Rufs

Det står klart i reglene at kjemisk kastrering er doping. Jeg vet også om mange som starter hunder som går på medisiner som regnes som doping, er kjemisk kastrert, osv. De vil jo trolig aldri bli tatt. Men det er en grunn for disse reglene så jeg syns virkelig de bør overholdes.

Jeg har på alle mine valper kun brukt en metode for å begrense bitingen; hyle til med en litt høy skarp lyd, akkurat som en annen valp ville gjort hvis den ble bitt for hardt. Har alltid virket. Å si nei, fy osv.. skjønner ikke en valp. Et valpeskrik skjønner den instinktivt ??

Fordelen med å bruke ett annet ord istedenfor «nei», selv om det betyr akkurat det samme, er at i F.eks rallylydighet får man trekk hvis man sier «nei». Men ofte ikke trekk hvis man Istedenfor sier «oi», «du» eller noe annet. Noe å tenke på... Grunnen til at vi lærte inn «nei» på kurset er at det er et ord man spontant bruker hvis F.eks hunden plutselig stikker av etter en katt, mot en trafikkert vei. Da vil man spontant rope nei. Og ikke «oi» eller «uff» Nei er heller ikke et ord jeg bruker sint på trening. Det er bare et ord. Og betyr Ikke «din dritthund!!»

? Sommeren (og ferien) er jo over ? Men nå er tiden inne for flere konkurranser, og tid for å trene mye mer ??

Jeg bruker «nei» ofte. Også under trening. Først har jeg lært hunden hva «nei» betyr (vi drev på med innlæring av «nei» på grunnkurs i lydighet). Og nå vet han at «Nei» betyr (=bryt det du gjør, ta kontakt med fører) Og så prøver vi igjen. Jeg vet at noen er så hysterisk på at «Nei» ikke skal brukes, så de bruker ett annen ord som «obs» «uff» e.l. Men det betyr jo nett det samme... ?

Jeg fikk tips om å tørke min våte hvite hund med tørkepapir (eller dopapir ?) Det tørker hunden bedre enn ett håndkle. Dvs jeg tørker henne med håndkle først, deretter med tørkepapir. På den måten har jeg unngått misfarge

Regelverk eller ikke etter regelverket. Det er din jobb å unngå dette! Hvorfor la hunden din få lov å oppføre seg slik, selv om det er i din egen hage?! For hver gang denne hunden bjeffer og jager sykelister så blir den på en måte belønnet, og får en bekreftelse i hvor flink den er å få vekk disse sykelistene, for de forsvinner jo alltid når den bjeffer. ...det hadde de gjort selv om den ikke jaget og bjeffet etter dem, men det er ikke så nøye for en hund. Den vil bare gjøre en jobb den er «flink» på. Og spesielt når den stadig lykkes. Slutt å la hunder få lov å leke villmenn i hager. Selv i private hager bør de lære seg å oppføre seg!

Jeg ser at en rallydommer skriver på FB: Championatsløyfa skal du ikke ha hvis kravene ikke er oppfylte (gjelder også utstillingskravet) Men at «feil» blir gjort da noen arrangører også velger å dele ut sløyfa til hunder som ikke skal ha den. Fin «feil» det ??

Jeg tror at veldig mange tror de må ha en BC (-lignende hund) for å starte i LP. Man må kanskje ha det for å bli blant de beste, men må man bli best? Er det ikke greit å bare trene og konkurrere selv om man «bare» er i laveste klasse? Nå er det ikke sånn at vi 7 som startet på stevne sist var så utrolig flinke. Men stemningen var god, dommeren var hyggelig og kaken vi fikk var knallgod. Så lenge man koser seg... ?? På en annen side; er det noe poeng med en hundesport som så føler seg inkludert i? (Fordi man ikke har riktig rase)

Jeg liker LP. Men det er det sannelig ikke så mange andre som gjør. 7 ekvipasjer totalt på sist LP stevne jeg startet, mens det uten problemer kan være 50-60 påmeldte på rallystevner. Og da lurer jeg på; * Vil LP forsvinne? ? (en hundesport uten deltagere ?) * Og vil rally etterhvert bli så vanskelig at om 10-20 år så vil det kun være påmeldt 6-7 totalt ? (som LP er nå) Tiden vil vise... ?

Ja, jeg ville jo også helst ha sløyfe fra stevne og ikke kjøpe en sløyfe på utstillingen. Jeg spør mest fordi jeg er nysgjerrig. Hunden min er kastrert så han kan vel ikke dømmes på utstilling ?

