Lerkefuglen

Er det noen her inne som har erfaring med italiensk mynde? Hvordan er de i væremåte sammenlignet med whippet, er italieneren bare en enda mindre whippet eller er de veldig ulike? Har så lyst på en hund til om et år eller to, men ser for meg at det hadde vært praktisk med en litt mindre hund neste gang ettersom jeg allerede har en stor Mindre mat, plass på fanget, lett å plukke opp, lett å reise med, mer plass i sofaer og senger osv. Men har ikke møtt noen selv så er ute etter å høre både positivt og negativt om rasen. Men jeg har hørt de er vanskelige å få husrene, stemmer dette? Og klarer de å holde seg like lenge som en "normal" hund med tanke på at de er så små eller må de ut å tisse hele tiden? Ser også at det kanskje kan være lurt med tispe, som jeg uansett har hatt lyst på, siden jeg er litt redd for problemer med markering osv., men har jo en hannhund fra før så det må jeg tenke litt mer på før jeg klarer å bestemme meg. Er det helt ulevelig med tispe og hannhund i samme hus? Hannhunden vil være 2-3 år før det blir aktuelt hvertfall, og skal ikke kastreres om ikke noe medisinsk dukker opp som gjør det nødvendig. Har lest RAS og ser de har noen problemer med tenner, øyne og patellaluksasjon men generelt regnes som en ganske sunn rase, med fokus på helse og helsetester i avlen. Det snakkes om at man må være flink og kjøpe fra "de gode linjene" på mange hunder men hvordan vet man egentlig hva som er bra linjer på en rase man ikke har hatt før? Dersom noen har anbefalinger til flinke oppdrettere og evnt. oppdrettere man bør holde seg unna både i Norge/Skandinavia og resten av Europa så vil jeg gjerne høre dem Skal ta kontakt med litt oppdrettere etter hvert men hører gjerne mer om rasen generelt først, synes det var overraskende lite å lese om de på nett.

