Rufs

Husk at små valper gjerne ikke liker å legge igjen lukt på nye plasser. Dvs de liker å tisse der de har tisset før. Min late samboer får alle våre valper veldig raskt do-trent, for han går ikke på tur med dem, men setter dem ut i den lille hagen vår når de skal lære seg å gå på do ute. Der er det trygt og fint å tisse ?

https://kapital.no/reportasjer/naeringsliv/2020/08/11/7554577/drobak-hundehotell-solgte-valper-for-3-mill.-kr.-i-fjor?fbclid=IwAR3F3ECyWYSnA7FdBEkAsciFSqqmfLn9Odsq6FEqrVRsHSeuDOyyXSULwoo Jeg vet at noen tjener godt på å være valpeoppdretter. Nå kan man bli enda rikere av å avle blandingshunder. På en annen side; er det egentlig så ille å lage en ny "rase" som tydeligvis mange vil ha? Folk flest vil ikke/trenger ikke en vakthund, en gjeterhund, en stor hund osv... Å lage en "rase" etter ønske og behov er kanskje like greit? En "rase" som ikke er avlet på sterke bruksegenskaper, men mer på å se søt ut (hvis man syns denne pelsen er noe søt ?) Så lenge folke får det de vil ha... Kjøperne er villig nok til å betale store summer for denne pelsdotten, så Drøbak Hundehotell har jo absolutt truffet et marked.

Jeg har en korthåret og en med halvlang rufse-pels. Regner med at alle hunder jeg kommer til å kjøpe heretter kommer til å være kortpelset! For selv om rufsedyret i følge rasestanderen har en lettstelt pels som gjør seg selv, så merkes det godt at han kom inn i huset. Det tar lengre tid for han å tørke en hun kortpelsete. Så når de to har vært ute og blitt våt og skitten, så tørker kortpelsete på vei hjem og all dritten faller av. Rufsedyret tar alt med seg inn ? Han må skylles mye oftere enn den med kortpels, og må tørkes oftere/mere. Støvsugeren går mye oftere. Etter å ha hatt en glattpelset hund i hus, må jeg si at det er i utgangspunktet det jeg vil gå for ved seinere kjøp. Syns springeren har masse gode egenskaper, men det pelsstellet orker jeg bare ikke. Så jeg (tror) jeg aldri kommer til å kjøpe meg en springer noen gang ?

Det er sikkert mange grunner til bjeffing, og dermed også mange måter å få slutt på dette (?) Jeg har en hund med mye lyd i. Nå er han så og si helt stille i fri-ved-fot. Og det jeg gjorde, etter gode tips fra treningsvenner var å bryte FVF så snart det kom lyd. Viktig at det ikke blir kjefting, men et rolig «legg deg», gå litt fra hunden, vente til hunden roer seg litt (trenger gjerne ikke mange sekunder på det), og ett «nå prøver vi igjen» Må gjerne gjentas en del ganger ?, men for min hund virket dette veldig bra ?

Det står klart i reglene at kjemisk kastrering er doping. Jeg vet også om mange som starter hunder som går på medisiner som regnes som doping, er kjemisk kastrert, osv. De vil jo trolig aldri bli tatt. Men det er en grunn for disse reglene så jeg syns virkelig de bør overholdes.

Jeg har på alle mine valper kun brukt en metode for å begrense bitingen; hyle til med en litt høy skarp lyd, akkurat som en annen valp ville gjort hvis den ble bitt for hardt. Har alltid virket. Å si nei, fy osv.. skjønner ikke en valp. Et valpeskrik skjønner den instinktivt ??

Fordelen med å bruke ett annet ord istedenfor «nei», selv om det betyr akkurat det samme, er at i F.eks rallylydighet får man trekk hvis man sier «nei». Men ofte ikke trekk hvis man Istedenfor sier «oi», «du» eller noe annet. Noe å tenke på... Grunnen til at vi lærte inn «nei» på kurset er at det er et ord man spontant bruker hvis F.eks hunden plutselig stikker av etter en katt, mot en trafikkert vei. Da vil man spontant rope nei. Og ikke «oi» eller «uff» Nei er heller ikke et ord jeg bruker sint på trening. Det er bare et ord. Og betyr Ikke «din dritthund!!»

? Sommeren (og ferien) er jo over ? Men nå er tiden inne for flere konkurranser, og tid for å trene mye mer ??

Jeg bruker «nei» ofte. Også under trening. Først har jeg lært hunden hva «nei» betyr (vi drev på med innlæring av «nei» på grunnkurs i lydighet). Og nå vet han at «Nei» betyr (=bryt det du gjør, ta kontakt med fører) Og så prøver vi igjen. Jeg vet at noen er så hysterisk på at «Nei» ikke skal brukes, så de bruker ett annen ord som «obs» «uff» e.l. Men det betyr jo nett det samme... ?

