Lerkefuglen

Han får jo negative konsekvenser som i kjeft og beskjed om at det ikke er greit, men han tar ikke det så tungt kan man si. Så da lurer jeg på hva man gir som konsekvens til en hund som egentlig ikke bryr seg noe særlig om at han får kjeft. Det eneste jeg egentlig kan tenke meg da som ville gitt mer inntrykk er jo å bli fysisk med han, men jeg vet ikke helt hvor innafor det er for som noen sier her så ser jeg for meg at det egentlig ikke kommer til å gjøre inntrykk det heller, annet enn at han begynner å synes at jeg er skikkelig kjip. Ny tanke idag, men er det noen som har noen ideer til å rett å slett lære inn en ny "nei"-kommando på en god måte? Altså en klar og tydelig måte som gjør at han kobler at om han lar det være så kommer det noe bedre, sånn at den kommandoen kan brukes i mange situasjoner. Han er litt kjip på det der med at når vi trener/lærer noe og han er i humør til det så kan han ALT, men i en hverdagssituasjon når man faktisk skal bruke sånne kommandoer så gidder han ikke skru på hodet... Så føler at jeg må bli klarere i forventningene jeg har og konsekvensene han får, men jeg synes det er skikkelig vanskelig. Ang. treninga ellers så var vi akkurat en tur i parken og han hadde tidenes beste fokus på meg, så det var veldig kjekt ? Så det kan jo selvfølgelig være at jeg bare må unngå "konkurranse" om fokuset hans med hun vi bor med en stund og la egoet mitt få en sjanse til å komme seg ?

Jeg vet at mange ikke liker ordet "respekt" når det er snakk om hund siden det har ligget mye negative ladninger i det, men her mener jeg jo at det er nettopp det han mangler? Han respekterer absolutt ikke det å få beskjed om at noe ikke er lov, noe som jo til og med kan være farlig dersom det han får tak i er giftig for han. Og som sagt, jeg er rimelig sikker på at han skjønner meningen, han bare gir f i det. Men ja, jeg lurer på om det er noen som har noen konkrete forslag til hvordan man kan håndheve grenser på en måte som gjør at hunden faktisk forholder seg til de. Som sagt så har vi alltid hatt det ryddig tidligere sånn at han ikke har fått stjelt, så det at han har lært det pga at det funker har jeg ikke helt troen på. Han har jo begynt med det av seg selv, mens schæferen vi bor med aldri har gjort noe sånt, så det ligger jo bare i personligheten hans. Men det bør jo være mulig å få han til å skjønne at det faktisk ikke er greit uansett? Hvertfall når han er frekk nok til å stjele mat rett foran øynene på folk. Når han er alene så er han på rommet mitt, så han har ikke muligheten til å forsterke denne stjelinga når jeg ikke er hjemme.

