tillien

Tja, omtrent like utidig som å sende et skreddersydd brev til min mor, hvor offentlige registre er brukt for å definere henne i en inntektsgruppe slik at valgflesket kan treffe bedre? Den kom fra Høyre. Eller når den entusiastiske Høyremannen kom på døra mi her om dagen midt i middagen og ikke tok hintet da jeg ba han gå? Eller den evindelige FrP propagandaen jeg flommes over med hver gang jeg åpner en browser? Jeg fikk også SMS'en. Og satte ikke pris på den. Men de andre partiene er ikke det spøtt bedre. Der er slik det har blitt.

Ille nok med de som "går på det", men enda verre med de som går på det og som ikke innser at de tar feil uansett hvilken dokumentasjon man kommer med. Noen evner ikke, andre vil ikke. Og dem er vel i flertall i den gruppen. Aller verst er vel egentlig de som vet at det er løgn, men av en eller annen grunn mener det er "greit nok" så lenge får en følelse av at de vinner på det på en eller annen måte. Om det er en diskusjon, det at de vet at løgnen vil bli lest og trodd av mange nok i den første kategorien eller om det gjelder å bli President i USA. Denne gruppen skremmer meg aller mest, og den vokser. Fort. Nå er det slik at det er tullinger på venstresiden også, men det er bare å ta en titt på et hvilket som helst kommentarfelt så ser man hvilken vei vinden blåser akkurat nå. Er det rart man blir misantropisk...

På hvilken måte mener du det lønner seg å ikke jobbe? Og hvor får du 35% fra?

Kan det tenkes at det er mer snakk om at det er hunder du har blitt glade i og derfor måler alt opp mot dem? At det er mindre raseavhengig enn du kanskje tror? Og at det er både mulig og sannsynlig at du føler du får like god kjemi med en annen rase, bare du gir den sjansen? Jeg fikk den eneste i valpekullet som var bilsyk. Skikkelig bilsyk. Og jeg var vel den som trengte det minst. Førstegangs valpeeier, eneste som bodde alene og den som bodde lengst fra folk. Oppdretter kom med en liten "beklagelse" at det var jo synd at den eneste som var bilsyk kom til deg. Og jeg svarte at hvis ikke hadde jeg jo ikke fått akkurat henne, og det kunne jeg overhodet ikke forestille meg. Fordi det er noe spesielt med henne. Og det FØLES helt slik. Men jeg vet jo at om tilfeldighetene hadde villet det og jeg hadde fått en annen, så hadde jeg følt akkurat det samme for den hunden. At den var ekstra spesiell, og at vi hadde noe ekstra. Nå var eksempelet mitt fra samme rase, og det er mulig at jeg ikke er så "kresen", men på tross av noen forskjeller så tror jeg alle disse rasene som er skapt for å samarbeide tett med mennesker - det jeg tenker på som førerorienterte - ville passet meg bra. BC, spaniels, retirevere, pudler - litt i samme leia. Noen litt mer i samme leia enn andre, og med varierende aktivitetsbehov men likevel ... Og kelpie for den saks skyld. Glade, entusiastiske hunder alle sammen. Men hvis du er så selektiv som det jeg leser ut fra det du skriver, så synes det som et veldig vanskelig utgangspunkt å skulle gjenskape en BC i en annen rase. Spesielt hvis, som jeg nevnte, det var like mye akkurat de individene som gjør at du føler som du gjør. Forstå meg rett: jeg ser helt klart at folk har funnet sin favorittrase og at det er "noe" de ikke helt finner i en annen - uansett hvor beslektet de er, men jeg tror at selv disse raskt hadde vent seg til andre raser om de av en eller annen grunn måtte. Etter at de hadde koblet seg følelsesmessig til dem. Noe normale mennesker stort sett gjør når de får en liten valp i hus. For da blir plutselig den daglige ørevasken noe søtt og diltingen tolket som en herlig nysgjerrighet istedenfor hhv noe ekkelt klissete og en følelse av "hjelp hun kveler meg!". Selvsagt med forbehold at hunden ellers oppfyller de ønsker man har angående bruksområder.