Jeg har whippet som første egne hund etter jeg flyttet ut, og syns selvfølgelig han er verdens kjekkeste gutt ? Veldig sær og morsom, og stikker nesa si i absolutt ALT jeg foretar meg. Kan ikke åpne en sekk eller et skap før han er der og stapper hodet inni ? Ellers tror jeg han er litt utypisk whippet egentlig, pleier å si han er labrador på innsiden og whippet på utsiden eller så kalles han bare for sportswhippeten. Han apporterer, bader gjerne, kunne ikke brydd seg mindre om dårlig/kaldt vær, ligger mer enn gjerne på gulvet og er ikke verdens største fan av å ligge under dyna med meg da han syns det blir varmt Oppå dyna ligger han veldig gjerne da, helst midt på såklart Min er heldigvis ganske matglad av seg, men han er helt ekstrem når det kommer til alt som ikke er hundemat! Har nada å si hva det er for noe, men så lenge det er noe jeg spiser så har han så lyst på at han holder på å døøøø ? Tror den hunden ville spist nesten hva som helst så lenge det var noe han så på som menneskemat. Ble selv veldig overrasket over hvor lettlært han er, forventet en hva skal man si.. «mindre intelligent» hund kanskje, men han viser seg å være ganske så utspekulert når det er egen vinning inne i bildet eller når han selv føler for å jobbe Tar nye ting veldig kjapt når vi trener og tenker på en veldig annerledes måte enn de fleste andre hunder jeg kjenner. Veldig «helt av eller helt på», enten så er det fullt fokus eller så står han med hodet inni en busk. Synes det er litt vanskelig å beskrive men han er på samme tid veldig enkel og veldig smart ☺️ Innkalling på han sitter som et skudd og han har ingen uvaner inne, noe jeg tror er et resultat av at han rett og slett ikke tenker så mye; hører han navnet sitt så bare snur han på flekken og kommer fordi han vet han får noe godt og da har han ingen baktanker med det. Sheltien til romkameraten derimot har skjønt når tid det «bare ropes» og når tid det ropes for at vi skal gå hjem, og da har han ikke lyst til å komme Så kalkulerende er ikke min, han bare kommer når det ropes og tenker ikke så mye fram i tid ? Inne ligger han mest på rygg i sofaen og tar det med ro, og spesielt hjemme alene er han virkelig helt utrolig mye kulere enn jeg forventet, ikke en bekymring i verden på han heldigvis Han ligger rett ut fra vi går til vi kommer hjem igjen, men mindre det står mat noe sted han får tak i det, så bord og benker (og søppelbøtter) må være ryddet eller ute av syne for hvis ikke raides det. Det er kanskje det som er mest negativt med dem; har de skjønt at noe lønner seg så er det veldig vanskelig å plukke av dem den uvanen da hvertfall min rett og slett ikke bryr seg så mye om hva jeg mener om stjeling fra kjøkkenbenken f.eks... Vi rydder benkene så han får nesten aldri tak i noe men han skal likevel opp på bakbena å sjekke, uansett hvor mange ganger jeg gjør det klart at det ikke er lov ? En av grunnene til at jeg valgte rasen var den gode helsa. Jeg har som oppfatning at den enda er veldig bra på rasen, hvertfall i følge de veterinærene jeg har snakket med (jeg er selv veterinærstudent). Det jeg ville vært litt obs på er mental helse som de over her sier, rasetypisk utseende på linjene dersom du ønsker å stille ut (noen jeg har møtt har vært veldig små og spinkle eller veldig store) MEN også vær obs på oppdrettere som avler kun for utstillingsutseende, ettersom det dessverre ser ut til å begynne å bli en utvikling på rasen. Da mener jeg oppdrettere som fokuserer veldig på et utseende som vinner framfor et utseende som er funksjonelt, med for eksempel veldig lang rygg som da blir mer utsatt for prolapser og ryggproblemer. De har lett for å vinne med et mer ekstremt utseende da de ser mer «flashy» ut, spesielt for dommere som ikke er rasespesialister, men det er i min mening ikke spesielt positivt for rasen å drive avl på den måten. Var en artikkel om det i forrige Whippetmagasin blant annet, men regner med du sikkert ikke er medlem i raseklubben enda akkurat En whippet er allerede ganske ekstremt bygd i min mening, men med en balanse som gjør at det fungerer.. Syns ikke det er noe man bør tukle så mye med ?

Skulle gjerne foret rått men vet ikke helt hvordan jeg skulle fått til det i Ungarn uten å måtte lage mat til dyret fra bånn og det gidder jeg ikke ? Så da blir det Orijen, som jeg har fått høre er det eneste tørrforet de regner som likeverdig til råforing, og det får jeg tak i både i Budapest og i norge ?? Han får hovedsakelig Regional Red men med litt 6fish innblandet og gjerne litt lakseolje i for det er han gæærn etter

Praktisk avsluttende eksamen i anatomi er overstått, og jeg ikke bare sto men fikk EXCELLENT på disseksjonen min!!! Er så lykkelig nå at jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg

Jeg har en venninne som har fått lyst på undulat igjen etter å ha vært uten i noen år. Det eneste problemet er at vi studerer i Budapest Undulater kan jo bli ganske gamle, så hun lurer på om noen her vet om det går an å reise med dem på noen måte? Får man de med over grensa eller på fly?

Hehe vi har hatt en litt rar dag.. Fant nemlig ikke fosterpus ?? Vi bor i 5etg i blokk og han er kun inne, ingen ting hadde stått åpent og vi verken så eller hørte han noe sted. Hva gjør man egentlig når man har mistet en kattunge i leiligheten?? Lette og lette men ikkeno katt. Tenkte han kanskje hadde gjemt seg siden vi ikke hørte noe heller (han er ganske vokal av seg) men begynte jo å bli bekymret utover dagen. Må innrømme at det snek seg inn noen tanker om at herregud kan en av hundene ha drept han??! Neeeei.. Men hvor er katta da?! Men vi fant han, takk og lov ? inni et skap som romkameraten hadde åpnet og lukket igjen i morges, men som vanligvis ikke brukes ? stakkar lille har sittet der i noen timer. Så her sitter en stk koseglad og veldig leken kattunge i sofaen med meg nå ?

