Rufs

Jeg syns man forventer skrekkelig mye av hundene våre. Alt skal liksom være så naturlig, og sånn som det alltid har vært/ i gamle dager. Men hvor mye har vel ikke verden endret seg for hundene våre også? Her jeg bor var det for 60 år siden noen spredte gårder. Tviler på at det var mange hunder her. (Det bodde ikke mange 100 mennesker her heller). I dag bor det ca 25000 personer ganske tett her og det kryr av hunder. Jeg ser på andres hunder, og erfarer av mine egne hunder at dette er ikke lett miljø for dem. Det er ikke bare alle de fremmede hundene de treffer på turer, men lyder av andre hunder. Og ikke minst lukten av de 100-vis av hundene som passerer huset/området vårt. Det er tisper i forskjellige tider av syklusene sine, dominante hannhunder, osv... Denne verden er ikke lenger så naturlig for hundene våre lenger (ikke for oss mennesker heller?). Noen mener at hunder med masse hormoner kan nærmest trenes til å ikke la seg styre av hormonene sine. Jeg mener at da vet man ikke hvor mye hormoner styrer oss alle. Ikke bare kjønnshormoner. Det er skrekkelig stor forskjell hvordan hunder påvirkes av hormonene sine, og jeg syns det er helt greit å ta hensyn. Høyløpske tisper er ikke enkelt for mange hannhunder å bare overse. Til tross for masse trening. Jeg syns det er helt greit å nekte høyløpske tisper adgang til stevner. For en hannhund som reagerer på slike tisper er nødvendigvis ikke noen hormontroll/griser. Men de er noen helt naturlige hannhunder som ikke lenger har et normalt miljø rundt seg.

Takk! Godt tips ?

Prøver å trene hund i påsken. Har tatt mot til meg og meldt meg på lydighetsstevne. Har MASSE som må pirkes på ? Tror jeg bør skrive treningsdagbok ?

Ca to måneder ? Når rase endelig var bestemt var det bare å ta kontakt med oppdrettere. Jeg er ikke kjent for å være tålmodig ?

Er dette noe helt nytt, det at veterinærene sjekker chippen på alle hunder ved behandling? Var på kontroll med gamlehunden, og der måtte de skanne dyret for de hadde ikke chippen registret. Helt okay det. Og tenkte ikke mer på det. Men ett par uker måtte yngstemann til veterinæren etter en ulykke, og da måtte de sjekke chippen hans og. I dag måtte en venninne tilbake til veterinæren fordi de hadde glemt å sjekke chippen til hennes hund etter behandling. Her er det snakk om tre forskjellige kontorer. Noe nytt det her? ?

Jeg er så glad for et tips jeg fikk av erfarne hundeeier da jeg hadde min første hund: Når en tispe skjefter på en for pågående hannhund, så ros henne for det! I dag var jeg på tur med to andre hvor en ung hanhund (2 år) prøvde seg på en tispe som hadde løpetid for flere måneder siden. Hele tiden, uten pause prøvde han seg. Tispen sa ingenting, ikke en eneste gang selv om hun ble veldig lei han. Hannhunden måtte stort sett gå i bånd, for med en gang han var løs så prøvde han seg igjen. Og han brydde seg overhodet ikke om hva menneskene sa. Denne unge hormonelle hann-hunden har jeg sett prøve seg på andre tisper, men de tispene har bedt han holde seg unna. Og da slutter han med dette tullet sitt. Og flere andre hann-hunder plager denne tispen uten at hun setter dem på plass (noe som ender med at alle disse hanhundene må gå i bånd når de er på tur sammen med denne tispen) En tispe MÅ få lov å lære seg å gi beskjed. De er/blir ikke agressiv av den grunnen. Dette er mitt beste tips i dag til deg som har fått deg en tispe ?

Så utrolig trist for både deg og hunden at hun har disse plagene ? Jeg lurte på en ting. En jaktgolden er jo ikke akkurat kjent for å være rolig og bedagelig anlagt, tror du at hennes generelle aktivitetsnivå kan være grunnen til hennes plager? I mitt treningsmiljø er det etterhvert kommet til flere hunder med høyt aktivitetsnivå, som også kan være utrolig stresset. F.eks maller, jaktgolden, jaktlabrador, BC O.l. Jeg har ofte tenkt at dette kan ikke være så bra for hunden å trippe, stresse, kave rundt når de trenes. Men om de har helseplager på grunn av dette, vet jeg ikke. Selv har jeg også en intens hund, med høyt aktivitetsnivå, og til tider stresser han, og virker veldig anspent ? - Jeg har alltid tenkt at dette stresset/intensiteten ikke er bra for hans psyke. Men kanskje det også kan slå ut på hans fysiske helse.

Ikke helt den beste dagen her heller. To treningsvenner nekter å være på samme trening lenger. De som før var så gode venner, trente og konkurrerte sammen. Nå er det bare splid, og jeg føler meg litt mellom barken og veden ?