Jeg fikk tips om å tørke min våte hvite hund med tørkepapir (eller dopapir ?) Det tørker hunden bedre enn ett håndkle. Dvs jeg tørker henne med håndkle først, deretter med tørkepapir. På den måten har jeg unngått misfarge

Regelverk eller ikke etter regelverket. Det er din jobb å unngå dette! Hvorfor la hunden din få lov å oppføre seg slik, selv om det er i din egen hage?! For hver gang denne hunden bjeffer og jager sykelister så blir den på en måte belønnet, og får en bekreftelse i hvor flink den er å få vekk disse sykelistene, for de forsvinner jo alltid når den bjeffer. ...det hadde de gjort selv om den ikke jaget og bjeffet etter dem, men det er ikke så nøye for en hund. Den vil bare gjøre en jobb den er «flink» på. Og spesielt når den stadig lykkes. Slutt å la hunder få lov å leke villmenn i hager. Selv i private hager bør de lære seg å oppføre seg!

Jeg ser at en rallydommer skriver på FB: Championatsløyfa skal du ikke ha hvis kravene ikke er oppfylte (gjelder også utstillingskravet) Men at «feil» blir gjort da noen arrangører også velger å dele ut sløyfa til hunder som ikke skal ha den. Fin «feil» det ??

Jeg tror at veldig mange tror de må ha en BC (-lignende hund) for å starte i LP. Man må kanskje ha det for å bli blant de beste, men må man bli best? Er det ikke greit å bare trene og konkurrere selv om man «bare» er i laveste klasse? Nå er det ikke sånn at vi 7 som startet på stevne sist var så utrolig flinke. Men stemningen var god, dommeren var hyggelig og kaken vi fikk var knallgod. Så lenge man koser seg... ?? På en annen side; er det noe poeng med en hundesport som så føler seg inkludert i? (Fordi man ikke har riktig rase)

Jeg liker LP. Men det er det sannelig ikke så mange andre som gjør. 7 ekvipasjer totalt på sist LP stevne jeg startet, mens det uten problemer kan være 50-60 påmeldte på rallystevner. Og da lurer jeg på; * Vil LP forsvinne? ? (en hundesport uten deltagere ?) * Og vil rally etterhvert bli så vanskelig at om 10-20 år så vil det kun være påmeldt 6-7 totalt ? (som LP er nå) Tiden vil vise... ?

Ja, jeg ville jo også helst ha sløyfe fra stevne og ikke kjøpe en sløyfe på utstillingen. Jeg spør mest fordi jeg er nysgjerrig. Hunden min er kastrert så han kan vel ikke dømmes på utstilling ?

Med forrige hund fikk jeg etterhvert 3 cert-sløyfer og Champion-sløyfa på stevnet hvor jeg fikk siste cert. (Hun hadde vært på utstillinger, så hun var da kvalifisert til å være champion). Etter det fikk jeg ikke flere cert-sløyfer selv om vi fikk flere 1. premier (selvfølgelig) Denne gangen er jeg i samme situasjon som flere andre. Har ikke vært på utstilling med hunden enda, så da kan vi jo i teorien ikke tildeles champion-sløyfen før etter utstillingen. Men praksis er kanskje forskjellig fra stevne til stevne? Og forskjellig i forskjellige hundesporter?

Når man får sitt tredje cert på et stevne (uansett hvilke hundesport) ; kan man da motta championat-sløyfa på stevnet, selv om hunden enda ikke har vært på utstilling? Dvs hunden oppfyller formelt ikke alle krav til å få champion-tittelen enda. (For hunden må ha oppfylt minstekrav på utstilling for å kunne bli champion i en hundesport) eks. Min hund får siste cert denne helgen i rallylydighet, og skal på utstilling først om 2 uker. Hvis jeg ikke tar imot champion-sløyfa denne helgen, så vil den jo faktisk aldri få den sløyfa. For den blir jo ikke champion flere ganger i samme hundesport. Blandingshunder får vel aldri champion-sløyfer på stevner? (Siden de aldri kan bli champion) (Jeg liker sløyfer jeg ?)

Jeg har også sett at ganske mange blir aktiv i forskjellige hundesporter med den første hunden sin. Som gjerne er blandingshund eller en «ikke-brukshund». Trener, konkurrerer og koser seg. Og så når den hunden er gammel og de skal kjøpe seg en ny hund så ender de opp med en hund av «super-rase»; veldig egnet til å trene og konkurrere med. Og så kommer de ingen vei med den nye hunden. Så til tross for at de har valgt riktig rase fra riktig oppdretter, så blir det ingen gode resultater å vise til Jeg vet ikke om det er fordi man forventer for mye av hunden (og seg selv), at presset blir så stort at gleden med hundetrening forsvinner... ?