Selvfølgelig går man tur for hunden sin del, men det TS beskriver i startinnlegget er helt utrolig slitsomt og frustrerende for hund og eier og det kan definitivt med fordel jobbes med for å få en mellomting mellom gyngehest og gærning i bånd. Har en unghund selv som har oppført seg akkurat sånn i perioder og synes ikke det er negativt å skulle trene på å kunne gå normalt. Hunden min er ganske eksplosiv og sterk når han plutselig skyter fart, og det er noen ganger direkte vondt å få den trøkken i hender og armer, tenker jo også på den bråstoppen hunden får i sele/halsbånd.. I tillegg bygger sånn adferd opp frustrasjon og stress hos både meg og hunden, og turen blir ikke spesielt koselig for noen av oss. For min hund sin del så synes jeg det er viktig at han får løpe løs og kose seg på tur som du sier, men når han går i bånd så går han i bånd og da må vi faktisk kunne gå uten at han røsker av meg armen. Synes absolutt det er helt innafor å ønske seg. Er selvfølgelig forskjell fra hund til hund hvor viktig båndtreninga er da, veldig små hunder kan jo trekke ganske mye uten at det oppleves like slitsomt som hvis boerboelen til venninna mi hadde gjort det samme.. Til TS så har ikke min vært sånn med snø spesielt, men han hadde myye energi og mange rare innfall i perioder, da ble det litt sånn som du beskriver ? Det som har fungert for meg har vært å ta med godis som han er skikkelig lysten på (type oppkuttet pølse, leverpostei osv) og trene kontakt mens vi går. Når han først får flyttet fokuset sitt fra å dra meg rundt til å følge med på meg så går han kjempefint, men det krever at jeg jobber litt aktivt med han. Jobber også med å avbryte innfallene hans før han får sjansen til å ta skikkelig fart og det ser ut som det blir færre av dem nå heldigvis Men når jeg slipper han så er det fri og da får han gjøre hva han vil. Opplever faktisk at han er mye mer vár på meg løs også etter at jeg begynte å jobbe mer med han i bånd, jeg kan avbryte han mye lettere, han kommer kjappere på innkalling/hører bedre etter og virker generelt lavere i stressnivå enn før

Tror nok heller ikke det skjer i Norge nei, og godt er det Det at de doneres, er det noe de kan spørre om når du avliver hund du ikke vil ha med hjem? Altså "den kan du ta med hjem, eller så kan den sendes til kremasjon eller så kan den gå til undervisning på veterinærhøyskolen"? Eller doneres bare hunder fra eiere som er klar over det og foreslår det selv? I Budapest tviler jeg helt ærlig på at de får beskjed om at hunden går til disseksjon, kom på at jeg tror jeg hørte han ene læreren si i går at de bare henter dem der hundene skal destrueres... Ellers er det nok mange som kommer fra klinikken vi har på skolen, og så er det mange gatehunder fra sheltere for hver hund vi får som har vært noen sin. Men vi finner ofte chip i dem selv om det har vært gatehund

Haha jeg aner virkelig ikke hva som er vanlig men syns det var litt morsomt med den flådde hunden (hvis det er en hund) fordi det er faktisk nettopp det jeg har gjort hele helga ? Hundedisseksjon, da selvfølgelig med flåing først. Jeg er nok ikke rette å spørre om hva som et rett å gjøre med døde dyr hvis det å se en mulig flådd hund vekker så store reaksjoner, vi går veldig mye lenger enn å flå den for å si det sånn ? Når man avliver hund hos veterinær hjemme, hva skjer med de etterpå da dersom du ikke tar de med hjem? Går alle sammen alltid til kremasjon? Lurer fordi vi av og til får hunder med venefloner og bandasjer når vi dissekerer på skolen, disse er jo da fra veterinæren. Tenker alltid på om eier er klar over det eller ei ? men så er dette Budapest og ikke Norge altså! Aner ikke om de gjør det sånn hjemme men har lurt litt på hva de dissekerer på veterinærhøyskolen i Norge

