Rufs

Gleder meg til sommerferien. Ihvertfall hvis det blir litt sommer-vær ?. I år blir det å feriere i Norge, med hundene ❤️ Håper på mange flotte turer, og forhåpentligvis noe trening.

Jeg syns det er veldig mye jobb med hund. Spessielt i valpe-/unghundperioden. Men jeg tror mange vil si at det er så enkelt. Jeg kjenner folk som aldri ville brukt tid og penger på å gå kurs, trene, eller aktivisere hunden sin. De går faktisk ikke ut på tur med hunden, den får til og med lov å gjøre fra seg inne ? Så enkelt kan det gjøres ?

Jeg går valpekurs med nye valper. Nye forskjellige valper, hos forskjellige instruktører. Lærer nye ting som jeg har glemt siden sist. Liker å få gode tips angående hundehold. Syns det er verd pengene. Men så liker jeg å gå kurs, dette blir det første av mange ?

Jeg er sikkert mange hunderaser som passer deg. Skal vedde på at du ikke har sjekket dalmatiner enda ? Har en venninne som har en kjempetrivelig dalmis; går gjerne løs på tur (hun holder seg rett i nærheten). Elsker mat og å leke, Dvs er veldig motivert for å trene. Men verdensmester blir hun nok ikke ? En rase det er verd å sjekke opp ?

Beagle er et topp forslag. Muligens med litt korthåret BC (for å få frem litt mer førerorientert avkom), og kanskje en dæsj med chihuahua (for at resultatet skal bli liten nok)? ??

Jeg har tilbrakt litt tid hos veterinæren i det siste, og der har de også en hundesalong. Det har ynglet med små rufsete hunder som får sommerklippen, helt kort. Har vel ikke sett en eneste hund som fikk utstillingsklipp. Men så tror jeg heller ikke at jeg så noen ren-rasede, de fleste var av typen "Designerhund". Skulle jeg ha designet meg en rase så ville den absolutt ikke hatt flokete rufsepels som klippes hver/annenhver måned. For et styr... Min designerrase ville helt sikkert hatt kort pels ? (Børsting, klipping, og hunder som tørker sakte etter bad vil jeg helst unngå ?) Lurer på hvilke raser jeg må blande...? ?

Titler betyr ikke mer for meg mer enn at det er noe å strekke seg etter, noe som motiverer meg til å starte. Min første hund fikk rally-championatet på 10 starter. Plutselig var vi «ferdig» og det var liksom ingen grunn til å starte flere ganger. Skikkelig nedtur. Så kom reglene med tittel, og jeg sanker de titler jeg kan med den nye hunden min. Han blir aldri champion i noe som helst, så da er titler litt grunn til å ta det mer med ro, og bli i klassene litt lengre. Nå er det tilogmed kommet titler i Bruks. Noe som får meg til å vurdere om jeg skal starte, bare for å prøve oss. Titler motiverer meg.

Er det noen her som har prøvd å shape inn Ruta? (Lydighetsøvelse) Er ikke helt fornøyd med hvordan øvelsen vår er. Villdyret har sug til musematta og ser etter den. Dvs at hvis det ligger noe som ligner en musematte ett annet sted enn i ruta så løper han gjerne den retningen istedenfor ? Jeg vil jo at han skal se og ha sug til selve ruta. Tenker derfor å shape den inn. Men vet ikke om det er en dårlig ide? Har noen erfaring med dette? Han kan også velge å løpe til en av kjeglene i ruta hvis musematta ikke ligger i ruta, derfor trenger jeg å lære han å søke seg til midten av ruta. Også når musematta ikke ligger der

Jeg blir helt imponert over hvor tilpasningsdyktige hundene våre er. Jeg ser vi bruker mange forskjellige måter å trene hundene våre, og det går som oftest bra ❤️ Har en treningsvenn, og når jeg ser henne trene så tenker jeg stadig vekk; "Du kan ikke gjøre det sånn, det blir helt feil". (sier det ikke høyt da) Men hunden hennes kan masse. Og det går fremover i treningen. De begge koser seg Jeg har tydeligvis mer begrensninger enn bikkjene ?