Jeg skjønner hva du mener, og er enig. Alle disse rasene som skal ha et tett samarbeid med føreren, er jo førerorienterte. BC er jo definitivt en slik rase. Og de BC jeg har truffet (riktignok ikke så mange) har absolutt vært det jeg ser på som førerorienterte. Når det gjelder selvgående så er usikker på hva man legger i det. Og om det ikke i bunn henger sammen med førerorientert (mer selvgående - mindre førerorientert?). Men hvis det å bli trigget av diverse typer vilt og søke etter dette langt utenfor førers synsfelt - og gjerne overhøre en kommando eller tre grunnet instinktene som er vekket - er "selvdrevet" så er ikke dette typisk retriever. De jobber som oftest innenfor førers synsfelt - og oppgavene de får ender jo med å komme tilbake til føreren. I motstening til feks settere som kan stikke langt og bli stående og man nærmest er fortapt om man ikke har gps på hunden. Kanskje kan det ses på som mindre selvgående når man feks er på tur og hunden er mer interessert i deg enn omgivelsene? At det er "enklere" med en hund som ikke sjekker inn hele tiden? Og begynner å tilby adferder og invitere til lek når den er lei av å snuse i gresset? I så fall så ser jeg tendenser til det hos min jaktgolden i alle fall, men hun tar jo hintet om jeg ikke gidder, selv om hun kan være insisiterende til tider At det motsatte av selvgående blir litt klengete på en måte? Jeg har i alle fall tenkt at akkurat den biten kanskje ikke er noe for alle innimellom, Jeg vet ikke, og jeg er ikke så godt kjent med BC at jeg vet hvordan de er når der gjelder dette. Uansett, retrievere klarer jo utmerket å jobbe selvstendig fra fører med sine typiske retreiveroppgaver. Så kjenner meg vel mer igjen i det trådstarter skriver om "bunnløs lojalitet og [...] litt i overkant hengivne gemyttet". Spesielt det siste, som kanskje kan bli litt mye innimellom.

Synes egentlig ikke det høres rart ut. Etterhvert som min har vokst seg til har jeg tenkt "oj, det var da voldsomt" og det er nesten litt tøft å kjenne hvor "avhengig" hun er av meg av og til. Men har landet på at jeg elsker det! Var bare å gi etter og ta i mot Men disse egenskapene er jo også noe av grunnen til at de fungerer så innmari godt i en del øvelser, også de du er interessert i...

Kennel Soltrollet anbefales på det sterkeste. Dønn seriøs oppdretter med veldig flotte hunder. Opplever dem ikke som ekstreme, men de er svært morsomme, livlige, arbeidsomme og lærenemme. Veldig god avknapp, veldig rolige inne. Oppdretter setter helse ekstremt høyt og tester for langt mer enn hva som er påkrevd eller forventet. Jeg har vel hørt fra mer eller mindre samtlige eiere fra de tre siste kullene, og alle er strålende fornøyde. Allsidige hunder. Lydighet, rallylydighet, smeller, jakt, ettersøk ... og ikke minst redning. Og til og med et par TV-opptredener Selv holder hun vel primært på med lydighet. Nå har hun akkurat hatt et kull, men ser det er et nytt som er planlagt. Nettside www.aandal.net Ellers har jeg også hørt mye godt om kennel Solsvingen. Angående helse så er min oppfatning at man må gjøre hjemmeleksa si, som med alle raser. All den tid det ikke finnes noe særlig statistikk tilgjengelig, så er det vanskelig å vite hva som er hva. Og historier hører man nok av - "alle" kjenner enten en gjeng med jaktgoldener som er superfriske eller kjempeplaget. Noe som går igjen nesten uansett hvilken rase man snakker om - merkelig det der... Og for den statistikken som er mulig å oppdrive, så er jo en Golden registrert som en Golden uansett om den kommer fra jaktlinjer, som seg hør og bør. Så det blir vanskelig å skille. De kommer fra de samme stamhundene fra rundt år 1900 og bærer potensielt gener med de samme problemene. Nå påstår oppdrettere av jaktgolden ofte at HD og AD-problematikk er sjeldnere, samt at pelsen har sine vannavstøtende egenskaper bedre i behold - noe kan gi mindre fare for eksem. Om dette stemmer, det vet jeg ikke. Jeg har også hørt at det i alle fall er en useriøs oppdretter av jaktgolden i Norge - som avler ukritisk. Jeg fikk ikke med meg navnet (og ville vel neppe postet det her uten egne erfaringer), men det er altså nok en grunn til å gjøre hjemmeleksa si. Foruten å høre hva opphavet er testet for og mindre og større plager i tidligere kull, så sjekk også innavlsgraden. Alt i alt så kan jeg ikke se at en Golden, jaktlinjer eller ei, fra en seriøs oppdretter er særskilt utsatte hunder. De har sitt, som de fleste rasene har. Disclaimer: Har hund fra Soltrollet selv, men mener jeg har gangsynet i behold likevel. Det er bra hunder.

