Lerkefuglen

Har fått beskjed om at det er straffbart, så det måtte vi ikke gjøre Vi har ikke lov til å ta henne med til veterinær engang uten godkjennelse fra eier

Nå er jeg så vanvittig sint, provosert og lei meg. Og mest av alt oppgitt. Alle dere som vurderer å adoptere fra "gatedyr-organisasjoner" i utlandet, se hit! Som jeg skrev tidligere i denne tråden så har vi fostret en knøttliten kattunge for en organisasjon her nede i Budapest. Hun har vært en drøm å ha i hus, men i det siste har vi lagt merke til at magen har vokst og hun er veldig rolig. Dette har vi sagt ifra om til organisasjonen, og sendt bilder, men de mente det var normalt at kattunger var runde, og spesielt hunnkatter (???). Nå den siste uka har det blitt sånn at vi ser med en gang at noe er galt. Hun hadde time hos veterinær i går for kastrering, chip, og vaksiner, så vi sa at nå måtte de få sett på magen i tillegg for dette er ikke normalt. Hun skulle bli levert tilbake til oss kl 14 fikk vi beskjed om. Mellom 17 og 18 kom det en dame med henne, slapp henne ut av buret oppe i leiligheten og sa at vi hadde jo fått beskjed om situasjonen og at det var lite å gjøre. Vi svarte at vi har ikke hørt et kvekk om katta hele dagen, og lurte på hva problemet var. Kattungen har altså FIP, noe vi selv hadde mistenkt etter research ang. magen og derfor insisterte vi på at det kunne være alvorlig og at de måtte få det sjekket ut. Damen som kom med henne fortalte oss at de hadde ringt organisasjonen hun er fra (de har et samarbeid med den klinikken) og fortalt om situasjonen og ville avlive, men org. ga ikke tillatelse til dette! Så hun ble levert tilbake til oss. Alle på klinikken hadde vært provoserte og oppgitte fordi katta har det vondt, det finnes ingen behandling å gi, og hun kommer til å bli raskt dårligere og dø. Vi kontaktet organisasjonen selvfølgelig sporenstreks og ville vite hva i alle dager det er de driver med? De vil at vi skal "se an utviklingen" over helga og mener veterinæren umulig kan ha stilt noen diagnose så raskt uten svar på labtester osv, og at diagnosen kunne være feil og at hun ikke har det vondt. Samtidig får de verken tak i hun damen høyere i systemet som sitter med "eierskap" over katta, og får ikke gjort noe uten hennes samtykke uansett. De har ikke sett katta på annet enn bilder, i motsetning til oss og veterinær som er enige om at hun har det fælt. Hun er syltynn og blir bare tynnere, utenom magen som bare vokser. I dag er hun enda verre syns vi, og vi har mast på dem hele dagen uten at de sier så mye. De ville ha nye bilder så de kunne sammenligne med de gamle. De får ikke tak i dama de trenger svar fra, og de mener fortsatt at damen som leverte henne ikke er utdannet veterinær og at vi ikke skal ta det hun sa for god fisk. Vi er midt i en eksamensperiode og får ikke konsentrert oss om avsluttende anatomieksamen som vi har om mindre enn en uke fordi vi bare bekymrer oss for pus og krangler med denne forbanna organisasjonen. Det er vondt å vite at hun har det vondt, og det er bokstavelig talt INGEN TING vi får gjort. Vi har ikke vært imponert over hvordan denne org. gjør ting tidligere men dette er så langt over streken at jeg trodde ikke det var mulig engang. Det blir definitivt det siste vi har med denne organisasjonen å gjøre, og vi kommer til å advare mot dem i framtiden. Dette er henne i dag, barbert på magen etter veterinæren i går

@Wilhelmina håper det er noe sånt uskyldig!! Har litt angst nå, vet ikke hva jeg gjør hvis det er kreft. @Mardina kjennes ikke ut som de fettkulene jeg har sett, helt myk som om den er fylt med vann utenom litt fast i midten. Dukket opp raskt, ikke lagt merke til den før i det hele tatt og jeg stryker mye på den hunden.. Men håper det er noe sånt