Hei, håpe noen her kanskje har noen lure innspill å komme med på dette området. Som noen sikkert vet allerede så har jeg en whippet hannhund på nå snart 3 år (?). Vi flyttet nylig inn i nytt kollektiv med noen kjempetrivelige jenter og en schæfer. Nå legger jeg altså så utrolig godt merke til hvor uforskammet hunden min faktisk er; han mangler totalt respekt for et "NEI" sammenlignet med andre hunder. Det har blitt så mye mer tydelig nå bare, siden jentene som bor her har vært vante med en hund som har respekt for et "nei", og som lar ting være i fred det meste av tiden. Nå er jo min whippet, så en helt annen type hund, men jeg tror likevel han er uforskammet i forhold til hva han har potensiale til mtp oppførsel. Han stjeler rett foran ansiktet på oss, står på hodet i søpla selv om han vet GODT at det ikke er greit, hopper opp på diverse benker/bord med forbeina, snapper med seg alt spiselig som er i passelig høyde for han, går inn på rommene til de andre jeg bor med og forsyner seg dersom han ser muligheten... Det har ikke vært et problem før siden vi som bodde med han hadde kjent han siden han var liten valp, og var flinke til å sette ting ute av rekkevidde av vane. Selv om han vet at det ikke er lov så gidder han ikke å slutte før vi fysisk kommer nær han, for han har null respekt for streng stemme. Jeg har en sterk mistanke om at det ikke er fordi han ikke forstår, det er fordi han ikke bryr seg. Litt samme oppførsel som en katt, på mange måter. Er det noe man får gjort med sånt?? Jeg vet at det ligger i whippetens natur og ha en litt katteaktig adferd, men jeg nekter å tro at alle whippeter er så forbanna frekke som denne her ? I tillegg så har han nå funnet sin Gud i schæfer-eieren (og schæferen selv, for den saks skyld). Alt hun tar i blir til gull, og alt godis hun tilbyr spises opp med den største entusiasme. Han gjør hva som helst for ballen hun holder, og han er blitt "bror" til, og tydelig inspirert av, hennes schæfer. Fokuset og arbeidsviljen er helt fantastisk, og han får til masse nytt hele veien med henne. Problemet er at han absolutt ikke har samme drive for meg som han har for henne. Det er som om han blir halvt schæfer selv når han er rundt henne, mens meg gidder han bare å trene med når det passer han. For meg så føles det litt som om disse to tingene henger sammen på en måte.. Han mangler respekt for meg som "leder" og han mangler driv for å jobbe skikkelig for meg på noe vis. Jeg ser jo at han kan med hun jeg bor med, så her er det hvertfall ikke rasen som er problemet. Hvordan kan jeg få jobbet opp samme motivasjon for samarbeid med meg som han har med henne? Hun gjør garantert masse riktig som jeg bare ikke er klar over, men jeg trenger noen konkrete tips for det ligger visst ikke helt naturlig for meg å motivere hunden på samme måte. Har noen gode råd eller forslag til noe vi kan prøve for å få endret på ting så tar vi imot med takk!

Melvin har nettopp fått seg ny, egen konto da vi har flyttet ?@melvinthemuppet heter han der

Trenger spaniels å klippes så mye da? Trodde egentlig de bare trengte å børstes litt jevnlig for å unngå floker og muligens litt ørestell men jeg vet ikke så mye om de annet enn at de er sååå fine. ? Jeg klipper og steller mamma sin hund når jeg er hjemme og det er null stress hvertfall selv om han er en skikkelig pelsdott. Bare begynn tidlig og gjør det klart at dette er noe som skal/må gjøres og ikke er noe å stresse seg opp over, akkurat som kloklipp. Jeg liker godt å ha sånt type stell som kosestund og heller gjøre det ofte og da med mindre jobb enn å måtte ordne opp i masse floker/laaaange klør sjeldent. Det er både vondt og uvant for de og da blir det selvsagt fort upopulært. Jeg pleier ikke å lage så mye forventninger om godteri og belønning rundt sånt som er rutine når de har vokst opp med det, men blir noe annet om det er en voksen hund som allerede er redd tenker jeg. En kan jo gjerne venne en valp til at det å stå på stellebord er kult og uproblematisk da, ved å sette de oppå der ganske ofte og belønne mens de enda er bebbiser. Trene mye ro på bord og at det å stå oppå der ikke er noe å bry seg om. Det vet jeg en del av veterinærene på jobb har gjort med sine valper fra de var bittesmå mtp bord hos veterinær, og de er de mest laidbacke hundene jeg har sett på bord. Så faser man jo gjerne ut belønningen litt etter hvert men selve stedet forblir liksom alltid forbundet med noe positivt for de. Ett tips mamma kom med var hvertfall å ha et ok stellebord dersom man bruker mye tid på å klippe og stelle, det gjør visst mye forskjell sier hun Hunden har noe trygt og godt å stå på og du har riktig arbeidshøyde, da blir alt mindre stress for alle.

