tillien

Jeg tror ikke du har tatt poenget rundt dette med genetikk. Tar du en veldig gneldrete, territorial puddel som glefser når noen kommer for nær familien og blander den med verdens beste cocker, labbe eller golden ... hva mener du skjer da?? Om du ikke liker pudler - ikke kjøp en puddelblanding. Enda mindre en puddelblanding fra en dårlig puddel. Her også viser du at du ikke har tatt poenget. Det er INGEN som kan garantere at hunden blir «nesten røytefri». Det er det vi har forsøkt og si over flere titalls poster nå. Ellers passer vekt (mer eller mindre), lærenem, kvikk, utholdende og stabilt vennlig gemytt ovenfor både dur og mennesker forbausende godt med både en god mellompuddel og en god cocker ... Hvem skulle trodd det! ? Og det er, som sagt, ingen magi som skjer som gjør at du kan blande en dårlig cocker (for dem er/var det en del av i alle fall) og blande den med en puddel og så ... vipps ... verdens mest perfekte hund som klokker inn på 11kg. Det er ikke slik det fungerer. Jeg gir meg der, men ønsker deg igjen lykke til. Og ender du opp med en doodle, så vil folk her det beste for hunden og ditt hundehold uansett - det er ingen som vil fordømme hunden din og la være å hjelpe om det skulle være noe.

Kom mai du skjønne milde! Nok et helgekurs hvor man må belage seg på neglsprett og full vinterutrustning. I mai. Og forbanner ... til tider ... at man ikke har lært og fortsetter å arrangere kurs her oppe så tidlig Men blir sikkert greit når vi kommer i gang, og setter pris på at det skjer noe her oppe OG at de hadde is i magen med tanke på coronasituasjonen til å ikke avlyse...

Det er mye interessant å diskutere rundt cobberdogs, men det blir en annen diskusjon enn doodles. Å blande dem sammen gir bare menighetene for begge typer muligheten å score billige poenger. En doodle (eller poo) er i utgangspunktet førstegenerasjons avkom av en blanding mellom en puddel og «noe annet». Cobberdogs er et forsøk på å skape en stabil rase med delvis utgangspunkt i labradoodle. De er forøvrig ikke godkjent som rase i et eneste seriøst forbund. Her var trådstarter klar på at hen ønsket en doodle.

Jeg vet knapt hva jeg skal si til dette. Du har ikke svart på hva du får i en doodle som du ikke får i en puddel eller en (eksempelvis) labrador. Eller at det er mildt sagt en utfordring å holde oversikt over sykdommer med uregistrerte hunder. Du har ikke erkjent (eller argumentert mot) at det er et genetisk lotteri - at en stabil rase tar mange generasjoner å etablere. Med dette i bakhodet, så fortsetter du å påstå at man kan drive seriøs avl på doodles. Hvordan? Jada, man kan gjøre det mindre useriøst, være mer ansvarlig innenfor rammene av doodleavl, men hele idéen er så tullete at det blir useriøst i sin natur. Det har du heller ikke svart på. Så at du påstår at mine meninger er «fastgrodd» er direkte absurd. Kom gjerne med gode motargumenter, så bytter jeg mening på flekken. Her er det du som kommer med uriktige påstander om forumets fordømmelse av alle blandingshunder, deres eiere og oppdrettere (noe du heller ikke har gått tilbake på og rett og slett bekrefter om igjen her, mer eller mindre), konstaterer at du SKAL ha en doodle, og overser totalt ethvert argument mot. Jommen sa jeg smør. Men lykke til. De fleste doodler jeg har truffet har vært hyggelige hunder.

Det er ikke på noen som helst måte dokumentert at fôr med belgfrukter er linket til DCM. Ryktet begynte å spre seg etter en meningsløs undersøkelse fra FDA i USA. Basert på en anekdotisk rapport fra en enkelt veterinær gikk de ut med en oppfordring som var omtrent som så: «Vi mistenker at belgfrukter kan gi DCM. Derfor ønsker vi at alle veterinærer som opplever tilfeller hvor det kan være en sammenheng mellom fôr og DCM rapporterer dette.» Snakk om å legge til rette for seleksjonsbias - i praksis svarte man kun om den aktuelle hunden hadde DCM OG gikk på et «mistenkt» fôr. Mens man selvsagt burde svart for alle hunder med DCM - uansett fôr. Jeg skrev om dette for en tid siden, forhåpentligvis med referanser, men fant det ikke i farta. Skal se hva jeg finner senere. Gi hunden det den liker og fungerer godt på. Høyt kjøttinnhold, lavt, med korn, uten korn...

