Rufs

Jeg tenker og grubler, og tror jeg har bestemt meg for hvilke hundesport jeg skal prioritere mest de neste årene. Det er jo plutselig så mange aktiviteter å velge mellom ?. Og jeg har ikke så mye tid, så det er naturlig å begrense seg. Så da tror jeg at jeg kun skal trene og konkurrere i LP og bruks. Rally legger jeg på hyllen en stund (selv om jeg trodde rally skulle vært mitt førstevalg da jeg kjøpte hunden) Hvilke hundesport konkurrerer du i? Er du lojal til en hundesport, eller prøver du deg fram til du finner det dere trives best med? Med forrige hund begynte vi med agility (som hunden var MYE flinkere enn føreren i), gikk over til lydighet, som vi begge likte. Men vi sluttet brått med LP da vi startet rally. Rally var den perfekte hundesport for oss to. Uendelig mye gøyere enn LP ?

Jeg kan godt være enig i at å holde fast kan gi enkelte hunder traume. Det er ikke mange årene siden det var en god ide å vise hvem som var sjefen ved å legge hunden på ryggen og holde den der. Hadde jeg gjort noe slik med min hund så ville hun med sikkerhet blitt veldig traumatisert. Mens andre hunder taklet gjerne dette helt greit. Jeg drev på med hest før jeg fikk hund. Hester liker ikke å bli holdt fast heller. Dette er noe de med tålmodighet må læres. Hester er jo store, så i utgangspunktet taper man en «kamp» med en hest. Hvis jeg holder fast foten til en unghest og den ikke liker det så vil jeg tape den kampen. En hund derimot kan jeg nok «vinne» over, uten at jeg tror jeg likevel vinner på det. Jeg har alltid fått tips om at metoden for å lære en valp å få klippet klørne er å legge den på rygg i fanget, holde bestemt, og klippe. Belønn når man er ferdig. Jeg har aldri gjort dette med mine hunder, og kommer aldri til å gjøre det heller. Mennesker liker heller ikke å bli holdt fast med tvang. Tvang kan være traumatiserende for både folk og fe (selv om man får en belønning etterpå)

Jeg har hunder som er veldig forskjellig av natur. Den eldste er overhodet ikke en brukshund, så bare det å lære henne å finne roen, vente på turen ville aldri gått med henne. Hun lever i nuet, og vil hun trene (Dvs få godbiter og leker) så maser hun. Mens hund nr 2 er en brukshund, og oppfører seg mer som en borderCollie; Får han beskjed om å vente, så venter han (som han nå har blitt lært til å gjøre) Det beste hadde jo vært om den eldste greide å lære seg å vente på tur. Siden hun ikke er i stand til det, så trener jeg uten henne. Tar jeg med begge hundene på trening så er det ikke for å trene sånn ordentlig. Det blir mer å leke, f.eks så kan jeg gjemme leker rundt i treningshallen vår, og så kan begge hundene få lete etter dem. Overhodet ingen seriøs trening. (Hund nr 2 er jo pensjonist nå, så om hun får ta en innkalling eller hente apporten, så er det uten krav om at den skal være "perfekt") Jeg har også delt opp min tid med hundene; Liten miljøtreningstur med valpen. Deretter trene eldstehunden (alene). Etter hvert ble det alene-treninger med yngstemann, mens pensjonisten fikk aleneturer. Når det gjelder dårlig samvittighet for den hunden som venter, så er det mange som ikke har det. Folk møter opp på treninger med flere hunder i bilen, og kun en får komme ut å trene. De andre ligger i timesvis og venter, og ingenting skjer. Jeg kan ikke holde på sånn. Er i full jobb, har familie, så da har jeg begrenset tid til trening og tur. Tiden med hundene bør være kvalitetstid ?

