tillien

Så var det dette med å snakke til folk, ikke om folk. Igjen en indikasjon på det å ha en saklig diskusjon. Til opplysning føler jeg meg overhodet ikke hverken hoppet på eller dengt i filler. Men du må gjerne tenke det om det gir deg glede på noen måte - siden jeg er på "feil" side her liksom.

Synes du dette er en saklig måte å diskutere på? Det eneste jeg har sagt, hvis man legger sammen de par tre postene hvor jeg har nevnt noe rundt dette, er at jeg kvier meg for å veie voldtekt og blind vold opp mot hverandre - som i å entydig finne ut hva som er verst. Så påpeker jeg, når noen forsøker å koke ned blind vold til noe som bare dreier seg om fysisk skade, noe forøvrig du også gjør (Ikke fratatt noe? Hva med trygghet, verdighet, selvtillitt, forholdet til andre mennesker, følelsen av å eie egen kropp?) at det er mye, mye mer enn det. Det er en del av de samme mekanismene som settes i sving etter blind vold, hos en del, som etter voldtekt. Og at det derfor blir urettferdig overfor dem som har fått livet sitt ødelagt av blind vold å entydig mene voldtekt er så mye verre. Begge delene kan være så ubeskrivelig dritt at det ikke gir noen mening å skille på det. Det blir fullstendig meningsløst å snakke om hva som er verst. Livet er i ruiner. Du må gjerne tenke at å tenke på hvordan andre mennesker kan føle det eller å ta på alvor at voldsofre også kan få livene sine fullstendig lagt i grus for korttenkt. Jeg kaller det empati. Tror jeg at voldtekt lettere kan ødelegge et liv enn blind vold? Ja. Nå var utgangspunktet overfallsvoldtekt her, og det er åpenbart at det er svært få grader av overfallsvoldtek. Man blir liksom ikke bare litt overfallsvoldtatt. I motsetning til mer eller mindre blind vold som kan være alt fra å bli snubla bein på av en tulling hjem fra fest til å bli dratt i en bakgård, slått, pissa, spytte og nedverdiget over lengre tid fordi man er homse. Det er åpenbart at jeg ikke mener førstnevnte er egnet til å ruinere liv.

Dette var helt grusomt å høre. Veldig fint at du kom deg videre uten varige traumer. Samtidig må jeg få si at dette var din opplevelse av det. Og for deg ville en voldtekt ødalgt deg resten av livet. Der er jo menn og kvinner som beviselig ikke blir ødelagt for resten av livet av voldtekt. Og mange som opplever blind vold som får livet sitt fullstendig ødelagt. Og typen senskader er sammenlignbare. Da synes jeg det blir galt mot dem som faktisk har fått ødelagt livet sitt av vold, å snakke om at voldtekt alltid er så mye verre.