De kommer opp igjen fordi du ikke forholder deg til dem. Hverken bekreftende eller ved å argumentere i mot. Så da blir i alle fall jeg i stuss over om du får det med deg. Og hvorfor du fremdeles tenker at doodle er veien å gå.

Som sagt, så avler du ikke fram ulike egenskaper ved doodleavl. Du gambler. Nå blir ikke innsatsen ekstremt høy når man velger to relativt like raser mentalt sett, men det er vesentlig mer gambling enn ved tradisjonell avl. Du vet ikke om det blir mest puddel, mest labrador/golden/cocker/... eller i verste fall noe helt annet om man avler på uregistrerte hunder uten stamtavle. Det tar mange generasjoner før en blanding kan sies å bli noen lunde stabil ... det er ikke som å blande en dæsj blåmaling og en dæsj gulmaling og så vet man at det blir grønt. Det KAN bli sånn noen lunde grønt, men det kan også bli nesten gult eller nesten blått. Eller rett og slett lilla. Det var to søsken goldendoodle på valpekurset som vi var på sist. Den ene så ut som det man tenker på som en goldendoodle - ganske stor, lys og fluffy. Broren så ut som en knøttliten, spinkel labrador, men med kort, sort pels. Begge vart kjempefine hunder - bare så det er sagt. Og selv om hunden ser ut som en goldendoodle har man ingen som helst garanti for at den feks blir røytefri. Så hva sitter man igjen med da egentlig? En hund som er som en puddel, eller som en retriever (for eksempel), eller begge delr, men kanskje aldri i nærheten av 100% noen av delene slik at man kan bruke den til jakt eller til å bli med i raseklubben for litt sosialt samvær og erfaring... Nå vet ikke jeg hvilken doodle du ser for deg å anskaffe, men hva tror du du vinner ved å få deg en slik blanding heller enn en puddel eller en golden feks? Hva slags genetisk magi mener du skal foregå som tar med seg alt det beste i puddelen og alt det beste i golden - forkaster det plagsomme - og så ... vipps ... den perfekte hund!!?? Det er ikke slik det fungerer.

Ja, nå har jeg bare tatt en titt på de to første, og føler at de totalt sett fint bekrefter det jeg sier: Det er ikke noen «total fordømmelse av alle blandingshunder», ei heller av eiere, mens med oppdrettere så er forståelsen ganske tynnslitt Men det er altså ikke levende hunder folk har noe i mot. Det ville vært absurd. Omtrent som å hate alle barn som ble til ved sæddonasjon fordi man selv mener det ikke bør være tillatt. Det er altså valget som tas i forkant når noen bestemmer seg for å avle på denne måten som mange misliker. Så hva er det du vil diskutere egentlig? Du vil ha en doodle ... ingenting i denne tråden som har fått deg til å endre mening?

Takhøyden er nok høy nok, men det du sa stemmer jo bare ikke. Meningene er nok forbausende lite «delt» her inne i alle fall. Og blant de fleste som er over middels interessert i hund. Og det eneste som normalt virkelig provoserer folk er at det avles på disse hundene, at det ofte er snakk om ikke altfor seriøs avl (type «hei, jeg fant en puddel - hva kan vi blande den med slik at vi kan ta dobbel valpepris av normal avl?») og useriøse valpeselgere (løgnen om allergivennlig hund, at hundene på magisk vis får kun det beste fra begge rasene som blandes ... ). Og da har man ikke begynt å stille spørsmålet: Hva er poenget? Hva får du i en labradoodle som du ikke får i en puddel eller en labrador? Jeg nevnte det i forrige svar, men det kan ikke sies klart nok, Det gir INGEN som helst mening å ta en puddel og en labrador og parre dem med den hensikt å selge valper. INGEN. Du vet ikke hvilken pels den får - puddelpels, labbepels eller en hybrid som blir omtrent som filt - du vet ikke om det blir mest puddel eller mest retriever mentalt sett (nå er disse rasene relativt like, så da går det stort sett greit - puddelen er opprinnelig en vannapportør). Alternativet er å hjelpe til å utvikle og forvalte en av rasene på skikkelig vis - noe som trengs. Alt dette betyr ikke at folk misliker labradoodler eller andre doodler. De jeg har møtt har utelukkende vært trivelige hunder de, og når de har kommet til verden så fortjener de like mye som alle andre hunder. Og eiere fortjener å få hjelp til ting de lurer på, feks her inne, uansett «rase». Og det får de. Det er oppdretterne folk ønsker skal slutte. Man har jo et håp om at folk flest skal få med seg hvor meningsløs den typa avl er slik at de velger seg en god puddel eller en god labrador heller, men der føler jeg at takhøyder er relativt stor.