Oppdatering: Regional Red gikk ned på høykant. Som standardvarianten gjorde før. Så der er definitivt noe med den nye varianten som hun ikke liker. Kjenner jeg blir litt irritert. Hadde aldri brukt nærmere 1300,- på en sekk med fôr jeg ikke visste om hun likte eller tålte. Nå tåler hun det heldigvis, men jeg synes ikke det er noe morsomt at hun skal spise mat hun ikke liker i et par måneder bare fordi de som selger det ikke vet hva de selger. De påsto altså at det var det samme som før. Spesielt siden en av årsakene til at jeg betaler relativt godt for Orijen, var at det var noe hun åpenbart likte mye bedre enn andre alternativer. Jaja, det går seg vel til på et vis

Tusen takk, dette var veldig oppklarende! Reagerte på at det nå sto 85% for jeg mente jo det var 80% tidligere. Men i butikken sa de det var det samme. Selv i dag, da jeg var der og forklarte problemet, så påsto de det var det samme. Og så var det kalkunen da. I jula brukte vi litt kalkunrester som godbiter. Hun var ikke overbegeistret... Det er vel det eneste av kjøtt hun ikke har slukt (vel, det var en bit med rått reinkjøtt hun ikke ville nærme seg en gang, men spiste det da det ble stekt. Jommen sa jeg ulv ) så det er mye som tyder på at det er der det ligger. Og det er godt å vite. For man lurer jo på om hunden er frisk, om det er noe annet som plager den. Man blir jo litt usikker når hunden tilsynelatende endrer matvaner over natta. Men så var det jo maten som var endret. Nå kan jeg legge den ballen død foreløpig. Så lenge hun får i seg nok mat (noe hun gjør så langt) så skal hun få spise opp den sekken ja. Duller ikke med det. Maten fjernes etter 10 min, og vurderer å dosere litt ned noen dager. Med det blir nok ikke Orijen neste gang om det ikke går seg til. Standardvarianten er dyr nok, selv i økonomipakning. De andre variantene blir vesentlig dyrere så vidt jeg husker. Men plukket med meg en sånn liten pakke med Regional Red i dag, bare for å teste.

Hunden min har fått Orijen siden hun var ca 4 måneder. Og det har gått ned på høykant omtrent et år nå. For fire dager siden kom vi hjem til min far på ferie. Han hadde kjøpt en sekk med Orijen. I motsetning til tidligere så er hun veldig skeptisk til maten. Hun virker ikke særlig interessert. Lukter litt på maten, spiser sakte, tar noen pauser og spiser av og til ikke alt. Og vi snakker om en hund som slukte denne maten, og gikk flere runder for å slikke skåla ren etterpå. Ellers så virker hun å ha meget god appetitt på annen mat, feks godbiter under trening. Nå ser det ut til at Orijen kommer i ny innpakning. Og med en lett navneforandring. Husker ikke hva den gamle het, men den nye heter "Original Adult". Den skal tilsvare den hun fikk før. Er det noen som vet om noe er endret fra Orijens side, annet enn navn og farge på innpakning? Eller om noen har opplevd en "dårlig" batch fra Orijen? Opplevd noe lignende? Nå finnes det andre forklaringsmodeller her. For det første er vi på ferie - noe stress relatert til det kan spille inn. Men det har gått bra tidligere. Samtidig så er hun jo en hund i utviklin, så ting endrer seg jo. For det andre så fikk hun en ukes tid med ymse improvisert mat før vi dro (var tom for Orijen og orket ikke kjøre til byen å handle en pakke som bare ble åpnet og så stående i flere uker). Litt kylling og ris. Litt hundepølse kjøpt i butikk. Og til sist noe Pedigree. Dette kan jo ha endret hvordan hun opplever Orijen - "oj, finnes det noe annet" liksom... Men hun har fått alternativt for tidligere også uten noe problem med å gå tilbake, dog i noe kortere tid.

En retriever av noe slag? Tenker først og fremst på flat, labrador eller golden. Evt toller om det er noen fornuftige oppdrettere å oppdrive (kjenner ikke miljøet, vet bare at det har vært sånn ymse de siste åra). Retrievere er i alle fall normalt sett ikke reserverte Overhodet. Vil kunne egne seg godt til både lydighet og agility. Og avhengig av hvilke linjer du går for så kan du få mer eller midre "trøkk" - de fleste mener nok at selv jakt/bruksvariantene av golden og labrador er noe mer moderate enn BC, men det er jo som alltid viktig å sjekke opphavet.

