tillien

I dag har jeg, etter drøye 14 måneder, omsider klart å gå inn i rekkene som "en sånn helvetes hundeeier". Min første konfrontasjon med en tilfeldig forbipasserende Jeg ser selvsagt at jeg gjorde feilvurderinger, men du verden, på en litt barnslig måte, så urettferdig behandlet jeg følte meg likevel! Her har jeg gått over et år med øyne i nakken og vært så forsiktig og med "plettfri vandel" - til og med plukket opp dritt når jeg har vært på plasser hvor det neppe har vært folk siden jernalderen, og så ved første lille feilvurdering, så smeller det og man får huden full. Var på en lengre tur. Som vanlig legger vi turen der ingen skulle tru at nokon kunne ta ettermiddagsturen sin, men akkurat her var det en liten kilometer med en relativt lite traffikert sti først. Jeg har aldri møtt noen der før i alle fall. Normalt ville jeg festet kobbelet når vi kom til denne stien, men på tur tilbake merket jeg at jeg har mistet det. Jeg tar ikke så tungt på det, har jo aldri sett folk der uansett. Hunden går noen meter foran meg, og ser plutselig noe som jeg ikke ser. Joda, der var en dame med en hund 20 meter lengre fram. Jeg prøver meg på et "sitt" - og det virket! En liten milepæl for oss så giret hun er på hunder og mennesker. Hun ble sittende og jeg fikk kontroll på hunden. Gikk bort til den hyggelige eieren med nydelig Curly Coated Retriever. Første feilvurdering: vi slapp hundene der på stien. De lekte veldig fint i lag. Mens de lekte og vi snakket, så så jeg en bevegelse i øyekroken. Der kom en dame i godt driv bortover stien. Her kom andre feilvurdering: Voksen dame, ser to hunder som leker, viker ikke - da får vi tro hun ikke har noe i mot hunder. Begge hundene viste, i brøkdelen av et sekund, interesse for den nyankomne. De avbrøt leken da hun var 2 meter fra dem og henvendte seg til henne. Min hund gjorde et halvhjertet hilse-hopp før leken fortsatte med den andre hunden. Dama blei pisse sur og kom med en lekse om at dette ikke var greit, tenk om det var noen som var redde for hunder, spesielt redde barn osv - en oppriktig unnskyldning uten noen form for bortforklaringer gjorde henne vel nesten bare mer irritert. Og freste noe om at det hjelper veldig lite. Heldigvis gikk hun raskt videre, men jeg er av typen som går og gnager på slikt resten av dagen. Her på en veldig ambivalent måte: Hvordan kunne du være så dum og hvordan kunne den dama være så urimelig! Uansett, lesson learned. Selv om et voksent menneske traver i høy fart mot to lekende hunder, så betyr det ikke at hun er glad i hunder. Og ikke slipp hunder på en tursti - selv om man aldri har sett folk der så er ferske fotspor ofte en indikasjon på at noen andre også ferdes der God natt.

Dette er pr. dags dato ikke noe problem, men dels av nysgjerrighet og dels for å være forberedt for alle eventualiteter så lurer jeg på hva man gjør om hunden biter deg eller andre, skikkelig, feks i hånden, når den ligger der og gnager på favoritt-snacksen sin? Selvsagt burde man kanskje ikke vært der i utgangspunktet, og selvsagt kan man forsøke å trene det bort, men uhell skjer jo... Det er om en slik situasjon skulle oppstå, uansett om det skyldes udugelighet eller ikke, jeg lurer på hvordan man håndterer. Instinktet mitt sier meg at om det er en gang man skulle være hard mot hunden, både fysisk og verbalt så er det da. Da mener jeg ikke slag, spark eller noe som kan utløse smerte, men ren håndtering. Og sint stemme. Dette er ikke metoder som ligger for meg normalt sett, men om uhellet er ute og tennene er godt plassert langt inni hånda di, så ser jeg liksom ikke for meg at å overse det eller å stå med stoisk ro å vente på at hunden roer seg/slipper den blødende hånden for så å belønne er veien å gå heller Så dere som er drevne i hundefaget? Hvordan tenker man og hva gjør man? Der og da og i tiden etterpå... PS Dette er vel også relevant om hunden reagerer av andre grunner - enhver hund har vel en grense en plass...