Jeg visste ikke helt om jeg bare glatt skulle overse denne, selv om den helt klart var myntet på meg. For jeg så virkelig ikke den komme. Du sauser jo sammen alt jeg har skrevet på en måte som overhodet ikke representerer det jeg har sagt eller står for. At du i det hele tatt klarer å bli "provosert" av det jeg skriver, når vi her bedriver en meningsutveksling der absolutt alle har det samme målet - vel, det er ikke noe godt utgangspunkt for videre diskusjon. Jeg klarer nesten ikke helt å tro at du har forstått det jeg har skrevet. Jeg har konsekvent sagt at statistikk overhodet ikke behøver å være noen trøst. At det er helt naturlig å ikke respondere på slikt. Kanskje spesielt om man har opplevd noe skremmende selv. Eller ikke. Men realitetsorientering kan være hjelp eller trøst for noen når det gjelder irrasjonelle redsler. I alle fall som en start. Å vite sjansen for å dø i en flyulykke er et av mange små ledd i behandling av flyskrekk, for eksempel. En realitetsorientering er overhodet ikke en bagatellisering av den frykten folk likevel kjenner. Å sette en risiko opp mot en annen risiko, feks sjansen for vold på offentlig sted mot kvinner sammenlignet med menn, er en måte å forsøke å sette tallene i perspektiv. Menn er generelt ikke redde, men opplever mer vold på offentlig sted - det er altså ikke slik som du påstår at "kvinner løper nok en mye større risiko". Det er et paradoks som, hos noen, kanskje kunne starte en tankerekke som normaliserer følelsen av risiko. Det er ikke en ignorering av kvinners følelser. Og at jeg nevner statistikk her har ingenting å gjøre med at jeg er mann og "de" er kvinner - så ikke gjør det til en slik diskusjon. Jeg ville brukt akkurat samme tankegangen om vi snakket om redde menn. Som også finnes. Av og til så får jeg en følelse av at det letes med lys og lykter for å se om det går an å bli provosert av noe her inne. Og hvis det ikke passer helt, så vrir man litt på det slik at det blir provoserende. Hvis noen genuint blir provosert av det jeg har skrevet i denne tråden, så beklager jeg det. Men jeg beklager virkelig ikke det jeg har skrevet, for det er 100% med gode intensjoner, helt uten fordommer og med full respekt for at folk føler som de gjør. Hvis noen ikke ser det, så vær så snill å les om igjen. Hvis ikke det virker - ta mitt ord på det Resten av det du skriver er å slå inn vidåpne dører. Alle er vel enige i det. Inkludert meg.

Som jeg prøvde å beskrive til Wilhelmina over, så handler også blind vold om veldig mye mer enn brukne bein og en skadet kropp. Og de psykiske sen-skadene er veldig sammenlignbare med dem voldtektsofre opplever. Om man havner i et basketak grunnet en uoverenstemmelse og får god gammeldags juling så er nok det en helt annen sak. Nå mener jeg overhodet ikke media skal slutte med å rapportere om voldtekter, men det er klart at all fokus på det og skriverier om feks "voldtektsbølger" også gjør noe med vår opplevde risiko. Jeg var på kurs et par uker i Oslo under den verste barneransbølgen, som ble behørig omtalt i media for noen år siden, og selv jeg som normalt sett føler meg veldig trygg, kikket litt ekstra rundt meg. Selv om sannsynligheten for at jeg skulle oppleve noe slikt var utrolig lav.

Joda, men nå prøver vi å gjøre folk mindre engstelige her, ikke mer Neida, mørketall er det selvsagt, men den er nok langt lavere for den type voldtekt vi snakker om her enn for en del andre og hyppigere typer.

Nei, det er en helt naturlig reaksjon du beskriver. Høres virkelig ikke noe greit ut. Litt galgenhumor i dette fryktelige temaet: Jeg håper virkelig du tror det er 0.1% sjanse for å bli utsatt for overfallsvoldekt. For da skjønner jeg virkelig at du er redd! Det tilsvarer 1 av 1000. I fjor var det 68 anmeldte overfallsvoldtekter. Eller grove voldtekter som det nå heter. Til sammenligning var det omtrent dobbelt så mange som døde i trafikkulykker. Denne opplysningen kan selvsagt virke mot sin hensikt og bare gjøre folk redde for å kjøre bil også En mer positiv statistikk: Rundt 250 mennesker blir lottomillionærer i Norge hvert år. De ferreste som leverer en lottokupong går vel rundt med særlig håp av dem grunn Nei, det er fascinerende dette med opplevd risiko og faktisk risiko. Det er en del av vår evolusjon - redsel, selv den irrasjonelle, er en følge av at det var forsiktige, engstelige folk som overlevde når løva lusket rundt i nabolaget. For å si det enkelt.

Ja, var inne på tanken og det er nok den mest sannsynlige forklaringen.

