Føler for å forsvare labradorene litt, for vi har tydeligvis sprikende erfaringer Er på min andre labrador nå (begge omplasseringer), og har hatt en tredje i nær familie i 14 år. Kun èn har hatt stressrelaterte problemer (den jeg har nå) - men dette skyldtes kun litt manglende oppdragelse og utilstrekkelig stimuli. Ingen har vært særlig overvektige eller slitsomt matglade heller.. Av de jeg har møtt via jobben (5 år på dyreklinikk) - så har jeg sett noen ute av kontroll, men opplever at det ligger hos eier, og ikke i genene. Litt mental trening/kurs, og de har blitt helt fine.
En labrador er jo stødig som et fjell, med på det meste av hundesporter, greie med barn, tålmodige, lojale, alltid godt humør, intelligente, lettlærte, utholdende, lite masete i hverdagen og lettstelt. Bortsett fra røyting!
Det kan være helt tilfeldig selvsagt, men jeg har inntrykk av at Golden spriker litt mer i gemytt og bruksegenskaper. Blond, dum, sta, tjukk...fordommer det siste der, jeg vet.