Standardsvaret i slike tilfeller er jo som alltid: Gå til veterinær hvis du er usikker Skulle jeg driste meg til å si noe, så er det jo vanlig at hunder og kanskje spesielt valper blir litt gæren i magen. Min ble i alle fall det, og bæsjet i ymse farger av og til. Også noe gult/oransje til tider. Det gikk seg alltid til på en dag eller tre. Jeg brukte, for sikkerhets skyld å gå rett på skåneskost (godt kokt ris og kokt kylling/fiskeboller). Ellers tenker jeg at det som regel er et bedre tegn at noe kommer ut enn at ingenting kommer ut. Så lenge vi ikke snakker blod. Jeg er litt mer betenkt over at du mener valpen har vondt og har nedsatt allmentilstand. Det har ikke jeg opplevd. Kanskje en ørliten smule slapp, men ikke smerter. Slikt ville nok fått meg til å oppsøke veterinær, men så er jeg av den engstelige typen. Noen som har vært ute flere vinternetter enn meg kan sikkert si mer om det. Klarer du å få tatt tempen på den? Er valpen en type som like å spise mye rart? OBS: Vet ikke om du har valp, og vet ikke hvorfor jeg trodde du hadde det, men betrakningene blir det samme uansett

Ja, det ble en del fram og tilbake dette, så det gjelder å holde tunga rett i munnen På din innsigelse om at halvering eller tett på halvering var for mye, så sa jeg at OK, la oss halvere besparelsene fra regneeksempelet mitt. Det tilsvarer altså 25% besparelse istedenfor de "tett på 50%". Jeg viste at selv det raskt kan utgjøre nær 100 000 kroner i året, 50 000 per person. Det er fryktelig mye penger. Og du sier deg jo enig i 25%. Ser du ikke hvor mye dårligere rustet enslige blir da? For ordens skyld: jeg mener fremdeles at 25% i praksis er et alt for lavt estimat for besparelsene, men poenget mitt forsvinner altså ikke selv ved et slikt tall. Jeg klarer ikke å få tak på hvor du vil når du sier enslige lavtlønnede allerede nyter godt av omfordeling. Selvsagt gjør de der. Det gjør jo også lavtlønnede par. Poenget flere her forsøker å få fram er at enslige burde få ytterligere lettelser, at de burde omfordeles mer til dem. Vi argumenterer for at dagens skattesystem ikke tar nok hensyn til de enorme "stordriftsfordelene" single går glipp av og at dette gir store utfordringer - da er det ikke et motargument å vise til dagens skattesystem. Det gir ingen mening. Du kan synes de får nok, og jeg kan kan være uenig i det, men det er et annet argument. Og det er ingen som har sagt at de skal bo i en like stor bolig som familier. De skal ha muligheten til å bo på en verdig måte. Jeg har gitt eksempler og nevnt flere ting rundt dette. Kan prøve å spesifisere litt. En standardleilighet på rundt 40 kvadrat, med separat soverom anser jeg som nærmest en "menneskerett" for en voksen person i Norge i dag. Dette er en størrelse som mange, spesielt unge, par også hyppig bor i. Det blir ikke plutselig dobbelt så trangt å bo to i en slik leilighet - masse av de tingene vi har har vi felles. Da snakker vi faktisk en halvering av boutgiftene, men jeg skal ikke rippe så mye opp i det. Men la oss nå si at det paret skal ha en litt større leilighet 50-60 kvadrat og 2 soverom. En slik leilighet er ikke så altfor mange hundretusener kroner dyrere. Det er ikke i nærheten av å doble utgiftene. I kommunen jeg bor snakker vi kanskje om 2-2.5 millioner for den lille leiligheta, og 2.7-3.2 for den store. En drøy halvmillion kanskje i snitt. Hvis du regner på det i lag med alle andre månedlige huslige utgifter så finner du raskt ut at man ikke kommer altfor langt unna de 50% reduksjon i utgifter som jeg har nevnt. Angående hvilke fordeler så ser jeg for meg at single får en egen skatteklasse. Tjener du som singel lite, får du vesentlige lettelser sammenlignet med en lavtlønnet som ikke bor alene. Jo mer du tjener jo mindre blir forskjellen og på et eller annet punkt (kanskje rundt snittlønnen) så er det ingen forskjell lengre. Og så forventer ikke jeg i alle fall at hele "gapet" blir dekket og det må i alle fall ikke bli slik at det lønner seg å bo hver for seg. Dette har jo noe med boligpolitikk og byutvikling å gjøre også - det er lite effektivt for samfunnet også om alle skal bo for seg. Dette blir selvsagt å koste for noen. Jeg er generelt for et høyere skattenivå og i alle fall større omfordelign. Norge trekkes i feil retning der. Men det er uansett ikke et rent tapsprosjekt - bruk av bostøtte og kommunale boliger ville kunne reduseres.