Med forrige hund fikk jeg etterhvert 3 cert-sløyfer og Champion-sløyfa på stevnet hvor jeg fikk siste cert. (Hun hadde vært på utstillinger, så hun var da kvalifisert til å være champion). Etter det fikk jeg ikke flere cert-sløyfer selv om vi fikk flere 1. premier (selvfølgelig) Denne gangen er jeg i samme situasjon som flere andre. Har ikke vært på utstilling med hunden enda, så da kan vi jo i teorien ikke tildeles champion-sløyfen før etter utstillingen. Men praksis er kanskje forskjellig fra stevne til stevne? Og forskjellig i forskjellige hundesporter?

Når man får sitt tredje cert på et stevne (uansett hvilke hundesport) ; kan man da motta championat-sløyfa på stevnet, selv om hunden enda ikke har vært på utstilling? Dvs hunden oppfyller formelt ikke alle krav til å få champion-tittelen enda. (For hunden må ha oppfylt minstekrav på utstilling for å kunne bli champion i en hundesport) eks. Min hund får siste cert denne helgen i rallylydighet, og skal på utstilling først om 2 uker. Hvis jeg ikke tar imot champion-sløyfa denne helgen, så vil den jo faktisk aldri få den sløyfa. For den blir jo ikke champion flere ganger i samme hundesport. Blandingshunder får vel aldri champion-sløyfer på stevner? (Siden de aldri kan bli champion) (Jeg liker sløyfer jeg ?)

Jeg har også sett at ganske mange blir aktiv i forskjellige hundesporter med den første hunden sin. Som gjerne er blandingshund eller en «ikke-brukshund». Trener, konkurrerer og koser seg. Og så når den hunden er gammel og de skal kjøpe seg en ny hund så ender de opp med en hund av «super-rase»; veldig egnet til å trene og konkurrere med. Og så kommer de ingen vei med den nye hunden. Så til tross for at de har valgt riktig rase fra riktig oppdretter, så blir det ingen gode resultater å vise til Jeg vet ikke om det er fordi man forventer for mye av hunden (og seg selv), at presset blir så stort at gleden med hundetrening forsvinner... ?

Her på hundeforumet er det mange som ønsker råd og tips til hvilke rase man kanskje bør satse på. Det er jo kjedelig å ende opp med helt feil hund/rase. Men stort sett så trives man med valgene man tar, uansett rase. Det er jo så mange forskjellige hunderaser folk velger ? Men kjenner du til noen som har helt bommet på sitt rasevalg? Som angrer? Jeg kommer på to tilfeller: * På rasetreff traff jeg et eldre par (pensjonister) som hadde med seg en ca 1,5 år gammel boxer-tispe som de ikke hadde noe glede av (selv om de kanskje var glad i henne). Hun var stor, sterk og ekstremt vimsete. De var helt utslitt. Ikke greide de å håndtere henne på tur, og ikke fikk de ro inne i huset. Bikkja var aldri rolig ett sekund. De sa at oppdretter hadde valgt denne mest viltre valpen til dette gamle paret, og det eneste de ville var at noen kunne overta henne fra dem ? * På miljøtrening for mange år tilbake traff jeg en hyggelig dame som stod og prøvde å holde kontroll på sin viltre jaktgolden. Jeg spurte om hun brukte henne i jakt eller andre hundesporter. Men det gjorde de ikke. De ville bare ha en hund til å gå koselige korte turer rundt der de bodde. Men hun sa også at denne hunden var helt utrolig vilter, og de hadde vurdert å selge/omplassere henne mange ganger. Jeg spurte hvorfor hun hadde valgt nettopp en jaktgolden, og grunnen til det var at de ville ha en golden retriever med riktig farge. For de skal jo være gylden. ? I begge tilfellene er det jo trist for både eier og hund ?

Så trist, men pensjonister kan også være kos og ha en annen form for aktivt liv ❤️

Jeg kan muligens betale mer for den rette valpen i kullet til meg. Uavhengig av om hvilke farge den har. Men det er fordi farge betyr ingen verdens ting for meg, mens lynne kan bety masse. Så hvis farge betyr masse for deg så kan det kanskje være viktig nok for deg til å betale mer? Greit nok det syns jeg ? I natt drømte jeg om at jeg skulle lage en ny rase ved å blande diverse raser. Jeg var usikker på hva rasestandarden skulle si om ørene til denne nye rasen. Og konklusjonen min ble at «minst ett øre skal henge» ? Godt det bare var en drøm ?

Min hund (5 år) er av en gneldre-rase. Dvs han lett uttrykker seg med lyd. Når han skal vokte, når han er glad, ivrig, lei seg osv... til tider mye lyd. Men det er heldigvis ikke så mye lyd at det plager meg. På tur går det ganske greit, stort sett er han stille. I treningssammenheng kan det blir lyd der det er fart og action. Agility = lyd. Rallylydighet = lyd, mens i LP begynner det virkelig å komme seg. Der er han stille i de fleste øvelsene. Han har helt klart blitt bedre med alderen, mye bedre!

