Lerkefuglen

Hahahahhahah.. Bestått, med toppkarakter. HVA F***?! Den skolen tar livet av meg. Vet ikke hva jeg skal si engang, og hvertfall ikke hva jeg skal gjøre nå Biokjemi, kanskje? ALT ANNET ER BESTÅTT?!

Lurt! det får bli dagens prosjekt

Neste ledige dato.. Så 29., 30. eller 31. Januar eller 1. Februar. Gruer meg allerede, har lest fra morgen til kveld hver dag siden november og jeg er så utrolig sliten nå, vil bare bli ferdig men klarer ikke Det kjennes ut som hjernen er grøt, og uansett hvor lenge jeg sitter og leser så går det i sneglefart og sklir rett ut igjen. Tusen takk dere, det er godt å høre. Prøver å ikke psyke meg selv ned men akkurat nå så føler jeg det rett og slett bare er sannheten, jeg er så på bunnen som det går an å være. Ser ikke hvordan dette skal kunne gå på noen som helst måte med de kravene som stilles nå, de har strøket så godt som alle som har prøvd seg den siste uka. Jeg kjenner verken motivasjon, entusiasme eller interesse for noen ting, kjenner bare utmattelse og skuffelse over meg selv. Skal forsøke å sove så lenge som mulig og tvinge meg selv til å møte opp og trekke topics; er det noe jeg vet jeg ikke har sjans på (heihei blodforsyning nedenfor albue/kne ) så sier jeg bare det og går hjem. Ettermiddagen skal jeg uansett ha fri.. Men jeg får jo ikke fred før det er bestått, så jeg får bare håpe at en fridag gjør susen og hjernen er klar for mer jobb etterpå.

Endte opp med å utsette anatomi muntlig-eksamenen min, skal ha den i morgen.. Problemet er at hodet mitt er helt grøt, jeg har kjørt hjernen alt for hardt den siste uka kjenner jeg i dag. Startet hardt og motivert, før det sa stopp for noen dager siden og alt bare gikk tregere og tregere. Det er som å jobbe i motbakke med strikk festa på ryggen og sirup rundt beina. Hjernen er ikke med i det hele tatt, jo mer jeg prøver å lese jo mindre føles det som jeg kan. Og ting jeg vet egentlig er enkle er helt umulige nå. Jeg har rett og slett ikke noe mer å gi føles det som, noe jeg sliter veldig med å kjenne på. Jo mer jeg leser jo lenger ned i grøfta kjører jeg hjernen min, og eksamen er i morgen. Vet ikke hva jeg skal gjøre nå, det føles så sinnsykt tungt å ha lagt så mye jobb i noe så lenge for å møte veggen nå Vet ikke om jeg skal prøve å lese mer, bli mer fortvila og forvirra, men håpe at det hjelper meg på noe vis eller om jeg bare skal si meg ferdig og håpe at arbeidet jeg har lagt ned fram til idag får holde. Det jeg ikke kan tror jeg ikke at jeg klarer å lære meg i dag uansett.. Men jeg vet jo ikke.

De henger her så vi ikke glemmer dem ??

Juhu Hvor langt bak skal det henge? Og hvor langt kan han gå med det i starten? Har ikke lyst til å starte for hardt, men vil at han skal måtte jobbe litt og nå som han begynner å bli voksen og litt vel eplekjekk å ha løs ?

Kom over et gammelt dekk da vi var ute å surra nå i kveld, så da plukket jeg det opp og bar det med meg hjem ? Kan dette brukes tro? Og hvordan fester man det isåfall?

