein - kan gå for fort. Jeg anser det ikke som stress, selv om det sikkert finnes stressede individer, men rett og slett overtenning - gjerne grunnet for heftig belønning. Myke hunder. Lærer fryktelig fort. Veldig god selvkontroll - noe en slik type jakthund jo må ha. Generelt lite lyd - igjen noe som er påkrevd av en slik type jakthund som skal sitte stille i evigheter og vente på sin tur til å jobbe. Det er virkelig morsomme hunder, med masse følelser, hengivelse, entusiasme og klovnerier. Lykkepiller. Men de «krever» sitt. Jeg vil ikke si de er krevende i forstand av at de er vanskelige, det er på mange måter enkle hunder, men det er en hund som tar mye plass i livet. De vil være med, de er nysgjerrige, vil ha kos og inviterer eier med på ablegøyer. Det er ikke en hund som vil trives med å ligge i en krok og tas fram ved behov. Ble mye positivt der, men det skyldes jo at jeg liker retrievere. Om man synes entusiasme er stressende, nysgjerrighet er masing og «glad i folk» er utidig, så blir det en annen historie.

Ja, skuffelse her også. Skulle endelig få startet i retrieverjakt i fjor. Var først skuffet og litt sint fordi jeg ikke fikk starte tidlig på sommeren grunnet løpetid. Men så at det var muligheter på høsten også ... det gikk jo ikke helt etter planen... Og nå var jeg så glad fordi klubben omsider hadde fått til et skikkelig kurs her i vår. Det utgår vel. Og sannsynsligvis alt av stevner utover. Hun blir jo halvgammel før hun får prøvd seg om dette fortsetter, og jeg har måttet brukt mye krefter på å generere entusiasme for min egen del siden det har vært mye frustrasjon grunnet manglende treningsmiljø - noe jeg som fersk har syntes vært vanskelig. Så nå er det påan igjen. Jada, litt sutrete og selvsagt uviktig i det store bildet, men sånn er det nå. Ja, det er det nok mange som er. Og det blir etterhvert - uansett hvor fæl problemstillingen er - et betimelig spørsmål om tiltakene koster mer enn de smaker. Arbeidsmarkedet og økonomien - både privat, bedrifter og for staten - er en ting og vil påvirke folkehelsen både på kort og lengre sikt, men i tillegg det er titusener som ikke får annen behandling, som ikke følges opp, folk som lever isolert og inaktivt ... Det er et gigantisk eksperiment. Føler meg ikke overbevist om at myndighetene har vurdert alle sider ved dette fordi spørsmålet ikke diskuteres. Nå kan det godt hende at det vi gjør er rett, men det hadde blitt mindre rot i mitt hode i alle fall om jeg følte meg sikker på at alt var grundig og analytisk tenkt gjennom og ikke bare en ryggmargsrefleks. Vi får se. Men uansett så tror jeg nok samfunnet vil returnere til noe som ligner på noe normalt ganske raskt etter dette er over. For de aller fleste. Regjeringa drar gullkortet og klarer nok å holde liv i veldig mange bedrifter. Og de bedriftene som evt forsvinner vil relativt raskt bli erstattet med nye som tilbyr det samme. Etterspørselen etter varer og tjenester vil jo ikke forsvinne - den er satt på pause.