Hadde tenkt jeg skulle skrive noe, og dette som @Marie har skrevet over synes jeg var veldig fornuftig, og var det jeg tenkte når jeg leste tråden og alle de tunge tankene dine. Jeg fikk en valp for et drøyt år siden. Jeg har også svært tunge perioder, selv om jeg har vokst av meg det som har med angst og har lært meg å fungere med disse periodene mine. Og tankene du beskriver har kommet hos meg også, riktignok i vesentlig mildere grad slik jeg leser det. Jeg måtte gjøre som det blir foreslått over. Sette meg ned og se hva jeg faktisk fikk til. At hunden faktisk fikk det den trengte. At jeg oppfylte de "kravene" jeg hadde satt til meg selv når jeg fikk hund. Ikke hva jeg "følte" jeg fikk til eller orket, men hva jeg faktisk klarte. For er det en ting depresjon roter til, så er det troen på en selv, selvfølelse og selvtillit. Og man devaluerer seg selv på de fleste områder - inkludert evnen til å være hundeeier. De par første ukene var unntakstilstand. Jeg sov nesten ikke - og ved en anledning husker jeg at jeg tenkte at "dette går jo ikke". Men det gjorde jo det - jeg senket kravene mine til hvor fort jeg skulle få henne stuerein og sov natten gjennom. Så fikk hun heller tisse på gulvet en gang eller to. Det gikk bra det også. Alt trenger ikke være perfekt. Når jeg etter en stund satte meg ned og gikk gjennom alt, så så jeg at jeg klarte det. Hun fikk mat. Hun fikk tur. Nok tur. Og vi traff nok av andre hunder og mennesker. Jeg kom meg til veterinær når der trengtes. Jeg trente med henne. Alt ble ikke slik jeg hadde tenkt, men vi holdt nå på. Og hun fikk masse oppmerksomhet og kos. Og ikke minst, jeg var så glad i henne at det til tider gjorde bokstavlig talt fysisk vondt. Jeg innså at jeg hadde fått et par tilløp til å bli rasende og rope til valpen. Det var det siste jeg trodde jeg kom til å gjøre, og jeg skammet meg over det. Gikk noen runder med meg selv og det skjedde ikke mer. Lite eller ingen søvn kombinert med depressive tendenser og en svært entusiastisk valp kan virkelig sette tålmodigheten på prøve Poenget mitt er at man også må gi seg selv rom til å feile litt. Det gjør alle. Man må bare ta lærdom av det. Kunne hun hatt det bedre hos noen andre? Muligens. Det finnes garantert en liten håndfull superhundeeiere med enorm erfaring, konstant masse overskudd og som vet akkurat hva en hund trenger til enhver tid. Men alle hunder kan jo ikke bo der! Og man må ikke være overmenneske for å gi en hund et veldig godt liv. Jeg vet at hun har det bra hos meg og jeg vet at ingen ville vært mer glad i henne enn meg. Det holder i massevis. Og til sist. Alt det hun har gitt meg! En helt ny hverdag. En grunn til å komme seg opp om morgenen og ut på tur. Ikke at jeg ikke gjorde det før, men da føltes det ofte mye mer meningsløst. Og det er godt å kjenne at hun - på hundevis - bryr seg like mye om meg de dagene som er tunge og hvor jeg ikke klarer å vise samme entusiasme når vi feks trener i lag. Hun tar meg akkurat som jeg er og virker fornøyd med det. Synes det er veldig bra du har snakket med folk rundt deg, som faren din. Folk her kan gi deg noe å tenke på, men det er de rundt deg som virkelig kjenner deg og kan trå støttende til om nødvendig. Og hjelpe deg i dine endelige valg. Uansett hva det blir til så ønsker jeg deg lykke til!

Jeg synes debatten her nærmer seg et usaklig nivå. Du vet veldig godt at den ikke var "noe bedre", den var noe ganske annet. Å fjerne folkemord og diktatur, blant annet, gjør ikke noe "noe bedre". Det gjør det til noe helt annet. Ingen ideologi er bedre enn dens følgere sier du. Det finnes mange fredelige, demokratiske kommunistpartier i demokratiske land i verden i dag. Ingen av dem ser mot gamle Sovjet eller Kina. Med mange tusen (for å være sikker på å ikke overdrive) medlemmer. Og det er ikke en ensartet gruppe. Kommunismen har ikke en"bibel" - i alle fall ikke den versjonen man ser i Rødt. Det er et demokratisk parti som, i likhet med andre ideoliogier og partier, har utviklet seg og tilpasset seg dagens samfunn. Å i det hele tatt lefle med ideen om at man kan sammenligne dagens Rødt med grusomhetene som har foregått i de verste "kommunist"-statene er så på jordet og så urimelig at det egentlig ikke er verdig å diskutere mot sånne meninger. Dere vet bedre, men bruker det som et argument mot alt det andre dere ikke liker med kommunismen (om det er skatter, staten, likhetstanken, yt etter evne få etter behov eller hva det nå skal være...). Det er akkurat det samme som enkelte tullinger på venstresiden gjør når de kaller folk som er mot innvandring for rasister. Det er like uverdig. Det er enormt mange legitime måter å kritisere eller være motstander av det Rødt står for. Å hinte, eller mer enn hinte om, at dagens rødt har noe som helst sympati for grusomhetene som har foregått i enkelte stater er overhodet ikke en av dem. All den tid det er helt urimelig å sammenligne diktatoriske "kommunist"-stater og deres regimer, med demokratiske kommunistpartier, så er det siste spørsmålet ditt ganske meningsløst. Jeg skjønner ikke hva det skal poengtere. Alle, inkludert Rødt og dets like over hele Europa, er motstander av slike stater. Det er imidlertid flere kommunistpartier representert på flere nivåer, inkludert parlamenter, i Europa. Inkludert Norge. Og i Norge har de fått betydelig makt i flere kommuner. Det at ikke slike kommunistpartier har fått flertall, gjør dem ikke til diktatorspirer eller advokater for folkemord. Det er vel først og fremst grunnet at folk ikke ønsker det samfunnet disse partiene skisserer (med en større/sterkere stat og avvikling av dagens økonomiske system). Og helt sikkert en liten dæsj med frykt grunnet slike urimelige sammenligninger som du kommer med.