Ikke de jeg har hørt om her nede hvertfall, det er hunder derfra vi dissekerer på skolen og det er typiske gatehunder eller hunder som har blitt dumpet som de ikke har plass til i mer enn 2-3 uker før de havner på bordet vårt :/

Det er også helt sant, og et viktig aspekt! Ser ekstremt mange med f.eks. helt utovervridde forben (short ulna syndrome?), patellaluksasjon, HD, skeive ben etter mulig tidligere brudd som har grodd skjevt osv. Virker ikke som om folk tenker noe over dette heller, mer som at det bare er sånn den ser ut og at dersom den bare får seg et hjem så trenger den ikke noe mer annet enn mat og kjærlighet :/ De tenker ofte ikke over at den kanskje har vondt eller ubehag i det hele tatt, og mange gatehunder er så vandt med å skjule smerte eller leve med det at de ikke viser så mange tegn heller. Dersom hunden har levd med problemet lenge vil den jo heller ikke vise noen endring i atferd som kan gi hint etter at den er adoptert. Her hjemme ville man aldri overtatt en hund med slike problemer fordi man ville tenkt over dyrlegekostnadene som kan komme senere, men det virker som at så lenge hunden adopteres fra utlandet så glemmer folk at dette er ting som opereres på hjemme i Norge og at det fort kan bli dyrt hvis det er tilfelle at hunden trenger operasjon. Ikke får du noe god forsikring på en slik hund heller, med ukjent sykehistorikk og genetisk bakgrunn...

Samtidig finnes det mer tradisjonelle shelters her nede som havner litt for langt andre veien synes jeg. Der kommer hundene inn, og får de ikke nytt hjem eller eier blir funnet i løpet av 3 uker så avlives de. Der er det garantert utrolig mange flotte hunder som ikke får en sjanse, og det blir litt trist igjen. De er vanligvis også mer ærlige når det kommer til f.eks. hjerteorm ettersom de ikke har noe imot å avlive uansett, og ikke har noen grunn til å lyve. Disse er ikke rettet mot utenlandske potensielle "adoptivforeldre" i det hele tatt og jeg tviler på at det finnes noen annen måte å se hvilke hunder de har inne enn å gå innom kennelen her nedi Ungarn en plass og se på dem personlig. Ikke noe album på facebook, ikke noe biografi, ingen ting sånt. Så heller der vil du ikke ha noen anelse om hva du får, men jeg er nesten mer positiv til å adoptere fra en slik plass enn de som sikter seg spesielt inn på å få adoptert vekk hunder til utlandet. Det føler jeg nærmest er svindel sånn som jeg har sett det bli bedrevet! Disse sheltersene vil nok i det minste være mer ærlige om hva som foregår og ikke love noe som ikke stemmer/forsøke å smugle syke hunder inn i andre land. Trist, men de avliver bare om hunden ikke får noe nytt hjem i løpet av de 2-3 ukene den har på seg.