Oisann ? Har alltid hatt mellomlanding i Oslo før vi kom til Tromsø så var ikke klar over at det sto så dårlig til men det va jo absolutt ikke helt bra. I Budapest er jeg nå på 3.året med hunden her nede, har aldri vist noe som helst eller i det hele tatt snakket med noen i tollen her da de rett og slett aldri er her. Vet egentlig ikke hva man skal gjøre, men vi går bare på grønt, for det er ingen i tollen til å sjekke papirene ? Og de gangene jeg har gått på rødt har jeg blitt vinket videre inn på grønt likevel...

Herlig tråd, kjenner meg igjen i mye! ? Godt å få kontakt med noen likesinnede, si! Har snoket her siden den ble opprettet men egentlig hatt det alt for hektisk til å involvere meg men nå klarte jeg ikke å la være! Hva slags Budapest-planer er det snakk om? ?

Helt ærlig så er det så deilig å høre at det er flere av oss «galninger» som planlegger flere i ung alder ? Jeg er i veldig lik situasjon som deg høres det ut som! Føler meg litt gæærn men har troa på at det går seg til ?

Tusen takk alle ?? Hun er ei lita italienerfrøken ja, og jeg er veldig spent! Jeg tror og håper hun blir flott, foreldrene ser veldig fine ut og jeg har en skikkelig god følelse på oppdretteren heldigvis. Håper hun ender opp med samme blåfarge som foreldrene, jeg synes det er dødslekkert og har alltid ønsket meg blå, så jeg er veldig fornøyd ?

(Bilde stjålet fra oppdretter) Da er det bestemt - hun (nest øverst) er min! ??

Jeg klarte ikke å dy meg så jeg sendte en melding til henne idag og spurte litt. Fikk til svar at det ikke var helt bestemt enda ettersom de enda var så nye, så egentlig helt som forventet! Hun sa det var mye pågang på tispa da, men at jeg definitivt var en toppkandidat og at hun hadde en «soft spot» for meg - noe som selvsagt er veldig hyggelig å høre ? Hun kunne ikke si noe enda om når det kom til å stå klart hvem som skulle hvor, men det hørtes ut som om det kanskje ikke ble så veldig lenge til det var bestemt ?? Spennende tid! Prøver å nyte det, men kjenner at det er mer skrekkblandet fryd denne gangen enn sist jeg kjøpte hund. Forrige gang var det kun kjempehøye forventninger og lykkefølelse, mens denne gangen føler jeg at jeg har et mer realistisk syn på valpe/unghundtiden og derfor er litt mindre over meg av forventning ? Samt at sist gang gikk det veldig fort, valpen var allerede født og min dersom jeg ville ha ham... Denne gangen har jeg hatt utroooolig god tid til å tenke over alt og revurdere 10000 ganger, se for meg alle mulige scenarioer og overtenke til jeg blir smårar ? Er det lurt? Er det noen gang egentlig «lurt» å kjøpe hund - sånn egentlig? Det vil jo alltid være et tapsprosjekt sett fra visse perspektiver, mens det gir så mye på andre områder... Nei, nå skal jeg bare lene meg tilbake og se hvor vi ender! Blir hun min så var hun nok ment å havne her, hvis ikke så er det en stund til timingen klaffer igjen så da er det vel en mening med det og.

Nei uææ jeg vet bare ikke helt hvordan jeg skal ta det opp - er så redd for å virke masete hvis oppdretter har mye å gjøre! Kanskje jeg må sende henne en melding i løpet av morgendagen da, og spørre hvordan det ligger an. Problemet er jo bare at en nesten ikke vil vite, i tilfelle hun skal til noen andre ??

Da kom det valper i går, med en eneste tispe i kullet ? Alle blå da, favorittfargen! Jeg vet enda ikke om hun blir min, og vet ikke helt hvordan og når jeg skal spørre hvordan ståa på det området er heller så jeg er fortsatt litt spent... Men det er hvertfall en sjanse da, selv om hannhund var utelukket denne gangen!