Okei hjelp nå er jeg bekymret! ? Satt på gulvet med Melvin nå nettopp og la merke til at han har en kul på venstre skulder som jeg ikke kan huske å ha sett før. Hadde eksamen i hele går så da var han sammen med romkameraten min hele dagen, og har generelt hatt det hektisk siden jul så er usikker på hvor lenge den har vært der. Den kjennes helt myk ut, som om den er fylt med vann med unntak av en klump i midten som er fastere. Han reagerer ikke noe når jeg styrer med den, og har ikke sett noe halting eller endring i oppførsel, han spiser som en hest og har mye energi. Det er ikke mikrochippen, den kan jeg kjenne i nakken hans. Har noen her vært borti lignende eller vet hva det kan være?? Livredd for kreft men synes det høres rart ut siden han bare er 12,5 mnd gammel ? Har litt hetta nå så går nok til veterinæren i morgen, men kjenner jeg skulle ønske vi var i Norge nå og kunne gå til norsk veterinær ? Litt redd de ikke skal ta det på alvor her eller trekke feil konklusjon eller noe. Har video av den men fikk ikke til å legge ut her ? venstre høyre, uten kul

Har bare ut januar på å få tatt denne, avsluttende biokjemi muntlig og landbruksøkonomi som heldigvis er skriftlig. Men spørs om ikke en av de to siste får bli hengende til neste semester, tror ikke jeg rekker begge nå som jeg må ta anatomien på nytt. Men har bestemt meg for å ta tak fra imorgen igjen og prøve å sørge for at jeg har bedre kontroll neste gang jeg møter opp om en uke eller noe. Bare synd for meg at lesebuddien min har stått for nå må jeg lese alene ?

Kan melde meg opp til ny i morgen typ om jeg skulle ønske det, men motivasjonen er så på bånn nå at jeg vet ikke når jeg skal sette den opp. Det var skikkelig dritt altså, dør jo definitivt ikke av å møte opp å gjøre sitt beste men får meg en skikkelig mental knekk Hater muntligeksamen, spesielt her nede er de ofte veldig på å skulle dra deg ned og ikke trekke opp Er 99% sikker på at jeg hadde stått om jeg fikk ha eksamen med han andre professoren og det er så surt!! har ikke lyst til å begynne på nytt igjen nå, men har ikke så mye valg. Er bare den skuffelsen over meg selv som er så hard å svelge, sliter litt med å ta meg sammen igjen. Edit: I tillegg så kom jeg hjem til at det har skjedd noe i veggen på soverommet mitt, så det er noe vannrør i den som lekker, trøbbel med boileren, og hele rommet lukter svidd ? Mest sannsynlig har det noe med at det er arbeidere i blokka, vi hørte masse rare lyder fra den veggen i går men det er SÅ TYPISK herregud for en elendig dag.

Strøk anatomieksamenen min idag... Burde ikke komme som en overraskelse i det hele tatt for jeg følte meg ikke klar og møtte egentlig opp bare for å prøve (har 3 sjanser per eksamensperiode her nede i Budapest). Problemet var bare at mens jeg satt der inne i time etter time og ventet på min tur mens jeg hørte de andre bli eksaminert så innså jeg at dette kunne faktisk gå, jeg kunne mer enn mange av de som fikk bestått. Etter å ha ventet i 5 timer så skal han professoren som eksaminerer ungarerne hente inn neste, og «tilfeldigvis» akkurat da ber hun eneste ungarske jenta som er igjen om å få gå på do sånn at han kommer å henter meg i stedet for henne. Han fyren her er helt forferdelig å ha eksamen med for min del, han psyker meg ut noe så j***** og ber meg gjenta meg selv om og om igjen, så jeg blir usikker og tror han gjør det fordi det jeg sier er feil og begynner å surre. Han krever detaljer på alt og stiller spørsmål på en måte som gjør at jeg ikke skjønner hva han er ute etter og hva jeg skal svare på. Sukker og stønner og gestikulerer oppgitt hele veien. Fikk ikke snakke ferdig om ett av mine tre topics engang (hind gut in horse and ruminant + blood supply and innervation, digital flexors and extensors in the forelimb, cranial nerves VII and IX) før han ba meg gå. Sinnsykt skuffa over meg selv og kan ikke huske sist jeg var så sliten som jeg er i dag, orker ikke tanken på å begynne å lese til å ta den på nytt engang. Venninna mi og jeg hadde lest sammen, hun ble eksaminert av professor #2 og sto, og det føles så vanvittig urettferdig og demotiverende.