Etter det jeg har sett i Budapest her hvor jeg studerer så vil jeg virkelig ikke anbefale det. Organisasjonen jeg har erfaring med her har virkelig ikke imponert (tror den er startet av en norsk dame, og de eksporterer gatehunder/katter til så godt som hele Europa). Standarden er utrolig langt unna det man er vant med hjemme i Norge, og de har ikke de samme skruplene med å gjøre ting vi ville sett på som umoralsk. De har utrolig dårlig kontroll, de skriver hva som helst i denne biografien til hundene og anbefaler individer i hytt og pine, og de er generelt ganske ruthless når det gjelder hva som må til for å bli kvitt hundene. Vet bl.a. at det jukses med papirer og at hunder med hjerteorm har blitt adoptert eller hvertfall forsøkt adoptert til Skandinavia. Tror ikke de sier så mye om de positive resultatene for hjerteorm, eller så bagatelliserer de det til de som ønsker å adoptere. De behandles heldigvis med antiobiotika først hvis de skal adopteres til land de vet ikke har hjerteorm. Jeg synes personlig det er helt forferdelig likevel og er veldig sint for at sånt gjøres i det hele tatt. Synes IKKE noe om å utsette hele Norge for eventuell smitte av slikt vi er så heldige å ikke ha problemer med for å hjelpe andre land med å la være å ta tak i roten på løshundproblemet sitt. Tror dessverre ikke man kan garantere at hunden er 100% frisk fra hjerteorm og ikke vil kunne få tilbakefall etter behandling med antibiotika. Sier ifra når jeg ser at det blir forsøkt å sende hjerteormspositive/ellers syke hunder til Skandinavia, og jeg er heldigvis ikke den eneste. Hovedproblemet i mine øyne er at denne organisasjonen har en streng "no kill"-policy og insisterer på å redde alt som kan krype og gå. De bruker enorme ressurser på virkelig syke dyr (katter med knuste ben, hunder som trenger store operasjoner) og på å ha hunder stående på kennel i årevis fordi de er psykisk ugreie og ingen derfor vil ha dem, verken som foster eller adoptere. Men de skal altså heller stå månedsvis og årevis på en forferdelig billigkennel i Ungarn enn å få slippe, for det er jo så fælt med human avlivning... Er fælt å tenke på hvor mange oppegående og friske dyr de kunne reddet i stedet for å drive seigpining av én gammel katt med knust femur eller én hund som er så psykisk ødelagt at den ikke tåler å se folk eller andre hunder. Selvfølgelig er det bra å hjelpe en hund som har vært uheldig i livet men her mener jeg man må tenke større, og som noen over her sier så vil man heller ikke løse noe av hovedproblemet. Dette er på en måte å bedrive konstant brannslukning ved å redde noen få individer, men det vil hele veien komme nye hvis ikke noe grunnleggende endrer seg i opprinnelseslandet. I tillegg har de jeg kjenner som har adoptert eller fostret gatehunder samme erfaring; hunden er veldig tilbaketrukket, stille, snill og gjør ingen ting utav seg (rett og slett en drømmehund!) den første tida, før det gradvis dukker opp nye oppførsel etter hvert som den finner seg til rette og tør å gi mer av seg selv. Mange begynner da å utagere eller vise andre mindre sjarmerende sider. De blir selvfølgelig glad i hundene likevel, men mange av de har dem mest fordi de ikke har hjerte til å kvitte seg med dem, ikke fordi de gjør hundeholdet til den givende hobbyen det i mine øyne skal være. Litt som et slags veldedighetshundehold som gjøres kun for hunden sin del og ikke for sin egen. Dersom du ikke har noe imot et sånt hundehold så er jo det helt greit egentlig, men jeg synes fortsatt ikke noe om det å importere hunder med eventuelle uoppdagede eller skjulte problemer som kan gå utover andre i Norge/Norden. Det er trist og gjør meg sint, men min erfaring er at man absolutt ikke kan stole på det en blir fortalt og at reglene blir fulgt.

NÅÅ har jeg registrert meg til eksamen og fått alle datoene jeg ønsket meg!! Årets bursdagsgave og julegave kombinert Stressnivået er skyhøyt, herregud for et system! Ungarn gjør det sånn at du legger opp eksamensperioden din selv; de legger ut datoer du kan velge mellom i hvert fag og så har vi en helvettesmorgen i slutten av november hvert år der hele universitetet konkurrerer om plassene samtidig og alle serverne til nettsiden de bruker krasjer og ødelegger liv. Same procedure every year, James. Oh the joy som er juleeksamener Slagplanen i år blir: 15. desember: Anatomy final practical 22. desember: Biochemistry written 8. Januar: Anatomy final oral (Lurer på om ikke denne blir flyttet på etter hvert ) 16. Januar: Biochemistry oral 19. Januar: Agraeconomics

Godt det ikke bare er meg som ikke klarer å dy meg ? Argumenteringen til en del av disse kortnesefolka er bare til å grine av, synes det er helt vanvittig at de ikke ser realiteten selv ?