Hahhah, likevel er de andre myndene jeg ser myke små skapninger som tusler forsiktig bak eierne sine på slak line og overser verden.. En sånn som jeg egentlig bestilte, men så skjedde det et eller annet som gjorde at jeg endte opp med bulldoser i stedet ? @Miloficent det høres ut som min ja, kanskje jeg bare ikke har vært aktiv nok i stoppingen min da... Skal prøve å bytte retning litt, det bare er så frustrerende når krapylet finner noe annet å tisse på hvor enn man snur seg som er myyyyye kulere enn meg! ? Han varierer så voldsomt, noen dager er han kjempeflink og jeg tenker at han har vokst opp og skjønt det, men så kommer det alltid noen dager der han er helt grusom igjen. Andre dager kan han begynne bra og så bli kjip eller omvendt at han begynner som en dust og så "skjønner" etter hvert, men jeg ser ingen logikk i hva som foregår oppi toppen på han ? Og så bor jeg med en sheltie som ikke liker drag i båndet og blir en voldsom kontrast i tillegg, det hjelper ikke på frustrasjonen kjenner jeg ? Det er som om han tolker stramt bånd som noe han skal jobbe imot og ikke noe som skal vikes for på en måte... Tenker at om vi hadde greid å snu det så kunne kanskje en del vært løst, men det skulle jo ikke være lett akkurat.

Nå er det sånn at det er én virkelig stor greie som jeg bare IKKE har klart å lære beistet, og det er å gå i bånd. Han er virkelig ikke noe god på det, kan skjerpe seg i perioder men har lett for å rett og slett bare blokkere meg helt og legge seg i sela som en annen trekkhest... Han er nesten flinkere løs, for da innser han at vi ikke sitter fast i hverandre og at jeg kan faktisk forsvinne dersom han ikke holder et øye med meg. Da får han jo og stoppet opp for å snuse der han vil og kan løpe litt friere rundt meg uten å måtte holde seg innenfor 1,5 meter eller hva det nå er. Det virker litt som at når jeg setter på han båndet så bare blokkerer han totalt til tider, og jeg merker stor forskjell når jeg lager kontaktlyd/sier navnet hans om han er kontaktbar eller har gått i blokk for det er enten eller med fin reaksjon eller nada niks reaksjon. Og så veksler han mellom å være helt kokko etter belønning og superfokusert, litt interessert men ikke nok til å fortsette å jobbe over tid eller rett og slett bare nekte å ta imot noe som helst uten at jeg egentlig ser noe klart mønster i hvorfor. Han kan og finne på å gå fra kjempefokusert til å blånekte å være med på noe som helst på 2 sekunder uten at jeg helt ser noen trigger på det... Og noe som funker supert i 2 dager blir plutselig helt ubrukelig på dag 3 når han finner ut at ingen ting jeg gjør slår det å dra i den retningen han vil gå i ? Det er som om han kan være med en stund, kanskje til og med en dag eller to, men så går han lei og driter langt i meg og det jeg prøver å lære han igjen! Jeg har prøvd å stoppe når båndet strammer seg, men da går han bort til nærmeste interessante ting han rekker og snuser/tisser på alt annet enn å ta kontakt med meg. Når han endelig gjør det og vi begynner å gå igjen så tar han springfart rett ut i enden av båndet igjen og så er det stopp på ny, noe som bare bygger frustrasjon hos oss begge... Det virker ikke som om han i det hele tatt tenker over at jeg prøver å lære han noe ved å stoppe opp heller, han blir bare enda mer gira på å dra framover når vi rører oss igjen. Ikke kan man stoppe midt i et fotgjengerfelt eller i en inngang heller, noe som gjør at det blir enda mer inconsistent. Skjønner rett og slett ikke hvordan det funker for noen som helst om jeg skal være ærlig, for min hund drar hvertfall i alle retninger og har ikke tid til å tenke over hva som skjer i det hele tatt. Kontaktbelønning har jeg gjort mye, men som sagt så finner han ofte ut at det gidder han ikke helt ut av det blå og nekter å ta imot belønning så da står jeg på en måte på bar bakke plutselig ? Leker er heller ikke interessant hvis han blokkerer på den måten. Han har rett og slett ikke skjønt poenget med å gå tur sammen føles det som, noe som jeg kjenner blir mer og mer frustrerende da jeg ikke forstår hvordan jeg skal få han med på det jeg ønsker å lære han. Han er ikke interessert, bare, han vil forståelig nok kun gjøre det som passer han ? Men det er jo ikke akkurat behagelig for noen av oss når han drar så voldsomt, og det gjør at jeg har litt tungt for å spørre om andre kan passe/lufte osv på lange dager fordi han er så voldsom å gå med i bånd at om man har med seg en hund til så blir det fort kaos. Er det noen som kan hjelpe meg å skru på lyspæra her, både hos han og hos meg? Jeg ser så mange hunder som tusler rundt og er helt avslappa der min er i 100 og full av stress for å komme seg videre videre videre hele tida, og det er så kjipt! Skjønner liksom ikke hvordan jeg skal få til å endre på det heller, for jeg føler ikke at noe av det jeg har prøvd biter på han!

