Lerkefuglen

Edinburgh er en av mine favorittplasser ? Helt fantastisk by! Fant ikke lista over things to do som jeg skrev til en venninne akkurat nå, men ghost tour var høydepunktet da vi var der, kan ikke anbefales nok! Skikkelig badass middelalderby, utrolig mye kul (og makaber) historie! Er ikke glad i skrekkgreier selv men det var virkelig ikke skummelt, bare kjempespennede og masse historie men gjort på en kjempeunderholdende måte ??? Edit: fant den? Edinburgh? -Camera Obscura -GHOST TOUR ? (vi dro med http://www.cityofthedeadtours.com/the-double-dead-walk/ å det var helt sinnsykt bra ??? MUST DO) -Arthur's Seat -Edinburgh Castle -The Royal Mile -Carlton Hill -The Scottish Parliament (åpent for alle :D) -National Galleries -Museum of the City Council -The Scott Monument (Alt av museumer og gallerier osv er forresten vanligvis gratis i UK, kjempegreit!)

Bordercollien de leker med her heter ikke tilfeldigvis Atlas? ?

Godt å høre!! Det høres faktisk veldig likt ut som vi har tenkt, så det lover jo godt ? Våre to kan heldigvis bytte på hvem som er på hvilken side av grinda uten noe særlig problem og jeg føler helt ærlig at det har begynt å løsne litt nå endelig, men vi har følt oss litt usikre på om denne oppførselen var helt på jordet og mer seriøs enn vi først tenkte. Så veldig deilig å høre at det ikke bare er her ?? Vi gjør det samme, stopper absolutt all oppstart til lek og gjør det tydelig at inne lar de hverandre være, noe som ser ut til å ha begynt å synke inn. Her i huset er jo Melvin eldst og den som faktisk skjønner mest og hører best etter (sier jo litt...) ettersom sheltien bare er 5 måneder og enda litt for valpete til å klare å ta beskjeder, men de blir lettere og lettere å avbryte ? Når vi har andre ting vi er nødt til å fokusere på så skiller vi dem bare enten med grind eller tar dem med på hvert sitt rom sånn som du sier ?? Men har stusset sånn over den voldsomheten de har ovenfor hverandre for det er virkelig myyye mer enn de noen gang har med andre hunder som de leker med. De herjer fra seg i parken sammen med andre hunder hver dag og roer seg i bånd på vei hjem, men den der opphengtheten de har på hverandre når de er løse er skikkelig slitsom. Blir bekymra for at sheltien får for mye action men samtidig er han jo den som løper etter Melvin og ber om mer juling når min finner seg noe annet å gjøre... ? Tar igjen gjør han og så det holder, selv om han er mye mindre og egentlig ikke har sjans. Men nå blir det mindre og mindre av den der dusteoppførselen til Melvin heldigvis, så krysser alt for at det fortsetter sånn og de blir bedre kompiser etter hvert. Er det bare Happy som herjer hos dere eller er Blitz også med selv om hun er eldre?

