tillien

Så isteden for å medgi at beskyldningen om at det jeg skrev var selvmotsigende, så henger du deg opp i en "talemåte" ... du må gjerne bytte ut "uendelig" med "veldig mye" om det hjelper. Foruten det åpenbare: transport til lands, vanns og i lufta så brukes petroleumsprodukter nær sagt alle produktgrupper vi omgir oss med, les feks her: https://snl.no/petroleum

Eh ... nei, det er ikke noen selvmotsigelse. For det første har jeg ikke snakket om noe "uoverskuelig" framtid. Jeg har sagt at jeg mener 15-20 år er for kort tid. For det andre brukes petroleumsprodukter til uendelig mye mer enn privatbilisme i Norge.

Ja, utfasing av oljen på 15 år er fullstendig virkelighetsfjernt. At MDG gikk fra 20 til 15 år er fullstendig uforståelig. Selv 20 år var urealistisk. I hvor stor grad man skal åpne for nye felt er en litt annen diskusjon og der er jeg mer usikker. Vi kan, og bør, uansett tenke fremover og satse på forskning og utvikling rettet mot det grønne skiftet. Det er også en del avgifter som MDG ønsker å øke i så stor grad at det blir fullstendig usolidarisk. Feks dieselavgiften. Spesielt når man ser at skiftet der er i gang og at de incentivene som er iverksatt for å skifte til elbiler fungerer. Om 15-20 år er konvensjonelle biler borte uansett, enn så lenge må folk faktisk transportere seg rundt. Også "fattigfolk".

For første gang er jeg usikker på hva skal stemme. Jeg har alltid vært godt plassert på venstresiden i politikken. De siste årene har jeg sagt at jeg har vært Ap i hodet og SV i hjertet. Og på en litt middels sint dag så ser jeg Rødt. Så har hodet vunnet. Problemet mitt er at jeg føler Ap har blitt blåerer og blåere, så det er tomt der hodet før så sitt snitt til å velge. Og med mer og mer pampete politikere. Og uansett hvor mye hjertet roper SV, og uansett hvor mye jeg er enige med dem, så er det noe med de sakene de faktisk velger å fronte mest, og de politikerene som når toppen der, som jeg har litt problemer med. Økt barnetrygd til alle hører faktisk ingen plass hjemme (det burde differensieres etter inntekt) og det begynner å bli vel mange småsinte feminster i toppen der. Ikke bare har jeg litt problemer med feminismebegrepet (jeg synes et bedre fokus er likestilling), men de er ofte mer opptatt av internasjonal solidaritet enn hverdagsproblemene til folk flest. Begge delene er viktig, men det er altså noe med balansen der. Og også på venstresiden viser det seg mer og mer at det er velykkede folk som havner på på toppen. Med liten evne til å skjønne at folk sliter. Bompenger er et eksempel på det. Jeg kan ikke fatte og begripe at det har blitt en grei måte å finansiere vei på. Det er i prinsippet en flat ekstraskatt som rammer helt vilkårlig etter hvor du har vært så heldig å bosatt deg og hvor jobben din ligger. Miljøargumentet er dessuten så enorm lite i denne sammenhengen (unntak for svevestøv i de største byene) at de ikke veier opp for å ta de 1500,- kronene småbarnsmora, som tilfeldigvis bor på feil plass, hadde ekstra til julegaver, bursdagsgaver og ferie. Det er så usosialistisk som det kan bli. Men der er de jo like alle sammen - så det er egentlig irrelevant når man først skal velge. Måtte bare få ut frustrasjonen. Har et hat/kjærlighetsforhold til MDG - men de fleste dager vinner hatet. Da irriterer det meg grenseløst at MDG stjeler både velgere og gode politikere fra andre partier. Partier med en helehetlig politikk som man vet hvilken annen politikk de vil støtte. Hvilken statsminister man får. Jeg elsker dem for det de ønsker å få til, men veien de beskriver for å nå det målet er fullstendig urealistisk og vil knekke samfunnet fullstendig. Av og til må man faktisk skynde seg sakte(re) uansett hvor mye det brenner rundt føttene. Alternativet er at man snubler, går på trynet og knekker ryggen og da kommer man i alle fall ingen vei. Hvis det skal være noen tvil, så håper jeg på skifte. Jeg er litt fortvilet over at Sp, som jeg før har hatt et ok forhold til, blir mer og mer ekstreme i ulvedebatten og virker mer og mer populistiske, men det får jeg ta på kjøpet. Om det blir skifte, det klarer jeg rett og slett ikke mene noe om. Til det er det altfor tett. Om det ikke blir et fullstendig skifte, så håper jeg i alle fall FrP ryker ut. Høyre, selv om jeg er uenig med dem i mye, er nå i det minste et ansvarlig parti med folkeskikk og en viss moralsk dømmekraft - vel, i alle fall inntil de slapp FrP inn i regjering og godeste Erna klarer å velge Norges mest polarisernede politiker til INTEGRERINGSminister.