Jo jeg leste det, men det du sier går ikke opp. På den ene siden sier du de klarer seg. Når jeg sier de ikke gjør det, så sier du de må kjøpe mindre bil og leilighet. Skal man spare noe særlig med penger på bolig i en norsk by så nytter det ikke å gå fra en treroms til en toroms. Man må ned på en hybel eller studioleilighet for å spare vesentlig med penger. For ikke å snakke om at en toroms for mange par er mer enn nok, mens en studioleilighet for en 50 år gammel kvinne som regel ikke er det. Nei, selvsagt har du ikke noen regnestykke. Angåente "tett på halvering" så har jeg gitt deg muligheten til å halvere dette. Altså at man sparer 25%. Og vist at man raskt kan spare 100 000 i året. Du svarer du innser man kan spare mye, men kommer ikke med noe grovt estimat engang. Det blir jo umulig å diskutere dette da, så inntil du evt faktisk forholder deg til det jeg skriver og kommer med noen tanker om hvor mye du mener man kan spare på å være to, så setter jeg denne diskusjonen på pause.

Var ikke meningen å dele svaret i to, men det ble nå slik. Jeg skjønner ikke hva du mener med "sponsing". For det første har jeg, til det kjedsommelige, påpekt at ditt forsøk på å definere "personer i full jobb som bare har seg selv å forsørge" som en egen gruppe ikke gir noen mening. Du besvarer ikke mine innsigelser på noen annen måte enn å gjenta påstanden din. Kort oppsummert: 1. All den tid enslige også ER uføre, syke, friske og arbeidstakere og arbeidsledige så er det et helt kunstig skille du stiller opp fordi: 2. Besparelsene ved å flytte i lag er de samme uansett. Forskjellene blir de samme. To syke som flytter sammen sparer like mye som to friske. Og til sist 3. Folk i full jobb kan tjene vesentlig mindre enn en på uføretrygt - det er ikke hvorvidt man er ufør eller i jobb som er problemet, det er inntektsnivået. Og jeg reagerer på bruken din av ordet "sponsing", som i denne sammenhengen blir noe negativt ladet. Som at du nettopp IKKE unner enslige bedre råd. Samfunnet kaller denne "sponsingen" for omfordeling og det er hele poenget bak skattesystemet vårt. "Alt" er i så fall sponsing. Barnetrygden er sponsing, fradrag for gjeldsrenter er sponsing, enhver skattelette til de svakeste er sponsing. Så nei, vi snakker ikke om forskjellige ting. Hvis du mener at en enslig med 1000 000 i inntekt kanskje ikke trenger noen "singelfordeler" så er det selvsagt åpenbart. En evt skattelette for enslige må selvsagt passe inn i resten av skattesystemet og være progressiv, ha et tak eller noe i den dur.

Kanskje du kan vise meg det regnestykket? Du fikk se et fra meg, jeg oppfordret deg til og med å dele fordelen på to (noe som skulle mer enn dekke opp for både mindre bil og mindre leilighet, i den grad det i det hele tatt er mulig). Hvis du virkelig ikke ser at et par med middels inntekt fort kan spare minst 8000,- ved å flytte sammen, så regner du rett og slett feil eller du mener enslige kan/bør leve på en standard langt under resten av befolkningen. Det er selvsagt din rett å tenke at single ikke fortjener å kunne ha separat soverom og kanskje en liten bod. Eller at de ikke skulle kunne ha en relativt ny, driftsikker bil på størrelse med en golf. Du om det, jeg er så uenig som jeg kan bli.

