Rufs

Min gamle-hund hører faktisk alltid på meg når det gjelder innkalling. Det er som før, selv om hun nå er 12 år gammel (og hører sikkert godt nok) Hun har alltid, gjennom alle år, fått belønning når hun kommer. Og hun er så glad i mat, at selv en liten Frolic-bit er verd turen inn til meg når jeg roper på henne ?

Det var ikke ønskelig for meg å få hormon-problemene tilbake ved å vente til virkningen av den kjemiske ikke lenger skulle virke. Og veterinæren sa at den kunne være en fordel å fysisk kastrere hunden når den kjemiske fremdeles virker: testiklene er små og det er derfor mindre blodomløp til testiklene ?

Jeg har ingenting imot å trene med løpsk tispe, men jeg syns ikke de skal ha fri tilgang til alle konkurranser. Da spesielt i LP. Hvis NKK ga løpske tisper fri anledning til å starte, så hadde det nok blitt langt færre som hadde meldt seg på. En tispe har gjerne 2 løpetider i året som ødelegger for dem. Men når man som hann-hund eier kan møte en (høy-) løpsk tispe hver eneste gang man skal starte, ja da er det ikke mye poeng i å melde seg på. Det er jo alltid en eller annen tispe som har løpetid.

Det er da stor forskjell på agility hvor hunden er i fart hele tiden, enn LP eller rally hvor det er masse «sitt» og «dekk». Slik at lukter mer blir værende på enkelte områder. Nå er reglene i rally at tisper i løpetid kan starte i alle klasser dersom det er et småstevne. Nettopp fordi at noen steder er det kjeldene stevner, og det kan være uheldig å miste disse mulighetene. Så NKK er ikke så vanskelig bare for å være vanskelig Pkt 7 Norsk Kennel Klubs regler for Rallylydighet: Avvisning/tisper med løpetid Løpetisper kan starte i klasse elite, men skal alltid starte sist i konkurransen, og får ikke komme inn på området før prøveleder/arrangør gir tillatelse til det. Unntaksvis kan arrangør av stevner med 25 deltakere eller færre og etter avtale med dommer, tillate at løpetisper får starte i andre klasser. Løpetisper skal alltid gå sist i ringen (dvs. etter at alle ordinære klasser er ferdige).

Jeg syns man forventer skrekkelig mye av hundene våre. Alt skal liksom være så naturlig, og sånn som det alltid har vært/ i gamle dager. Men hvor mye har vel ikke verden endret seg for hundene våre også? Her jeg bor var det for 60 år siden noen spredte gårder. Tviler på at det var mange hunder her. (Det bodde ikke mange 100 mennesker her heller). I dag bor det ca 25000 personer ganske tett her og det kryr av hunder. Jeg ser på andres hunder, og erfarer av mine egne hunder at dette er ikke lett miljø for dem. Det er ikke bare alle de fremmede hundene de treffer på turer, men lyder av andre hunder. Og ikke minst lukten av de 100-vis av hundene som passerer huset/området vårt. Det er tisper i forskjellige tider av syklusene sine, dominante hannhunder, osv... Denne verden er ikke lenger så naturlig for hundene våre lenger (ikke for oss mennesker heller?). Noen mener at hunder med masse hormoner kan nærmest trenes til å ikke la seg styre av hormonene sine. Jeg mener at da vet man ikke hvor mye hormoner styrer oss alle. Ikke bare kjønnshormoner. Det er skrekkelig stor forskjell hvordan hunder påvirkes av hormonene sine, og jeg syns det er helt greit å ta hensyn. Høyløpske tisper er ikke enkelt for mange hannhunder å bare overse. Til tross for masse trening. Jeg syns det er helt greit å nekte høyløpske tisper adgang til stevner. For en hannhund som reagerer på slike tisper er nødvendigvis ikke noen hormontroll/griser. Men de er noen helt naturlige hannhunder som ikke lenger har et normalt miljø rundt seg.

Takk! Godt tips ?

Prøver å trene hund i påsken. Har tatt mot til meg og meldt meg på lydighetsstevne. Har MASSE som må pirkes på ? Tror jeg bør skrive treningsdagbok ?

Ca to måneder ? Når rase endelig var bestemt var det bare å ta kontakt med oppdrettere. Jeg er ikke kjent for å være tålmodig ?

Er dette noe helt nytt, det at veterinærene sjekker chippen på alle hunder ved behandling? Var på kontroll med gamlehunden, og der måtte de skanne dyret for de hadde ikke chippen registret. Helt okay det. Og tenkte ikke mer på det. Men ett par uker måtte yngstemann til veterinæren etter en ulykke, og da måtte de sjekke chippen hans og. I dag måtte en venninne tilbake til veterinæren fordi de hadde glemt å sjekke chippen til hennes hund etter behandling. Her er det snakk om tre forskjellige kontorer. Noe nytt det her? ?