Det stemmer ikke. Hannhunder har sine hormoner hele tiden (i mer eller mindre grad). Tispene sine kvinnelige hormoner påvirker tispen kun rundt løpetiden. Så når man kastrerer en tispe så blir de som periodene mellom løpetiden. Og det er jo det vi ønsker når vi kastrerer tispene. Det er derfor tisper ikke kommer i noen overgangsalder når de blir kastrert, de «trenger» ikke disse hormonene til annet enn til å lage valper. Hadde de «trengt» disse hormonene til å oppføre seg normalt, så ville de hatt problemer mesteparten av tiden (=mellom løpetiden når hormonene ikke er aktive)

Jeg er en sånn som mener at får hunden mindre plager ved å bli kastrert, så kastrer den. (Og jeg blir helt stresset av at folk lar sine hunder slite med hormoner fordi de ikke vil kastrere hunden sin av prinsipp ?) Jeg kastrerte tispa mi etter første løpetid da hun også ble veldig nedstemt etter løpetiden. Fra å være en aktiv og glad hund så ble hun en deprimert skygge av seg selv. For meg var det ingen vanskelig valg å kastrere henne. Resultat; En hund som er alltid jevn i humøret (som en vallak ?). Ingen opp og ned i humør ❤️ Hun har alltid likt å trene og konkurrere. Hun har selvfølgelig aldri fått livmorbetennelse, og heller ingen klumper i juret. Hun er 12,5 år nå ❤️ Mange tisper er kastrerte, men mange av dem blir kastrert på sine gamle dager pga. problemer med livmor, jur, innbilthet m.m. Min holdning at jeg kunne like godt gjøre det i ung alder enn å vente, og la hunden gå gjennom årevis med plager fordi man ikke liker tanken på en slik operasjon. Den største ulempen er at det koster en del, og hunden må gå gjennom en operasjon. Fordelene er mange ?

Hvordan greier hundene å unngå å knuse tenna når de tar ballen? ? Den farten de har er jo sinnsykt ? rask

Jeg kan ikke skjønne at noen som helst kan svare på dette. Det blir som å svare på "hvor mye veier en fisk?" Jeg vet at med min yngste hund (3 år) så lærer han øvelser ganske raskt, han er godt trent på grunnferdigheter så det blir liksom "bare" å pusle sammen øvelser (han har startet en gang i kl 2 LP) MEN det jeg bruker masse tid på er miljøtrening og ro. Og tar lange pauser fra trening hvor vi kun nyter skogens ro ? Jeg har en hund som blir så satt ut av alt mulig rart, så selv om han "lett" kan lære masse nytt, så er det ikke brukendes til noe hvis han bare kan gjøre det på hjemmebane ? Ellers så bruker jeg lang tid på innlæring fordi jeg pirker veldig. Så at en hund går kl 2 når han er 3 år, er jo bare et tegn på at vi tar det veldig med ro Så hvis denne familiehunden er som min hund (i stress og i det å være redd og utrygg), da når den kanskje aldri kl 3

Såpass... ? Sykling hadde jo vært fantastisk å kunne gjort. Men her er det bare asfalt å sykle på her jeg bor, så det vil bli for belastende å løpe langt på. Men litt feltsøk i tillegg til å løpe løs på tur i skogen var jo et godt tips. ? Har jo begrenset med tid, skal kjøre ett par timer til stevne, og må være der i god tid ?

Skal starte førstkommende helg. Og det eneste jeg tenker på er hvordan skal jeg greie å slite ut hunden før stevnestart... ? Sånn er det altså å ha en propell-hund som har alt for mye energi ?

Jeg tror jeg aldri vil ha to hunder igjen. Føler jeg ikke har tid til 2, og får derfor dårlig samvittighet for den hunden som ikke får... Mine hunder har begge vært krevende; Men da jeg fikk valpen, så kunne den selvfølgelig ikke gå de lange turene som den eldste ville ha. Etter hvert trengte den yngste hunden masse miljøtrening, og da må jeg ha full fokus på den. Og da vil jeg ikke ha den eldste med. Siden de krever så forskjellig så må jeg gå to turer, trene 2 ganger (trener de forskjellig) osv. Jeg har rett og slett ikke tid til dette siden jeg er i full jobb. Så dette gjør jeg ikke igjen. (og så koster det mye mer. Bare for-utgifter og forsikringer... ?) Fordelen er at nå som den eldste er pensjonist og ikke trenes mer, og må ha kortere turer, så er det trivelig med en yngre hund som er i sin beste alder, og som alltid er klar for å trene/gå lange turer.