Åh, gikk du i England altså? ? Hvor?? Det er noe av det jeg angrer mest på så langt i livet, at jeg ikke endte opp med studier der eller i Skottland. Jeg liker studiet mitt i Budapest og byen har mange gode sider så jeg er glad for at jeg er der jeg er også, men jeg er ganske sikker på at England hadde vært en utrolig mye bedre match for meg. Og at å studere der ville gitt meg veldig mye mer enn studiene her gjør Men så er jeg takknemlig for at skolen her gjør meg tøffere og tester motivasjonen ganske kraftig til tider, samt at prisnivået og klimaet jo er herlig ☀️ Men æsj asså, hadde ikke penger vært en issue så ville jeg vært fristet til å gå på nytt i England, bare for at den opplevelsen er sånn en drøm for meg. Når det kommer til hva jeg ønsker å jobbe med så står det egentlig helt åpent, jeg kunne tenke meg det meste! Eller, ikke exotics da ? Men både smådyr, stordyr og fisk er fortsatt alternativer, kanskje litt av hvert ideelt sett. Jeg må se etter hvert som jeg får mer praktisk erfaring, og litt sikkert hva jeg tåler ettersom jeg har litt allergier. Jeg jobbet på smådyrsklinikk i fjor sommer og fikk egentlig ganske nok av arbeidsmiljøet der og stress, sinte kunder osv osv., men nå har jeg jo søkt og fått samme jobben i år likevel. Jeg var egentlig ganske lei på slutten av sommeren i fjor, men det er morsomt med det når en får det litt på avstand og har begynt med mer relevante fag. Nå er jeg heldigvis motivert igjen, hovedsakelig fordi jeg forhåpentligvis vil være mindre "lost" i år etter å ha hatt surgery I, clinical diagnostics, lab diagnostics, pharmacology og alt dette her det siste året. Det har vært hjelpsomt nå i studiene også å ha hatt erfaring med visse ting fra før sånn at ikke alt er nytt, samt at denne runden vet jeg hva jeg går til. Men hvis arbeidsmiljøet er like dårlig denne sommeren så er jeg ikke sikker på om videre arbeid på denne klinikken frister noe særlig, så da kan det jo bli hva som helst igjen. En venninne som ble uteksaminert nettopp jobber 2 dager med stordyr og 3 dager smådyr hver uke på Jæren, og det synes jeg hørtes spennende ut. Drømmen har alltid vært jobb i England eller Skottland, hvertfall for en periode, men nå spørs det jo litt med Brexit om det går i vasken... Sånn sett kanskje greit å ikke være midtveis i studier der likevel for øyeblikket ?

Veldig kjekt! Han er for tiden veldig poppis hos de som snart skal ha eksamen i topografisk anatomi Jeg går 6.semesteret, så er rett over halvveis nå ? Nå er det vel kun i 3.klasse at vi har begynt med det kliniske da, men det er veldig gøy så langt og ikke minst veldig motiverende! Krysser fingrene for at resten av dette året går så greit som første halvdel gjorde, det er nesten sånn at jeg venter på nedturen etter at forrige eksmensperiode gikk så bra ?