Det er ikke «doodl Velkommen til sonen. Du starter friskt ser jeg ? Tror det kan være en fordel å ikke starte denne litt betente diskusjonen med å bombastisk konstatere ting som ikke stemmer. Jeg har sjelden eller aldri lest noe i nærheten av «total fordømmelse av alle blandingshunder». Blandingshunder er mye forskjellig, men selv ikke i de verste eksemplene på kynisk avl av «designerhunder» har jeg registrert at folk er negative til hundene i seg selv. Ei heller kjøpere av slike. Lettere oppgitt muligens,, men de fleste er nok fullt innforstått med at folk flest nok ikke har satt seg grundig inn i den diskusjonen. Når det kommer til oppdrettere er det vel en del mer forbannelse å spore. Det er muligens urettferdig å dra alle over samme kam, man kan absolutt bedrive en form for mer «seriøs» blandingsavl. De som evt gjør det må dessverre bare godta at de er i veldig dårlig selskap og det er begrenset hvor mye man gidder å nyansere dette siden selve utganspunktet er helt meningsløst: Det er ikke bruk for flere «raser» og man «produserer» et produkt som man i mindre grad vet hva blir, enn ved seriøs RASEavl. Og om en puddel og en labrador er så gode representanter for dyret hund at de bør avles på, så er det vesentlig mer til hjelp å gjøre dette innenfor rasene. Det er mange nok raser som sliter med liten genpool - om gode avlsdyr brukes til å produsere «doodles» så går man glipp av et viktig genetisk bidrag.

Det er jo helt vilt om det stemmer, men mistenker at de trikser litt med tallene her. At 23 millioner inkluderer forventet inntektstap - uten å ha regnet med at de også har (bør i alle fall ha) sterkt reduserte utgifter. Skulle likt å visst hvor mange de har permittert. Ellers så er det sikkert betydelige utgifter på lokaler, kanskje lån, men det hørtes uansett voldsomt ut med tanke på at det bare har gått et par måneder.

Sansa virker ganske fornøyd med ny bil og skikkelig bur. Hun nærmest løper inn i bilen - det måtte ofte litt mer overtalelse til på den gamle. Matfar er imidlertid litt mer småmuggen. Fra en snerten, godt utstyrt ladbar Audi A3 til en litt stor, bråketr dieselkassevogn Jada, et skikkelig I-landsproblem Men tok til fornuften, mer enn halverte bilutgiftene og fikk en bil som både er mer praktisk og som takler de elendige veiene jeg kjører på til daglig vesentlig bedre. Det eneste negative er egentlig at jeg savner å ha kontakt med henne når vi kjører ... synes det var så koselig å se henne stikke snuten opp bak baksetene får å sjekke forholdene. Men hun er tryggere nå.

Skoda Octavia stasjonsvogn har hatt blant de største bagasjerommene de siste 10-20 årene. Kvaliteten er bra. Men i den prisklassen snakker man jo om en minst 10-12 år gammel bil. Om du er komfortabel med det, så kan det være noe å se nærmere på.

Konsekvenser om de ikke klarer det? Onde tunger (og jeg kan være en av dem når det gjelder NKK) ville kanskje sagt at da hadde man muligheten til å starte på nytt, skape en organisasjon som tok hundehelse på alvor... spesielt når det kommer til avl og den rollen deres utstillinger har fått i så måte. Jeg er medlem av NKK kun fordi jeg «må» og hadde like gjerne sett noen andre ta den oppgaven. Kanskje aller helst. Men det er spørs om NKK sentralt er det største problemet - raseklubbene er så små budsjett at de består nok og da er man vel like langt. Når det er sagt så tror jeg NKK klarer seg greit. Det må da være begrenset hvor store utgifter de har - for jeg regner med nær sagt samtlige er permitterte. Så enten via kommende statlige overføringer eller en eller annen spleis, så lander de nok på bena.