Takk, da må jeg sikkert høre med NKK etter hvert. Mener dere at jeg kan få bildene tatt her og så sende de inn til NKK for avlesing? Hvordan går man fram da tro? Og er det avlesningen som koster penger hjemme eller er det å få tatt selve bildene? EDIT: Kan jo nevne at grunnen til at jeg maser om disse kostnadene er at jeg er student og det kun er noe jeg ønsker å gjøre av egen nysgjerrighet foreløpig... Det er ingen krav om det på rasen ei heller er HD utbredt, han har ingen symptomer/problemer som tilsier at noe er galt. Så dersom jeg kan få det billig på noen måte så hadde jo det vært supert når vi likevel er stuck her i Budapest

http://web2.nkk.no/no/tjenester/helse/rontgenbilder/ Er det noen som vet om jeg kan få min hannhund helsetestet i Budapest når jeg studerer og bor her mesteparten av året? Ser for meg at det koster en brøkdel her i forhold til hjemme og vi har veldig flinke veterinærer på skolen (samme type opplegg som Norges Veterinærhøyskole vil jeg tro) Går det an for meg å få han f.eks. HD-røntget, patellasjekket, hjerteundersøkt osv her nede og likevel få registrert det i NKK? Hunden er hentet fra Norge og registrert i NKK. Klarte ikke helt å tolke det jeg fant da jeg prøvde å sjekke om det sto noe det på NKK sin hjemmeside

Helt korthåra hund og robotstøvsuger

Jeg vasker min når han har herja med noen som sikler vel mye og hunden er gjennomvåt etterpå Tror ganske sikkert jeg kunne reagert på han da, altså, han er jo korthåra og helt tørrmunnet selv og det er det jo en grunn til at jeg gikk for den type rase mtp mine allergier.

Dette sa alltid jeg også! ? «hvis de ikke kommer opp med noe snart så får jeg f*** meg bare gjøre det selv da!» Ingen av søsknene i min familie er allergisk heller.. og mamma er allergisk mot katt men ingen reagerer på hund utenom meg. Det MÅ bare være den ene som skal bli veterinær liksom ? Må si at det høres ut som de allergiene dine er litt skumle da, siden du utvikler nye så lett! Men det høres nesten ut som du blir allergisk i «pausene» der du ikke er eksponert, så om du er «heldig» vil du ikke reagere på en rase du tåler før du eventuelt ikke har hunden lenger ? Allergi kan gå begge veier, man kan bli verre jo mer man eksponeres, eller kroppen kan immunisere seg selv og «bli vandt til» allergenene. Dog tror jeg ikke det fungerer dersom man har skikkelig heftige reaksjoner, så ville kanskje forsøkt dersom du fant en rase du tåler, men ikke med en labrador liksom (dersom du reagerer heftigere på de sånn som jeg gjør da såklart) Vær også obs på at man kan reagere mer på valper enn voksne hunder! Så hvis jeg var deg ville jeg vurdert å låne en voksen hund som du kunne overta etter hvert om det går bra, eller hvertfall ha lånt en voksen hund av oppdretter før du kjøper valp så du vet om du faktisk ikke tåler rasen dersom du reagerer eller om det kan være valpepelsen som er problemet. Gjerne gjentatte ganger før du skaffer hund av den rasen så du får testet litt over tid

Hmmm Melvisen fikk 51%, men synes det var vanskelig Den der man måtte velge hvilken fysisk kondisjon hunden var i, altså.. Han er jo en whippet, du vil alltid kunne se ribbein og de har ikke fett på seg Ikke er han vanskelig å trimme heller, slipper han bare så freser han noen runder selv. Han får jo nå for mye mat hver eneste dag og han legger ikke på seg noe annet enn muskler hahha. Skulle ønske jeg var en whippet, ass