Jeg er så glad for et tips jeg fikk av erfarne hundeeier da jeg hadde min første hund: Når en tispe skjefter på en for pågående hannhund, så ros henne for det! I dag var jeg på tur med to andre hvor en ung hanhund (2 år) prøvde seg på en tispe som hadde løpetid for flere måneder siden. Hele tiden, uten pause prøvde han seg. Tispen sa ingenting, ikke en eneste gang selv om hun ble veldig lei han. Hannhunden måtte stort sett gå i bånd, for med en gang han var løs så prøvde han seg igjen. Og han brydde seg overhodet ikke om hva menneskene sa. Denne unge hormonelle hann-hunden har jeg sett prøve seg på andre tisper, men de tispene har bedt han holde seg unna. Og da slutter han med dette tullet sitt. Og flere andre hann-hunder plager denne tispen uten at hun setter dem på plass (noe som ender med at alle disse hanhundene må gå i bånd når de er på tur sammen med denne tispen) En tispe MÅ få lov å lære seg å gi beskjed. De er/blir ikke agressiv av den grunnen. Dette er mitt beste tips i dag til deg som har fått deg en tispe ?

Så utrolig trist for både deg og hunden at hun har disse plagene ? Jeg lurte på en ting. En jaktgolden er jo ikke akkurat kjent for å være rolig og bedagelig anlagt, tror du at hennes generelle aktivitetsnivå kan være grunnen til hennes plager? I mitt treningsmiljø er det etterhvert kommet til flere hunder med høyt aktivitetsnivå, som også kan være utrolig stresset. F.eks maller, jaktgolden, jaktlabrador, BC O.l. Jeg har ofte tenkt at dette kan ikke være så bra for hunden å trippe, stresse, kave rundt når de trenes. Men om de har helseplager på grunn av dette, vet jeg ikke. Selv har jeg også en intens hund, med høyt aktivitetsnivå, og til tider stresser han, og virker veldig anspent ? - Jeg har alltid tenkt at dette stresset/intensiteten ikke er bra for hans psyke. Men kanskje det også kan slå ut på hans fysiske helse.

Ikke helt den beste dagen her heller. To treningsvenner nekter å være på samme trening lenger. De som før var så gode venner, trente og konkurrerte sammen. Nå er det bare splid, og jeg føler meg litt mellom barken og veden ?

Det stemmer ikke. Hannhunder har sine hormoner hele tiden (i mer eller mindre grad). Tispene sine kvinnelige hormoner påvirker tispen kun rundt løpetiden. Så når man kastrerer en tispe så blir de som periodene mellom løpetiden. Og det er jo det vi ønsker når vi kastrerer tispene. Det er derfor tisper ikke kommer i noen overgangsalder når de blir kastrert, de «trenger» ikke disse hormonene til annet enn til å lage valper. Hadde de «trengt» disse hormonene til å oppføre seg normalt, så ville de hatt problemer mesteparten av tiden (=mellom løpetiden når hormonene ikke er aktive)

Jeg er en sånn som mener at får hunden mindre plager ved å bli kastrert, så kastrer den. (Og jeg blir helt stresset av at folk lar sine hunder slite med hormoner fordi de ikke vil kastrere hunden sin av prinsipp ?) Jeg kastrerte tispa mi etter første løpetid da hun også ble veldig nedstemt etter løpetiden. Fra å være en aktiv og glad hund så ble hun en deprimert skygge av seg selv. For meg var det ingen vanskelig valg å kastrere henne. Resultat; En hund som er alltid jevn i humøret (som en vallak ?). Ingen opp og ned i humør ❤️ Hun har alltid likt å trene og konkurrere. Hun har selvfølgelig aldri fått livmorbetennelse, og heller ingen klumper i juret. Hun er 12,5 år nå ❤️ Mange tisper er kastrerte, men mange av dem blir kastrert på sine gamle dager pga. problemer med livmor, jur, innbilthet m.m. Min holdning at jeg kunne like godt gjøre det i ung alder enn å vente, og la hunden gå gjennom årevis med plager fordi man ikke liker tanken på en slik operasjon. Den største ulempen er at det koster en del, og hunden må gå gjennom en operasjon. Fordelene er mange ?