Enig med Simira, kunnskap er viktig. Men like viktig er erfaring. Eller en øvelsessak, som du sier. Og kombinasjonen av dem er gull. Du sier du har null erfaring med hunder - klart du blir usikker! Tenker på meg selv da jeg fikk valp for første gang. Selv om jeg var vant med hunder var jeg engstelig og usikker - redd for å «ødelegge» hunden og gikk «på tærne» både i overført og bokstavlig forstand. Det gikk seg til etterhvert som vi ble kjent med hverandre. Personlig er jeg ikke så glad i den «jeg er sjefen»-tankegangen. Joda, til syvende og sist så er jeg jo det, men hvilken sjef vil man være? Det er ingenting i veien for å la hunden få vikariere litt som sjef innimellom. Hvor fort vi skal gå. Hvor lenge vi skal stå å snuse på en og samme flekken. Hvilken vei vi skal gå. Hunden må få rom til å gjøre sine hundeting - er overbevist om at det gir hunden et rikere liv. Selvsagt avhengig av grunnen til at vi er ute - er vi på en transportetappe eller er vi ute og går tur. Det er et samspill. Så forsøk å senk skuldrene litt, det går seg til. Det virker som du er omtenksom og har hundens beste som utgangspunkt - og det er det beste utgangspunktet du kan ha. Og en normalt sammenskrudd hund blir ikke ødelagt av at du evt gjør noen feiltrinn. I alle fall innenfor en normal definisjon av hundehold. Altså et hundehold uten vold og aggresjon, med basale behov som mat, drikke, aktitvitet, oppmerksomhet og kos dekket. Lykke til!

Hvis du med «får» mener at jeg ikke korrigerer eller straffer så ja, absolutt. Knurring er et signal på en stige av signaler med økende «alvor». Et ufarlig, men klart signal. Jeg vil ikke risikere å fjerne et trinn på stigen - det neste den tyr til kan være enda mindre hyggelig. Knurrer hunden på barn, feks, så må jeg gjøre noe med grunnen til at den knurrer (enten lære den at barn er ok, eller unngå barn) ikke fjerne hundens språk. Har jeg lest/lært i alle fall - og det høres logisk ut i mitt hode.

Før: Etter: Sånn cirka ?

Nå sier en slik «test» ikke veldig mye. Hastighet er en ting, hvor fort det er full stopp en helt annen. Og at buret er like helt kan være bra, og det kan være dårlig - alt etter type kollisjon - det var poenget mitt med at slike konstruksjoner bør ødelegges på «rett måte». Deformering tar opp energi - bremser istedenfor full stopp om en hund slenges veggimellom, feks. Nøyaktig hvordan dette fungerer når det kommer til bur, det vet jeg ikke, men jeg vet at de større firmaene forsker på det. Og derfor har jeg fundert litt rundt det der med tanke på framtidig kjøp. Uten at jeg har konkludert.

Angående å bygge selv evt kjøpe type trønderburet, kela osv (som vel blir noe i samme dur som det man evt lager selv), så har jeg lurt litt på hvordan sikkerheten av slikt egentlig er - spesielt i en alvorlig krasj. For det er egentlig ikke bare å bygge sterkest mulig - det er minst like mye om å gjøre å la konstruksjonen kunne ødelegges på «rett måte». Og teste det ut i kontrollerte tester. Det tenker i alle fall de store produsentene over, feks variocage. Men om man ikke finner passende ferdigbur, noe man ofte ikke gjør (enten grunnet hunden eller bilen), så er nok både kela og trønderburet meget gode alternativer.

Tja ... hva skal man si... Hvor lang tid tar det før håret vokser ut igjen? Har i alle fall notert meg at et håndspeil og godt lys kan være noe å vurdere til neste gang. Og at YouTube er fint det, men det er begrenset hva man kan lære av å se en video. #coronasveis

Personlig synes jeg det er altfor tidlig å snakke om avliving. Ved å være enda mer forsiktig kombinert med at dette jo ikke er snakk om en hund som har skadet noen (om ikke joggeren ble skadet da?) og heller ikke har skadepotensial som en rottweiler så har dere tid til å finne ut av dette, tenker jeg. Det er dessuten fremdeles en ung hund som ikke er helt moden. Det første er vel å finne ut hva det egentlig dreier seg om. Siden du ser såpass alvorlig på dette at tanken om avliving har slått deg, så tror jeg det beste du kan gjøre er å ta kontakt med en hundetrener som kan hjelpe dere. Evt erfarne folk i en lokal hundeklubb. En eller annen form for sladretrening kan kanskje være en plass å starte.