Jeg bor sammen med en god venninne som kjøpte seg valp før sommeren, en Shetland sheepdog på rundt 5 måneder nå. Selv har jeg en whippet på 9 måneder som er ganske voldsom av seg, men som har blitt veldig flink og nå går overens med alt og alle (vokst opp i Budapest og treffer sikkert 20+ hunder hver dag). Også sheltien er veldig flink med andre hunder og leker pent, MEN akkurat med hverandre går de ikke bra. De terger og egler konstant på hverandre og henger seg skikkelig opp i hverandre hvis de først kommer i gang med "lekingen" som eskalerer da ingen av de vil gi seg. Er jo en del størrelsesforskjell og veldig urettferdig mot sheltien som også er yngst... Vi skiller dem med barnegrind hjemme og lar de ikke herje med hverandre i det hele tatt, noe som egentlig ser ut til å hjelpe litt men vi skulle gjerne sett at de kunne gått sammen etter hvert og vært kompiser :/ Når de er løs ute på tur og whippeten løper rundt så kan man se at han av og til sikter seg inn på sheltien og kommer løpende mot han i 110, noe som da igjen gir reaksjon fra sheltien og så begynner herjinga igjen. Skjønner ikke hvorfor dette skjer, for det virker ikke som om noen av de synes dette er gøy i det hele tatt! Det ser ut som skikkelig søskenkrangling, hvor de bare ikke klarer å dy seg for å terge hverandre og så eskalerer det derfra etter hvert som den ene får litt vondt eller ønsker å "ta igjen" for noe... (Klar over at de ikke er mennesker og at det nok er noe annet enn søsknkrangling altså ? men det er altså dét det ser veldig ut som) Vi skiller dem med en gang og har nulltoleranse for sånne innfall, og det har blitt bedre men det skjer enda og vi skulle gjerne visst hvorfor i tilfelle vi burde håndtert det på en annen måte. De kan leke pent når de har andre hunder rundt som de heller velger å fokusere på i stedet for hverandre men så plutselig henger de seg opp på hverandre og er igang igjen. Ingen av dem er så voldsomme med andre hunder i det hele tatt som de er med hverandre De holdt på sånn i bånd før også men det har de sluttet helt med nå så der går de fint sammen. Hjemme er de veldig på hverandre sine ting og driver og stjeler leker og mat fra hverandre eller løper inn på den andre sitt rom der de har seng og leker så fort de får sjansen, selv om de vet at det ikke er lov. Ingen av de har noe ressursforsvar heldigvis, men det terger såklart opp sheltien som står bak barnegrinda på kjøkkenet dersom whippeten løper fornøyd rundt i stua med lekene hans. På kveldene når de er trøtte eller etter lang tur når de er slitne lar de hverandre være i fred og da er de en fryd å ha på sofaen sammen med oss, så vi vil så gjerne at det skal kunne være sånn hele tiden ? Beklager at det ble langt, men ingen av oss har hatt valp/unghund før så vi er litt nervøse for om vi håndterer dette helt feil. Vet jo heller ikke om sånt går over av seg selv etter hvert som begge blir mer voksne eller ei, men vi håper jo det. Noen som har tips eller erfaringer med sånn oppførsel som dette?

Ååååååh Melvin maser altså non-stop idag, holder på å bli gal! Han har fått kjempelang tur og løpt fra seg i myr og skog og whatnot siden jeg syns han maste sånn, men tok ikke mer enn en times tid før han begynte igjen HVA vil du, dyret??? Kan umulig være nødvendig å gå ut for å tisse hver time, er til og med skikkelig drittvær ute men det bryr han seg visst ikke om, for han insisterer altså Angrer evig at jeg glemte å ta med noe han kunne tygget på, har jo ikke noe å tilby han her inne heller når han styrer sånn

Vi hadde dvergschnauzer i "sportsklipp" som hun som klippet henne så fint kalte det Med (kortere) skjegg, men ofte blei beina og resten av kroppen klippet kort, rett og slett fordi vi ikke var verken så flinke eller så interesserte i pelsstell som vi burde vært, og at de langhåra beina dro inn vanvittig mye sand/snø. En av de største grunnene til at vi kjøpte schnauzer (og ikke pincher, som jeg ser noen her skriver) var at jeg har allergi, men tåler disse, og at de ikke røyter. Vi ønsket oss altså denne typen pels, samtidig som vi ikke gjorde det, hvis det gir noen mening. Hun var forøvrig omplasseringshund, og da hun kom til oss hadde hun svære tover i hele pelsen under magen og på beina som var lang og ikke børstet skikkelig på leeenge, så da skrellet vi henne helt. Hun hadde også blitt klipt med maskin, så da fortsatte vi med det. I mine øyne kan folk ha hundene i akkurat den frisyren de ønsker, så lenge hunden ikke får problemer av det. Jeg vet at det kan finnes mange grunner til at folk gjør som de gjør, så med mindre noen lider av det så ser jeg virkelig ikke problemet med at en hund klippes i en annen fasong enn andre av samme rase, kunne ikke falt meg inn å dømme noen av den grunn.