? Nå syns jeg absolutt ikke Golden retrievere skal se ut sånn, ei heller som en irsk setter. De bør se ut som den rasen de er, med en funksjonell og sunn kropp. Jeg tenker at det er nettopp derfor hunden er menneskets beste venn (og ikke omvendt?), de setter ikke opp uoppnåelige ønsker om hvordan vi skal se ut. De godtar oss nettopp for det vi er ❤️

Jeg har hørt at det er store forskjeller i hundemiljøene rundt om i landet. Og aller verst rykte har vel Østlandsområdet. (og da snakker jeg om rally-miljøet) Jeg kjenner noen lokale som har reist til Østlandet og konkurrert, og det gjør de ikke flere ganger. Det sies at "ingen" unner andre å gjøre det bedre enn en selv. De klappes knapt for de som kommer på pallen, og det er klikker og gjenger som ikke snakker sammen. Hadde det ikke vært for det veldig gode rally-miljøet vi har her jeg bor, så hadde jeg ikke giddet å starte. Til og med dommere nevner det trivelige miljøet når de kommer for å dømme oss ? Sist jeg startet hadde jeg det utrolig gøy. Bortsett fra i ringen da vi gikk løpet ? Men det var verd det. Flere timer med masse hyggelige folk som lo og pratet, var verd de 2 minuttene i ringen hvor jeg ikke hadde det helt bra (men vi endte på pallen likevel ?)

Jeg har alltid sagt at jeg skjønner ikke at noen orker å engang tenke på å avlive hunden sin (langt mindre å faktisk gjøre det ?) Nå er jeg her selv. Gamlemor er halt i en forfot, har vært det i måneder, og går på smertestillende. Hun er stiv og støl i ryggen osv... Jeg blir så lei meg. Men så ser jeg at hun er så livsglad. På våre korte turer løper hun og logrer med halen. Hun spiser godt, greier fint å gå trapper, og hopper opp i senga mi ❤️ når vi skal legge oss. Jeg føler at jeg tar uke for uke, men tviler på at hun er med meg til vinteren. Det er så forferdelig trist ?

Min gamle-hund hører faktisk alltid på meg når det gjelder innkalling. Det er som før, selv om hun nå er 12 år gammel (og hører sikkert godt nok) Hun har alltid, gjennom alle år, fått belønning når hun kommer. Og hun er så glad i mat, at selv en liten Frolic-bit er verd turen inn til meg når jeg roper på henne ?

Det var ikke ønskelig for meg å få hormon-problemene tilbake ved å vente til virkningen av den kjemiske ikke lenger skulle virke. Og veterinæren sa at den kunne være en fordel å fysisk kastrere hunden når den kjemiske fremdeles virker: testiklene er små og det er derfor mindre blodomløp til testiklene ?

Jeg har ingenting imot å trene med løpsk tispe, men jeg syns ikke de skal ha fri tilgang til alle konkurranser. Da spesielt i LP. Hvis NKK ga løpske tisper fri anledning til å starte, så hadde det nok blitt langt færre som hadde meldt seg på. En tispe har gjerne 2 løpetider i året som ødelegger for dem. Men når man som hann-hund eier kan møte en (høy-) løpsk tispe hver eneste gang man skal starte, ja da er det ikke mye poeng i å melde seg på. Det er jo alltid en eller annen tispe som har løpetid.

Det er da stor forskjell på agility hvor hunden er i fart hele tiden, enn LP eller rally hvor det er masse «sitt» og «dekk». Slik at lukter mer blir værende på enkelte områder. Nå er reglene i rally at tisper i løpetid kan starte i alle klasser dersom det er et småstevne. Nettopp fordi at noen steder er det kjeldene stevner, og det kan være uheldig å miste disse mulighetene. Så NKK er ikke så vanskelig bare for å være vanskelig Pkt 7 Norsk Kennel Klubs regler for Rallylydighet: Avvisning/tisper med løpetid Løpetisper kan starte i klasse elite, men skal alltid starte sist i konkurransen, og får ikke komme inn på området før prøveleder/arrangør gir tillatelse til det. Unntaksvis kan arrangør av stevner med 25 deltakere eller færre og etter avtale med dommer, tillate at løpetisper får starte i andre klasser. Løpetisper skal alltid gå sist i ringen (dvs. etter at alle ordinære klasser er ferdige).

Jeg syns man forventer skrekkelig mye av hundene våre. Alt skal liksom være så naturlig, og sånn som det alltid har vært/ i gamle dager. Men hvor mye har vel ikke verden endret seg for hundene våre også? Her jeg bor var det for 60 år siden noen spredte gårder. Tviler på at det var mange hunder her. (Det bodde ikke mange 100 mennesker her heller). I dag bor det ca 25000 personer ganske tett her og det kryr av hunder. Jeg ser på andres hunder, og erfarer av mine egne hunder at dette er ikke lett miljø for dem. Det er ikke bare alle de fremmede hundene de treffer på turer, men lyder av andre hunder. Og ikke minst lukten av de 100-vis av hundene som passerer huset/området vårt. Det er tisper i forskjellige tider av syklusene sine, dominante hannhunder, osv... Denne verden er ikke lenger så naturlig for hundene våre lenger (ikke for oss mennesker heller?). Noen mener at hunder med masse hormoner kan nærmest trenes til å ikke la seg styre av hormonene sine. Jeg mener at da vet man ikke hvor mye hormoner styrer oss alle. Ikke bare kjønnshormoner. Det er skrekkelig stor forskjell hvordan hunder påvirkes av hormonene sine, og jeg syns det er helt greit å ta hensyn. Høyløpske tisper er ikke enkelt for mange hannhunder å bare overse. Til tross for masse trening. Jeg syns det er helt greit å nekte høyløpske tisper adgang til stevner. For en hannhund som reagerer på slike tisper er nødvendigvis ikke noen hormontroll/griser. Men de er noen helt naturlige hannhunder som ikke lenger har et normalt miljø rundt seg.