Følger, dette har jeg og lurt på

Vi har eksamensperiode fra 15. Desember til 2. Februar... Anatomy final praktisk og muntlig, biokjemi skriftlig og muntlig, etologi, landbruksøkonomi, informatikk og veterinary profession ? gruer meg helt ekstremt, noen av disse er gigantiske (anatomi....) og noen er bare tullefag heldigvis, men det blir et helvette likevel

Vi har fått fosterkatt igjen! ? Knøttlite nøste, og hundenes første møte med katt på mange måneder.. De er forståelig nok ekstremt interesserte men vi håper det roer seg snart?? Stakkars pusen trenger ikke to overivrige hunder hengende over seg til en hver tid :/

Det er nettopp det som er så utrolig frusterende, man får jo en følelse av at de aner de gjør noe dumt innerst inne når de velger å spørre.. For de vet nok hva de får som svar Men vil tro de kanskje håpet på "godkjennelse" eller beroligende ord om at bittfeil og brokk ikke er så ille, ikke vet jeg. Men vi har litt samme følelsen av at man kan ikke tvinge noen til å innse noe de selv ikke har lyst til å se når de først har skylappene på og blir beroliget av selger (som vi prøver å forklare er ute etter penger, som selgere ofte er...) Utroooooolig frustrerende

En venn av en venn skal kjøpe hund, og de har landet på labdradoodle fra Drøbak Hundehotell. Dette er deres første hund og min venninne har prøvd å forklare dem hvorfor dette er en dårlig idé lenge, men de har bestemt seg og velger heller å stole på det de blir fortalt av hundehotellet som skal selge dem valp. Planen har hele tiden vært at de skal ha en tispe på fôr derfra som hundehotellet skulle bruke i avl. Nå tok denne personen kontakt med min venninne igjen fordi de plutselig, 4 dager før valpen skulle hentes, fikk beskjed om at hun hadde underbitt og navlebrokk. Hen lurte på hva vi som veterinærstudenter tenkte om det og om det kunne skape mye komplikasjoner og bli dyrt mtp veterinærbesøk... DH sa også at hun ikke kunne brukes i avl og at de derfor måtte kjøpe henne til fullpris hvis de ville ha henne. Min venninne frarådet dem selfølgelig igjen å kjøpe valp fra dette stedet, og listet opp alle ulemper og potensielle utfall av dette, i tillegg til å si klart ifra hva hun mente om seriøsiteten og moralen til en slik selger. De var forståelig nok litt bekymret, men de valgte igjen å heller stole på Drøbak Hundehotell i avgjørelsen og har bestemt seg for at de vil ha henne. Nå fikk min venninne nettopp nyheten om at DH har bestemt at hunden kan brukes i avl likevel, og skal ha to kull. Dette synes de var gode nyheter og nå henter de henne altså for å ha henne på fôr sånn som planen var i utgangspunket. Er dette greit?? Vi synes jo det høres helt utrolig ut, og skjønner ikke hvordan noen kan tenke at dette er en god idé! Er det vi som overreagerer, eller er det normalt å bruke hunder med brokk og bittfeil i avl? Hva i alle dager kan man si til dem for å prøve å få dem til å se problemet (og er det egentlig ett så stort problem som vi mener at det er)?