Først, bare for å oppklare: At noe går rett hjem hos kjernevelgerne betyr ikke at ingen andre også kjøper argumentene - så jeg forsøkte ikke å "stemple" deg som en MDG-kjernevelger. Uten at jeg mener det er det verste stempelet man kan få - langt i fra Det er selvsagt både lov og fullt mulig å være uenig i "analysen" min, men her er jeg usikker på hva du er uenig med meg i?. Argumentet mitt var at MDG aldri vil komme i den posisjonen at de får forhandle om det ultimatumet. De får ikke en gang muligheten til å forhandle det bort. De blir bare stående i en krok å rope "ingen flere oljefelt" helt alene. Jada, SV og Rødt kommer nok bort og klapper dem støttende på skuldra, men i praksis blir de stående der alene. Og oppnår absolutt ingenting. Da hadde jeg heller fått fredet alle rovdyrene i hele Norge, for å bruke ditt eksempel. For "ingen flere oljefelt" det skjer ikke. Aldri ved dette valget. Da måtte partiene som står for dette få en enorm økning - og skulle de sammen bli så store at de kunne ha muligheten til å presse det gjennom så gjør de vel det - da er det litt det samme om det er SV, Rødt eller MDG som har fått stemmen. Det at noe ikke er et ultimatum i dag betyr ikke at det ikke kan bli det i morgen om forutsetningene ble dramatisk endret. At MDG ikke kommer noen som helst vei med det ultimatumet kan man selvsagt være uenig i. Er det det du er uenig i? Det kommer ikke helt klart fram i det du skriver. Resten av det jeg skriver er mer eller mindre en logisk konsekvens av akkurat det, så det er det springende punktet. Jeg har bare enormt vanskelig for å se hvilken politisk analyse som ligger til grunn for at de skulle få gjennomslag for det ultimatumet - så derfor stusser jeg. At du stemmer på dem som står for det du synes er viktigst, langt forbi enhver form for formålstenkning, det har jeg respekt for. Jeg får det bare ikke helt til å gå opp siden det er andre partier som står for akkurat det samme. Det at MDG framstiller denne saken som et ultimatum, betyr ikke at de mener det sterkere enn andre. Det betyr bare, i dette tilfellet, at de mangler politisk teft og skusler bort muligheten til å påvirke politikken. Jeg skjønner det rett og slett ikke.

Jeg har nesten lyst å si (og jeg gjør vel egentlig det) at det er fordi SV og Rødt er smarte. Ultimatum og idealisme høres fint ut det, men man kommer sjeldent langt med det i politikken. Dette ultimatumet fører bare til en ting: de spiller seg fullstendig ut over sidelinja. Ingen av blokkene vil noen sinne finne seg i det ultimatumet. Det gir derfor ingen makt. Når de samtidig har lovet at de aldri vil støtte FrP i regjering så blir dette ultimatumet enda mer hult. SV og Rødt mener det absolutt like sterkt som MDG, men innser at de kan komme mye lengre med en god posjon pragmatisme. OK ... dere ga oss ingenting på oljefeltene - da forlanger vi ... Med sitt ultimatum vil MDG aldri komme i en slik posisjon. Det er helt meningsløst. Det tror jeg MDG skjønner også. Jeg kan ikke skjønne annet enn at de mener et slikt utsagn er deres beste mulighet til å karre seg over sperregrensa. Det går nok rett hjem hos kjernevelgerne. Men egentlig er der en slags bløff som enten tar fra dem potensiell makt, eller som blir et av tidenes klareste løftebrudd.