Takk! Godt tips ?

Prøver å trene hund i påsken. Har tatt mot til meg og meldt meg på lydighetsstevne. Har MASSE som må pirkes på ? Tror jeg bør skrive treningsdagbok ?

Ca to måneder ? Når rase endelig var bestemt var det bare å ta kontakt med oppdrettere. Jeg er ikke kjent for å være tålmodig ?

Er dette noe helt nytt, det at veterinærene sjekker chippen på alle hunder ved behandling? Var på kontroll med gamlehunden, og der måtte de skanne dyret for de hadde ikke chippen registret. Helt okay det. Og tenkte ikke mer på det. Men ett par uker måtte yngstemann til veterinæren etter en ulykke, og da måtte de sjekke chippen hans og. I dag måtte en venninne tilbake til veterinæren fordi de hadde glemt å sjekke chippen til hennes hund etter behandling. Her er det snakk om tre forskjellige kontorer. Noe nytt det her? ?

Jeg er så glad for et tips jeg fikk av erfarne hundeeier da jeg hadde min første hund: Når en tispe skjefter på en for pågående hannhund, så ros henne for det! I dag var jeg på tur med to andre hvor en ung hanhund (2 år) prøvde seg på en tispe som hadde løpetid for flere måneder siden. Hele tiden, uten pause prøvde han seg. Tispen sa ingenting, ikke en eneste gang selv om hun ble veldig lei han. Hannhunden måtte stort sett gå i bånd, for med en gang han var løs så prøvde han seg igjen. Og han brydde seg overhodet ikke om hva menneskene sa. Denne unge hormonelle hann-hunden har jeg sett prøve seg på andre tisper, men de tispene har bedt han holde seg unna. Og da slutter han med dette tullet sitt. Og flere andre hann-hunder plager denne tispen uten at hun setter dem på plass (noe som ender med at alle disse hanhundene må gå i bånd når de er på tur sammen med denne tispen) En tispe MÅ få lov å lære seg å gi beskjed. De er/blir ikke agressiv av den grunnen. Dette er mitt beste tips i dag til deg som har fått deg en tispe ?

Så utrolig trist for både deg og hunden at hun har disse plagene ? Jeg lurte på en ting. En jaktgolden er jo ikke akkurat kjent for å være rolig og bedagelig anlagt, tror du at hennes generelle aktivitetsnivå kan være grunnen til hennes plager? I mitt treningsmiljø er det etterhvert kommet til flere hunder med høyt aktivitetsnivå, som også kan være utrolig stresset. F.eks maller, jaktgolden, jaktlabrador, BC O.l. Jeg har ofte tenkt at dette kan ikke være så bra for hunden å trippe, stresse, kave rundt når de trenes. Men om de har helseplager på grunn av dette, vet jeg ikke. Selv har jeg også en intens hund, med høyt aktivitetsnivå, og til tider stresser han, og virker veldig anspent ? - Jeg har alltid tenkt at dette stresset/intensiteten ikke er bra for hans psyke. Men kanskje det også kan slå ut på hans fysiske helse.

Ikke helt den beste dagen her heller. To treningsvenner nekter å være på samme trening lenger. De som før var så gode venner, trente og konkurrerte sammen. Nå er det bare splid, og jeg føler meg litt mellom barken og veden ?

Det stemmer ikke. Hannhunder har sine hormoner hele tiden (i mer eller mindre grad). Tispene sine kvinnelige hormoner påvirker tispen kun rundt løpetiden. Så når man kastrerer en tispe så blir de som periodene mellom løpetiden. Og det er jo det vi ønsker når vi kastrerer tispene. Det er derfor tisper ikke kommer i noen overgangsalder når de blir kastrert, de «trenger» ikke disse hormonene til annet enn til å lage valper. Hadde de «trengt» disse hormonene til å oppføre seg normalt, så ville de hatt problemer mesteparten av tiden (=mellom løpetiden når hormonene ikke er aktive)