Her trumfer været koronatiltakene når det kommer til elendighet. Det er nesten ikke mulig å bevege seg ute. I natt måtte jeg vente til halv fire før jeg fikk gått kveldsrunden grunnet et polart lavtrykk eller noe som la igjen mer snø på så kort tid enn jeg noen sinne har sett før. Med orkan i kastene. Synes det har vært historien - i en eller annen variant - siden oktober. Litt satt på spissen. #værsjuk Bor så langt fra folk at bare været hadde vært sånn høvelig, så hadde jeg egentlig ikke merket så mye til disse tiltakene. Men når man sitter inne og det tyter korona i alle kanaler, så blir det en ganske uggen stemning. Og det hjelper ikke når jeg får så dårlig samvittighet hver gang jeg ser på hunden. Jaja. Det går vel over. Været må nå begynne å ta til vett snart - sikkert før sankthans en gang i alle fall. Men nedstegningen tror jeg vi må slite med en stund. Toppen er ikke spådd før om mange uker. Nekter å tro at man sender ungene på skolen et par uker før ferien starter. Og siden grensene vil bli stengt lenge, veldig lenge, så nekter jeg å tro at noen synes det er en god idé at hele Norges befolkning skal begynne å reise rundt på Norgesferie i juli. Så august-september? Man kan jo kanskje håpe at det er mulig å lette litt på noe etterhvert. Klarer feks ikke helt å se at fellestreninger med 10-20 hunder og eiere, utendørs, med bevissthet om å holde avstand, skal utgjøre noen risiko. Det hadde i alle fall gitt litt avbrekk i hverdagen etterhvert. Vi får sjå.

Høres veldig rart ut. Og med å bløte opp, så er du helt sikker på at de har blitt fullstendig bløte? Ikke bare litt myke på utsiden. Jeg ville most det skikkelig. Kaster hunden det opp da, så er det jo noe med ingrediensene - noe som vel er mest sannsynlig uansett siden hunden kan spise andre harde ting. Jeg ser du skriver du har prøvd «alt», men når det kommer til fôr så nekter jeg å tro at det faktisk er tilfellet. Det finnes forferdelig mange merker og det finnes alt fra vegansk fôr til 100% animalsk. Og alt i mellom, hvor både den vegetabilske og den animalske delen kan være fra en rekke forskjellige kilder (korn av forskjellige typer, belgfrukter, rotfrukter - fugl, fisk, sau, ku, vilt ... alene eller i blandinger) og mer eller mindre prosessert. Skal du ha noen sjanse til å finne ut av om det er noe hunden reagerer på, så må du gå systematisk til verks. Kjøpe fôr med færrest mulig ingredienser og selvsagt kjøpe noe hvor minst en av ingrediensene er byttet ut neste gang, om det ikke fungerer. Det kan jo hende du har gjort DET også, men...

Nå spiller det ikke så stor rolle, for tallene er jo veldig dårlige uansett, men den beregningen blir bare riktig dersom man antar at HD og AD er helt uavhengige av hverandre. Hvilket jeg betviler at man kan. Men uansett, sammenlignet med andre raser så kommer jo newfoundlandshund forferdelig dårlig ut. Det hjelper ikke at RAS for rasen beskriver et oppdrettermiljø som ikke er interessert i å ta tak i de mange helseproblemene. Forfriskende ærlig, men alvorlig, Sånn ellers ... Berner sennenhund hadde en gjennomsnittlig levealder på 6.9 år i siste helserapport. Halvparten dør av kreft. Det er en nydelig rase, men jeg klarer ikke å se at det er mer forsvarlig med slik avl enn de rasene som av mange er avskrevet grunnet pusteproblemer, feks. Det angis også her store problemer med bevegelsesapparatet. Jeg kom til å tenke på noen naboer her - i 60-årene - som har en nydelig berner sennentispe på et par tre år. De kunne fortelle at det var dere syvende berner sennen. Dette var før jeg visste om problemene ved rasen - så jeg spurte om de hadde hatt flere slike store hunder samtidig da, og om hvordan det var sånn rent praktisk. Nei, de hadde hatt bare en i gangen. De ble bare ikke så gamle. Leonberger er vel ikke spesielt mye bedre, så vidt jeg kan finne ut. På Wikipedia (fant ikke noe på norsk raseklubbs side) er gjennomsnittlig levealder anslått til 7 år. Kreft i rundt halvparten av tilfellene der også. Og mye skjelettproblematikk. Jeg vet ikke om det i det hele tatt er noen av disse gigantrasene som er relativt friske, men jeg ville virkelig tenkt meg om, mange ganger, om ikke ståa er bedre enn for disse tre rasene. Er det rett å avle på slike hunder? Er det riktig å støtte slik avl? Vil vi ha en hund som har stor sannsynlighet til å dø før den blir 7 år? Etter et år eller to med kreft? Eller er så dårlig til beins at den må avlives? Kanskje ikke kunne være med på teltturer i mange av sine år? For meg er svaret et klart nei på alle spørsmålene, dere får finne deres svar. Beklager at dette ikke ble så oppløftende fra min side, men jeg synes det er rart at det ikke brukes like sterke ord når det kommer til avl av disse rasene som det blir gjort for kortsnuteraser med pusteproblemer, feks.