Da tror jeg du burde snakket med noen som er utsatt for blind vold. Banket opp fordi noen ikke likte trynet deres, fordi de var homofil eller "bare for gøy". De ville nok vært veldig uenig med deg. Om at det er snakk om forskjellige planeter. Det resulterer i samme type senskader som voldtekt. Post traumatisk stressyndrom, angst, depresjon, selvbebreidelse. Noen stjeler din daglige trygghet. Og graden av dette er ikke nødvendigvis proposjonal med omfanget av fysisk skade. Det skyldes mer mangel på kontroll, at noen tar seg til rette, stjeler retten til din egen kropp. Så er det selvsagt helt lov å kjenne på hva som er ens egen store skrekk, og det kan godt hende voldtekt er de flestes største skrekk, og at det oftere fører til psykiske senskader, men jeg synes det blir helt feil å nærmest bagatellisere de enorme konsekvensene mange offer for blind vold lever med.

Jeg kvier meg for å gå inn i en diskusjon om hva som er verst av voldtekt eller å bli banket sønder og sammen, i beste fall, - det er horrible ting som ikke fortjener å bli veid opp mot hverandre. Angående statistikken du viser til så er den interessant i et større perspektiv, men jeg ser ikke helt relevansen når det gjelder det jeg prøvde å få fram. Jeg sier bare at sjansen for å bli utsatt for vold på et sted hvor en hund kunne gitt en form for trygghet er vesentlig større for menn enn for kvinner. Poenget blir at kvinner ikke har noen større rasjonell grunn til å være redde når de går gatelangs enn menn. Tvert i mot. Figur 7 sier ikke noe om opplevd vold, det sier noe om frykt for vold. Altså, som du sier "hvem som er reddest". Håpet mitt var at kvinner kanskje kunne bli litt mindre redde om de visste noe om statistikken rundt hvem som faktisk bllir angrepet på åpen gate. Figur 3 Er litt vanskelig å tolke, og igjen ser jeg ikke relevansen om den var ment som et motargument mot det jeg forsøkte å si. Om jeg skal tolke noe av den så stemmer den overens med det jeg sa om kvinner og vold i nære relasjoner. Statistikk kan hjelpe noen, men om man, som deg, har opplevd jævlige situasjoner så betyr den fort lite. Det skjønner jeg veldig godt. Og føler man seg tryggere med en hund, så er jo det supert. Uansett om sjansen for å bli overfalt er liten eller stor, overvurdert eller undervurdert. Målet må uansett være at ingen skal føle seg utrygge når de beveger seg gatelangs.

Jeg er selvsagt enig i at menn er sterkere en kvinner, og at det er flere menn enn kvinner som klarer å forsvare seg i en slik situasjon. Jeg tror imildertid forskjellen i å klare å forsvare seg langtfra er så stor som styrkeforholdet skulle tilsi. Den vanlige mannen i gata er hverken fysisk eller psykisk trent for å takle en rabiat tulling på speed og steroider som overfaller deg på gata. Satt litt på spissen. Og så er det enorm forskjell på hvem som faktisk blir angrepet eller truet i det offentlige rom: Det er rett og slett vesentlig farligere å være mann enn å være kvinne ute i det offentlige rom. For kvinner er det vel vold i nære relasjoner som er hovedutfordringen, og da hjelper det vel sjelden med hund. Usikker på hva det er som foregår med kvinner på diverse arbeidsplasser her Men igjen, hunden hjelper deg neppe der.

Nå, ikke fortelle meg annet enn at du kverulerer der du ser en mulighet Det var overhodet ikke ment som eksempler, bare en liten filosofering over livet. Noen opplever faenskap og føler seg ikke utrygge. Andre har ikke noen dårlige erfaringer og er redde likevel. Ikke noe "bra" eller "dårlig", bare heldig og uheldig og forskjellig. Kom kanskje ikke så tydelig fram. Jeg tror forøvrig ikke kjønn ville gjort endring i hvor dritredd jeg var i de situasjonene. Jeg kimser ellers ikke av noen ting. Redsel er ikke noe å kimse av. Samtidig er det et faktum at reell risiko og nivå av utrygghet veldig ofte ikke henger sammen. Begge veier.