Jeg kom til å tenke på noe lurt (?): Jeg vil trene hunden min for instruksjon! Du vet når man har hest og rir for instruksjon, så står instruktøren og pøser på med gode tips mens man trener/rir. Ofte små tips som F.eks «Se frem!» «ned med hendene» Men som betyr masse hvis man ikke gjør det. Man rir jo alltid bedre når man rir for instruksjon, enn når man trener «alene» for det står en der å følger deg med argus-øyne ? Så kanskje man burde få sjansen til å trene hunden med instruksjon. En som passer på hvordan man kommanderer, oppmuntrer, belønner, motiverer, pirker osv. Tror dette var en kjempegod ide, ihvertfall for meg ?? Få en som kan rettlede meg gjennom treningene mine. Det ville vært noe for meg ??

Takk for tilbakemeldinger ? Med min forrige hund var vinteråret nærmest fri for trening og konkurranser. Nå er sesongen lengre, og vi trener hele året... når jeg gidder ? Mitt mål for året er plutselig å ikke konkurrere i det hele tatt. Men det går nok over, når stevnene kommer i gang, så har vi plutselig meldt oss på. Og da MÅ jeg jo trene ? (ellers så går jeg på et kjempebra kurs for tiden. Har godt treningsmiljø rundt meg. Så det er bare meg selv det står på... Skjerpe meg? Eller ta ett års pause? ? ?)

Har helt mistet motivasjon og lyst til å trene hund. Og jeg som har en hund som virkelig liker å trene. Og som er kjempeflink ? Hvordan få lysten igjen? *gruble-gruble ?*

Her ser jo virkelig hoftene bedre ut på 2017-bildene ? Takk for svar alle sammen, vi får se om hunden har bedre hofter om ett år. Men at hun blir avlstispe som planen var, er nok heller tvilsomt

Er det noen som kjenner noen som har fått endret HD-resultat når hunden røntges for andre gang? Jeg kjenner kun en som røntget hunden sin to ganger, resultatet ble det samme. Og nå har en venn som fikk resultat D på tispen sin, noe som var høyst uventet. Nå skal hunden trenes opp, og røntges igjen om et år. Hun håper da på et mye bedre resultat... Det er jo liksom ikke muskler som bedømmes, og hoftene så virkelig ikke bra ut.

Jeg kastrert min hund kirurgisk før chippen hadde sluttet å virke. Veterinæren sa at det kunne være en fordel. Mindre blødninger ?

Siden jeg er ny på forumet så har jeg ikke skrevet ned noen mål for 2018 Mål for 2019: - Begynne med nosework (gå kurs!) - Ta gullmerket i lydighet (Opprykk får vi nok ikke da det er lyd i Junior. Da får vi heller være fornøyd med merke ? ) - Ta RLIII-tittelen - Kanskje starte agility igjen... Men det aller viktigste målet er å få roet ned Junior; Han trenger ikke være så på hele tiden…

En jeg kjenner kjøpte seg en "jakt-labrador", 8 mnd gammel. Betalte 2000,- MER enn valpepris. Jeg reagerte først negativt på det (hadde liksom ikke forventet at oppdretter ville ta full valpepris + mer). Men så så jeg verdien med å få en hund som var kanskje litt trent, renslig og ferdig med valpetiden. Det stemte jo ikke; hunden gjorde fra seg inne som den var valp. Overhode ikke trent på noen måte, og har panikk for å ligge i bur (Har nok blitt liggende i bur alt for mye i de første månedene av sitt liv). Ikke miljøtrent m.m. Den hunden hadde i mine øyne tapt seg i verdi fra den var valp, da det var mye å "rette" opp i. Det skal nok noe til for at jeg betaler valpepris eller mer for en voksen hund. Da skal jeg vite mye (og godt) om hunden. Men ingen dyr bør gis bort gratis (eller underpriset)

Men er det virkelig sånn at ENTEN har du en frisk LUA-dalmatiner, eller så har du en syk renraset dalmatiner? Jeg har inntrykk av at dalmatinere er en frisk rase, som har få plager, og blir riktig så gamle... Er de virkelig så plaget med urinstein?

Hvordan var din første erfaring med å starte i en offisiell konkurranse? Hvilke hundesport var det? Var du godt forberedt? Var det en positiv opplevelse (til tross/på grunn av resultater)? Ble du motivert til å starte flere ganger osv Min første start var for mange år siden med min første hund. Vi startet i LP etter at andre mente vi var klar. (Jeg trodde selv vi burde være mer "perfekt" før vi startet). Var skrekkelig nervøs, men dommeren gjorde min første erfaring med slike konkurranser til en veldig positiv opplevelse. Han var kjempehyggelig, og dermed slappet jeg mer av. Det som var positivt var at jeg faktisk turde å starte, at dommeren var hyggelig, og at vi kom oss gjennom alle øvelsene. Dvs vi fikk sølvmerket, som jeg ble skrekkelig stolt av. (Andre blir ofte skuffet fordi de ikke fikk opprykk, men det brydde jeg meg ikke om at jeg ikke fikk). Jeg erfarte at man måtte ikke være et super-hundemenneske for å starte. Man må ikke være perfekt for å prøve. Min første gang var heldigvis bra!