http://pedigreedogsexposed.blogspot.no/2016/04/arnie-frenchie-saddest-story-i-have.html Han heter Arnie, og er dessverre ikke fotoshoppa nei.. Og når jeg ser lidelsene denne hunden har/hadde pga hodet sitt, så syns jeg ikke NOE utseende er verdt å gi en hund et så ****** liv. Mange av dem går rundt med konstant søvnmangel hele livet fordi de rett og slett slutter å puste når de legger seg ned eller sover mer enn et par minutter. For ikke å snakke om at de faktisk ikke får puste. Dette er grunnleggende behov for å leve det er snakk om, liksom. Ekstrem søvnmangel er brukt som tortur på mennesker. Jeg syns det taler for seg selv... Jeg mener at når en rase lider av så utrolig mange problemer som frallene/mopsene/cavalierene/bulldoggene gjør nå, så bør instanser som Mattilsynet få rævva i gir og begynne å følge opp sine egne lover SPORENSTREKS. Det står faktisk i Dyrevelferdsloven at det «ikke skal drives avl (…) som endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt». Dette følger de tydelig ikke opp, og det må taes tak i. Som jeg husker ei sa i dokumentaren "Pedigree Dogs Exposed"; Dersom noen tok en pinne og påførte en hund den samme smerten som Cavalierene eller Bulldoggen opplever så ville de sittet i fengsel, men når noen avler fram en hund som må leve med den smerten hver dag hele livet så får det ingen konsekvenser. Tvert om så premieres og oppmuntres det faktisk!

Jeg blir oppgitt, og det legger jeg ikke skjul på, men jeg tror det er bedre å komme med noen argumenter for HVORFOR det ikke er en god ide.. Men så er det faktisk sånn at jeg kommer ikke på så mange, når moren min kontrer alt med at den hunden skal jo ikke brukes til noe annet enn kos og turer uansett. Helse og useriøsitet har jeg tatt opp en million ganger men det virker ikke som det går innpå henne, og hun mener at blandingshunder har man da kjøpt siden tidenes morgen uten at det har vært så "katastrofalt" som jeg gir inntrykk av Så om noen har noen gode argumenter for hvorfor dette ikke er en gode ide, selv til noen som bare skal gå litt turer og ha en familiehund, så blir jeg glad

TAKK! Helt enig! Har en mor nå som sitter og googler etter doodles, på tross av mine bekymringer ang useriøsitet hos "oppdrettere", smugling/svindel og helse... Hver gang jeg foreslår en rasehund så sier hun "nei uff sånn vil vi ikke ha, de synes jeg ikke er noe fine" og begrunner alt med at de vil jo bare ha en koselig familiehund uansett, så renraset eller ei har ikke noe å si Og som du sier, det er jo dette bamsete koseutseende de ønsker seg, og det forbinder man ikke akkurat med puddel. Tror det er derfor disse miksene som liksom har egenskapene til puddelen (røytefri osv) men et "søtere" utseende blir så voldsomt populære. Må og si at jeg hadde helt ærlig ikke hatt noe imot at de kjøpte blandingshund i seg selv, men kjenner jeg blir skikkelig (!!) bekymret av mye som jeg ser på finn.no osv, varsellampene blinker veldig på de aller fleste annonsene når det gjelder disse søte doodlene Tror jeg må vise henne denne tråden