Det kan være, men det er like trist uansett! Når det er sagt så er jeg svært usikker på, om man ser på statistikk, om det er mer rasjonelt å være mer redd om man er kvinne. Og spesielt i tilfeller hvor en hund kunne utgjøre en forskjell (offentlig sted og/eller ukjent gjerningsmann). Nå synes jeg ikke folk er "dumme" om de likevel er redde, bare for å ha det sagt. Og jeg har blitt angrepet to ganger selv. En gang av en enorm fyr som var klin psykotisk. Han utpekte meg som lederen i "gjengen" (vi var 4 kammerater som var ute og ruslet) og mente vi var kommet inn på hans territorium. En annen gang, da jeg var mindre, og en mann forsøkte å dra meg inn i bilen hans mens jeg ventet på bussen. Det har, av en eller annen grunn, ikke gjort meg mer utrygg. Heldigvis.

Rart hvor forskjellig vi er skrudd sammen Jeg ville følt meg mer utrygg om jeg hadde en stor hund. Ikke samme type utrygghet, men likevel ... Jeg ville vært engstelig for at jeg ikke klare å håndtere hunden og at den skulle komme seg løs og skremme eller skade andre folk, hunder, sau osv... Det har rett og slett ikke slått meg at noen skulle komme og gjøre meg noe, og jeg synes det er oppriktig trist at noen går med slike tanker! Litt rart, for jeg har av og til tenkt at jeg føler meg trygg ved å ha hagla i hus. Men når jeg tenker meg om, så er det ikke pga en grunnleggende utrygghet. Mer noe som dukker opp om jeg fantaserer om en eller annen lite sannsynlig samfunnsutvikling som en zombieapokalypse eller noe slikt

Nja, den formuleringen er litt rar. Forsåvidt greit å si reklamasjon/garanti hvis man tolker "/" som "eller" - altså "stryk det som ikke passer". Problemet kommer når man, som her, stryker "garanti" og sitter igjen med "Avslått som reklamasjon pga km stand". Det er, i utgangspunktet, rett og slett ikke lov. Reklamasjonen går ikke på km den går på tid! 5 år! Spesielt absurd blir det når det er veldig vanskelig å se hvordan nøkkelsystemet skal påvirkes av kilometerstand. Hadde det vært snakk om totalhavari motoren, så hadde de muligens hatt en sak om bilen hadde gått ekstremt langt, mye lengre enn vanlig bruk skulle tilsi, på de tre åra. Denne bilen har jo uansett ikke gått uvanlig langt, og skaden kan altså vanskelig ses i sammenheng med kilometerstand. Det blir veldig merkelig. Nei, med alle forbehold, så ser det for meg ut som de forsøker å snyte deg. Men de må vel jo få sjansen til å forklare hvordan dette henger sammen. Ikke ta dem på ordet, be om dokumentasjon på at det evt skal være noe unntak her. Fra noen utenfor Citroen, de kan skrive hva som helst av forbehold i sine egne "avtaler", men de er ikke gyldig om det gir deg dårligere vilkår enn forbrukerkjøpsloven gir.