Nei. Norge har ikke hatt en aktiv boligpolitikk på flerfoldige tiår. At prisene kan gå noe ned etter en hinsides prisoppgang gjør ingenting med at man faktisk sparer veldig mye penger på å bo i lag. Jeg skjønner ikke helt hva det er å diskutere. Det er ren matematikk. En masse store utgifter halveres, det er ikke noe å snakke om. Om det er halvering eller "tett på halvering" som jeg brukte for en del av utgiftene er revnende likegyldig. Vi snakker uansett besparinger på flerfoldige tusen i måneden, og mange ti-ganger mer enn noen skattelette som noen gang har vært gitt. To stykker lever normalt sett ikke i noe særlig større leilighet enn en person. Eller mener du virkelig at voksne folk skal bo i en 25 kvadrats studioleilighet resten av livet sitt? Mindre bil om man er en eller to? Kom igjen... 4000,- eksempelet over rekker ikke til en tre pr gamme Golf en gang. Hus og bil med barn, joda, men det var det mer enn rom nok for å klare i regnesrykket mitt over. Strøm? Oppvarming står for det meste av strømforbruket. Det nærmer seg halvering her også. Tro meg, jeg har prøvd. Dette gir ingen mening. Totale boutgifter er medregnet evt rentefradrag. Og OM det hadde vært et fornuftig argument så har jeg jo allerede påpekt at dette er noe som er lettere å dra fordel av om man er to. Enslige må i større grad leie. Det er mulig. Men mener du virkelig at man skal forvente det? Da lever du i en helt annen verden enn meg. Det er noe helt annet å stifte familie enn å bo i kollektiv, for folk flest. Det virker ikke som du helt har grepet på hvor mye penger vi snakker om her. På tross av at jeg har gitt deg et eksempel. Om du så deler beløpene mine over på to (noe som ikke er realistisk) så snakker vi 100 000 i året. Ser du det virkelig ikke? Joda, enslige får det jo som regel til å gå rundt de også. Det betyr ikke at de ikke sliter. Tjener man millionen så går det supert. Tjener man som snittet, sånn drøye 500 000. klarer man seg også godt (men da kan man glemme hytte, båt eller hva det måtte være som familier bruker penga på). Men halvparten av oss tjener under snittet, mange så lite som 3-350 000. Selv om de er friske. De begynner valgmulighetene å bli svært begrenset. Og hvorfor du insisterer på å dele enslige opp etter om de jobber eller er uføre, det begriper jeg ikke. Fordelene ved å være to er like åpenbare uansett og det er mange som jobber som tjener mindre enn makstaket for uføretrygd. Og det taket er lavt - ca 370 000. Hør her, i Norge snakker vi ikke om fattigdom. Vi snakker om relativ fattigdom. Folk sulter ikke i hjel og de har tak over hodet. Relativ fattigdom er når man ikke kan leve livet sitt slik som folk flest gjør det. Om det er å ha muligheten til å bo sånn noen lunde hvor man ønsker i landet, om det er å kunne ta en utenlandsferie annet hvert år, kanskje eie en liten båt, skeie ut med et resteurantbesøk eller ha muligheten til å spise noe annet enn Firstpriceprodukter hele tiden (joda, de kan være helt greie de, men folk flest har valgmuligheter). Eller muligheten til å eie egen bolig.

Fordi det er ekstremt mye dyrere å bo alene enn sammen med noen. Se nå i første omgang bort fra barn. Boliglån/husleie, kommunale avgifter, boligskatt og utgifter til bil - de virkelig store utgiftene i folks liv kan nærmest halveres om man er to. NRK-avgift, internett, strøm, strømmetjenester ... bortimot halvering der også. Det utgjør flerfoldige tusen kroner i måneden. I tillegg er det umulig for mange enslige å komme seg inn i boligmarkedet - de taper der også. Og ikke minst. Enslige kan utmerket være både arbeidsledige og uføre de også, så det er helt meningsløst å sette disse gruppene opp mot hverandre. Som et eksempel. Boutgifter på 12 000 kroner i måneden for en helt alminnelig leilighet i en norsk by. En relativt rimelig bil, inkludert bensin, service, forsikring, bompenger, dekk: 4000,- i måneden. 16 000 totalt. Finn noen å dele utgiftene med: Spar 8000.- i måneden. Det samme gjør partneren. Totalt 16 000,- å fø opp en unge eller to med i måneden. Det burde holde til en god del vekslepenger også. Samt gleden av å følge den frivillige drømmen sin med å få barn. Og da har jeg til og med holdt barnetrygden utenfor, bare som litt slingringsmon. Når det gjelder barn så er det ikke nødvendigvis det at barnefamilier ikke fortjener det de får. Det er det at deres behov blir sett. Politikerne ser dem og snakker om deres behov, hver bidige valgkamp. Og det er hundretusener av enslige som aldri blir sett. Mange av dem med elendig økonomi.