åh, dette er vondt å lese for ei som har vært gjennom litt av det samme, dog til en mindre grad da jeg ikke har like heftige reaksjoner som det du beskriver. Jeg er selv dyreallergiker og det eneste jeg noen gang har sett for meg var å bli veterinær. Så klart. Fra jeg var bitteliten har det vært målet, og livet ble virkelig snudd opp ned en stund da jeg nærmet meg søkefrist for studier etter VGS og de rundt meg plutselig sa at det måtte jeg ikke finne på å gjøre for jeg var allergisk. De hadde nok håpet i det lengste at jeg skulle legge det fra meg, men det skjedde jo da aldri. Studerer veterinærmedisin nå og har enda stunder der jeg tviler på det valget og lurer på om jeg ødelegger alt for meg selv, men mesteparten av tiden tenker jeg heldigvis at jeg tror det kan gå bra og at det er riktig for meg. Jeg har alltid elsket dyr og da spesielt hunder, og de tankene du har nå er veldig kjente. Det er veldig synd dersom du blir tvunget til å leve uten hund når du, som meg, føler det er en så stor og viktig del av deg og det livet du ser for deg. Husker enda at vi var hos legen da jeg var sikkert 6-7 år og han sa til mamma at han anbefalte å bare holde seg unna dyr - problem solved! Heldige meg som har en mamma som så hvor mye dyrene betydde og hvor mye jeg ønsket meg hund. Vi endte opp med dvergschnauzer, som jeg tålte helt fint. Hvis jeg var deg så ville jeg forsøkt å låne/utsette meg for litt forskjellige hunder, fordi allergikere kan reagere veldig forskjellig. Jeg tåler whippeten min helt fint, og shetland sheepdogen til romkameraten. Blandingshundene til vennene mine derimot, spesielt de med retriever og andre raser som gjerne lukter mye hund kan jeg reagere på gjennom allergimedisinene mine. Raser jeg selv og mange rundt meg med allergi tåler er napperaser (terrier/schnauzer), shetland sheepdog (skal være noe spesielt med pelsen der som gjør at en del allergikere tåler dem), whippet/andre korthårsraser som ikke lukter hund, tibetansk spaniel, puddel, og en del andre små hunder som ikke har røytepels, sånn type bichon frise, havanais, chinese crested powder puff osv. Det kan være en ide å forsøke seg på liten hund, ettersom de da har mindre av alt, også allergener. Jeg har lært at i mitt tilfelle har jeg vanligvis alternativer, så jeg ville forsøkt å teste litt forskjellig hvis jeg var deg, men det finnes ingen garanti på at det er sånn for alle. En annen ting du kan gjøre er å spørre lege om det er noen mulighet for å få prøve vaksinering mot allergi. Dette er noe jeg ønsker å gjøre etterhvert men det er en lang prosess som er vanskelig å kombinere med utenlandsstudier, og det er forskjell på allergier slik at ikke alle vil kunne ha det som mulighet. Slik jeg har skjønt det kommer det mye an på om man har kryssallergier og sånne ting. I tillegg vet jeg om hvertfall ett selskap i Sverige som faktisk driver å utvikler en vaksine mot akkurat dyreallergi, forhåpentligvis kommer den på markedet om noen år. De har problemer med funding, så foreløpig sparer de opp penger for å få vaksinen gjennom de testene som er nødvendig for at den skal komme på markedet. Legemiddelindustrien er faktisk kynisk nok til at de ikke ønsker noe permanent kur mot dyreallergi, for det er som du sier "ikke nødvendig" å ha dyr, og da mister de masse inntekter på salg av antihistaminer og andre midlertidige løsninger. Jeg håper veldig at de kommer med bedre og permanente kurer for allergi om ikke alt for lenge. De kan reise til andre planeter, bytte ut syke organer, gro menneskeører på ryggen til rotter - men de kan f*** ikke fikse allergier. Det skjer heldigvis mye forskning på autoimmune sykdommer for tiden, så vi må bare krysse fingrene for at de finner noe som fungerer snart. Jeg håper veldig at du finner noe som fungerer for akkurat deg! Vit at det finnes alternativer og ting man kan prøve, selv om en del leger ser ut til å bry seg utrolig lite og ikke nødvendigvis ser problemet med å "bare holde seg unna", og derfor gjerne ikke opplyser om så mye som de kunne gjort.

Ooooh har sett etter noen jeg kanskje kunne hilst på men kjenner ingen som har italiener, da er det kanskje håp likevel ?

@Wilhelmina bor den i Tromsø? ? Står ikke noe i RAS om kreft hvertfall, synes rasen virker relativt frisk til å være miniatyrhunder. Det jeg har hørt/lest man skal være obs på helsemessig er tenner (emaljeproblemer, arvelig og tror kanskje det fins DNA-tester for det nå), øyelyste foreldre, patellaluksasjon og epilepsi (men det er visst mindre vanlig nå) Mulig skjøre ben også kan være noe arvelig, selv om det også har med miljø og muskelmasse å gjøre. Men så har man visst sånt som innepissing, separasjonsangst og skyhet som man og må passe seg litt for, ser det ut til.