Altså, om du har 10 fôrkuler i en porsjon vom, så kaster hunden det opp? Hva skjer om du bløter opp tørrforet? Hva om du bløter det og blender det til grøt? Har du forsøkt med forskjellig størrelse på fôrkulene? Du har prøvd mange merker, men har du prøvd forskjellige proteinkilder? Vom er vel storfé - har du forsøkt tørrfôr basert på det? Beklager, blir bare mange spørsmål her. Så om du har forsøkt på alt dette, så har jeg ikke noe å komme med. Jeg tenker at det enten er snakk om en irritasjon i magesekken, en innsnevring (for disse to burde mindre kuler, oppbløting eller blending fungere - ikke på permanent basis, men for å finne ut mer) eller en form for intoleranse (da kan proteinkilden ha noe å si).

Hvor mye gir du pr måltid? Gjelder det uansett hvor mye du gir? Hvordan har du gått fram for tilvenning?

Nå har vi vel alt slått fast at du skal ha kongepuddel, men ... :p Jeg har ikke så mye å komme med, men av ren nysgjerrighet så lurer jeg på hvorfor du hverken skal ha retrievere eller spaniels? Du gjør det virkelig ikke lett for deg selv :D For det hadde vært hånd i hanske. Vel, bortsett fra røyting på noen av dem. Det er imidlertid et argument jeg personlig mener er strekt overvurdert. Hund = hår, skitt og støvsuger. Så lenge hårene er av den sympatiske typen som ikke stikker seg fast i alt, så forsvinner de i støvsugeren uansett. Og så kan vel både spaniels og retrievere fort bli frimerker ... noe du nå sier du ikke vil ha. Men jeg tenker vel at puddel fort kan bli frimerker de også, så jeg vet ikke helt hva du tenker der... Men, to forslag. Collie korthår? Aner ingentig om avl der, men det finner du vel ut av. Ellers så har jeg en svakhet for Stabyoun, men vet ikke om alle er så fantastiske som de tre jeg har truffet - vet ikke om avl der heller bortsett fra at det ikke er mange av dem ... Burde passe bra den også. Og så tenker jeg på hvit gjeter - kommer også i korthår. Der skal man vel være minst like påpasselig med linjer/oppdretter som med portis, men får man en som virker så er det fine hunder.

Retrievere har sjelden aggresjon mot andre hunder, men de kan også være litt sosialt tilbakestående og bli litt vel entusiastiske mot andre hunder. Spesielt har jeg opplevd mange labradorer på det viset, men min golden er ikke helt fri for det hun heller. Kombinert med at det ofte er myke hunder så kan det bli dårlige situasjoner når andre er «ufine» (berettiget eller ei) som reaksjon. Det er i alle fall min, noe begrensede, erfaring. Om jeg skulle pekt på en «rase» som jeg synes klarer seg bra i slike situasjoner, så synes jeg alaska husky ofte gjør det. Det kan være tilfeldig, men det høres heller ikke usannsynlig ut med tanke på at det er hunder som grunnet bruksområdet må avles til å kunne fungere godt med andre hunder. Grunnet mangel på både alternativer og kunnskap så brukte jeg slike hundeparker en del i begynnelsen med min. Det gikk stort sett bra, men jeg ser samtidig nå - med litt mer kunnskap - at det ikke alltid var like heldig. Hverken for min eller for andre hunder som var der. Bør brukes med forsiktighet og aller helst av folk med en viss kunnskap om hund, uansett rase, mener jeg nå.