Vet man kan søke om å få bytte over til skolen i Norge fra Budapest etter 2-året tror jeg det er Har flere venner som søkte til Budapest nettopp pga det, men tror alle sammen heller har bestemt seg for å bli, haha! Når det kommer til hvilket sted som er best, så kommer helt sikkert svaret til å variere etter hvem du spør Men spør du meg, så vil jeg si Budapest er et av de bedre stedene! Egentlig hadde jeg lyst til å studere i England, men da jeg så prisen og søknadsprossessen og i tillegg fikk tilbud fra Budapest der jeg kunne starte samme år så var det ikke verdt forskjellen å vente, for min del. Har hørt at det er mange arbeidsgivere som ikke er fan av hvordan studiene legges opp i Warsawa hvertfall, uten at jeg er helt sikker på hvorfor det er sånn. Brno og Kosice har jeg hørt mye bra om, men de er mindre enn Budapest og ikke like sentrale. Det er heller ikke like mange nordmenn, noe som kan være både positivt og negativt Samtidig er det ikke like vanskelig å gå der mtp at klassene er mindre og nesten ingen går inaktive såvidt jeg har hørt. Jeg leier som sagt leilighet sammen med en venninne, og nei, det er ikke dyrt Vi har litt over 100 kvadrat rett ved skolen og parken og betaler 3200 NOK hver + strøm/vann og common costs som kommer på 500-700 hver kanskje? Ellers er mat og drikke billig, og vi lever utrolig godt på Lånekassen her nede Så når folk lurer på om det frister å søke over til Norge så sier jeg glatt nei takk Alt foregår på engelsk ja, og jeg mener det er veldig lett å komme inn her nede. MEN det kommer en flaskehals etter 2.året hvor du går inaktivt dersom du ikke har stått alle eksamener, hvor mange faller av. I tillegg så vil jeg si at det er dumt å søke dersom man ikke er motivert og sikker på at det er dette man vil. Jeg kjenner mange (ikke norske) som gikk 1.året bare fordi foreldrene sa de måtte begynne på studier og de falt fort av når de ikke hadde motivasjon og driv nok dessverre :/ Opptaksprøvene er multiple choice og tester kjemi, biologi og engelsk. De kan være tricky men er som sagt ikke vanskelig å komme inn likevel, de har ikke så høye krav til oss ettersom de har mange plasser i forhold til søkere. Mye verre for de som vil inn på medisin eller tannlege

@Viking0712 Jeg er allergisk men tåler fint schnauzere men også f.eks. whippet og tibetansk spaniel, så det er nok veldig individuelt selv om jeg ser det er en del raser som går igjen når det kommer til allergikere. Da jeg skulle kjøpe hund sist så skrev jeg et innlegg på en rasegruppe på facebook der jeg forklarte greia og så var det masse koselig respons med folk som mer enn gjerne ville la meg treffe hundene deres, så det kan jeg anbefale. Var blant annet ei som tilbød meg å passe hennes hund litt, og flere jeg fikk treffe og mulighet til å snuse litt på de så jeg kunne se om jeg fikk reaksjon eller om jeg trodde det kunne gå bra. @tillien Har også lest studier som sier dette og vet at det liksom skal være fasiten men ut ifra egne erfaringer når det gjelder MIN allergi så har rase hatt alt og si så vet ikke helt hva jeg skal tro... Selv ser jeg mønsteret at jeg reagerer på hunder som er mer "hundete" hvis det gir mening, de lukter veldig hund og røyter gjerne mye. Spesielt retrievere, jakthunder som dachs og eventyrmikser med mye retriever og gjeterhund er virkelig triggende for min allergi, mens f.eks. mynder som har lite og tynn pels, ikke sikler og ikke lukter spesielt mye hund tåler jeg fint. Også terriere og schnauzere/andre raser med nappepels har alltid gått bra, og jeg har hilst på en del opp igjennom årene.. Overraskende nok tåler jeg også romkameraten sin sheltie, men nå har jeg hørt at den rasen visstnok mangler et fettlag i pelsen som mange allergikere ikke tåler, så det passer sammen med teorien min ang hvilke hunder akkurat jeg reagerer på. Men så begynte jeg faktisk å reagere på gamlehunden vår, som var en dvergschnauzer, da hun ble gammel og fikk hudproblemer. Merket også at hun da begynte å lukte mer og pelskvaliteten ble veldig dårlig. Kan det være at det ikke er mengden allergener en hund produserer som gjør at man reagerer eller ikke, men måten de "utgis"/spres på? For jeg er overbevist om at det er noen raser/typer hunder jeg tåler eller ikke tåler, og ikke bare individer... Har vært allergisk hundeelsker i såpass mange år nå at jeg ikke klarer å tro at dette mønsteret er helt tilfeldig.