Synes også det var rart, tenkte akkurat det samme

Drar opp denne igjen, jeg De er nå 12 og 8 måneder, og mye bedre sammen. MEN de er fortsatt ikke spesielt gode kompiser. De leker og herjer, men det ser ikke ut som de har noe særlig glede av hverandre, mer en slags egling som de ikke klarer å la være. Det virker som de misforstår hverandre mye i lek, og at de ikke er helt på samme bølgelengde, på en måte? Whippeten vil ha dralek og vifter med leka oppi ansiktet til sheltien, men sheltien blir sur fordi han blir "erta" og går etter øra eller beina hans i stedet, liksom.. De slåss aldri, men de småkrangler mye virker det som. Har begynt å føles litt som at de bare ikke helt finner ut av hvem som egentlig skal bestemme, det begynner ofte med terge-lek som går over i en slags krangel der de tydelig eskalerer med hverandre, men så stopper det helt opp og de bare står der. Virker som om de konstant bare må gå oppå hverandre og terge, men de kommer på en måte ikke fram til noe ordning. Skulle helst sett at en av de var definitiv sjef og at begge kunne vært enige om det, ser på en måte for meg at de ikke hadde terget så mye på hverandre da uten at jeg har noen peiling på sånt egentlig. De leker jo ikke ordentlig når de er på tur sammen, noe som er synd, for hvis de begynner så går det alltid over i en diskusjon og så helt stopp.. Med andre hunder leker de fint begge to, og har ikke sett noen av dem oppføre seg på den måten mot andre enn hverandre Er greia bare at de er unge og vi bør gi dem mer tid, eller er det noe vi som kan gjøre med dette?

Elsker myndene, men det kom først etter at jeg begynte å vurdere mynde selv Saluki, greyhound, whippet og italiensk mynde er favorittene. Og faraohund og Ibizan hound! Og så elsker jeg utseendet på dalmatiner, weimaraner, og en del rhodesian ridgebacks og vizslaer er veldig fine. Liker generelt relativt korthårede atletiske hunder Flatcoated retriever er og en favoritt, sannsynligvis fordi vi passet mange av de da jeg var liten Også grand danois, gammel moderat type.. En sånn skal jeg ha en vakker dag. Synes lang pels kan bli litt ekkelt, og ville nok aldri hatt det selv. Har likevel noen moments der jeg tenker "herregud, vil ha!!" når jeg ser f.eks. pommer eller cavalierer, selv om jeg nok ikke ville eid en. De fleste av dem er jo helt fantastisk søte utseendemessig, er vel ikke uten grunn de har blitt så poppis. Jeg liker ikke hunder med trekk som ser rett fram ubehagelig/vonde og veldig dysfunksjonelle ut, type alt for mye rynker, ingen nese, utstående øyne, øyne som blir så dratt av huden rundt at de ikke kan lukke seg, alt for korte ben i forhold til rygglengde (tenker spesielt da på utstillings-Basset, som ser helt forferdelig tunge og feilproporsjonerte ut). Ellers er det mange hunder jeg bare synes er kjedelige, border collie synes jeg er veldig lite spennende for eksempel Dobermann er for firkantede, en del sauehunder har alt for mye pels for min smak, komondorene jeg ser her nede i Budapest med rastafletter synes jeg ser helt forferdelige ut, får fnatt av tanken på den pelsen. Liker ikke raser med sikkel hengende i munnvikene konstant, eller lang pels, tenker bare på hvor mye skitt de drar med seg... Og så er jeg allergisk og vant til å måtte ta hensyn til det, så jeg klarer ikke helt å være objektiv og bare se 100% på utseende

Det er ikke løpetisper så vidt jeg vet, håper hvertfall ikke de tar med seg løpske tisper i parker fulle av løse hunder her nede.. Men det er tisper generelt han henger seg opp i for tiden, ikke alle men noen, og det er jo litt upraktisk for meg som prøver å få han med meg videre Andre whippeter har han hatt samme greia med faktisk, når jeg tenker meg om.. Traff en mann med 2 hannhunder som var utrolig trivelige synes Melvin, så de skulle han være med hjem. Samme greia der, med at han blir helt ukontaktbar og han ser helt "glazed" ut i uttrykket før jeg går bort og henter han, da snapper han på en måte ut av det.

Altså.. Han har vært super og uproblematisk fram til nå, og da endret han seg ganske brått. Jeg trodde det var relativt normalt med en periode der hannene blir litt ubalanserte med hormoner? Synes kanskje du er litt raskt ute med å spå at han skal være sånn resten av livet, hadde vel heller håpet at han skulle "bli seg selv igjen" om en stund. Han har vært snill og grei i 10 av de 10,5 månedene jeg har hatt han, liksom, så synes jo det er litt rart hvis dette en en plutselig permanent endring...