Ja, du sa det egentlig bedre enn jeg selv sa det

Hehe, regnet med det kanskje kom en reaksjon der da jeg egentlig hadde tenkt å sette et spørsmålstegn bak utsagnet Argumentet blir på et litt mer filosofisk, overordnet nivå. Motstand i livet, også i form av sykdom, påvirker jo ofte både de muligheter og valg man tar. Selvsagt vanskelig å kvantifisere effekten, men la oss ta Stephen Hawking som et eksempel. En enorm inspirator og formidler av vitenskap. Rett og slett et ikon. Som neppe noen andre enn fysikere hadde visst om dersom han ikke hadde blitt syk. Så kan man selvsagt argumentere for at hans vitenskaplige produksjon kunne blitt større og bedre om han hadde vært frisk. Kanskje, kanskje ikke. Han har jo hatt enormt med tid til å sitte og tenke. Og det er vel også litt av poenget mitt. Man vet ikke hvem som fører verden videre, og sykdom er i alle fall ikke ensbetydende med at man ikke bidrar til samfunnet. Ergo ikke noe godt argument for å fjerne alt som på et eller annet vis koster samfunnet noe, noe som jeg får inntrykk av ofte er et av argumentene. Dette må selvsagt ses i sammenheng med det andre jeg skriver om redusering av genpoolen og at de som lever med sykdommer som noen mener ikke bør føres videre (her var vel til og med dårlige knær nevnt!) mener de har et liv verd å leve.

Med mine øyne så er det nesten vanskelig å vite om det bare er ironisk ment eller om du faktisk mener det. Så fjernt er det fra det jeg tenker rundt dette. For om jeg skal ta deg på ordet så er jeg fullstendig uenig. Selektiv avl, som man driver med i hundeverdenen, er overhodet ikke uproblematisk. Tvert i mot. Selv de friskeste rasene er det betydelige helseproblemer grunnet selektiv avl. Les litt om populasjonsgenetikk, så får du en ide om hvor problematisk det er. Det å sjalte ut alt av plager og lyter er overhodet ikke uproblematisk. Vi vet lite om hvordan gener henger sammen - altså feks hvilke positive gener man kaster på båten når man fjerner de som er disponert for tilstand x. Og det er i dagens samfunn og miljø. Legger man til at vi også skal ha en genpool som skal være skodd for utfordringer vi kanskje ikke kan forestille oss i framtiden, så blir bildet enda mer komplekst. Og da har vi ikke begynt med problematikken rundt det som i praksis, om avlen blir for selektiv, til slutt blir innavl. Dessuten er det en enorm forskjell mellom dyr og mennesker. For de fleste tilstander, inkludert de du nevner over, så har vi muligheten til å vite hvordan de med forskjellige sykdommer opplever livet. Dyr må vi tolke på en eller annen måte, mennesker kan vi stort sett snakke med. Og i motsetning til en jakthund som ikke kan dra på jakt grunnet mental eller fysisk helse eller bare pga manglende jaktegenskaper - så kan et menneske være produktiv på en rekke områder på tross av (og noen ganger på grunn av) en masse sykdommer og plager. Da lar jeg debatten rundt dette med å se på et dyr som et "verktøy" som bare har verdi i den grad det kan oppfylle en gitt funksjon ligge i denne omgang. Stort sett er vi "avlet", mest som en følge av naturlig utvalg, fram med egenskaper som gir oss en enorm respekt for menneskeliv. Noe av dette er kulturelt, men det er klart at feks evne til empati og kjærlighet er egenskaper som er en del av menneskers gener, og egenskaper som gjør at vi alltid har gått langt i å hjelpe syke mennesker og ikke bare knerter eller spiser dem ved første tegn på svakhet. Det er naturlig å tro at dette har en sammenheng med vår arts enorme suksess. Det er selvsagt også dype filosofiske spørsmål her. Hva er meningen med livet? Er det kun å bære gener videre til neste generasjon? Og da helst bare de genene som noen mer eller mindre kvalifisert har godkjent? Med det målet å maksimere sjansene for menneskehetens overlevelse? Eller utvikling? Hvorfor er evt langsiktig overlevelse eller utvikling i det hele tatt noe poeng? Og mange, mange fler, men det får bli en annen diskusjon.