Hvorfor er det såååå vanskelig å komme igang igjen etter et par dagers juleferie Biokjemi skriftlig ble bestått før jul heldigvis! Men nå er anatomy oral neste og den har jeg allerede utsatt en gang fordi jeg ikke klarer å konsentrere meg, blir så irritert på meg selv!!! Må bare bite tenna sammen så jeg kommer meg igjennom det og blir ferdig men det er så vanskelig

Det kan jeg godt gjøre Virker som jeg kan forvente svar fra hvertfall en, som har bekreftet at h*n har fått mailen og skulle sette seg ned og svare når det var mer tid, resten har jeg ikke hørt noe fra så langt. Jeg er egentlig åpen for hvor som helst, både Skandinavia og resten av Europa siden jeg allerede befinner meg i Budapest, så har spurt de oppdretterne jeg kontaktet om de kan anbefale noen i utlandet. Blir spennende å høre. Synes det er vanskelig å vite hvor man skal begynne og gjerne litt mer dodgy å skulle kjøpe fra f.eks. Polen uten å ha hatt rasen før, så hvis jeg er heldig så får jeg noen anbefalinger.

- STÅ ALLE EKSAMENER!!!! (hjelp) - Fortsette å trene på tross av at det krever planlegging - Bli flinkere til å prøve nye ting med hunden, selv om vi befinner oss i Ungarn.. Øverst på lista står lure coursing til våren! - Forhåpentligvis tørre å prøve oss på den svære utstillingen i Februar og generelt stille ut mer - Finne gård og gjennomføre obligatorisk gårdspraksis til sommeren i tillegg til frivillig praksis på klinikk - Jobbe mer når jeg har muligheten til det (og spare mer!) - Bli flinkere til å holde kontakten med familien - Forhåpentligvis komme rett inn i 3.året på studiet.. Men hvis det ikke går så blir det kanskje tid til ny valp i stedet? Mye spennende som skjer og masse som enda står åpent! Håper det blir et supert år for alle!

@Sona takk for langt og godt svar! Er det du som har vært så grei og svare på facebook og kanskje? Har sendt en passe eviglang mail til et par oppdrettere nå som jeg ser på som aktuelle med en del spørsmål om bl.a. innetissing og helsetester, så er spent på hva de svarer. Men kjenner jeg heller mer og mer mot at det må bli tispe hvis det skal bli italiener her i huset, løpetid får vi bare leve med. Synes innemarkering er såpass lite sjarmerende at jeg ikke tror jeg er villig til å ta risken der... Whippeten min har tisset på forbeina sine siden han var liten, men brystkassen var ny! Kan nesten ikke se for meg at det går an engang, men det høres upraktisk ut ja Beina er heldigvis ikke så stort problem for det ordet seg hvertfall på min etter at han begynte å løfte bakbeinet men det skjer av og til enda, hehe. Vanligvis rett før vi skal inn i utstillingsringen Det du skriver om turgåing høres hvertfall veldig bra ut, har hatt dvergschnauzer før som heller ikke trivdes i løssnø så det kan jeg fint leve med igjen Har ikke testet whippeten på det området enda men det skal endres på i påska Dere som har/har hatt italienere som er husrene; føler dere de må ut oftere enn større hunder? Den blæra må jo være helt vanvittig liten på en så liten og spinkel hund! Justerer de hvor mye de drikker sånn at det går fint eller må de ut ofte? Tenker spesielt på om de sover hele natten igjennom/klarer å holde seg en arbeidsdag dersom de er alene hjemme. Mener å ha sett at noen har kattekasse til dem men det er også noe jeg helst skulle likt å unngå

Skal hjem til Tromsø på påskeferie og hunden skal være med fra Budapest. Sitter å ser på billetter ned igjen Tromsø-Budapest og har da valget mellom 2 timer eller nærmere 7 timer mellomlanding på Gardermoen... Min erfaring er at 3 timer er bra, da både hund og bagasje må hentes ut og sjekkes inn igjen, og dersom vi da er uheldige med forsinkelser syns jeg det høres knapt ut med to timer. Men syv timer på en flyplass frister ikke veldig det heller for å være ærlig, og to timer holder kanskje? Sliter med å bestemme meg, hva tenker dere? EDIT: Ser Norwegian skal ordne med ny billett dersom det er mer enn 120 min mellom og det er deres feil at man mister flyet, så da er jeg innafor med 125 minutter mellom mine to