Huff, høres i utgangspunktet veldig useriøst ut. Nå vet jeg ikke helt ordlyden i avslaget men dersom, slik det ser ut som fra det du refererer, de forsøker å avslå reklamasjon på bakgrunn av utgått garanti så er de så fullstendig på bærtur at de burde vært innrapportert. Det går faktisk ikke an. Og reklamasjonsretten er, som sagt, 5 år for biler. Unntaket er slitedeler, selvsagt. Litt som at en mobiltelefon også har 5 år, mens batteriet i den er unntatt. At det elektriske systemet, inkludert låsesystemet, i en bil skal kunne ses på som en slitedel i den forstand, det nekter jeg å tro. Har du snakket med dem? Minnet dem på at de sa det var reklamasjonssak? De visste utmerket godt km-stand ved det tidspunktet også. Hvis de begynner å snakke om garanti igjen, påpek at dette ikke er snakk om en garantisak, det er snakk om reklamasjon etter forbrukerkjøpsloven og at de veldig godt vet at den er 5 år for biler. Hvis de ikke gir etter ville jeg spesifikt spurt om grunnlaget for å ekskludere låsesystemet fra 5 års reklamasjonsrett. Det er, så vidt jeg kan skjønne, bare to mulige årsaker til avslaget: 1. De prøver seg i håp om at kunden ikke vet bedre 2. Det finnes en eller annen presedens, et vedtak i forbrukerrådet eller lignende, som gir unntak for den type feil som du har opplevd fra 5-årsfristen. Jeg ville i så fall insistert på å få dokumentert hva de baserer dette på. Igjen ... om de våger å nevne ordet garanti så ... I midt hode høres det veldig merkelig ut at det skal finnes noe slikt grunnlag for låsesystemet på en bil, men jeg kan selvsagt ikke utelukke det. Det er masse stoff på nettet om reklamasjonsrett, garanti og forholdet mellom de to. Det skal være fullstendig unødvendig å vise Citroen noe som helst av dette. For dette kan de ut og inn. Men hvis du for egen del vil forberede deg så kan du feks starte med å lese her: https://www.forbrukerradet.no/forside/feil-ved-vare/ eller her: https://www.dinside.no/okonomi/alt-du-ma-vite-om-reklamasjonsretten/67382042 La oss få vite hvordan det går og lykke til!

Denne skjønte jeg ikke. Hvordan skal dette hjelpe på innkallingen? Å lure hunden til seg for så å si "ædda bædda, denne får du ikke leke med"? Jeg hadde i alle fall blitt "trassig" av sånt Hvordan og hvor mye har dere trent innkalling ellers?

Jo, det gjør vel det. Men forskning på kosthold er veldig komplekst, så man er vel ikke kommet helt til bunns i det. Da forutsetter jeg at du ikke tolker "grønt" i bokstavlig forstand, men som plantebasert diett. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3662288/ http://www.healthline.com/nutrition/vegan-diet-studies#section2

Veldig enig angående dyrevelferdsaspektet. Og ikke bare velferd, men hele debatten om dyrs verdi. Det henger selvsagt noe sammen, dog. Jeg spiser masse kjøtt selv. Jeg går på jakt. Jeg sliter imidlertid med å rettferdiggjøre det. I alle fall det som har med kjøttindustri å gjøre. Selv økologisk, småskala eller hva det nå skal være.

Jeg skjønner ikke at noen vil ødelegge troverdigheten til et godt budskap (spis mindre kjøtt - få bedre helse) med idiotiske konspirasjonsteorier. Mangler vel bare noe om at CIA også bidrar med noen nanoroboter som overvåker og/eller styrer befolkningen...

Jepp, der var hun! Ble så skuffet når hun forsvant i samme farta. Men kanskje hun dukker opp igjen i en eller annen form... Er sikker på at hun er en snill wight. Tror nok jeg hadde tatt på meg sinna-trusa mi om morgenen jeg også om jeg bodde i Westeros. Og måtte jeg bli voldelig så kunne jeg branda det som gladvold i det minste.

Ygritte glemte jeg og hun var flott og kul! Men litt vel mye "snert" der ja. Tonet ned akkurat den biten rundt 50% så kunne det fort vært førstevalget. Kunne blitt turbulent. Yara glemte jeg helt - litt i tøffeste laget Sand(snake)-jentene, og mora, nevnte jeg i forbifarten, men jeg tenkte liksom at vi kunne bli gamle i lag. Stoler av en eller annen grunn ikke på dem. Skumle damer. Men det var en til. Som Jon traff i det slaget utenfor muren når han var å overtalte dem til å hjelpe til. Brunt langt hår, blå øyne ... fikk for meg at hun så ut som hun kunne være norsk/svensk/dansk. Husker ikke hva hun het og vi fikk vel egentlig ikke nok inntrykk av henne før hun ble en del av the army of the dead. Husker bare jeg synes hun var veldig pen og så så god ut. Å kalle the Hound for "småvoldelig" (hvis du også mente det om han) får meg til å lure på hvordan miljøet der du bor er ... Men etterhvert har han jo vist som som en ganske kul fyr da