Jo takk, det merkes Et år, sier du?? Vi går mye tur i byparken her nede, store jorder der han går løs og får løpe fra seg. Da markerer han jo som han vil og snuser heller rundt enn å gjøre noe av det jeg ber om.. Når vi går tur i bånd så må han følge mitt tempo. Ser bare ikke helt hva slags alternativ jeg skal finne til tur i parken, der er det tisper og spennende lukter. Jeg har ikke så lyst til å bruke langline på han siden han er så rask, er redd han skal vikle den i noe og skade seg, eller surre den inn i andre hunder Båndtur er ikke å regne som trim for han, da tror jeg han kommer til å gå på veggen etter hvert.. Er ikke fjell her vi kan gå på, ikke snø så vi kan stå på ski, og andre hunder over alt. Mental trening er han jo heller ikke så veldig interessert i for tiden Føler meg litt oppgitt i dag, kjenner jeg...

Kom over denne tråden og den er jo midt i blinken for meg nå, så da drar jeg den opp igjen Har altså min første hannhund nå, og har heller ikke hatt valp tidligere, bare voksen hund. Han har nå blitt straks 13 måneder og jeg begynner å se endringer på adferden hans, noe jeg egentlig har forventet sånn halvveis, bare vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det. Han har alltid hatt helt super innkalling, snudd på en femøring og kommet løpende i 110 km/t hver gang, og såklart fått masse belønning. Har også alltid belønnet når han har stukket innom meg frivillig, med tanke om å gjøre det til en positiv ting og forsøke å holde radiusen hans relativt liten (han er en whippet, og rask!). Nå i det siste derimot så gidder han rett og slett ikke, helt plutselig. Roper navnet hans og får respons kanskje halvparten av gangene, noe som er veldig frustrerende. Noen ganger snur han og ser på meg før han spurter andre veien for å sjekke ut noe annet kult Hvaaa gjør jeg med dette? Han får belønning hver gang han kommer og masse skryt og oiing, men det virker rett og slett som at jeg har blitt ukul i forhold til alt annet! Han stikker ikke, passer på at han vet hvor jeg er hele tiden og holder seg rett i nærheten, men han gidder ikke å komme heller når jeg ber han om det Han har også nå plutselig oppdaget tisper. Han er forsåvidt veldig høflig med dem, lukter veldig på dem og holder seg limt i nærheten, men ingen bølling og skal ha stått der lenge og flørtet før han prøver seg på noe jukking, da gjerne ved siden av.. Det som er mest problematisk er at det ser ut som han går inn i en slags transe. Han ser rett og slett dritforelska ut, skal bare være med denne tispa, og gjerne eieren også, og bryr seg rett og slett filla om meg og at jeg prøver å få kontakt med han! Skikkelig sånn "har sett lyset"-uttrykk og hadde gladelig bare fulgt med dem hjem tror jeg, helt ukontaktbar for meg. Han har vanligvis kontroll på hvor jeg er selv om han ikke gidder å komme når jeg roper, og holder seg nær meg. Men treffer han en sånn tispe så er det goodbye til meg, og det virker som han ikke kunne brydd seg mindre om jeg så bare gikk hjem og lot han være der. Hvordan dealer man egentlig med dette? Skjønner ikke helt hvordan jeg skal jobbe med en hund som likegjerne løper i andre retningen når jeg ber han om å gjøre noe Virker som han ikke gidder/har lyst, han vil bare gå rundt å snuse/markere, og det er null samarbeidsevne plutselig...

Nei var det jeg og fant ut Har ikke hatt valp før og synes jeg leste over alt at tissing inne skal bare ignoreres og man skal kun jobbe 100% positivt osv osv, men så jo etter hvert at det fungerte heller dårlig for oss. Men tror helt ærlig ikke han var så mottakelig for å bry seg om sånne beskjeder før han begynte å roe seg heller da, han hadde fryktelig dårlig tid som liten. Men igjen, han er min første så hvem vet, mulig noen av dere hadde fått han stueren på 2 uker ??‍♀️

Altså.. som dyreallergiker synes jeg det hørtes utrolig rart ut ? Til og med de jeg kjenner som er hyperallergiske trenger vanligvis å stå i samme rom som dyret eller noen som er dekket i allergener for å reagere, så det å dele oppgang (ute??) bør da gå fint? Kan virkelig ikke skjønne hvorfor noen skulle ville bruke det som innvending for å hindre noen andre i å kjøpe hund hvis de ønsker seg det Forklarte de nærmere hvorfor det var et så stort problem for dem? Av og til så synes jeg det blir vel hysterisk med hva hensyn man skal ta til allergier.. Dersom det var så veldig krise så hadde de vel hatt problemer med buss, kino, fly og skole/jobb også? Man kan ikke alltid selv regulere hva man skal utsettes for utenfor sine egne fire vegger liksom.. Og dersom det faktisk er så krise så må noen komme i gang med å finne opp en kur, for det må isåfall være helt forj***** å måtte leve med.