Det var slike jeg nevnte i duplikat-tråden din. Min liker dem veldig godt. De er ikke evigvarende, men hvis hunden gnager på dem slik det er forventet at de skal, så varer de lenge. Nylonen flises opp i og faller etterhvert av/spises i små ufarlige biter. Den oppflisede nylonen fungerer dessuten som en børste som fjerner plakk og tannsten. Tenk deg at du hadde noe plast som du gnir hardt mot ru asfalt eller mur så får du en ide om hva som skjer og at det tar tid for hunden å bruke opp et slikt ben. Alt dette høres jo vel og bra ut i teorien, og det er åpenbart at det virker for min hund i alle fall (tilfredstilt av tygging og "børstet" tennene), og jeg vil tippe det fungerer for de fleste. Jeg har imidlertid blitt litt betenkt med tanke på om det kan skade tennene. Plasten er temmelig hard og hun gyver virkelig på. Så det smeller innimellom. Tror neppe plasten er slik at den langsomt sliter ned tennene, jeg er mer redd for at noe skal knekke. Har bare gjort et raskt Google-søk så langt, og det som kom oppså ikke veldig lovende ut. Men kildene var nå litt ymse, så har ikke konkludert. Og så ser jeg en over her nevner at hunden biter av større biter, noen skarpe - og det vil man jo ikke ha i magen. Så det må man også være oppmerksom på. Uansett, anbefaler å snakke med en veterinær du stoler på - jeg kan i alle fall ikke gå god for at de er så ufarlige som annonsert. Fikk forøvrig et tips fra oppdretter når det gjaldt kløe ved tannfelling. Det var å rulle sammen et kjøkkenhåndkle, fukte det sånn passe (vri lett) og fryse det ned. Kanskje det kan fungere her også?

Har ei som er veldig glad i å tygge jeg også. Kong i div fasonger er populært. Det må fylles med et eller annet - for din noe allergisikkert. Å fryse det ned gjør jobben vanskeligere - om ikke annet kan du jo lage en mos av allergiforet med litt vann feks... Ellers har jeg forsøkt meg på disse nylonbenene. De er hun veldig begeistret for. Men jeg har blitt litt usikker på om det er spesielt gunstig - redd for at de blir for harde og at hun skal skade tennene. Hør evt med veterinæren din hva de tenker. Slike taustumper med knute i hver ende er også fint. Men da av den kraftigste/stiveste typen. Spørsmålet om hva som fungerer er vel litt avhengig av om det er selve tyggingen eller om det er tyggingen av mat som er hovedinteressen. Vel, mat trumfer vel det meste uansett, men du skjønner vel hva jeg mener...

Her blir det nok svar som går en del på magefølelser basert på egne erfaringer og helt sikkert en del enda mer rent følelsesbaserte meninger. For det er ikke meg bekjent noe særlig forskning å basere seg på her. Jeg synes en uke høres for lite ut. Jeg har nesten lyst å si altfor lite. Mange valper er ikke i nærheten av å ha "landet" etter kun en uke i sitt nye hjem. Det hjelper selvsagt veldig mye at det bare er firetimersdager og at du ser valpen i hver pause. Du skaper deg i alle fall ekstremt små marginer. For ikke bare skal valpen bli vant til dere og sitt nye hjem, du må også rekke å få den bur og biltrent på en ukes tid. Og trent til å være alene. Det kan gå, men det kan like gjerne ikke gå. Noen har en strategi om å bare sette valpen i bur eller dra fra den (eller begge deler) og bare overse all klaging og håpe at det går seg til etterhvert. Hvis det er strategien din, så vil du selvsagt komme deg på skolen etter en uke. Det er imidlertid ikke den, for tiden, anbefalte måten å gjøre det på. Da snakker vi heller om en forsiktig tilvenning til både bur, bil og alenetid som tar den tiden det tar. De fleste vil nok tenke at en uke er en ekstremt kort tid for å komme i mål. Da jeg leste om slikt for et års tid siden da jeg fikk min valp, så var min konklusjon at et absolutt minimum av hva som kunne anbefales var 2 uker med valpen 24/7. Og da vil det nok fremdeles være mange som mener det er uansvarlig kort. Personlig vil jeg ikke vurdere valp uten å kunne ta ut brorparten av ferien min for anledningen, la oss si minst 4 uker.

Litt vanskelig å vite hvor grensene for hva man skal spørre og grave om i en sin situasjon som denne, men siden trådstarter har vært ganske åpen så våger jeg meg uansett. Det er jo uansett ingen svarplikt her inne Jeg fikk ikke den setningen over helt ut av hodet. Nødpenger i hele år? Muligens et dumt spørsmål (har imidlertid møtt mange som av ulike grunner ikke har fått det de kunne fått i NAV-systemet), men er du helt sikker på at får all den hjelpen du har krav på? Sosialhjelp har jo vesentlig høyere satser og nødpenger er vel ment bare i en helt akutt situasjon, noen få dager?

Det som oftest kommer opp er vel dette med opp og ned trapper og inn/ut av biler. Spesielt ned skal visstnok kunne gi større risiko for utvikling av albueproblemer. Uten at jeg har sett noen forskning på området. Dersom ting foregår kontrollert både i fart og omfang, så tror jeg personlig ikke det er noe stort problem. Men jeg ville ikke latt valpen min løpe mer eller mindre ukontrollert opp og ned trappen hele dagen. Men de fleste er nok litt forsiktige der de første månedene. Ellers så er det dette med rolig tilvenning til kløv og trekk - det er uansett noe du ikke gjør før hunden har blitt minst et halvår (kløv enda lengre).