Det er jo et poeng, må innrømme at det har jeg ikke tenkt på en gang.. Synes bare det er merkelig at de targeter kun Melvin da, for vi går ofte tur med andre kastrater ??‍♀️ "Alle" hunder i Budapest er kastrerte, bortsett fra noen få som jo da gjerne lager bråk med resten. Også en av grunnene til at jeg satte hormonchip på min, jeg synes det er en vanskelig "livsstil" her nede for intakte hannhunder for det er jo ingen hemmelighet at de ofte ikke går overens med like mange som kastratene gjør.

I dag er jeg skikkelig stolt over klumpen kjenner jeg ? Så her kommer en hel haug med skryt! Vi har hatt verdens lengste dag med lectures helt til klokka 19, avbrutt av en tur med en venninne imellom. Der klarte han selvsagt å slå seg skikkelig da, men det gikk fort over og ingen ting ble ødelagt denne gangen heldigvis ? Han var med i lab til Clinical Diagnostics, som eneste hund i hele gruppa. Det førte til over 2 timer på bord foran resten av klassen med demonstrasjon av læreren vår på alt av lymfeknuter, slimhinner, respirasjonsparametre, puls- og hjerterytme osv osv. Han sto som en engel, også etterpå da hele klassen skulle fram og prøve etter tur ?? Jeg eeer så stolt og fornøyd, han var altså så eksemplarisk som man kan få blitt. Ikke redd eller skeptisk, bare tålmodigheten sjøl selv med hender og folk over hele seg som skulle kjenne på lymfeknuter og sjekke slimhinner i munn/øyne/penis/anus og lytte med stetoskop og alt mulig. Totalt avslappa, og så fikk han selvsagt såååå mye skryt for å være så fin anatomisk sett ? Læreren var helt i ekstase, for alt var så klart og tydelig på han Lesesalen er selvsagt også null stress for verdens flinkeste gutt ?

Ja nei, det er vanskelig når enhver park er hundepark og det går løse hunder i alle gater ?Vanligvis liker jeg det jo veldig godt at alle er så okei med hund her nede men nå etter de siste opplevelsene rundt løse pitbulls spesielt så kjenner jeg at det kan være litt ekkelt og. Jeg liker egentlig pitbuller godt, men jeg mener bestemt at de er IKKE hunder som skal gå løse rundt andre hunder de ikke kjenner, for smeller det så smeller det så j*vlig hardt ? Og jeg mener at de som skal eie en sånn hund bør være 100% klar over hva som faktisk bor i den og ikke minst sterke nok til å klare å deale med en situasjon hvis det skulle oppstå. Jeg skrev nok første innlegg mens jeg fortsatt var ganske påvirket av siste ubehagelige møte, så nå når jeg har fått det litt på avstand så har nervene heldigvis roet seg litt. Melvin har møtt mange hunder og virker upåvirket, noe jeg er veldig lettet for. Han traff ei tispe på tur i dag som var staff/terrier-miks så det ut til og utrolig voldsom i lek til det punktet hvor det bikker og hunden oppleves som ubehagelig. Hun fulgte etter oss og ville ikke la Melvin eller venninnen min sin hund være i fred, så vi endte opp med å måtte ta hunden selv bort til eier ikke mindre enn 3 ganger før hun skjønte tegninga. Superintens hund, null kontroll fra eier sin side, men Melvin taklet det helt fint og var verken sint eller redd heldigvis. Flinke gutten gikk bare i beina på meg og ba meg ordne opp i stedet ❤️ Framover blir det tur på dagtid i ukedager sammen med hunder han kjenner, rett og slett fordi jeg orker ikke å treffe flere dustete hundeeiere enn jeg er nødt til på en stund kjenner jeg. Tjaa... Mener det var i slutten av januar at den chippen ble satt. Merker stooor forskjell på han og han har blitt ekstremt grei å ha med og gjøre, og bryr seg heller ikke om tisper lenger der han før kunne glemme resten av verden helt. Men andre intakte hannhunder reagerer på han fortsatt, så de må merke et eller annet på han enda. Om det er holdning eller f.eks. lukt vet jeg ikke, men noe er det!