Da får du se etter inngangssår. Er det flere små så er det hagle. Er det større så kan det være rifle. Men det høres jo nesten like rart ut det Sjekk da evt etter fragmenter. Forhåpentligvis er de ikke skutt i det hele tatt - har de hode? Hvis ikke kan det jo hende de har kappet av hodet - som er den mest humane og praktiske måten å drepe tamfugl på (gåsa kan jo være skutt vilt, men da i såfall ulovlig siden gåsejakta ble avsluttet til jul - så det er nok snakk om tamgås vil jeg tro). Uansett, bare et tips til. Når det gjelder lårene, etter de er kappet av, så kan se du om du får tak på skinnet øverst nærmest dra det av som en strømpe. Å gjøre det slik og glemme innvollene og resten av skroget er definitivt den mest skånsomme måten å tilvenne seg slakt på også Det blir lite gris av noe slag og man får med seg det meste av kjøtt. Lykke til!

Hvis du ikke helt vet hva du holder på med, så ville jeg kanskje vurdert å gjøre det ganske enkelt. Det blir noe svinn, men da slipper du å punktere endetarm, mageinnhold eller lignende og med det risikere å ødelegge maten. Legg fuglen på ryggen. Skjær med en skarp kniv et lite snitt (noen cm) langs brystbenet (midt på’. Da kan du rett og slett nærmest kle av fuglen ved å dra skinnet til siden på begge sidene samtidig (se for deg at du river opp en skjorte med begge hendene) og blottlegge brystfiletene. Disse kan så skjæres ut på hver side ved å la kniven følge skroget. Ferdig. Bena/lårene kan du kappe av i øverste ledd og flå på lignende måte. Hiv resten hvis du ikke vil bryne deg på innmaten. Hvem f??? avliver tamfugl med hagle?? Hmmm ... vel, uansett så må du se etter inngangssår i brystfiletene og deretter bruke fingrene til å føle deg fram. Nå er ikke det å la et hagl eller ti passere tarmsystemet noe stort problem, men det kan jo være et problem for tennene. Kanskje ikke det største problemet for hund siden de ikke har de samme store flatene som vi mennesker har, men bedre føre var osv. Tror kanskje jeg ville skjært kjøttet i ganske tynne strimler/skiver og så inspisert hver strimmel med både øyne og hender ... du kjenner ganske godt haglet i relativt tynne strimler.

Skjønner veldig godt behovet for å friske opp! Har selv en fysioterapiutdanning som jeg ikke har brukt klinisk på veldig mange år siden jeg valgte å gå i en mer akademisk retning. Og kjenner på at muligheten for å gå tilbake begynner å lukke seg, i praksis er den vel egentlig det allerede om jeg ikke gjør en eller annen form for innsats. Nå har jeg ikke peiling på de to aktuelle studiene med unntak av det som står skrevet på nettsidene, men ut fra det som står der så synes jeg «dyrlegeassistent» er det eneste som ser fornuftig ut dersom målet er å friske opp. Der er det fokus på tema som i alle fall i mitt hode har mer med dyrepleie å gjøre, så som «kunnskap om anatomi, vaksiner, renhold, kunne bistå under f.eks tannpleie, anestesi, overvåkning, blodprøvetakning osv». Mens en sekretær er salg- og kontorfaglig rettet. Så da er spørsmålet om du vil friske opp eller få tilleggskompetanse? Men det jeg egentlig ville nevne var om det kanskje er en enda bedre idé å forsøke å få til en eller annen form for praksisplass hos et senter for å friske opp og få en mulighet til å vise hva du har å tilby? En god attest fra en slik ordning er nok enda bedre enn en eksamen eller tre. Gjerne i samarbeid med NAV - noe som i alle fall i teorien burde være både hensiktsmessig og mulig. Da får du prøvd deg, frisket opp, du får lønn og senteret får gratis eller sterkt subsidiert arbeidskraft. Vinn-vinn, i en ideell verden i alle fall... Uansett, lykke til!