Jeg aner ikke hva hva som står i NAV sitt regelverk her og hvilket slingringsmon de evt har, men du skal vite at du har min fulle støtte og jeg håper virkelig det ordner seg. Til de som bastant mener at dette ikke er eller burde være NAV eller det offentlige generelt sitt ansvar, så skjønner jeg virkelig ikke hvordan dere kan komme til noe slikt. Ikke bare viser forskning at det å ha hund, eller annet kjæledyr, forbedrer fysisk og psykisk helse, forskning viser også at for mange er det minst like tøft å miste er kjæledyr som en nær slektning. Det er både etisk riktig og samfunnstjenlig å ikke frata folk i tøffe livssituasjoner muligheten til å fortsette å beholde hunden sin. Når man ser hva folk med de "rette" sykdommene får av støtte og hjelpemidler for å kunne leve et verdig liv (jeg kjenner feks til spesiallagde golf-rullestoler til over halvmillionen som står og støver ned etter at brukerne gikk lei etter en sesong eller to) så skulle det bare mangle at man også fikk bidrag når en midlertidig helsesituasjon oppstår med hunden sin. Et forbehold er selvsagt at omsorgsevnen ellers er intakt og at anskaffelsen av hund ikke er en del av et uansvarlig handlingsmønster.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg hadde en følelse av at der egentlig var noe annet du ønsket å diskutere (utlendinger, voldtekt og insiste instans innvandring). Kombinasjonen av at jeg opplevde det du sa eksplisitt som å slå inn vidåpne dører og ergo lite å diskutere (enkelte menn er helt fullstendig på jordet) og at kilden var document.no (som har en veldig klar misjon) førte til en slik forutintatthet. Det er faren ved å bruke noe som document.no som kilde. Jeg beklager det, men håper du ser hvorfor det kunne bli slik. Som sagt, helt umulig å være uenig i at uttalelsene er horrible - så umulig at jeg personlig ikke finner det interessant å diskutere, isolert sett. Her begynner egentlig minst en diskusjonen som - gitt at du ikke hadde noen baktanker med å linke fra document.no - er et godt stykke på siden av tråden. Utgangspunktet ditt er en virkelighetsbeskrivelse som jeg ikke uten videre kjøper ("fordi han ikke var hvit"). Det er utallige eksempler på at norsk media omtaler gjerningspersoner fra muslimske land med nasjonalitet. Har det vært en vegring mot det? Muligens, men problemet er at det ikke er noen god forskning som, når man justerer for blant annet sosioøkonimiske forhold, sosiodemografiske forhold og psykisk helse, entydig bekrefter at problemet er at de er fra det eller det landet (les noen betrakninger om det her: http://tjomlid.com/2016/02/24/voldtekter-innvandring-og-statistikk-igjen/). Hva skal da være hensikten med å nevne det all den tid det kan tenkes at det nærer opp under et ubegrunnet hat - som oftest mot muslimer? Nei det, er en vanskelig balansegang det der og jeg er enig i at det også kan virke mot sin hensikt å tåkelegge slikt. At innvandrere er overrepresentert i en del forbrytelser er åpenbart, og det må tas tak i. Men det er ikke så enkelt som at nasjonalitet/religion=mer forkvaklet. Og det er det som folk ikke ser når de leser statistikken. Og det bedrer definitivt ikke noen balansegang å med lys og lykter finne alt det gale innvandrere har gjort og poste det på en dedikert nettside med oppdrag "muslimhat" heller. Gir meg der angående dette temaet. Det er som sagt en egen diskusjon.

Ja, det blir litt vanskelig å vite hva man skal diskutere her. Eller hva trådstarter mener er interessant å diskutere. At uttalelsene er hårreisende? Det blir vel å slå inn så vidåpne dører som overhodet er mulig. At enkelte deler av verden sliter mer med sitt kvinnesyn enn andre er jo heller ikke noen nyhet - uten at ett enkelt eksempel som dette nødvendigvis kan legges i den båsen. For, som nevnt over, folk med hårreisende kvinnesyn finner man i alle kulturer. Så jeg lurer på, hva var det interessante poenget her? Angående document.no, så er siden et hatefult ekkokammer som egentlig ikke fortjener noe som helst oppmerksomhet. Dessverre krever siden oppmerksomhet, for idiotien på siden bør ikke få stå uimotsagt. Det betyr ikke at alt der er tøys og tull, at det ikke er noen poenger der som venstresiden bør ta på alvor. Totalen av, til tider, et noe uavklart forhold til sannheten, en mildt sagt tendensiøs måte å drive "journalistikk" på og en brukermasse hvor mange er langt inn i ABB land gjør imidlertid at man virkelig bør trå varsomt der inne. Siden er ikke egnet som referanse i noen som helst normal diskusjon.

Ja, man kan selvsagt forestille seg logiske forklaringer på hvordan det kan ha foregått (og enig i at Bran ser ut til å ha noe med saken å gjøre), men jeg savnet at noen forteller meg det på en sammenhengende måte. Krangelen mellom Sansa og Arya sist episode blir for eksempel bare hengende i luften. Var det en krangel? Var det spill for Littlefinger?