Hmm nå fant jeg ikke igjen den artikkelen, men ja tror situasjonen begynner å bli kritisk når det gjelder engelsk bulldog. Her http://pedigreedogsexposed.blogspot.no/2016/07/death-of-bulldog.html#comment-form står det blant annet at gjennomsnittsalderen er så lite som 6 år (!) og også litt om genpoolen og hvorfor man ikke bare kan avle på "de sunne hundene" og få en frisk rase :/ Vet så klart ikke om situasjonen i Norge er lik som i England og har generelt inntrykk av at tilstandene er hakket verre i UK men hundene ser jo helt like ut om de avles fram her eller der, og alle som har lært litt om gener og DNA ser vel at et slikt (ekstremt ufunksjonelt og unaturlig!) utseende får man rett og slett ikke uten vannvittige mengder innavl. Syns de minner om gamle bilder jeg har sett av enkelte i de europeiske kongefamiliene for noen hundre år siden. Sånn som jeg husker å ha lært det så var problemene der gjerne også dårlig immunforsvar, store tunger som ikke fikk plass i munnen, feil med tenner og tannstilling og generelt forvridde ansiktstrekk. Jeg mener, om disse bulldoggene hadde vært mennesker så hadde de vært multihandikappede og det hadde alle kunnet se uten problem! Men fordi det er en hund så gjør denne ekstreme anatomien ingen forskjell, og det er bare søtt og sjarmerende? Ingen kan se at noe er galt eller forårsaker lidelse, uansett hvor mye man prøver å opplyse om det, og det gjør meg skikkelig frustrert. Oppdretteren har jo sagt at denne gryntingen bare er sjarmerende og "slik rasen er og skal være"! Så da kan man bare lukke ører og øyne og heller leve lykkelig uvitende med en lidende hund

@sidnajse helt ærlig så tror jeg eneste utvei for sånne raser med så utrolig mange problemer er å krysse ut av rasen for å utvide genpoolen, og heller "starte på nytt" og forsøke å gjøre en bedre jobb.. Tror faktisk ikke det er nok friske hunder igjen i en del raser og nok friske gener til å kunne begrense antall avlsdyr så kraftig som man ville måttet gjort uten å krysse ut i andre raser, og så heller jobbe seg tilbake til en mer moderat hund av samme type som man begynte med. Mener å ha lest et sted at de gjorde en stor gentest på engelske bulldogger i Storbritannia der de testet et stooort antall hunder (snakker flere tusen) over hele landet og totalt fant nok unike gener til å danne noe sånt som 4-5 ulike hunder.. Alle hadde altså ekstreeemt likt DNA og er basically innavla til det ekstreme Teorien er vel at om ikke så lenge så vil ikke hundene være fruktbare lenger engang, ettersom genene er så ute å kjører, så da får man kanskje en naturlig og uungåelig slutt på hele opplegget.. Bare så utrolig leit at det ikke skal kunne gå an å snu i tide, blir så oppgitt!

Hmm ikkesant ja, er det ikke det ene så er det noe annet... Dumt at disse frallene skal være så syke, de er jo så herlige hunder Men syns kanskje pusteproblemene er noe av det verste, har selv testet å puste gjennom sugerør da jeg gikk på fridykking og det var helt forferdelig, og verre jo mer man er i fysisk aktivitet. Så jeg kan nesten ikke se for meg hvordan det er å leve et helt liv på den måten. Det har vanvittig mange ringvirkninger i tillegg, er ikke akkurat bra å anstrenge seg så mye for å puste og gå rundt med konstant oksygenmangel, si. Er ikke så mye man kan gjøre med det heller når hunden først er født, finnes ikke forlengende kirurgi for hundeneser Man kan selvfølgelig åpne litt, men det er begrenset hvor mye man får gjort med et sånt utgangspunkt liksom. Denne treffer meg hver gang... http://pedigreedogsexposed.blogspot.no/2017/01/fighting-for-air-their-whole-lives.html

Går det an å skrive navn på oppdrett her dersom noen vet om gode oppdrettere som har fokus på denne type avl? Kanskje det kan hjelpe folk som googler etter fransk bulldog og ønsker å støtte slik positiv framgang som dette? Slik som dette tenker jeg på, har selv prøvd å finne oppdrettere som avler lengre snute på mops og fransk bulldog og hører ofte folk si at de "vet de har hørt om noen en eller annen plass" som avler slike hunder jeg er interessert i. Men de oppdrettene kan være skikkelig vanskelige å finne for de som er interessert, spesielt når raseklubbene ikke ser utseende til "normale" hunder i rasen som et problem og man kanskje ikke har så mange kontakter i hundeverden. Edit: Og jo, ganske sikker på mye av de verste problemene kan bedres med lenger nese, så slipper man like tette luftveier og alt for mye bløtvev på alt for lite plass.. Nå er jeg ikke i nærheten av å være veterinær helt enda altså men ut ifra det vi har lært i anatomien så langt så vil jeg tro det kan gjøre en del forskjell