Jeg har broren til @Sprettballen sin yngste og veldig lik erfaring som henne ☺️ Stolte ikke helt på han før han var 9 mnd+ andre steder enn hjemme. Han var helt ekstremt aktiv som valp og det virket ikke som han skjønte at han måtte tisse før han tisset, nærmest.. Da var det bråstopp, dam på gulvet, og full fart videre igjen. Begynte ikke å roe seg før han var 5-6 mnd, og da var jeg lei av å tørke tiss. Begynte da å vise til han at jeg ble oppgitt når han tisset inne og bare sa lett ifra om at det var lite ønskelig, og da var det som om noe datt på plass inni der ? Før det tror jeg ikke han tenkte så mye over at han ikke skulle tisse inne, bare skjønte at jeg ble ekstra glad når han tisset ute av en eller annen grunn ? Så jeg tror det kan ha mye med hvordan de modner mentalt også, og om de ser sammenhenger/mønster eller ikke ? For noen tar det lenger tid å legge merke til sånne ting ser det ut til, hvis de er for opptatte med å være kokko og gjøre rampestreker

hahhaha kjørelæreren min skreiv til slutt L og R (left, right) bakpå henda mine før jeg hadde oppkjøring... Var i england da, til mitt forsvar, så alt var speilvendt Men hvordan lærer du inn det? Bare sier "høyre" og går til høyre liksom, og så klarer de å skille på de to retningene selv etter hvert? Isåfall så er de jo nesten smartere enn meg

Nei kommer ikke på noe, men skal forhøre meg litt NOE må de da ha her nede! Har du lært dem høyre/venstre og sånt og? Kan nesten ikke forskjell på høyre og venstre selv så sliter med å se for meg at det surrehuet av en hund skal kunne skille på det men det hadde jo vært veldig greit å kunne styre litt når han begynner å skjønne trekkinga, ser for meg at det kan bli mye fart til tider hehe

@Carro92 ååå så gøy Ja det var jo en ide at han kunne trukket noe annet enn meg først, hehe.. Men jeg vet ikke hvor jeg kan få tak i kjetting i Budapest, er det noe annet lurt man kan bruke? Og jeg tror hadde nok skjønt det ganske fort hvis han fikk løpe med en som vet hva de driver med, får forhøre meg litt om jeg kjenner noen som kunne lånt ut en læremester Ser for meg at det er noe han kan like veldig godt hvis han først skjønner hva han skal, han er en hund med mye energi og lite bremser

Har ikke noe kjenneskap med rasen selv, men mamma er ute etter mye av det samme og så på bl.a. tibetansk terrier vet jeg Den skal ikke røyte tror jeg, uten at jeg vet sikkert, og den er visst ikke noe terrier men egentlig en gjeterhund, så ser for meg at den kan være ganske lettlært Er allergisk selv og reagerer hvertfall ikke på tibetansk spaniel, samme med flere jeg kjenner, så er kanskje verdt å sjekke nærmere hvis det høres interessant ut.

Noen her med whippeter som trekker? Jeg bor jo i Budapest og vi har ikke så mye muligheter for sånt her men nå skal vi snart hjem til påske! Og jeg gleder meg så vanvittig til å stå litt på ski igjen, av alle ting hahahah. Melvin er bare ett år gammel, hentet han i påska i fjor da han var 3-4 mnd så han husker nok ikke noe av ski og snø. Fant en helt ubrukt Non-Stop trekksele i det som så ut som hans størrelse på finn for noen mnd siden som jeg tenkte kunne bli gøy etter hvert, håper å kunne stå både på ski og rollerblades med han Men hvordan starter man? Whippet er jo ikke akkurat noe naturlig trekkhund, så vet ikke om det er noe man kan jobbe fram eller om de rett og slett ikke egner seg til å trekke det hele tatt? Har egentlig ikke hatt tid enda til å begynne trekk-prosjektet skikkelig, men jeg føler liksom ikke han ser helt poenget, han er mye mer opptatt av å gå og snuse enn å trekke bare for å trekke