Det ble en episode full av nerve og spenning, og med en heidundrende avslutning. Jeg koste meg skikkelig, men hadde bestemt meg å skru av bullshit-filteret før det startet. Jeg klarte likevel å reagere med en viss skuffelse over hvordan Sansa-Arya-Littlefingersituasjonen ble løst. Det var bare å altfor åpenbart fra Arya ble innkalt hva som skulle skje. Og, så vidt jeg fikk med meg, helt uten noen troverdig forklaring på hvordan Søstrene Sisters hadde avslørt og overlistet Littlefinger. Men mye ble veid opp av hvordan Littlefinger fikk sin dom. Presentasjonen av dauingen for Cersei fungerte mye bedre enn jeg hadde trodd. Jeg synes fremdeles hele ideen er idiotisk, men om man glemmer akkurat det, så fungerte scenen veldig bra. Jeg kjøpte at de faktisk ble vettskremte. Men så begynner jeg å tenke. Ble de egentlig skremt nok? Gitt Cersei og hennes konspiratørers reaksjon og handling. Og at denne var delvis avtalt spill. Der er noe som skurrer der, men forsøker desperat å ikke tenke på det. Uansett, den delen ble bedre enn fryktet. Det jeg frykter mest er om Jon og Dani -sporet blir vel klissete. Jeg er også spent på om dette glir inn i en relativt forglemmelig det gode mot det onde hvor det gode selvsagt seirer. Uansett blir det lenge å vente (over?) et år til neste sesong.

Kjenner følelsen av å ønske å ha alt på stell i alle fall. Ikke bare for å gjøre det best for valpen, men også for å ha noe å sysle med fram til dagen kom. Det jeg har opplevd er at selv om det er en del man kan eller bør gjøre, så er det noe som man kan og bør se litt an. I alle fall om det koster mye penger. Det er ikke så lett å vite hva valpen foretrekker. Noen eksempler på det senere. Jeg brukte mest tid på å valpesikre leiligheten. Den er liten, og gang, kjøkken og stue i åpen løsning. Det var dette området som ble sikret. Sperret slik at hunden ikke kunne komme inn under/bak sofaen hvor det er mange ledninger. Monterte router, modem mm godt opp på veggen. En improvisert hattehylle ble ny skohylle. Sørget for ingen løse ledninger. Det fungerte bra. Kjøpte en rimelig hundeseng. Tiden har vist at hun foretrekker en gammel dyne med et fleecepledd rund - så godt sengen ikke ble så dyr. Kjøpte en del leker. Alle ble forsåvidt mottatt med glede, men ingenting slo sokker og dorullkjerner. Moralen er at leker kan være hva som helst - og pris eller om det ser morsomt ut for oss spiller ingen rolle. Kjøp inn noen få rimelige leker og se etterhvert hva hunden liker. For meg ble det feks etterhvert klart at dralek var noe hun elsket - det var det hun aller helst ville gjøre med sokkene - så der har jeg investert litt etterhvert. Brukes nå som belønning under trening. Og når hun klødde så i tennene, og hadde lært at ingentig skulle gnages på, så ble hun så desperat at hun begynte å frisere labbene sine - da ble de kjøpt noe hun kunne gnage på. Feks kong. Merket også at seler og halsbånd vokser de ut av raskt - meningsløst å kjøpe noe dyrt før de er store nok. Angående mat. Valpen er vant med et for fra oppdretter. Så fremst dette er kvalitetsfor så er det greit å fortsette med det til du gjør dine egne erfaringer med det. Min brukte et par uker, minst, før hun begynte å spise som forventet. Da opplevde jeg at hun bæsjet utrolig mye, og noe løst. Byttet da til for med andre ingredienser, det ble bra. Poenget er at dette kan du ta litt etterhvert. La hunden lande litt og se det litt an. Også om hunden fungerer greit på foret, men om du av en eller annen grunn ønsker et annet for (pris, tilgjengelighet, type for; råforing eller tørrfor med ekstremt mye kjøtt feks). Bur har jeg ikke, kun i bilen. Der står det et brukt varikennelbur i baksetet, enn så lenge. Kjøpte ny bil ca 3 måneder før jeg bestemte meg for at jeg ville ha hund og må nok leve med den noen år til. Ideelt sett hadde jeg fått laget en tilpasset bur til bagasjerommet - ingen standardbur passer. Men kelabur og trønderburet koster ikke mer enn et ferdigbur uansett. Vi snakker vel i området 3-5000,- her. Vi får se om pengene strekker til. For her kommer den viktigste erfaringen min. Det som koster mest penger er alt annet enn utstyr og mat. Eller dvs utstyr og mat hadde jeg i alle fall et greit budsjett på. Det er veterinærregninger (både planlagte, feks vaksinering og røntgen, og som resultat av en vel engstelig nybakt valpefar) og ikke minst kurs som har gitt meg bekymringer! Valpekurs koster fort 2500,- (anbefales for de fleste), unghundkurs et par tusen, typiske helgekurs (smeller, brukshund) fort opp mot 3000,- her hvor jeg bor i alle fall. Det er der pengene virkelig ikke strekker til til alt jeg ønsker for min del i alle fall. Forsikring må du bare google og lese hva som passer deg best. Var en tråd om det her nylig. Med omtrent like mange meninger som antall personer om bidro. Akkurat det def er en jungel. Bare pass på å få valpen forsikret så raskt som mulig - 4 måneder er vel grensen for ikke å få begrensninger i dekningen. Lykke til!