? Jeg greier ikke finne meg en drømmerase ? Flere hundre raser finnes det, og jeg greier ikke å finne meg min. Helt utrolig ? Det er så mange fine raser (utseendemessig), men så er det noe med størrelsen, personligheten, helsa, pelsstellet osv som gjør at de ikke likevel er drømmerasen min. Godt det er leeeeeeenge til jeg skal kjøpe meg hund igjen ?

Det er så utrolig lett å belønne feil adferd ? Da min yngste var valp så bjeffet han mye på folk. Jeg la fort merke til at han var mye verre med bjeffingen når jeg gikk tur med en venninne, for da bjeffet han som gal, satt seg ned og så pent (og stille) på min venninne, som da belønnet han. Hun mente at hun belønnet at han var stille, men det han fikk belønning for var å bjeffe som gal og så være stille. Det med bjeffingen ble mye bedre da jeg nektet henne å belønne han. I programmet «fra bølle til bestevenn» tok også Maren opp dette med at de ikke måtte belønne feiling. Som da den ene hunden skulle lære seg å ligge i sofaen (?), og så begynte den å hoppe ned av seg selv sånn at den fikk belønning da den gikk opp igjen. Selv om det var riktig å gå opp igjen, så feilet den da den valgte å gå ned. Ikke belønn feiling.

Det blir på en måte som at jeg ikke vil kjøpe en mops, som jeg vet har store sjanser for å slite med pust, selv om de kan opereres for å få bedre livskvalitet. Og ikke vil jeg ha en tispe som har store problemer med innbilthet, selv om det problemet også kan løses med operasjon. Jeg syns det er så vondt å se hvordan noen tisper har det i flere måneder i året. Hvert år. Hele livet.

Tror jeg fornærmet en i hundeklubben da vi diskuterte tisper som lider av å være innbilt etter løpetid ? Hun fortalte at moren og søsteren til tispen hennes var kastrert siden de var så innbilt. Mens hun hadde hatt noen kull på sin tispe. Jeg spurte om tispen hennes ikke slet med innbilthet, og det gjorde hun. Og det var da jeg sa «men da burde du vel ikke avle på henne?!» Hun ble tydelig irritert over spørsmålet mitt. I utgangspunktet ville jeg gjerne kjøpt valp av henne, og av tispen hennes. Men hvis denne løpetiden skal bli et stort problem så vet jeg ikke helt. Har tidligere kastrert ei tispe siden hun ble så deprimert etter løpetid. For meg var det ingen problem å kastrere henne så lenge det gav henne et bedre liv. Men det er jo i utgangspunktet ikke noe jeg ønsker å «måtte» gjøre med neste hund også. Kanskje det er noe å spørre valpeselger om; er tispen (mammaen til kullet) veldig innbilt etter løpetid, og rasen generelt? Det er så mye som skal være riktig ?

Apollo var jo et fint navn. Dere fikser det hvis det blir et problem. (Ved å bruke ett annet kommando-ord for apport) Jeg vet om ei som hadde problemer med navnet Zita og «sitt». Så dette med navnevalg kan jo være noe man kan tenke litt på, når man velger navn til valpen sin ?

Syke, syke mennesker. Og stakkars hunder ? Jeg er alltid overrasket over at noen velger å levere fra seg hunden sin til totalt fremmede mennesker de har truffet på nettet. Jeg mener hvis det ringer på døra her en dag og det står en totalt fremmed en utenfor som gjerne vil passe hunden min noen uker i sommer, så får h*n selvfølgelig ikke det. Selv om vedkommende har hatt hund før en gang. Og ikke får vedkommende passe ungene mine heller! Og man kjenner dem ikke bedre fordi man traff dem på Facebook. Folk er så naive; Det finnes tydeligvis syke jævler der ute ? Og her kan det se ut som disse personene (som har mye erfaring med hunder) har fått «fri tilgang» til hunder.

Jeg kjenner ett par eurasier, og i mine øyne må de være de enkleste hundene ever. Og kjedelige ? Men det er jo fordeler med disse jeg kjenner da; de bjeffer ikke. De har lite (ingenting?) vokt i seg. De er rolige, også inne. Greie mot andre hunder og litt reservert mot mennesker (som også kan være en fordel?) Det er klart det er stor forskjell på individene i rasen. Vær obs på helsa til foreldrene til eventuelt valp. Det har vel vært en del ukritisk oppdrett av denne rasen etter hvert som den ble ganske så populær. Jeg kan liksom ikke se for meg at dette er hunder man jogger med. Eller forventer noe stort ut av i hundesporter (tror ikke de er så lett å motivere). Men jeg tenker meg at de er flotte familiehunder