Huff, det er fryktelig at slikt skjer! Går ofte litt med hjertet i halsen når jeg går en del steder og begynner å tenke (har de kontroll på den rottweileren i den hagen der? Kommer den hunden der ut hvis ikke den ungen lukker døra snart?) og kjenner blodtrykket stige bare jeg tror jeg ser noen som går med hunden løs etter at de har registrert at det er andre i området. For ikke å snakke om blodtrykket når man snakker med idiotiske eiere i etterkant. Heldigvis har jeg sluppet skader på min, men har blitt bitt kraftig selv etter å ha grepet inn. Kommer garantert til å anmelde neste gang dersom det ikke er et åpenbart uhell og eier gjør alt for å bidra til å løse situasjonen og legger seg langflat. En sinnsyk schæfer (eller annen rase) kombinert med en sinnsyk eier som lar de gå løse og tror det skal være slik, det er en umulig kombinasjon å leve med.

Synes egentlig det høres ut som du har bestemt deg jeg ? Neida, men jeg klarer ikke å se pinscher (som jeg forøvrig liker veldig godt!) som det aller mest naturlige valget gitt målet om å nå høyt i konkurranse. Så hvis det er viktig for deg, så lurer jeg litt på hvorfor pinscher, av alle raser, kom opp som et alternativ? Nå finnes det helt sikkert pinschere med eiere som gjør det bra altså, det er sikkert forskjeller i linjer, og en god fører kan få til enormt mye med nær sagt hva som helst, men likevel... Det ER mer terrierfakter over en pinscher, mindre førerorientert, litt staere... selv om de ikke er ekstreme i så måte. Hvis pelsstellet til en puddel bekymrer deg, så finnes det retrievere med minimalt med pelsstell, lignende gemytt og førerorientering. Noe som ikke er overraskende siden de ble avlet fram for samme type bruk som de apporterende hundene de alle er. Kunne lagt til spaniels, men der er det fort mer pelsstell. Men det endrer jo ikke på at du har storpuddel i hjertet, som vel også bør bety en hel del... Uansett, lykke til med valget!

Ja, normalt sett er de greie(re), men er det noe bruksegenskaper igjen i dem så har de jo interesse for alt som er nytt, spennende eller beveger seg. Samtidig opplever jeg ikke at det er det samme «hodeløse» instinktet som fuglehundene kan inneha. Radius og kontakt med fører er også et poeng her. Radiusen er normalt sett ikke veldig stor og de er avlet for tett samarbeid med fører. Det gjør at man oftest har kontroll på hva hunden ser eller om noe begynner å virke vel interessant før det hele utvikler seg. Da gjelder det å ha hjernevasket hunden på innkalling. Men først og fremst så skal det mer til enn et spor eller å ha ferten av vilt til for å trigge noe jaktinstinkt, og det er vel det som skiller retrieveren fra raser som er avlet for å trigge jaktinstinkt på lukt slik som stående fuglehunder, tror jeg. Min har gått etter fugl en liten håndfull ganger (og som du sier er det mindre dramatisk enn rein, elg, sau, storfe osv siden de jo flyr), men hun avbryter tvert ved innkalling. Unntaket var en gang da hun var veldig ung og vi støkket en rype på 2 meters hold. Hunden gikk etter og den dumme rypa fløy i snutehøyde to meter foran i flere hundre meter. Før den til slutt fløy høyere. Tror imidlertid resultatet i dag vill blitt annerledes da det er trent mye stopp og innkalling siden den gang. Hva som ville skjedd om vi plutselig traff en saueflokk på 10 meters hold vet jeg ikke, men jeg tror det ville gått greit. Det er jo ikke situasjoner som er så lett å teste ut. Hun har gått etter elg to ganger og snudd på femøringen ved innkalling. Hester og kyr later hun som hun ikke ser