Det er grunnen til at jeg spør her FØR jeg eventuelt skaffer en sånn hund og at deg dersom jeg skal ha en går for tispe heller enn hannhund. Ønsker ikke å skaffe meg et dyr som oppfører seg på en måte jeg ikke har lyst til å leve med om jeg velger å gå for italiensk mynde og selv etter å ha forhørt meg og tatt mine forhåndsregler ender opp med en hund som markerer inne så var det en risk jeg valgte å ta og noe jeg da blir nødt til å leve med. Men jeg forstår ikke hvorfor man på miniatyrene skal måtte leve med at de tisser inne når de aller fleste andre hunder tisser ute? Miniatyrhunder er da fortsatt hunder, det er ikke sånn at det er en annen art som ikke kan forventes å gå på do ute?

haha det er et problem for MEG, kan ikke forstå at det skal være normalt?! Altså, BLEIE på en HUND?? Skjønner at man sikkert blir sett på som slem og ufølsom blant visse miniatyrhundentusiaster dersom man ikke er villig til å leve med en liten bleie engang men det er altså ikke en option her. Hunden min må kunne klare å styre seg såpass at man kan ha møbler i hus uten at de må pisses ned! At det er så mange som er villige til å leve med det at det ikke blir vektlagt i avl engang er et gigantisk mysterium for meg

Forstår ikke at denne markeringen ikke er noe som blir satt mer fokus på avlen, det kan da virkelig ikke være noe særlig å ha en hund som aldri blir renslig?! Grøsser av tanken på å måtte tørke tiss i 15 år, og tror helt ærlig moren min hadde sluttet å snakke til meg dersom jeg fikk en hund som måtte gå med bleie for å ikke pisse ned leiligheten Tror ikke det ville falt whippeten inn å markere inne noen gang for å være ærlig, jeg er veldig trygg på at han har et klart skille for seg der heldigvis. Men det er fortsatt helt uaktuelt for meg å leve med en ny hund som markerer inne, uansett hvor liten og søt den er, så der blir det nok grundig utspørring av aktuelle oppdrettere og sannsynligvis tispe for sikkerhets skyld. Er det noe mønster når det kommer til linjer som du har sett? Eventuelt noen oppdrettere (Norge eller Europa) som faktisk har fokus på dette med overhormonelle hunder og markering inne som du vet om? Synes det er rart dersom ingen ønsker å gjøre noe med det, det må jo som sagt være helt utrolig slitsomt og forstyrrende!

Takk for svar Har forhørt meg litt på facebook i tillegg og alt i alt tror jeg gjerne jeg kunne tenkt meg en om et år eller to. Ser for meg at størrelsen og personligheten kunne passet veldig godt hjemme hos oss ut ifra det jeg har hørt og sett så langt Er veldig forelska i myndene etter whippeten kom i hus men blir nok ikke flere whippets før jeg er mer etablert og har tilgang på bil osv, da jeg tror to i den størrelsen kommer til å ta for mye plass de neste årene. Største bekymringa er denne markeringen man hører om, det er rett og slett null sjans for at jeg lever med en hund som må gå rundt med bleie eller bellyband inne for ikke å tisse ned møbler og vegger. Planen er å høre med noen oppdrettere etter hvert hva slags erfaring de har på det området og om sånt noe går i arv eller om det er oppdragelsen det står på. Dersom det høres negativt ut men rasen frister like mye om et par år så kommer jeg nok til å se på muligheten til å skaffe meg en liten tispe og heller alliere meg med noen venner og familie som eventuelt kan passe dersom løpetiden skulle bli et problem. Er veterinærstudent og har mange dyrekjære i nær omkrets så håper og tror det skal gå greit Har skjønt de er veldig frosne av seg, men er det sånn at de kan være med på skiturer i opptråkket løype likevel bare de får skikkelige klær? Fjellturer på sommeren (ikke ekstreme turer altså men 2-3 timer)? Whippeten har jo og rykte på seg for å være pysete i kulde men min kunne ikke brydd seg mindre, er heller jeg som kler på bare for å være sikker på at han holder musklene og organene varme i et forsøk på å unngå unødvendig skade/belastning. Har inntrykk av at whippeten er tøffere og mer "hundete", er italieneren da mer "byhund" som ikke vil være med på ski/skog og mark? Er ikke noe problem for meg å kle på eller omså ha i sekken i perioder men ser for meg at jeg ville hatt dårlig samvittighet dersom hele familien og whippeten dro på skitur i påska mens italieneren måtte sitte igjen hjemme liksom :/