Ikke så enkelt i Budapest. Han er nødt til å få løpe løs av og til, og som sagt så er det hunder hvor enn man snur seg i denne byen. Så selv om vi går tur med hunder vi kjenner så vet jeg jo aldri hvem andre vi treffer... Nå sist hadde vi et jorde for oss selv og alt var fryd og gammen til det plutselig sto en sinna pitbull 2 meter unna som skulle yppe til bråk. Og da vet jeg ikke hva som er best måte å reagere på dessverre... Kalte min inn og tok han vekk men pitten kom jo etter ? Høres ut som ganske lik situasjon som her, er ukastrerte hanner på samme alder eller litt yngre som han murrer med (ikke alle heldigvis, men dersom det skjer så er det gjerne den kategorien) Her i Budapest så er alle parker «hundeparker» i det at hundene får være løse overalt. Har han jo med meg i parken ja, han er mynde og nødt til å få sjansen til å løpe med jevne mellomrom... Vi går tur med hunder vi kjenner men vi vet jo aldri hvem andre som er ute og går tur, så det går liksom ikke an å ha 100% kontroll på hvem han møter her nede. Heldigvis så ønsker ikke min bråk heller og går an å ta med seg vekk fra ubehagelige situasjoner, men jeg er så redd han skal få et anstrengt/stressa forhold til andre hunder når vi havner i den type situasjon jeg nevnte over. Altså at jeg holder han unna en annen, mye større hund som skal «ta» han og han dermed ikke får forsvart seg... Nå sist på søndag var det en gigantisk pitbull som var ute etter bråk med han, altså en hund der hvor en uenighet mellom de kunne blitt skikkelig stygg for min hund sin del ? Den hunden var såpass intens og truende at jeg var redd selv der jeg sto, endte til slutt opp med å sparke etter den uten at den enset det en plass. Pittbull-angrepet jeg nevnte var ikke på min hund, men hun jeg bor med sin. Så Melvin har ikke hatt noen ordentlig dumme erfaringer enda heldigvis. Men jeg kommer aldri til å glemme synet av den pitten som klikka, og jeg er 100% sikker på at hadde det vært en mynde og ikke en sheltie-ulldott som ble angrepet så hadde offeret dødd... Uff nei, mulig det bare er jeg som har traumer her og ikke Melvin som trenger råd sånn egentlig ? Jeg kan egentlig ikke se for meg hva slags råd som kunne hjulpet engang, jeg bare er skikkelig skremt ? Det er den verste følelsen i hele verden å stå der med dødsangst på vegne av hunden i møte med sånne muskelbeist eier ikke har kontroll på.

Jeg har et problem som jeg gjerne ønsket innspill til da jeg er litt lost i forhold til hva som kan gjøres med det... Hannhunden min er nå litt over 2 år gammel og kjemisk kastrert. Dette ble gjort delvis på grunn av diverse opplevelser rundt andre større, intakte hannhunder og «machooppførsel» fra begge sider som bekymret meg. Vi bor i Budapest og her er det bokstavelig talt hunder over alt, så det er ikke noe alternativ å unngå andre hunder. Etter han fikk hormonchip har han blitt som en valp igjen, glad og lykkelig og generelt bare mindre stress i tillegg til at han nå er skikkelig sulten for første gang noensinne. MEN jeg opplever fortsatt at han er «target» for intakte hannhunder. Selv har han blitt mindre interessert i andre hunder etter han fikk chippen, sånn at jeg kan kalle han inn og fjerne han fra situasjonen ganske greit. Problemet er at disse andre fort finner på å komme etter han/oss, stive i holdningen og tydelig på utkikk etter bråk med han. Selv om min ikke starter bråk nå lenger så svarer han på tiltale, og jeg er skikkelig redd han skal ende opp skadet en dag fra en sånn konflikt Jeg er nok ekstra engstelig akkurat nå for tiden etter en skikkelig ubehagelig hendelse med en pitbull for noen dager siden, den satt en skikkelig støkk i meg (har vært vitne til angrep fra pitbull tidligere...) Så spørsmålet er hva er egentlig det beste å gjøre i en sånn situasjon? Jeg er i tillegg bekymret for at han skal bli redd/sint på andre hunder etter sånne opplevelser, hva vil være lurt å gjøre for å forebygge sånt?