For meg går det ikke så bra med 2 hunder og trening. Først var det den eldste hunden som ble trent, mens valpen skulle være med som miljøtrening. Valpen forstyrret meg mye, det ble ikke de beste treningene av dette. Etter hvert kunne jeg trene begge to, men den som ikke ble trent bråkte masse. Spesielt den eldste som ikke har vært vant med å vente på tur, og elsker å trene. Jeg ble forstyrret, det ble ikke helt kvalitetstreninger. Og så fikk jeg dårlig samvittighet, syns synd på den som ville trene, men måtte vente på tur. Den eldste er nå gammel og får ikke være med på treninger lenger. Det er den eneste måten jeg får gode treningsøkter på yngstemann uten å bli forstyrret av spetakkelet❤️. Jeg har selvfølgelig også hatt hundene i bilen den tiden de måtte vente, men det gir meg også dårlig samvittighet. Puhhh… Har ikke vært lett dette for meg. Andre har greid dette MYE bedre, og det gjør sikkert du også. Jeg skal aldri ha to hunder samtidig igjen (tror jeg ?)

Ja, kanskje det kan være løpetid på gang igjen. Det har jeg ikke tenkt på ? Er heldigvis ikke min tispe. Hadde hun vært min så hadde jeg med sikkerhet kastrert henne, hun er så utrolig innbildt etter løpetiden at jeg syns bare synd på henne ❤️

Er det noen grunn til at noen tisper lukter veldig godt (for hannhunder) flere måneder etter løpetiden? Sånn 3-4 mnd. Hannhunder er veldig opptatt av tispen, hun markerer og tisser ofte. Hun virker ellers frisk og rask. Noen som har hørt om lignende tilfeller? Og er det noen forklaring på dette?

Kan h*n virkelig si det med sikkerthet når det er snakk om så ung hund. Jeg syns oppdretteren har vært litt "slem" her. H*n vet at du vil ha en brukshund, og selger deg en hund (sikkert for full pris) som ikke er frisk. Oppdretteren må i hvert fall ha visst om dette problemer. De omgås jo med valpene hele tiden. Virkelig dårlig gjort og sette deg i denne situasjonene

Mine hunder har jeg fått tildelt av oppdretter. De kjenner valpene best, men de kjenner gjerne ikke så godt kjøperen. Så det er greit å si hva man ønsker. Jeg vet at jeg kommer til å ha to ting som er veldig viktig for meg med neste kjøp. At valpen er oppmerksom, og gjerne greier å holde oppmerksomheten en kort tid. Og så må jeg ha en miljøsterk/-trygg valp. Å konkurrere med miljøsvake hunder er pyton, jeg har brukt laaaaang tid på å gjøre den ene hunden min så trygg som mulig. Men miljøsvak vil han alltid være ?

Den dramaen var så slitsom: 2-3 stk som kranglet og kranglet, side opp og side ned. Var ikke mye fornuftig som kom ut av det ? Gode temaer forsvant i krangelen. Nei, det var helt pyton. Godt de kranglefolkene er borte!

Jeg tenker at en enkel og grei hund kan man lett omplassere for den får trolig et godt liv der den kommer. En hund som er mer enn en håndfull hadde jeg aldri omplassert. Jeg har rett og slett ikke troen på at noen greier å gi en slik hund et godt liv. Vil tro at de som mener at dette skal de lett klare, er for kunnskapsløse (eller naive) til å skjønne hvor mye arbeid det er med en slik hund. Har man lyst på hund så overtar ikke et oppegående menneske en problemhund. Og jeg mener at i dagens hundeverden er det for så vidt greit å avlive en hund med store fysiske plager. Men det er dessverre ikke så akseptert at man lar hunder som sliter psykisk å slippe. Har man prøvd det meste så har man som eier gjort sin jobb. Hundehold skal være givende, ikke en belastning.

Men hvilke raser er avlet på gemyttet sin (de fleste enkeltindivider er sikkert avlet på gemyttet) Før trodde jeg at de største hunderasene i hvert fall hadde kjempebra gemytt. Hvem er det som orker å ha en aggressiv hund på 90 kilo, liksom? Men det stemmer dessverre ikke...