Har forekommet? Sannsynligvis. Noen mener det foregikk valgfusk under folkeavstemmingen om unionsoppløsningen i 1905. Og det var i alle fall ikke noe fritt valg slik vi tenker i dag. 99.95% av stemmene er det vel bare diktatorer i "demokratiske republikker" som har oppnådd ellers. I kommunevalg tid så er det vel relativt sannsynlig at det har vært noe småsnusk i en eller annen småkommune en eller annen gang. Stortingsvalg? Neppe. Enda mer tvilsom at det har skjedd i en slik grad at det har påvirket hvilken regjering vi fikk. Med så mange valg og så mange mennesker involvert så er det vel naivt å tro at alt har vært helt etter boka. Ikke sikkert evt fusk har vært med intensjonen om å endre utfallet - men heller for å dekke over en eller annen uregelmessighet kanskje. Med det utgangspunktet at det likevel ikke ville påvirke valget - og med målet om å ikke skape krav om omtelling eller omvalg. Kostbart og tidkrevende som det er.

Nå er du ekstremt selektiv i dine eksempler, du er historieløs og leser dessuten ikke hva jeg skriver. Ja, Rødt er kommunister, men venstresiden er mye mer enn partiet Rødt. Alle blir kalt "kommunister" når de rette folka setter i gang. Det er ingenting i den opprinnelige kommunismens ideologi som forsvarer massemord, etnisk rensing eller diktatur. Enhver ideologi kan misbrukes. Rødt er ikke i nærheten av å stå for den type "kommunisme" som Sovjet gjorde - det var i beste fall en grusom karrikatur av kommunisme. Nazismen var en gjennomført ond ideologi fra bunnen av - den er ikke et vrengebilde av noe annet. Det finnes ingen opprinnelig versjon av Nazismen som ikke ønsker diverse folkegrupper utryddet. Man kan altså være kommunist uten å forsvare det som skjedde i Sovjetunionen eller ønske en diktatorisk "kommunist"-stat ala Mao. Er man nazist så kommer man ikke utenom slike uhyrligheter. Nettopp derfor presiserte jeg at jeg snakket om en Sovjet/Kina-tolkning av kommunisme-begrepet. Det overså du. Eller kanskje ikke. Du er kanskje av den misoppfatning at kommunisme er ensbetydende med diktatur og folkemord. Det at enkelte på høyresiden sammenligner alle feks AP, SV og til og med Rødt med den type "kommunisme" man fant i Sovjet ER like ille som nazist-beskyldninger mot høyresiden. Skal man ta det du sier for god fisk så kan man til og med argumentere for at det er verre. Siden kommunismen var så mye verre enn nazismen liksom... Og jeg må si jeg blir litt paff av at du tilsynelatende sammenligner Rødt med onde kommuniststater. Underforstått at Rødt ikke går av banen for å bruke lignende uhyrlige metoder. Det er ikke bare feil, det er direkte utidig. Du gjør jo faktisk akkurat det som du beskylder venstresiden å gjøre overfor høyresiden - med motsatt fortegn. Ellers: Moxnes, småbarnsfar, barnehage... er det ikke det eksempelet vi har diskutert?

Nei, det var ikke det jeg sa. Les igjen. Hint: "Denne typen kritikk" med påfølgende eksempler om liv/lære som jo var nettopp den type argumentasjon vi diskuterte. De er overhodet ikke poengløse. Det er like idiotisk å forlange at en barnefar skal bli hjemme med barnet sitt istedenfor å bruke en privat barnehage som er tilgjengelig, som å be folk som er i mot vinmonopolet å reise til Tyskland for å kjøpe spriten sin. Eller holde seg til butikk-øl. Eller, det aller enkleste, importere spriten sin selv. Det har vel faktsik en mindre konsekvens for folks liv om de velger å bestille drikka si fra utlandet selv, enn å be en småbarnsfar holde seg hjemme fra jobb fordi det ikke er rett "barnehageplass" tilgjengelig. Og det er enormt mange alternativer til det offentlige helsevesenet, så at det ikke er noen veg utenom offentlige sykehus (helsevesenet, som jeg refererte til, er mye mer enn sykeshus) er rett og slett bare tull. Psykiatere, psykologer, og fysioterpauter som er helt privat finner du i hver eneste by i Norge. Hver eneste middels store by har private sentre eller leger som tar seg av det meste av feks bildediagnostikk, hjerteutredning og gastroskopi. Hudleger finner du, øyeleger også. For å nevne noe. Det er vel omtrent bare de mest avanserte kirurgiske inngrep man ikke får gjort privat og selv der begynner det å skje ting. Ja, det er helt idiotisk argumentasjon, men det var ikke det vi snakket om nå. Dog, om vi skal leke "men, men ... se nå hva han gjorde"-leken så er det nøykaktig like lavpannet som høyresidens karakterestikker av venstresiden så som landsforrædere og kommunister (og da i en sovjet/kina-betydning av ordet).