Hmm... Da er det mulig jeg misforstår deg. Jeg forsto det slik at når hunden setter seg ned, så drar du fram godbit for å lokke ham? Han setter seg ned fordi han vet at da går hånden din i lommen (eller noe slikt) etter godbit slik at du kan lokke ham - var min forståelse. Hvis det er det som skjer, så belønner du faktisk uønsket adferd. Tror ikke det er noen god idé å slepe hunden etter seg - da blir det mange negative assosiasjoner til det å gå i bånd. Og kanskje til deg. Skal du gå i fra ham så må det være uten bånd eller i langline. Med det håpet at han egentlig vil være med deg og at han da kommer løpende etter... Skjønner heller ikke hvorfor du ikke gir ham godbit for å gå?? Det bør du absolutt gjøre.

Når han går fem meter og setter seg igjen, så har han nok skjønt tegninga at han da får godbit igjen. Du belønner altså at han setter seg ned. Så du må gjøre det på en annen måte. Ikke lokke («setter jeg meg så drar han fram godbiten!»), men belønne når hunden kommer for egen maskin. Det er mulig du må øve inn det at han skal komme for egen maskin først i form av en innkalling. Evt bare gå videre - hvis omgivelsene tillater det. Etterhvert kanskje belønne når hunden kommer OG dere har gått litt, så lengre osv. Og også belønne når han faktisk går med deg ellers - altså før han setter seg ned. Kanskje gjøre det ekstra spennende ved å kaste godbiten litt framover eller noe slikt. Mulig du kan bruke - for en liten periode - det at han går litt etter du har løftet ham for å få han til å gå slik at dere kommer i gang.

Forslaget var ikke border collie. Det var collie - korthår eller langhår. Det blir noe ganske annet Collie er nok mer på nivå med golden når det kommer til hvor mye de krever. Ellers høres golden ut som et fint valg. Bare velg oppdretter med omhu - det er en del useriøs avl for tiden. Golden er kjent for å røyte. Mye. Det er imidlertid veldig greie hår å ha med å gjøre - løper nærmest frivillig inn i støvsugeren uansett om det er snakk om parkett eller tekstil. Noen sier golden lukter, men jeg kjenner meg ikke igjen i det. Så enten er det en lukt bare noen reagerer på, eller så er det noen individer som lukter mer av en eller annen grunn. Feks grunnet hudproblemer og overproduksjon av fett eller lignende. De lukter skikkelig hund når de er våte, dog

Hei og velkommen til sonen! Det er fryktelig mange raser som oppfyller de kriteriene der. Vil nesten si alle - det er ingen hunder som trenger mange timer med aktivisering hver dag - med halvannen-to timer alt i alt bør de aller, aller fleste hunder bli fornøyd - i alle fall om man tilpasser det man gjør til hunden/rasen. At dere bor i leilighet spiller i utgangspunktet ingen rolle, men det kan være verdt å tenke på om rasen dere velger er kjent for å bjeffe. Hvilke typer hunder liker du? Det eneste du nevner du liker er fluffy pels, og det er greit, men det blir kanskje litt feil ende å begynne i synes jeg. Liker du entusiastiske hunder ala retrievere eller mer avmålte hunder? Høyt energinivå som en border collie eller mer avslappet? At du ikker er fremmed for stae hunder, betyr det at du foretrekker det og ikke det motsatte? Førerorientert hund eller mer egenrådig? Er det ok om hunden er bøs mot andre hunder, eller foretrekker du hund som er mer omgjengelig? Hva med lyd (bjeffing, piping...)? Og hva kan du tenke deg å gjøre med hunden? Kun tur? Eller kunne du tenke det å drive - om enn kun på leke/hobbynivå - å bruke søk, spor, apport eller noe slikt som en del av aktiviseringen? Ønsker du en hund som med stor sannsynlighet kan gå løs, eller er det ikke så nøye? Hvor stor hund mener du med «mellomstor»? Sikkert mer man kan tenke på, men finner du svarene på de spørsmålene så er du i alle fall kanskje et skritt nærmere. Ikke lett å velge, og man må absolutt gjøre noen vurderinger. Men jeg tror man kanskje ikke skal overtenke det heller - og legge bak seg en tanke om at det finnes en eneste riktig hunderase for seg selv og sitt liv. Uansett, lykke til!