Her på hundeforumet er det mange som ønsker råd og tips til hvilke rase man kanskje bør satse på. Det er jo kjedelig å ende opp med helt feil hund/rase. Men stort sett så trives man med valgene man tar, uansett rase. Det er jo så mange forskjellige hunderaser folk velger ? Men kjenner du til noen som har helt bommet på sitt rasevalg? Som angrer? Jeg kommer på to tilfeller: * På rasetreff traff jeg et eldre par (pensjonister) som hadde med seg en ca 1,5 år gammel boxer-tispe som de ikke hadde noe glede av (selv om de kanskje var glad i henne). Hun var stor, sterk og ekstremt vimsete. De var helt utslitt. Ikke greide de å håndtere henne på tur, og ikke fikk de ro inne i huset. Bikkja var aldri rolig ett sekund. De sa at oppdretter hadde valgt denne mest viltre valpen til dette gamle paret, og det eneste de ville var at noen kunne overta henne fra dem ? * På miljøtrening for mange år tilbake traff jeg en hyggelig dame som stod og prøvde å holde kontroll på sin viltre jaktgolden. Jeg spurte om hun brukte henne i jakt eller andre hundesporter. Men det gjorde de ikke. De ville bare ha en hund til å gå koselige korte turer rundt der de bodde. Men hun sa også at denne hunden var helt utrolig vilter, og de hadde vurdert å selge/omplassere henne mange ganger. Jeg spurte hvorfor hun hadde valgt nettopp en jaktgolden, og grunnen til det var at de ville ha en golden retriever med riktig farge. For de skal jo være gylden. ? I begge tilfellene er det jo trist for både eier og hund ?

Så trist, men pensjonister kan også være kos og ha en annen form for aktivt liv ❤️

Jeg kan muligens betale mer for den rette valpen i kullet til meg. Uavhengig av om hvilke farge den har. Men det er fordi farge betyr ingen verdens ting for meg, mens lynne kan bety masse. Så hvis farge betyr masse for deg så kan det kanskje være viktig nok for deg til å betale mer? Greit nok det syns jeg ? I natt drømte jeg om at jeg skulle lage en ny rase ved å blande diverse raser. Jeg var usikker på hva rasestandarden skulle si om ørene til denne nye rasen. Og konklusjonen min ble at «minst ett øre skal henge» ? Godt det bare var en drøm ?

Min hund (5 år) er av en gneldre-rase. Dvs han lett uttrykker seg med lyd. Når han skal vokte, når han er glad, ivrig, lei seg osv... til tider mye lyd. Men det er heldigvis ikke så mye lyd at det plager meg. På tur går det ganske greit, stort sett er han stille. I treningssammenheng kan det blir lyd der det er fart og action. Agility = lyd. Rallylydighet = lyd, mens i LP begynner det virkelig å komme seg. Der er han stille i de fleste øvelsene. Han har helt klart blitt bedre med alderen, mye bedre!

? Jeg greier ikke finne meg en drømmerase ? Flere hundre raser finnes det, og jeg greier ikke å finne meg min. Helt utrolig ? Det er så mange fine raser (utseendemessig), men så er det noe med størrelsen, personligheten, helsa, pelsstellet osv som gjør at de ikke likevel er drømmerasen min. Godt det er leeeeeeenge til jeg skal kjøpe meg hund igjen ?

Det er så utrolig lett å belønne feil adferd ? Da min yngste var valp så bjeffet han mye på folk. Jeg la fort merke til at han var mye verre med bjeffingen når jeg gikk tur med en venninne, for da bjeffet han som gal, satt seg ned og så pent (og stille) på min venninne, som da belønnet han. Hun mente at hun belønnet at han var stille, men det han fikk belønning for var å bjeffe som gal og så være stille. Det med bjeffingen ble mye bedre da jeg nektet henne å belønne han. I programmet «fra bølle til bestevenn» tok også Maren opp dette med at de ikke måtte belønne feiling. Som da den ene hunden skulle lære seg å ligge i sofaen (?), og så begynte den å hoppe ned av seg selv sånn at den fikk belønning da den gikk opp igjen. Selv om det var riktig å gå opp igjen, så feilet den da den valgte å gå ned. Ikke belønn feiling.

Det blir på en måte som at jeg ikke vil kjøpe en mops, som jeg vet har store sjanser for å slite med pust, selv om de kan opereres for å få bedre livskvalitet. Og ikke vil jeg ha en tispe som har store problemer med innbilthet, selv om det problemet også kan løses med operasjon. Jeg syns det er så vondt å se hvordan noen tisper har det i flere måneder i året. Hvert år. Hele livet.