Det kan han sikkert spørre seg om. Han tror jo selvsagt at det skal kunne bli nok barnehager selv om alle kommersielle barnehager (han er ikke i mot private barnehager slik du antyder) fjernes. Jeg vet ikke nok om barnehagebransjen til å vite om det er realistisk eller ikke, og det er ikke poenget. Så lenge en politiker mener det er realistisk å endre noe og jobber for å endre det så må h*n leve i dagens samfunn og da er det i min bok helt legitimt å benytte seg av varer og tjenester som alle andre gjør for å får hverdagen til å gå opp. Hva du mener med kommentaren din om MDG og revolusjonære ideer i denne sammenhengen, får jeg ikke helt grepet på. Men det må da være lov å ha revolusjonære ideer og samtidig leve i det samfunnet som faktisk eksisterer her og nå. Når det er sagt så er ikke alt MDG kommer med like revolusjonært eller urealistisk. Å bygge høyhastighetstog som kan konkurrere med fly i pris og tidsforbruk på en del strekninger er ambisiøst, men ikke akkurat science fiction. Per nå så finnes ikke slike alternativer, da må det være greit å ta fly når plikten kaller. Kanskje til og med på en ferie om de er litt ville og gale. MDG-politiker eller ei. Merkelig nok kommer denne type kritikk stort sett fra høyresiden mot politikere på venstresiden. Jeg har ikke sett mange som kritiserer de som ønsker å privatisere helsevesenet for å bruke offentlige helsetjenester. Eller at de som er motstander av vinmonopolet handler der. Det ville selvsagt vært like smålig.

Jeg har, som nevnt tidligere, ikke altfor mye troen på MDG på tross av at jeg er enig i mange av målene deres. Men av alle argumenter man kan komme med mot de man er uenige med politisk, så er disse "se h*n lever ikke som h*n lærer"-argumentene de mest stakkarslige synes jeg. Selvsagt så lenge man opererer innenfor lover og regler. Det må da være fullstendig legitimt å jobbe for strukturelle endringer i et samfunn, og samtidig benytte seg av normale varer og tjenester i det samfunnet de faktisk lever i uten å få pes for det. For eksempel, enn så lenge er ikke tog noe kostnadseffektiv eller tidseffektivt alternativ til fly. Jeg har ikke forstått MDG slik at de kritiserer noen som helst for å da velge fly i nødvendig ærend så lenge situasjonen er slik. Et annet eksempel fra de siste dagene var da høyresiden klarte å lage en drittpakke av at Moxnes hadde valgt å ha barnet sitt en liten periode i en privat barnehage. I mangel av offentlige eller ikke-kommersielle tilbud. Det er en smålig måte å drive debatt på.

MDG befinner seg like mye i et "lukke-øynene-land" som alle de andre. Bare et litt annerledes "lukke-øynene-land". De lukker øynene for hvor store endringer, og hvor raskt disse skal innføres, mennesker er villige til å finne seg i. Det er dessverre slik mennesker fungerer, det er ren psykologi. Det å påstå at vi allerede har funnet mer olje en vi kan forbruke er et argument som ikke fungerer. Konsekvensene (de virkelig ubehagelige konsekvensene) er for langt fram i tid. Det er ikke nok til å gi den rette motivasjonen for endring. Igjen - ren psykologi. Vi er, som de fleste andre dyr, drevet av motivasjon basert på konsekvenser. En konsekvens som ligger langt fram i tid og som dessuten er lite håndfast og for mange uforståelig er en elendig motivator. Så kan man rive seg i håret og tenke at folk er dumme og treige som ikke forstår - men det hjelper ikke. Jada, man kan få med seg en 5-10-15% og så får man igjennom noe symbolpolitikk som egentlig ikke er egnet til mer enn å irritere store deler av befolkningen - som så lukker ørene enda mer for fakta. Og synes "eliten" er arrogante og ender opp med å velge en Trump. Så er vi ikke bare tilbake til start, men faktisk enda lengre bak. Noen ganger tenker jeg at MDG er det verste som kunne skjedd for miljøkampen - de pusher så hardt at de skader mer enn de hjelper.

Fordi det var det jeg nevnte i påstanden du mente var selvmotsigende. Jeg har egentlig ikke, overfor deg, argumentert for eller mot noe særlig annet enn at påstanden min ikke var selvmotsigende. Det er du som stadig dukker unna det temaet og introduserer nye tema Så nå har jeg nok brukt nok tid på akkurat det, spesielt siden det bare har den bi-effekten at det ser ut som om vi er skikkelig uenige om alt som har med olje å gjøre mens vi egentlig er svært enige om det endelige målet og uenigheten ligger i hvor lang tid det er realistisk å bruke for å komme i mål på best mulig måte. (Samt om uttalelsen min var en selvmotsigelse da ). Og det er en annen diskusjon enn jeg gikk inn i. Men vil bare kort si motstanden min ligger ikke i at jeg ikke ønsker å gjøre det raskere, ei heller at det ikke ville vært gunstig å kunne gjøre det raksere, jeg tror bare rett og slett ikke det lar seg gjøre. Motstanden vil bli så stor grunnet effekten tiltakene vil få for folks liv at politikerene som ønsker det vil bli kastet. Og erstattet av populistiske klimafornektere - en skikkelig backlash. Standpunktet mitt er en pragmatisk tilnærming basert på den relativt triste, misantropiske oppfatningen at mennesker i dag ikke vil våkne, all den tid de virkelig alvorlige, kataklysmiske effektene av klimaendringene - den dagen det blir helt umulig å fornekte - ikke vil ses i deres levetid.