Hun sto ute på kanten av brygga og hørte på musikk med telefonen i lommen og så kom turbohunden løpende forbi og skulle hilse.. Hektet seg i ledningen og rykket telefonen med seg så den forsvant utfor kanten

Har en følelse av at hun gjerne lager mest mulig problemer for meg, sjarmerende som hun er Men kommer til å ringe selv før jeg betaler noe som helst, har som sagt verken råd eller lyst til å legge ut for noe ny telefon akkurat nå

Det sa jeg og, men hun mener reiseforsikringen ikke dekker telefoner. Jeg ba henne ringe og dobbeltsjekke da jeg vet om maange som har fått sånne uhell dekket men hun mener det ikke er nødvendig siden hun er sikker på at det ikke blir dekket.

Fikk nettopp en sur telefon fra lillesøster på 17 år som forlangte 6000 til ny telefon siden det tydeligvis er hunden min sin feil at hun mistet den i havet.. Er bare 19 selv og student som lever på lån og har faktisk ikke verken råd eller til å kjøpe noe ny iPhone til henne akkurat nå men det bryr ikke hun seg noe om. Tjaaa what to do.. Forholdet vårt var ikke på noe bra sted fra før og ser ikke ut til å bli noe bedre nå akkurat

Hei! Jeg går veterinærstudiet nå, skal begynne på andreåret i September - Når bestemte du deg for å bli veterinær? Jeg har alltid hatt lyst til å bli veterinær, kan ikke huske en tid da det ikke var målet - Hva var snittet for å komme inn da du søkte? Forrige inntak var snittet på 55.2, altså ganske høyt. Jeg gjorde det veldig bra på skolen og hadde med to-tre unntak kun 5 og 6, endte likevel opp på 10.plass på ventelista med 54.2 i snitt. Blir gjerne sånn når det er så ekstremt mange søkere på 67 plasser eller hva det nå er i Norge. Derfor tok jeg sjansen når jeg fikk tilbud om å komme på siste-liten opptaksprøve i Budapest, og det er jeg så utrolig glad jeg gjorde Stortrives! - Hvorfor ville du bli veterinær isteden for dyrepleier? Ville ikke gå flere år på universitetet for å så tjene så dårlig som jeg har hørt dyrepleiere gjør, og har alltid likt å lære og utfordre meg selv, så da var valget ganske enkelt. - Er det vanskeligere/lettere enn du trodde? Hmm, både og kanskje! Det er ekstremt mye pugg og ikke like mye "forståelse" av fag i forhold til hva jeg er vant med, men så langt syns jeg det har gått veldig fint egentlig. Jeg forventet ikke at det skulle være lett, da. Og det er mye jobb, men jeg syns det vi lærer er mye mer interessant enn det jeg måtte lære f.eks. på VGS så da blir det ikke så tungt likevel syns jeg. - Hvordan bor du? Hus/leilighet/campus? Jeg bor i en stor leilighet i sentrum sammen med en venninne og våre 2 hunder (Hvis du bor/bodde på campus, er hund tillatt?) - Måtte du flytte for å studere? Jepp, men hadde måtte flytte om jeg skulle studere i Norge og, bare at nå får jeg bo kjempebillig i en europeisk storby, noe som passer meg ypperlig! - Mest praktisk eller teoretisk? Begge deler, i Budapest er de to første årene gjerne veldig teoretiske, men vi har litt praktisk og som kjemilabb og disseksjon i anatomi i tillegg til forelesninger i det. Det blir mer og mer praktisk etter hvert som man kommer lenger i studiene - Er timene lange? Når starter/slutter dere? Både ja og nei.. Får ikke tid til så mye annet enn skole, mat og hund + litt sosialt. Dagene er veldig forskjellige ut ifra timeplanen, noen dager starter jeg 8 og er ferdig 10, andre dager kan jeg starte 8 og være ferdig kl 18, eller jeg kan få dager med lange pauser/fritimer imellom timene. Veldig positivt for min del er at i de fleste forelesningene får vi ha med hundene på skolen, så de slipper å være alene hele dagen. - Hva inneholder timene? Mye forelesing der du hører på en professor snakke og gjerne tar notater, og eller som jeg nevnte så har vi hatt mye lab i kjemi, disseksjon av hund hver uke, lab der vi bruker mikroskop til å se på vev, og nå dette året vet jeg vi skal begynne med forsøksdyr etter hvert.. Jeg begynte rett på studiet etter VGS og det har gått fint så langt, men jeg er den yngste nordmannen der nede haha.. Veldig mange norske og irske studerer i Budapest, og de fleste har gjort noe annet i ett eller flere år før de begynner Når det kommer til å studere på engelsk så vet jeg ikke om noen som har slitt av den grunn, man kommer lett inn i det og det blir fort veldig naturlig. I tillegg er det som sagt haugevis av nordmenn der nede så om det er noe man ikke forstår så spør vi bare hverandre. Bare å spørre hvis det er mer du lurer på, er som sagt bare et år siden jeg begynte selv så husker godt hvordan det føltes Anbefaler i hvert fall Budapest på det sterkeste om du vil til utlandet, billig å bo og utrolig godt og koselig miljø, alle er i samme båt der nede og man hjelper hverandre mye