Hmm, har alltid tenkt at det var flott at Martin valgte å så mange streke kvinner i historien sin, men når jeg begynner å lete etter konemateriale der så ser man jo at det egentlig er et skrekk-kabinett! I motsetning til hos mannfolka da det er både dreamy helteryper, vittige karer, snille karer og bad-boys. Og noen komboer. For to-tre (fire?) sesonger siden så jeg uten tvil sagt Dany. Da virket hun som en sterk dame med hjertet på rett plass - mulig hun har det fremdeles, men hun er jo ganske skummel synes jeg. Å ville ta over verden, eller et kontinent, er ikke nødvendigvis noen sjekketriks. Da hjelper det ikke at hun er så vakker. Arya var kul, nå er hun creepy og humørløs. Sansa - vakker, sterk og snill (om du er på hennes side) tror jeg. Men uten glimt i øyet. Virker nærmest anemisk. Og så er det jo noe med folk som lar hunder spise andre folk - forståelig eller ei. Brienne? Et hjerte av gull, men for mandig både av fysikk og mentalitet. Dama til Sam? Kan jo ikke stjele dama til Sam!! Neida, søt og veldig snill, men tilsynelatende for "enkel" for min smak. Cersei? Ehhh ... Eller så vrimler det jo av vakre damer i mindre roller, men enten vet vi for lite om dem eller så er de jo rett og slett onde. Som de der Sand-jentene. Margaery var jo flott, og med litt snert i men kynisk så det holder. Utgår. The Red Lady? Creeeeeepyyyyy... on so many levels. Jeg var sikker på når jeg startet å skrive at det svaret skulle bli ingen. Men plutselig kom jeg på to stykker! Shae! Vakker, med litt krutt i. Lenge en favoritt. Virket god og snill lenge. Så kom jeg på at det jo rakna helt for henne da hun vitna mot Tyrion og lå med faren hans osv. Til sist: Hvordan jeg kunne glemme Missandei! Utrolig vakker, snill og god. Viste tegn til å kunne være litt morsom under den vitseseansen. Mangler kanskje litt snert, men tror vi kunne blitt et bra par likevel

Har tispe, så har egentlig ikke tenkt så mye på det. Ser hannhunden til naboen skvetter en del på vegger, takrenner osv rundt inngangspartiet og det ville jeg ikke tillatt. Så har vel aldri stoppet henne ute. Hun er veldig nøye med å finne rett plass å tisse på, så det betyr åpenbart mye for henne. Uten at jeg vet hvilken hundelogikk som ligger bak (om det ikke er markering da) På kveldsturen går vi langs en smal vei hvor det hverken er grøfter eller gjerder - det er plen helt ut til asfalten for mange av eiendommene. Jeg føler et mildt ubehag når hun tisser der, men skjønner ikke helt hvilken skade det skal gjøre. Gresset ser nå like fint ut som det alltid har gjort - og det er nok noen titalls dobesøk fra ymse hunder der i løpet av en dag. Kanskje det er gjødsel fra de som ikke gidder å plukke opp bajsen en gang som veier opp for evt urinskader? Neida, jeg vet ikke om det en gang er noen fare for at gresset skal ta skade, men med de nedbørsmengdene som kommer jevnlig her hvor jeg bor som tror jeg ikke det er noen fare uansett. Men om vinteren ble ting litt mer komplisert. Snø er snø uansett hvor det ligger, og snø er visst digg å tisse i. Da ble det litt skvetting utenfor døra - kanskje ikke så kult med gul snø der hvor ungene leker så der får jeg ta et tak til vinteren. Og en snødekt veranda er også super ser det ut til - dog litt praktisk den dagen jeg hadde 40 i feber og det var et polart lavtrykk rett over øya... Men det er egentlig ikke noe jeg ønsker.

Ja, det var noen slike tanker jeg "fryktet" - at instinktet mitt om å bli voldsom kan virke mot sin hensikt. Det var derfor jeg spurte. Uten at jeg aner om det er noe i akkurat dette.