Ja, jeg tenker bare gemytt, og ikke helse, bruk, størrelse, pelsstell m.m. Cavalier er vel nærmest avlet på sitt søte utseende og gode gemytt? (Jeg tror jeg aldri har hørt om en cavalier som ikke kan oppføre seg ? )

Hvis jeg spurte dere om hvilke rase som er kjent for sitt særdeles gode gemytt, hvilke rase ville det vært? Og med godt gemytt tenker jeg er god, harmonisk familiehund som ikke er redd, nervøs, utagerende (mot noe som helst!). En som er lett å oppdra, og fungerer bra uansett hva. Finnes det en slik rase? Det finnes vel alltids dårlige eksemplarer i enhver rase, men hvis vi ser bort fra dem. I gamledager ville jeg tenkt golden retriever og labrador, men jeg tror det veldig gode ryktet deres er borte nå. De er vel mer kjent nå for å være overaktive, vimsete, hormonelle, overlykkelige hunder ? PS Jo da, jeg vet at i følge selgere av Cobberdog så oppfyller den ALLE gode krav på hva en rase skal ha, men jeg tror ikke på selgeren i dette tilfellet.

Fint for valpene at de får et hjem. Fint for oppdretter at andre vil overta dem. Men ikke nødvendigvis så heldig kjøp for dem som kjøper dem. Det er derfor jeg sa at det er utrolig at noen velger å kjøpe valper med såpass mye feil på, når de heller kan kjøpe (i utgangspunktet) en frisk valp. Men folk gjør som de vil gjøre med sine penger, og gjøre som de vil med sin tid. Jeg syns det er rart

Jeg syns egentlig ikke alle hunder (dyr) har livets rett. Tidligere var det vel slik at det var kun de beste valpene som levde opp, som fikk et hjem. I dag skal alle få en sjanse uansett fysiske og psykiske plager de har. Og det finnes virkelig en del hunder der ute som ikke har det bra, f.eks psykisk... Jeg traff ei dame som hadde kjøpt seg verdens søteste blandingsvalp en gang. I løpet av det første året hadde hun brukt ca 70 000 kroner (!!!!) hos veterinæren på den hunden. Det var så mye feil med den, og når jeg traff henne så lurte hun på om det var noe feil med hoftene siden den gikk så rart. Da jeg traff henne ca ett halvår seinere var hunden avlivet. Hun hadde brukt så mye tid og penger, og hun hadde blitt så glad i den, men avliving var det beste. Etter det vet jeg med sikkerhet at jeg ALDRI skal kjøpe en valp av bamhjertighetsgrunner som at "den kommer fra en valpefabrikk og trenger meg", eller "den er ikke frisk, så den trenger meg". Jeg kjøper meg kun en valp som jeg kan se for meg et langt liv med, og håpe det blir på den måten (vil i hvert fall gi oss den beste sjansen)

Helt utrolig at noen er villig til å kjøpe disse (selv om de er de eneste i Norge ?), når man heller kan kjøpe seg en frisk valp

Hunder som er fysisk kastrert i Norge har lov å starte på prøver og konkurranser. Dvs hannhunder som er kjemisk kastrert kan ikke starte (=doping), og hannhunder som er kastrert kan ikke stille på utstillinger. I Norge må det være en god grunn for å få lov å kastrere hunder. Men det må ikke være fysiske grunner. Hvis en hund sliter psykisk pga hormoner, er det også en godkjent grunn til kastrering. Og selvfølgelig dyrevelferd. (Som i mine øyne er en veldig god grunn). Så når man starter en kastrert hund trenger man ikke ta med dokumentasjon på hvilke grunnlag hunden er kastrert. Så lenge en veterinær har gjort det så er grunnen god nok. Jeg har startet kastrerte hunder. Det har aldri vært et tema i noen konkurranser. Og jeg støtter deg veldig i å kastrere tispa di. Dyrevelferd ❤️

Her går dagene som før. Hundene mine har (heldigvis) ikke oppdaget all styret med syke og døde hunder. Ingen smitte her jeg bor, så da går vi turer med andre som før. Men jeg ser langt færre hunder ute på tur. Lurer på hvor de er alle sammen... Og jeg er litt lei meg for å ha mistet to stevner, men støtter absolutt avgjørelsen med å avlyse de.