Det høres veldig kjent ut får håpe denne berømte avknappen kommer på plass snart Slutter de med denne endeløse energien etter hvert eller? Har begynt å lure på hva som er den beste strategien i det siste, hehe.. Er litt redd for at han bare blir i bedre form og får enda mer energi om jeg forsøker å slite han ut, eller om det uansett roer seg av seg selv når han vokser til litt. For han er helt ekstrem, det er som at han ikke kjenner hvor sliten han er selv. Han kan løpe og gå i en evighet om han får

Haha jeg har faktisk dødd et par ganger! Men jeg har vært heldig med mange rundt meg som både har holdt meg fra å hive hele hunden ut vinduet og hjulpet når jeg har spørsmål Og så er hundelivet i Budapest der vi vanligvis bor en del lettere enn det er her i Norge, så det har nok og vært veldig postivt for oss begge Det er godt å høre at de "lander" litt når de vokser til, gleder meg til den tid kommer kjenner jeg Hvordan går det med TO og ikke bare en? Ser liksom for meg at Melvin hadde frest rundt og villet leke konstant, han sliter nok med å forholde seg rolig inne som det er.. Og ute må han bare få løpe fra seg, haha! Blir helt sliten av tanken

Yoda, eller Melvin som han heter nå Haha det er godt å høre at det ikke bare er hos oss det går unna Har ikke hatt valp før så ble litt tatt på senga men satser på at ting roer seg når han blir litt eldre, for akkurat nå er han jo til tider helt kokko Blitt mye bedre da heldigvis men får enda sånne "anfall" av galskap der jeg blir bekymra både for de små pinnebeina og hva som foregår inni hodet hans.. Men veldig fine, det er de da Her er gullgutten

Så gøy å se bilder av Happy, jeg har den ene broren hennes Hun er helt nydelig, kan virke som om galskapen ligger i genene for det ser veldig kjent ut Synes de ligner veldig i uttrykk og væremåte ut ifra det jeg kan se på bildene, utrolig morsomt

Hun har en Boerboel og fikk beskjed av SAS at buret hans var for stort til at han kunne fly. (Mener hun har det største VariKennel-buret, hvertfall det med høyde på 89 cm og SAS mente altså at det var 3 cm for høyt ) Hun spurte jo da såklart om det fantes noen andre avganger han kunne være med på men da svarte de at det visste de ikke og at da måtte hun bare bestille billett på avgangen hun ville ha og ringe inn etterpå og høre om det gikk. Og fortsette sånn til det eventuelt ble match... Vet Norwegian har maksgrense på størrelse på bur men på SAS sin hjemmeside står det jo ingen ting om noen øvre grense, bare at det kan variere etter hvilket fly som brukes eller noe sånt. Planen var hele tiden at han skulle være med å fly så tror hun ville revurdert rasevalget om hun var klar over at det skulle bli så problematisk Men tror hun snakket med SAS på forhånd og fikk beskjed om at det skulle gå an....