Knøttlita, blir italiener denne gangen ☺️ Orker ikke å reise med to større, og ønsker meg en som kan sitte på fanget som neste ❤️ Eneste er at jeg må innrømme å være litt smånervøs mtp størrelsesforskjellen mellom de, er det noen som har erfaring med det egentlig? Melvin er jo en intens hund til tider, så jeg er litt bekymret for at de ikke kommer til å kunne leke så mye sammen. Vet heldigvis at han går veldig godt sammen med sånne knøtt innendørs da, så akkurat det med separat lek ute kan jeg jo uansett løse selv om det beste ville vært om de kunne hatt glede av hverandre på det området og.

Crufts toygruppe og litt kakao nå... Krysser fingrene for at det som vinner ikke er helt katastrofe, det er jo egentlig ganske mange fine småhunder å velge mellom. Husker jeg var veldig fornøyd med BIS-ringen i fjor, blir spennende i år om de fortsetter sånn EDIT: å Gud, så akkurat pekigneseren..... ?

Fytti *******, idag ble vi nesten spist av en pitbull både meg og Melvin Svær, ukastrert hannhund som så seg ut Melvin med en gang, stivnet i hele kroppen. Og jeg så jo det kom til å gå galt, så jeg ropte inn min hund som heldigvis kom. Problemet var jo bare at den andre kom etter... Jeg holdt i min og prøvde å holde avstand, for han hadde garantert svart dersom den andre fikk starte noe med han, og eier til pitten sto 100 meter unna og gaulet etter den. Null reaksjon fra pitten såklart, og like stiv i blikket mens den kom nærmere og nærmere og vi rygget for harde livet. Til slutt holdt jeg faktisk ut en fot og spente etter den får å få den VEKK og signalisere til eier at hun måtte komme og ta den j*vla hunden!!! DA smalt det gitt, ikke fra pitten men fra dama som kom løpende i hundreogh*lvete mens hun brølte til meg og klikka totalt ?Jeg glapp taket på min hund som da nappet etter pitten som sto omtrent oppå oss, men da var heldigvis dama nærme nok til at de ikke rakk å starte noe for hun brølte og skreik sånn at Melvin løp vekk. Og takk GUD for det, for kjerringa sparket etter han og løp etter han og skulle banke han mens hun skreik ?Ikke tok hun sin hund heller, nei hun skulle ha tak i MIN?! Hun så faktisk splitte pine gæærn ut da, sminke og hår over alt og skreik for fulle lunger på ungarsk helt til hun skjønte at vi var utlendinger, da begynte hun bare å skrike at vi skulle "go home!!" og var idioter og viste oss fingeren da hun til slutt fikk tatt hunden og stakk. I jakten på Melvin så angrep hun også venninna mi faktisk, og drylte et stort kjøttbein på henne??? Vi ble så ekstremt satt ut hele gjengen, det var helt forferdelig. Følte meg sjokkskadd, liksom, helt shaky og vantro... Er så sinnsykt lei av at folk uten peiling skal ha sånne svære muskelhunder!! Det er den verste følelsen i hele verden å stå der med en sånn over seg og være helt hjelpeløs ? Krysser alt jeg har for at Melvin ikke har tatt skade av hendelsen og blir skeptisk/sint på andre framover, det hadde vært så vanvittig kjipt