Ser på eksamensdatoer... Gud bedre, usikker på om jeg overlever jula

Melvin har Instagram sammen med sheltien vi bor med ? @longlegandfluff

Nei, jeg er enig med dere om at det ikke er noen god idé å selektere ut fra ører, ettersom det vil snevre inn avlsbasen som dere sier uten at det egentlig betyr noe om ørene står eller har vipp. Men da mener jeg og at hvis de ikke vil selektere for ører i avl så blir dumt å vektlegge dem så mye som de gjør, for det er jo ikke noe som føres videre uansett, på en måte? De har jo ikke blitt fine fordi hunden har gener for bra ører, de har blitt fine fordi noen har vært flinke til å ordne på dem. Nå har jeg altså ikke noe i mot at det gjøres så lenge det ikke plager hunden. Har aldri hørt om det på min rase og kan ikke så mye om dette, men den valpen jeg bor med kunne ikke brydd seg mindre heldigvis Men jeg reagerer litt på oppdrettere som skal være så opptatt av korrekte ører og mene at det er valpekjøper som ikke gjør jobben sin. Jeg mener at dersom ører er så voldsomt viktig så er det jo oppdretter som må gjøre sin jobb og få fram ører de liker uten å være avhengige av at valpekjøpere klistrer tyggis i ørene. Men synes ikke riktig øreform uten noen funksjon er viktig nok til å snevre inn genpoolet såpass mye, så da mener jeg heller de skulle åpnet for større variasjon på ører i standarden og fortsette å fokusere på viktigere ting i avlen. På sheltie er det etter hva jeg har forstått 100% kosmetisk, så da er det jo enda teitere å vektlegge ørevipp såpass tungt. Ståører er sunnere på alle hunder ja, men her er jo nettopp ståører veldig uønsket og blir bøyd ned med vekt. Så en oppdretter i en diskusjon på facebook som mente at en eier av hund med ståører ikke hadde gjort jobben sin, og at det var så dumt for oppdrettere når valpekjøper ødelegger potensialet på valpene sine fordi uttrykket blir ødelagt med ståører. Og det er det jeg mener er feil, for valpekjøper har jo ikke ødelagt noe som helst? De har jo tvert imot bare ikke fikset ørene de fikk med valpen sin fra oppdretter...

Romkameraten min har en sheltie, og jeg får derfor med meg en del av det som foregår i rasen. Nå har det vært masse snakk om ører i det siste, og det gjør meg litt forundret å høre hvordan de tenker.. Det har seg sånn at sheltiene skal ha vippører, og dette vektlegges visst veldig! Det skal ikke være ståører, dette er oppdrettere veldig nøye på. Greit nok det, men så er det visst altså valpekjøper sitt ansvar at ørene blir rett! Dette gjøres ved at hundene må gå med vekt (f.eks. tyggis) i ørene til de blir rundt et år gamle. Det anbefales også massasje, teip, smøre de inn med diverse oppmyknende midler osv.. Det sto faktisk i kjøpskontrakta til venninnen min at hunden skulle gå med tyggis i ørene til den var ett år gammel for at ørene skal bli korrekte. Oppdrettere mener ører har masse å si for hundens uttrykk, som ifølge rasebeskrivelsen skal være "mildt". Og at det er helt greit og ufarlig å forlange at ny eier må "hjelpe" dem litt under oppveksten. Men jeg mener at dersom disse ørene er så ekstremt viktige så blir det jo helt feil å skulle måtte "manipulere" dem på så godt som alle hundene? Da vil man jo avle på hunder med genetiske ståører hele tiden uten å være klar over det. Jeg tenker jo at hvis det er så viktig så må enten rasestandard løsne litt på kravene til ører eller så må oppdretter faktisk produsere valper med korrekte ører, akkurat som de skal ha korrekte tegninger/pels/øyne osv.? Skjønner ikke hvorfor akkurat ører ikke er oppdretters ansvar og synes det blir så rart/feil å legge skylden på valpekjøper om hunden får feil ører, og hevde at det er valpekjøper som ikke har gjort jobben sin? Selv ville jeg mye heller ha latt være å vektlegge ørevippen så voldsomt ettersom den er rent kosmetisk etter det jeg har forstått, og det finnes mye viktigere ting på en rase. Men syns det blir helt feil å fortsette å vektlegge den så kraftig når så godt som alle er kunstig framstilt Da vil det jo egentlig ha null å si hvor gode ører hunden har på utstilling; eventuelle avkom vil uansett få ståører om de ikke blir fikset på... Hva tenker dere?

ååå, egen studietråd, den har jeg ikke sett før! Passet godt å finne den nå her jeg ligger slått ut i senga med noe som minner mistenkelig mye om influensa, samtidig som jeg har smått panikk over hvor lang tid jeg kommer til å være i dårlig form... Var så utfor at jeg gikk hjem før anatomi-disseksjonen i dag, har ikke klart å finne roen siden Den laben går man bare ikke glipp av asså, med final exam nå til jul!! Så redd for at dette kommer å biter meg bak når det nærmer seg eksamen, men var liksom valget mellom å gå hjem eller svime av i disseksjonshallen Skolesystemet i Ungarn er lite kult til tider, ass