Hvis du mener du har besvart spørsmålene mine direkte til meg i forrige svar, så har du ikke skjønt spørsmålene. Der er det bare en generell uttalese som: Det er omtrent det du har svart hele veien og gir meg ingenting. Jeg forsøker å forstå hva du legger i "alvorlig". Du har, ved nærmere ettersyn, svart at du mener alle med Downs syndrom bør aborteres. Det er jo et konkret svar, men det er en enkelt diagnose. Det sier meg veldig lite om hvordan du mener man bør ressonnere for å definere de alvorlige sykdommene du i prinsippet mener bør tvangsaborteres. Jeg ga noen eksempler tidligere som viser det enorme spennet i hvordan forskjellige sykdommer kan arte seg. I motsetning til Downs syndrom så er det en masse sykdommer som er arvelige, isolert sett alvorlige, men i aller høyeste grad kan gi et meningsfylt, produktivt liv. Hawkings er selvsagt et ekstremtilfelle i så måte, men et eksempel. Andre sykdommer kan gi et sterkt forkortet livsløp, men likevel kan man rekke å stifte familie, ta en utdanning og ha et memingsfylt om enn ressurskrevende (helsevesenet, ytelser) og tidvis svært strabasiøst liv. Og gener som føres videre. Jeg forsøker å få tak på hvor grensene dine går. Når det gjelder spørsmålet om tvangsabort så har du definitivt ikke svart meg direkte på det heller, men jeg fant en noe vag uttalelse lengre bak: Du er altså "usikker på om det ville vært rett" gitt samfunnet slik det er i dag. Det tolker jeg som at du egentlig ønsker tvangsabort, men at samfunnet må endre seg til det du, formodentlig, ser på som noe bedre. Er det en rimelig tolkning? Jeg er i så fall spent på under hvilke omstendigheter, i hva slags samfunn, du mener det er riktig å gjennomføre tvangsabort? Og, igjen, hvordan skal det håndheves? Du skal selvsagt slippe å svare på dette om du ikke ønsker det - uansett så går ikke jeg flere runder nå om vi ikke kommer videre. Hvis du føler du har svart og jeg føler jeg ikke har fått svar så tror jeg bare vi får kalle det patt

Selvsagt vil den medisinske vitenskapen gå framover - og verden vil se radikalt anderledes ut om 50, 100 eller 1000 år. Og sykdommer vi i dag ikke rår over vil kunne hindres utvikling eller kureres allerede i mors liv. Flere av dem allerede om få tiår. Vi vil leve lengre og kanskje til og med stoppe aldringsprosessen, og færre barn vil da nødvendigvis fødes. Og langt utenfor vår levetid så kan det fpr alt jeg vet til og med hende at nye mennesker ikke fødes. Men nå er vi langt inn i framtiden og bare temaet "evig liv" krever et langt steg inn i dype filosofiske diskusjoner. For ikke å snakke om om det noen gang vil være fornuftig strategi å fryse menneskelig evolusjon som skjer ved naturlig utvalg. Inkudert en dæsj tilfeldigheter i form av mutasjoner. Nå er vi nok allerede litt på siden av temaet, men helt dit orker jeg ikke å gå. Det blir en avsporing. Jeg forholder meg til at noen, inkludert du om jeg har forstått deg rett, mener at det ikke skal være lov å føde barn med en viss grad av sykdom. Så, for å forsøke å forstå og for å komme videre i diskusjonen spurte jeg i forrige post om hvor grensen for sykdom/funksjonsnedsettelse skal gå og hvordan dere evt ser for dere at et slikt forbud skal håndheves. I dagens samfunn, eller i det minste i overskuelig framtid. Det svarer du ikke på. At det er et enormt ubenyttet potensial blant deler av verdens befolkning, og at vi evt bør fokusere på bedre livene til disse heller enn å produsere egne barn, er et argument for å gjøre akkurat det. Det er ikke et svar på de spørsmålene jeg stiller, det er i beste fall en begrunnelse for hvorfor du mener vi bør bruke tvang til å avslutte svangerskap hvor fosteret har/vil utvikle en eller annen grad av sykdom eller utviklingshemming. Jeg synes forøvrig at det (færre barn, løfte u-land) er en fornuftig tanke, men jeg mistenker at jeg er svært uenig i metoden du tenker å bruke for å komme dit