Hawking er et ekstremtilfelle både hva sykdom og hva han har fått til i verden. Det var et overtydelig eksempel. Det blir meningsløst å henge seg opp i en enkelt mann og en enkelt sykdom - som i tillegg har utartet seg seg svært atypisk hos Hawking. Personlig har jeg ingen store betenkeligheter om noen ønsker å abortere et foster der det er påvist arvelig ALS. Jeg har imidlertid problemer med at noen skulle kreve at andre aborterer et slikt foster. (Nå vet jeg ikke om det kan gjøres fosterdiagnostikk på arvelig ALS, men la oss tenke man kunne det) Det styrer oss egentlig bare tilbake til hvor skal grensen gå, hvem skal bestemme denne grensen og hvordan skal grensen håndheves? Det har jeg diskutert an mass tidligere i tråden uten å få noen klare svar og jeg orker virkelig ikke gå en ny runde der. Det var heller ikke poenget i denne siste runden her - den har sitt utspring i at noen mente det var ironisk at vi var så nøye med hundeavl og ikke menneske-"avl". Dårlige knær og syn ble nevnt - altså en ekstremversjon av selektiv avl på mennesker. Noe jeg da har beskrevet hvorfor er en ekstremt dårlig ide i mine øyne. Så var det en liten og litt uklar del av et langt resonnement i den posten noen lurte på - og det var der jeg eksemplifisere med Hawking. Det var ikke for å starte på nytt med de spørsmålene du kommer med over.

Joda, men er der noen som har sagt noe annet? Det jeg sa, om dette var myntet på meg var: "For det andre brukes petroleumsprodukter til uendelig mye mer enn privatbilisme i Norge". Altså privatbilisme i Norge står for en svimlende liten del av totalforbruket av olje. Ergo vil ikke markedet for olje bli påvirket av at alle norske biler går på strøm om 15 år. Og ergo er ikke det ikke noen motsetning mellom å mene at alle norske biler vil gå på el om 15 år og at vi kan/bør/kommer til å bruke lengre tid en 15 på å fase ut oljen.

For all del, både kloke og fornuftige betrakninger der, men det har lite med min påståtte selvmotsigelse å gjøre. Eller det spørsmålet du stiller først. Vi kan jo se på det spørsmålet. Hvis vi nå tar eu som utgangspunkt så finnes det litt statistikk her: http://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php/Oil_and_petroleum_products_-_a_statistical_overview I figur 4 finner vi at transport står for omtrent 47,5% av oljeforbruket. (Og nå gikk siden ned før jeg blir ferdig, resten blir tatt av husken - skal oppdatere med nøyaktige tall etterpå). Dessverre er ikke den nærmere spesifisert hvor stor andel som er tungtrafikk, men om vi ser her: http://www.miljostatus.no/tema/klima/norske-klimagassutslipp/utslipp-av-klimagasser-fra-transport/ så ser det ut til at tungtransporten i Norge står for rundt 40% av utslippene så la oss anta at det sånn omtrent samsvarer med oljeforbruk og hvordan situasjonen er i EU. Da sitter vi igjen med at ca 30% av oljen går til personbiltrafikk, i EU. Så er jo Norge en mygg sammenlignet med EU. Eller resten av verden. Den andelen av oljen som går til personbiltrafikk i Norge blir altså som en dråpe i havet sammenlignet med alt det andre oljen brukes til. Det at konvensjonelle biler blir erstattet med elbiler i Norge i løpet av 15-20 år (og neppe i større deler av Europa, der vil det gå tregere) vil utgjøre forsvinnende lite for etterpørselen av olje i verden. Men nå har vi plukket dette fra hverandre og ut av kontekst. Så bare for å dytte det tilbake i kontekst så er jeg helt for at forbruket må ned - jeg er bare uenig i at 15 år er et realistisk mål. Og selv om all norsk fossil personbiltrafikk skulle forsvinne i løpet av 15 år, så slår ikke det bunnen ut av oljemarkedet. Det er altså ikke noen motsetning i å mene at det er sannsynlig at Norges personbiltrafikk vil foregå ved elektrisitet om 15 år og at det samtidig ikke vil påvirke oljemarkedet i særlig grad.