Det sies at hunder gjerne ikke bør hilse på andre hunder i disse tider. Jeg tenkte at det er ikke problem for meg. Mine hunder hilser aldri på fremmede hunder når vi er på tur. Mine hunder har noen faste hunde-venner de gjerne leker med. Men disse hunde-vennene hilser jo på alt og alle når de er på tur ?, så da ble jeg litt usikker på hvordan vi skal håndtere dette. Ihvertfall hvis dette sprer seg og blir verre. Er spesielt redd for gamlemor, hun vil helt sikkert tåle dette dårlig ?

Jeg tror at jeg og du (og mange andre?) har samme ønske om hvordan min labrador gjerne skal se ut ? Jeg ønsker meg ikke en jaktvarianten av labrador, men kan vurdere dual. Jaktvarianten er for hyper og overaktiv at dette orker jeg ikke. De kan også være veldig stygge. Har sett jaktvarianter som på ingen måte ser ut som en labrador engang. (selv om andre ser ganske fine ut. De avles jo ikke etter utseende, men heller på bruksegenskaper) En jeg kjenner har ei lita (for liten etter standaren) og slank (de er veldig aktive med hunden) "vanlig" labrador. Denne hunden gjør det ikke bra på utstilling. Men da de snakket om å ha valper på tispa si så fikk de veldig mange interesserte. Skrekkelig mange. Mange ønsker labrador-egenskapene, i en hund som ikke skal måtte utsettes for belastningsskader av å blir brukt. For labradoren er jo en brukshund

Jeg trener med flere tollere, og noen få flat'er. Har aldri hatt retrievere, men skulle jeg kjøpt en av disse rasene så hadde jeg valgt toller, uten tvil. Jeg kjenner mange utrolig trivelige tollere, og de gjør det også bra i mange forskjellige hundesporter. Jeg liker at de ikke er så vimsete, sterke, hoppete, ukonsentrerte som flat'en er. At tollere ikke kaster seg overlykkelig mot alle folk er en fordel syns jeg. Gemyttet er etter mine erfaringer veldig bra i begge rasene (med unntak av enkeltindivider selvfølgelig)

Håper du en gang får svar, for dette lurer jeg også på ?

Det blir sikkert kjempegøy med kurs igjen. Gled deg! Jeg tror jeg har gått ca 30 kurs med hundene mine. Vi elsker kurs ? Og så må ikke Liste vise seg fra sin beste side på kurset. Nå skal alle problemer og utfordringer faktisk komme frem, sånn at du får gode tips til hvordan ting kan bli bedre. Hvis hun "går som en klokke", og det er ingen problemer, ja da får du kanskje ikke så mye igjen for kurset. Og som oftest så er det menneskene som kurses om hvordan vi skal være tydeligere, flinkere til å lære/trene hunden vår. Hundene er bare med liksom ? Håper du får et fint kurs med flink instruktør og hyggelige kursdeltagere ?

Aldri godt å si hvordan valpen takler å gå tur med en hund (flokken sin) som ikke oppfører seg helt bra. Jeg har hatt det omvendt. Har en eldre trygg tispe, og fikk en stresset og utrygg valp som nærmest fikk panikk av å se andre ukjente hunder. Jeg trodde den eldste skulle trygge valpen, men det skjedde dessverre ikke. Og jeg måtte derfor ofte gå tur med dem hver for seg, fordi valpen trengte min fulle oppmerksomhet. Det er jo klart at noe har valpen (som nå er voksen) lært av gamlehunden, men jeg trodde den skulle lært mer om det å oppføre seg blant andre fremmede hunder ?

Det må vel være vanskelig å vite. I Norge kastrerer man jo sjeldent hannhunder før de er i «ten-årene». Jeg har truffet to hannhunder som ble kastrert ca 2-3 mnd gamle (i utlandet) Den ene var en stor svart blandingshund som så ganske så maskulin ut, men jeg vet ikke hva den var blanding av. Og vil tro at rasene den var blanding av betyr mer for utseende enn mangel på hormonene ? Den andre hunden var en liten puddel, de ser jo alltid litt feminine ut vel uansett? (Liten, lys, krøllet pels, spiss snute - er ikke så maskulint ?)