Du beskriver dem helt perfekt... Har begynt å referere til dem som fanatikere, de er jo helgener innad i egen organisasjon og det er ikke måte på hvor mye godt de gjør. Ingen skal avlives! Samma hvor rævva helsa er så gjør det ikke noe, dyrene er reddet så lenge de ikke bor på gata lenger. Har ikke noe å si at de nå gikk fra å bo på gata med brukket bein til å bo i overfylt skitten kennel med brukket bein ? Har kommet fram enda mer om de siden jeg skrev om vår opplevelse til resten av de norske i mitt trinn, og jeg fatter ikke at det går an å holde på på den måten uten å se galskapen selv. Får bakoversveis, liksom! Nesten så jeg føler de gjør mer skade enn godt, så lenge de nekter å avlive noe som helst og ledelsen/driften er så elendig som den er. Her er en hund de har hatt på ungarsk kennel i 1-2 år nå... Ikke snakk om å avlive og gi plassen dens til noen som kanskje hadde hatt litt livskvalitet og noe å tjene på innsatsen deres. Ser navnet på org. sikkert kommer med men det har jeg ikke dårlig samvittighet for akkurat nå altså. Men, noe av det jeg VIRKELIG ikke skjønner er hvordan så mange veterinærstudenter (!!) her nede ikke klarer å se at denne organisasjonen driver uetisk?! Virker som man blir helt blind bare det er snakk om frivillig organisasjon/gatehunder? Mange av dyrene har det jo virkelig ikke bra, selv om det er en fin tanke bak.. Føler mange lever litt i en drømmeverden der man kan finne et «loving home» til absolutt alle, og alle lever lykkelig alle sine dager.. Og det er dessverre ikke tilfellet, mener jeg.

Herregud jeg er så møkk lei. Sitter med anatomi fra jeg står opp til jeg legger meg før ny eksamen på fredag og kjenner livsviljen renne ut Verst av alt er det absolutt ingen garanti for at jeg står nå heller, ikke i det hele tatt. Den skolen her er virkelig brutal

Har kranglet med dem i hele dag.. Blir aldri mer fosterhjem for dem, alt vi sa ble vridd på og kontaktpersonen gikk rett i forsvar for hver minste ting og klarte ikke å ta imot konstruktiv kritikk i det hele tatt, eller se vår side av dette. Til slutt sa vi at dersom de ikke tar en så syk kattunge med til veterinær for avlivning eller i det minste smertestillende så er det dyreplageri og det klarer ikke vi å sitte å se på. Enten så måtte de gjøre noe eller så måtte de la oss gjøre noe. Fikk smellkjeft tilbake og beskjed om at de var 5 mennesker med 400 dyr å holde styr på og alt de gjorde ble klaget på og vi skulle ikke komme her og kalle dem for dyreplagere!! Fikk endelig svar utpå dagen, hun dama oppi toppen hadde vært ute og reddet hunder til klokka 4 i natt så hun hadde ikke vært kontaktbar. De hadde visstnok vurdert det sånn at hun hadde det greit nå og dama i org. ville sende henne tilbake til oss over helga så vi fikk sagt farvel til henne. Vel og bra det, men vi har jo ikke fått noe info om noe av dette, bare tvil om diagnose og beskjed om at det sikkert er feil når vi har tatt kontakt. Eneste infoen vi hadde var at veterinær ville avlive men det fikk de ikke tillatelse til, værsegod her er katta, hun har det vondt og kommer til å dø snart. Men nå mente kontaktpersonen at katten burde få være hos noen som hadde tid og lyst til å «dusje den i kos og positiv energi», i motsetning til oss som bare ville klage på deres organsisasjon. Så nå var det akkurat en dame på døra og hentet pusen ? Vi har sagt fra i hele dag om forverret tilstand og at hun har det vondt, så forhåpentligvis ser hun nye nå at vi har rett og fortsetter å insistere. Forferdelig situasjon å være i, er skikkelig skuffet og provosert over hvordan de har oppført seg. Har også fått melding av flere på mitt trinn som har samme oppfatning av hun kontaktpersonen, helt utrolig at det går an å oppføre seg sånn uten å se galskapen selv.