Hvordan greier hundene å unngå å knuse tenna når de tar ballen? ? Den farten de har er jo sinnsykt ? rask

Jeg kan ikke skjønne at noen som helst kan svare på dette. Det blir som å svare på "hvor mye veier en fisk?" Jeg vet at med min yngste hund (3 år) så lærer han øvelser ganske raskt, han er godt trent på grunnferdigheter så det blir liksom "bare" å pusle sammen øvelser (han har startet en gang i kl 2 LP) MEN det jeg bruker masse tid på er miljøtrening og ro. Og tar lange pauser fra trening hvor vi kun nyter skogens ro ? Jeg har en hund som blir så satt ut av alt mulig rart, så selv om han "lett" kan lære masse nytt, så er det ikke brukendes til noe hvis han bare kan gjøre det på hjemmebane ? Ellers så bruker jeg lang tid på innlæring fordi jeg pirker veldig. Så at en hund går kl 2 når han er 3 år, er jo bare et tegn på at vi tar det veldig med ro Så hvis denne familiehunden er som min hund (i stress og i det å være redd og utrygg), da når den kanskje aldri kl 3

Såpass... ? Sykling hadde jo vært fantastisk å kunne gjort. Men her er det bare asfalt å sykle på her jeg bor, så det vil bli for belastende å løpe langt på. Men litt feltsøk i tillegg til å løpe løs på tur i skogen var jo et godt tips. ? Har jo begrenset med tid, skal kjøre ett par timer til stevne, og må være der i god tid ?

Skal starte førstkommende helg. Og det eneste jeg tenker på er hvordan skal jeg greie å slite ut hunden før stevnestart... ? Sånn er det altså å ha en propell-hund som har alt for mye energi ?

Jeg tror jeg aldri vil ha to hunder igjen. Føler jeg ikke har tid til 2, og får derfor dårlig samvittighet for den hunden som ikke får... Mine hunder har begge vært krevende; Men da jeg fikk valpen, så kunne den selvfølgelig ikke gå de lange turene som den eldste ville ha. Etter hvert trengte den yngste hunden masse miljøtrening, og da må jeg ha full fokus på den. Og da vil jeg ikke ha den eldste med. Siden de krever så forskjellig så må jeg gå to turer, trene 2 ganger (trener de forskjellig) osv. Jeg har rett og slett ikke tid til dette siden jeg er i full jobb. Så dette gjør jeg ikke igjen. (og så koster det mye mer. Bare for-utgifter og forsikringer... ?) Fordelen er at nå som den eldste er pensjonist og ikke trenes mer, og må ha kortere turer, så er det trivelig med en yngre hund som er i sin beste alder, og som alltid er klar for å trene/gå lange turer.

Jeg kom til å tenke på noe lurt (?): Jeg vil trene hunden min for instruksjon! Du vet når man har hest og rir for instruksjon, så står instruktøren og pøser på med gode tips mens man trener/rir. Ofte små tips som F.eks «Se frem!» «ned med hendene» Men som betyr masse hvis man ikke gjør det. Man rir jo alltid bedre når man rir for instruksjon, enn når man trener «alene» for det står en der å følger deg med argus-øyne ? Så kanskje man burde få sjansen til å trene hunden med instruksjon. En som passer på hvordan man kommanderer, oppmuntrer, belønner, motiverer, pirker osv. Tror dette var en kjempegod ide, ihvertfall for meg ?? Få en som kan rettlede meg gjennom treningene mine. Det ville vært noe for meg ??

Takk for tilbakemeldinger ? Med min forrige hund var vinteråret nærmest fri for trening og konkurranser. Nå er sesongen lengre, og vi trener hele året... når jeg gidder ? Mitt mål for året er plutselig å ikke konkurrere i det hele tatt. Men det går nok over, når stevnene kommer i gang, så har vi plutselig meldt oss på. Og da MÅ jeg jo trene ? (ellers så går jeg på et kjempebra kurs for tiden. Har godt treningsmiljø rundt meg. Så det er bare meg selv det står på... Skjerpe meg? Eller ta ett års pause? ? ?)

Har helt mistet motivasjon og lyst til å trene hund. Og jeg som har en hund som virkelig liker å trene. Og som er kjempeflink ? Hvordan få lysten igjen? *gruble-gruble ?*

Her ser jo virkelig hoftene bedre ut på 2017-bildene ? Takk for svar alle sammen, vi får se om hunden har bedre hofter om ett år. Men at hun blir avlstispe som planen var, er nok heller tvilsomt

Er det noen som kjenner noen som har fått endret HD-resultat når hunden røntges for andre gang? Jeg kjenner kun en som røntget hunden sin to ganger, resultatet ble det samme. Og nå har en venn som fikk resultat D på tispen sin, noe som var høyst uventet. Nå skal hunden trenes opp, og røntges igjen om et år. Hun håper da på et mye bedre resultat... Det er jo liksom ikke muskler som bedømmes, og hoftene så virkelig ikke bra ut.

Jeg kastrert min hund kirurgisk før chippen hadde sluttet å virke. Veterinæren sa at det kunne være en fordel. Mindre blødninger ?