Poenget forsvant ikke. Men det er umulig å diskutere videre uten å få en viss ide om hva @Elisabeth00, du og evt andre som mener noe i samme retning tenker om: 1. Hvor skal grensen for "syke fostre" gå? Mild ADHD? Alvorlig ADHD? Aspergers? Relativt mild autisme? Alvorlig autisme? Downs syndrom?... ? ... ? I den sammenhengen er det greit å også få svar på hva dere tenker om grensen etterhvert som vitenskapen går fremover. La oss ta, som et eksempel, cystisk fibrose. Noen lever lenge, andre dør før tenårene. Tenk om man kunne, i fosterstadiet, teste alvorlighetsgraden. Hvor lenge bør en med CF forvente å leve for at man ikke skal iverksette tvangsabort? Eller hva med ALS? De fleste får det i 50-70-årsalderen. Forventet levetid er 2-5 år. Er disse innafor? Men noen får sykdommen tidligere. Hva om man kunne teste for det? Hvis det viser seg at fosteret kommer til å utvilke symptomer i 20-årsalderen? Men nå dør jo disse ganske fort, så de koster vel ikke samfunnet allverden uansett ... så da er det kanskje greit? Hvis du ikke er Stephen Hawking da ... straks 79 år og skulle vel vært død for ca 55 år siden. En mann som har gitt et uvurderlig bidrag til vitenskapen, en enorm inspirasjon for millioner av mennesker ... det må vel veie opp for alt han har kostet samfunnet? Eller hadde det vært best om han hadde blitt tvangsabortert? Duchenne? Gutter som begynner å bli syke i 3-4-årsladeren. Hodet er på plass, men musklene slutter å virke. Kan være genetisk betinget - dvs man kan under noen omstendigheter finne at det er 50% sjanse for at fosteret vil utvikle sykdommen. Bør man allerede der bestemme tvangsabort? De blir ikke gamle, selv om det begynner å komme seg når det gjelder behandling. 30 år kanskje? Noen få blir 40 eller 50. Min første pasient som fysioteraputstudent var en slik 6 år gammel gutt. Han elsket livet. Foreldrene elsket ham. Jeg ble veldig glad i ham jeg også. Tvangsabort? Husk på at disse er bærere av et gen som kan spre faenskapen videre ... men det kan kanskje ordnes med litt tvangssterilisering? Jada, jeg smører tykt på nå Men det er faktisk ikke helt urimelige eksempler. Og et lite PS: Ikke heng dere altfor mye opp i alder her. Det finnes nok av sykdommer å ta av som kan starte både tidligere og gi enda lengre levetid med sykdom. Eksemplene er til for å beskrive at man er nødt til å ha en klar ide om hvor grensene skal gå. 2. Hvordan ser man for seg at man skal håndheve pålegg om abort? Reimer og sedering og så en aldri så liten utskrapning? Noen etiske betenkeligheter her?

Ja, det er kjipt - og prisene de tar er helt vanvittige. Så på sett og vis er alle kyniske på tross av at jeg personlig tror at en del av disse faktisk tror at de har "evner". Jeg mener, Grana tar 1000,- kroner for under en halvtimes arbeid uten noen andre utgifter til utstyr eller forbruksmateriell!! For ikke å snakke om dem som vet at det bare er tull alt sammen ... De burde vært stoppet alle sammen uansett. Det jeg lurer på er hvordan en klage på slikt vil gjøre seg i feks forbrukerrådet. De selger jo en tjeneste som bare er tull. De lover noe som ikke lar seg levere. De burde vært stoppet på et eller annet vis hele gjengen. Dessverre, når det kommer til å høre om suksesshistorier, så finner man altfor mange. Og ikke bare når det gjelder dyr, alt mulig annet også! På ymse forum kan man jo nesten regne med at de som er så dumme at de tror på slikt, de klarer ikke å se at "synet" de fikk presenter bare var en generell frase med stor sjanse for å treffe. Type, "ja jeg føler at katten har det mørkt, den er sulten, tørst og føler seg innestengt".. Noe som passer fint om man et par dager senere finner katten i jordkjelleren, naboens garasje eller i den forlatte campingvognen som ungene leker i av og til der rett bortenfor barnehagen. Eller rett og slett, og enda verre, bare "joda, hun var virkelig både tørst og sulten når hun kom hjem - utrolig hva denne Grana kan se!!" Da har man vel dekket 70% av alle tilbakekomster av katter. Med suksess!!! Men poenget mitt var at slikt ikke bare nevnes av mindre begavede folk på internet, selv media rapporterer slike suksesshistorier helt ukritisk med jevne mellomrom (man kan, og bør muligens, selvsagt argumentere med at journalister også passer inn i kategorien "mindre begavede folk"): https://www.ta.no/ost-telemark/finner-ni-av-10-dyr-som-er-forsvunnet/s/1-111-4575127 http://www.vg.no/rampelys/dyrene/aylar-takker-klarsynt-og-frivillige-for-at-hun-fant-siba/a/10109951/ https://www.f-b.no/nyheter/nyheter/hyret-inn-klarsynte-for-a-finne-pinja/s/2-2.952-1.6030983 Klarsynt fant hunder på Finnmarksvidda, må vite: http://www.tv2.no/a/3873872/ https://www.an.no/nyheter/reddet-av-klarsynte/s/1-33-4786548 Vel, det tok meg 3 minutter. Og da hoppet jeg over alle omtaler om at "klarsynt koblet inn i jakten på Fido/Mons/Tom/Jerry...". Verden er gal!!!