Hvis man har vært skikkelig i grøfta økonomisk, så mener jeg det burde være lett å skjønne at det blir det viktigste i folk liv. Hvis man ikke skjønner det, så har man muligens ikke vært nok i grøfta. Og det å fnyse slike "overlevelsesinstinkter" bort er ikke produktivt. Det er nøyaktig det som har skjedd i USA - folk fikk ikke hverdagen til å gå opp, hverken demokrater eller republikanere klarte å ta inn over seg folks hverdag, og Trump vant. Når det er sagt, hvordan Liberalistene skal kunne løfte økonomien til de som allerede sliter er meg en stor gåte.

Enig i at det høres fint ut og det er jo slik de forsøker å selge seg i tabloid form, men alt har sin pris. Har du lest programmet deres? De er uten sammenligning Norges mest ekstreme parti. De skisserer et samfunn som er ulikt absolutt alt annet. USA er vel det nærmeste, men selv de har skjønt at det ikke går og er milevis unna. All statlig innblanding, bortsett fra politi og militær, skal opphøre. Staten legges i praksis ned. Absolutt alt annet skal over i private interesser. Velferdstaten opphører. Helsevesenet, offentlige skoler, allemannsretten. Alt blir i privat eie. Veier, fiskevann, sykehus, helseforsikring (inkludert sykepenger). Absolutt alt. Mister du jobben? Glem arbeidsledighetstrygd. Et politisk mål så langt fra alt som har eksistert tidligere er per definisjon ekstreme. Motpolen, om det i det hele tatt blir rett å kalle dem det, på venstresiden (Rødt) blir til sammenligning bare lett rosa. Det som er så komisk med disse ultraliberale folka er at det ikke gir den gjengse mannen i gata noe som helst større frihet. I steden for en relativt forutsigbar stat så blir man prisgitt en rekke mer eller mindre rasjonelle private aktører istenden. Nei, disse Ayn Rand-spirene er det absolutt mest virkelighetsfjerne som eksisterer i dagens politiske Norge.

Synes du sa du ikke likte ekstremister? Selv Rødt fremstår jo som antirevolusjonære sammenlignet med Liberalistene Dette er er veldig godt poeng. Enslig og middels lønn er en dårlig kombinasjon. Det er ekstremt dyrt. Man mister alle stordriftsfordeler. Og jeg vil si inkludert matbudsjettet. Legg til barnløs/voksne barn, så er det absolutt ingen som ofrer den gruppen en tanke. Ikke at barnefamiler ikke fortjener det de får, men de blir nå i alle sett på et vis.

Dette blir veldig overfladisk. Hvor får du fra at det ikke finnes mål for hvert enkelt tilfelle? Er du klar over hva man må ha prøvd (på basis av mål som settes opp med lege og NAV, tiltaksplan kalles det) før man får uføretrygd? Og trening og kosthold? Jeg er utdannet helsepersonell og selv om både kosthold og fysisk aktivitet kan være positivt ved en rekke sykdommer, så blir der en altfor lettvint løsning. Jeg slår ikke nødvendigvis argumentet ditt i hjel, det er bare en ekstremt "enkel" løsning på veldig komplekse problemer. Jeg gir meg der, vi har vel gått runden nå med noen "rykk tilbake til start" også. Godt valg

Ja du påstår det. Jeg ser bare ikke hvor du får det fra. Angående tiltak, som jeg er enig i at er et fornuftig mål, så har jeg gitt mine betrakninger om hvorfor det ikke er så enkelt som du later til å tro.

Og her er det jo fornuft å spore igjen Godt at du har det utgangspunktet at det ikke skal ramme de som trenger der. Men igjen så antyder du at det er mange uføretrygdede som ikke er syke - noe du mente ikke var poenget tidligere... Og igjen blir spørsmålet om du har noen dokumentasjon eller i det minste noen betrakninger rundt hvor mange dette gjelder? Det er jo det man prøver på i dagens system, å bare trygde de som trenger det. Men det vil selvsagt være noen som utnytter systemet. Det er utopi å tro noe annet. All den tid man faktisk mener at man skal ha et velferdssystem som tar vare på de syke, så må man ta noen gratispassasjerer med på lasset. Det er en del av regninga. Jeg har imidlertid til gode å se noen som helst undersøkelser som underbygger at disse er spesielt mange. Ellers så jobber man selvsagt for å holde dette tallet så lavt som mulig.