Litt som når jeg blir bedt i en rolig bursdagsmiddag, men jeg later som jeg trodde det skulle være skikkelig fyllefest? Det funker hvis de andre blir med (noe som skjer av og til), men de gangene de ikke blir med så bruker man å bli kastet ut etterhvert. Tar ikke sjansen på det her inne

Vel, ved feks sæddonasjon og in vitro fertilisering så "kjøper" man også et barn som ikke ville eksistert. Dette kunne heller ikke kommet til uten betalingsvilje fra foreldrene og/eller staten. Og i tillegg til offentlige sykehus, så gjøres dette også med private klinikker som bakmenn. Og en stor industri bak som tjener penger på salg av medikamenter og utstyr til slik behandling. Så akkurat den der ser jeg ikke helt. Det hadde vært fullt muig, om det var ønskelig, å sette krav til lignende ordnede former ved gjennomføring av surrogati - med krav til hvem disse "bakmennene" kan være. Sammenligningen med prostitusjon er ellers mye bedre. Og man kommer opp i det samme dilemmaet: Hvordan kan man sikre seg at det hele gjennomføres trygt og frivillig. Og i den grad det er frivillig (uten press fra andre personer) - i hvor stor grad gjør den økonomiske gevinsten at noen gjennomfører noe som de innser kan påføre dem fysisk eller psykisk skade? Men jeg er ikke nødvendigvis enig i at er man for det ene så må man være for det andre her. Det er to helt forskjellige typer handlinger, som samfunnet ser helt forskjellig på. Om man forsket på skadevirkninger av å drive prostitusjon og det å være surrogatmor, så kan det tenkes man får to svært forskjellige bilder. Da ville det i min bok vært helt greit å evt være for det ene og ikke det andre (gitt at feks surrogatmødrene faktisk ikke tar skade av det). Dette blir selvsagt hypotetisk, men likevel plausibelt. Når det gjelder det at det er mindre belasting å være prostituert enn det å være surrogatmor, så hopper du fullstendig bukk over de psykiske skadevirkningene som kan oppstå av å la felre titalls menn invadere kroppen sin ukentlig. Og så blir det en urettferdig sammenligning når du tar forbehold for den prostituerte (bare snille, normale kunder) men ikke for svangerskapet. Det er virkelig både risiko for skade, smitte og død som prostituert også. Uansett, du besvarte ikke hvordan du stilte deg til det jeg spurte om først i forrige post: Hva med surrogati basert på frivillighet? Begrenset til norske statsborgere? Ingen fortjeneste.

Det skal ekstremt mye til for at en begjæring om tvangssterilisering innvilges. Fra lovteksten (steriliseringsoven, paragraf 4): "Vergen kan fremsette søknad på vegne av person som har en så alvorlig sinnslidelse eller psykisk utviklingshemming eller psykisk svekkelse at vedkommende ikke har evne til selv å ta standpunkt til inngrepet og helbredelse eller vesentlig bedring ikke kan påregnes." Videre, må vilkår for i det hele tatt å vurdere sterilisering være oppfylt (fare for mors liv, ute av stand til å ta vare på barnet mm) Tvang skal ikke tas lett på, spesielt ikke når man snakker om et irreversibelt inngrep. Samtidig er det jo helt på det rene at tvang er nødvendig ved en del tilstander. Personlig klarer jeg ikke se store problemer med at personer som overhodet ikke kan ta vare på sitt barn (og ofte rett og slett vil være til skade for barnet) og er så syke at de ikke en gang klarer å forholde seg til spørsmålet om sterilisering, men samtidig har et ukritisk sexliv, tvangssteriliseres. Hva er alternativet (etter at prevensjon er prøvd og funnet utilstrekkelig)? Fotfølging (også en form for tvang, svært invaderende)? Innesperring (også tvang, traumatisk)? Gjentatte aborter (helsrisiko, og det er vel neppe lov å tvinge noen)? At barnevernet kommer og henter barna etterhvert som de kommer til (også tvang, og må oppleves ekstremt traumatisk)? Da skjønner jeg godt at det finnes tilfeller hvor apparatet rundt personen kommer fram til at det beste både for den aktuelle personen og menneskene rundt er å sterilisere med tvang. Jeg ser heller ikke for meg at det her er snakk om å reime en hylende pasient fast og gjennomføre et inngrep som h*n (det er vel i praksis snakk om hun) motsetter seg. Her er det vel snakk om personer som er såpass redusert at de ikke helt skjønner hva som foregår.