Hæ? Og jeg som akkurat trodde du var i ferd med å komme med noe fornuftig. Og så spiller du på flere hester ser jeg. Tidligere sa du "at det ikke nødvendigvis var det det handlet om" på mitt spørsmål om at du mente at folk på uføretrygd ikke var syke. Consider me confused.

Der er vi relativt enige. Men det er mye mer komplekst enn at det stopper ved legene og jeg tror at de fleste leger tar sitt samfunnsansvar - og altså tenker på det økonomiske i det. For AAP, uføretrygd og lengre sykemeldinger så er det dessuten ikke legene som bestemmer. Det er NAV. Det som, etter min mening, glemmes i denne debatten er at vi har et av det mest produktive arbeidslivet i verden. Vi jobber kanskje lite, men tro det eller ei, svært effektivt. Selv om det er en del spede forsøk på å tilrettelegging så er det i praksis veldig vanskelig å integrere mennesker, som ikke konsekvent kan levere som forventet, i en høyeffektiv arbeidsdag. Ramper, stol og arbeidsbord for en i rullestol er relativt ukomplisert, men sykdommer som gir varierende, uforutsigbar ytelsesevne er en helt annen historie. Jeg tror det er noe fundamentalt i den norske arbeidskulturen som må endres om man skal lykkes med å få flere i arbeid. Men dette "det skal lønne seg å arbeide" henger fremdeles litt i luften. Hva mente du egentlig der? Hvordan passer det inn i dette?

Jeg er veldig enig i at det er en viktig tanke å ha i hodet. Men jeg mistenker at vi ser svært forskjellig på hvordan man skal oppnå dette. For du utelater den andre delen av det du sa i samme åndedrag. At det skal lønne seg å arbeide. Det er veldig vanskelig å tolke deg annerledes enn at du da mener det ikke lønner seg å arbeide, ergo kommer ikke folk tilbake på jobb? Og da blir spørsmålet mitt relevant likevel. Jeg får en følelse av at du går litt rundt grøten, så jeg spør mer direkte: Mener du at det lønner seg å feks bli uføretrygdet og at det er den viktigste årsaken til at folk ikke kommer tilbake i jobb?

Nå er det sagt opp og ned og i mente her, men en god ting kan ikke sies for ofte. Så jeg sier det jeg også. Alt høres veldig normalt ut. Og ganske kjent ut. Jeg fikk min første valp for et drøyt år siden. Som dere hadde jeg lagt ned mye tid på forberedelser. Hadde en veldig klart bilde i hodet av hvordan dette kom til å forløpe. At jeg kunne ta så feil og være så naiv! Ting jeg trodde var lett ble vanskelig. Ting jeg var livredd for skulle skje var overhodet ikke noe problem. Og så oppdaget jeg at ting tok veldig mye lengre tid enn jeg trodde. Generalisert sitt, gå pent i bånd, innkalling som jeg stolte på ... Alt ser så fryktelig rett fram og enkelt ut på instruksjonsvideoer - det ser nærmest ut som man bare programmerer en maskin. Noen klikk og noen godbiter så sitter det ... ehh ... nei Den kontaktøvelsen dere trener på, å få valpen til å oppsøke dere fra bak ryggen for å se på dere høres feks ut som altfor mye å forvente av en 10 uker gammel valp. Tror dere er på god vei (men enig med dem som mener at man ikke binder fast en valp). Lykke til

Nei, det er ikke det samme. Og jeg gjør ingenting av det du påstår jeg gjør - noe som ganske elegant poengterer det jeg faktisk sier. Jeg påpeker din debatteknikk - selektiv hukommelse (noe som ikke har noe med din egentlige hukommelse å gjøre) og at du overser det som ikke passer deg. Det har ingenting med din evne til lese å gjøre. Og er ikke noen som helst karakteristikk av dine verdier, din moral eller hvem du er som person. Det er forskjellen. Har sagt det flere ganger nå, men nå er det virkelig slutt. Så du får bare fortsette, siste ordet er ditt.

Du fortsetter med din ekstremt selektive husk i diskusjoner, og leser ikke (eller overser) det av det jeg skriver som ikke passer deg. Det var følgende jeg siterte i forrige innlegg og dette er ikke mine ord: Som sagt, ferdig nå.

Hva som overgår hva her inne kan sikkert diskuteres Hat var nok kanskje et sterkt ord, vi får kalle det aversjon isteden. Og ja, den går nok begge veier, men det er ikke noe motargument mot at ditt ståsted kan ha farget din observasjonsevne. Jeg tror ikke på noen måter du "lyver" - det er bare det at hjernen vår ikke er veldig flink til å ting som ikke betyr så mye for en. Hvis du lar deg irritere sånn litt over middels over Ap-propaganda, noe du åpenbart gjør, så husker du gjerne slike situasjoner. Og ikke situasjoner som ikke irriterer deg. Et eksempel. Jeg har en kompis som av en eller annen grunn hater Audi-eiere. Han påsto at hver bidige gang de kjørte på langtur, så var det utelukkende Audi-eiere som som kjørte forbi dem. Jeg sa at det nektet jeg å tro, og utfordret dem til å notere ned hver gang de ble forbikjørt. Det ble gjort, og de kom noe slukøret tilbake. (Når det er sagt, så ble jeg noe slukøret jeg også for Audi var nok helt klart overrrepresentert ... men det sankket jeg ikke så høyt om ) Det er selvsagt åpenbart at jeg hører til venstresiden. Det har jeg også skrevet her inne. Det betyr ikke at jeg hater høyresiden. Alt til og med Høyre har jeg lite problemer med, fordi de diskuterer rasjonelt. Jeg er uenige med dem, med det går an å ha en fornuftig diskusjon. Jo lengre til høyre man beveger seg ut over det, jo mer faller evnen til fornuftig diskusjon hos flere og flere. Ikke alle, men altfor mange. Det har jeg en sterk aversjon mot. Jeg liker ikke meningene deres heller, men det er først og fremst måten debatten gjennomføres på som gjør meg irritert. Og intensiteten i hatet mot venstresiden. Helt uten nyanser. De er naive landsvikere hele gjengen, er gjennomgangstonen. Halshugging og andre former for død kommer ikke sjelden opp. Og det ser jeg rett og slett ikke andre veien. Neida, alle er ikke så ekstreme, men det setter tonen på en måte likevel. Og flusst av slike urimelige forsøk på å demonisere venstresiden på bakgrunn av småting. Som disse SMS'ene. Eller Støres brygge. Så det er nok summen av alt dette som gjør at jeg nå, på valgets nest siste dag, muligens blir litt vel indignert over at dette også her brukes for "hva det er verdt". Skal gi meg der angående dette, mens blodtrykket fremdeles er under kontroll Så får vi snakkes over valget om mindre brennhete ting

Jeg synes det er noe stakkarslig å bruke slike "drittpakkegrep" - å hoppe på småting som man åpenbart kun lar seg irritere over for å kunne "ta motstanderen", å undergrave deres motiver eller evner, å skape en illusjon over at dette på noen som helst måte henger sammen med politikk. Det å beskrive en handlig som ha "noe stakkarslig over seg" er ikke det samme som å mene at personen bak er stakkarslig. Men her går du over streken. Nå er du personlig. Veldig personlig. Jeg er ferdig med deg.

Google confirmation bias. Beklager, men med det hatet du gjentatte ganger viser mot venstresiden så finner jeg deg som en ekstremt lite troverdig kilde for en slik "observasjonsstudie". Og poenget er jo meningsløst all den tid du også vet at samtlige partier driver med sitt. Eller benekter du det? (Og ikke kom med at "huff og huff en SMS på den hellige dagen før valget, søndag til og med, er SÅ mye verre") Og så er det noe stakkarslig over å vri debatten om hvilken retning Norge skal ta i framtiden over til hvilke mer eller mindre plagsomme og utidige kampanjenetoder partiene bruker. Jeg kan ikke med min beste fantasi klare å se hvordan disse skal henge sammen. Ikke for Høyre, ikke for FrP og ikke for Ap eller noe annet parti.

Avrundingen er grei nok, men mener det er redelig å inkludere pensjonister og studenter i en slik diskusjon? Tallet ditt er ikke tall på trygdede, slik du påstår, det er tall for alle som "ikke er sysselsatt". Dette er ikke noe svar på spørsmålet: Hvordan mener du det lønner seg å ikke jobbe? Det er en repetisjon av din opprinnelige påstand. Hvis tallet skal defineres som "høyt" så må du sannsynliggjøre at en signifikant del av folk som er trygdet faktisk ikke er syke. Kan du det?