Tyttebæra

Vel, markedet har jo vært sånn under pandemien, så er det den referansen du har til markedet er det nok ikke rart om noen tenker slik. Du har fått solgt alt som kryper og går, uansett mentale problemer eller sykdommer, til mye mer enn det en like gammel, frisk og veltilpasset hund gikk for før pandemien. Men jeg tror også noe av de høye prisene kommer av at folk vil dekke mest mulig av "tapet" ved hundekjøpet, som nok vil bli vanskeligere framover. Det er vel ingen som godter seg over dette, folk gir nok bare uttrykk for oppgitthet siden dette har vært spådd siden markedet eksploderte. Alle de som hadde alle forutsetninger til å ha hunden etter pandemien og tenkte godt gjennom kjøpet, men som av uforutsette årsaker ikke kan ha dem lenger, får selvfølgelig sympati fra meg. Slike ting kan skje hvem som helst. Men det er nok veldig mange som ikke hadde hund før pandemien fordi de har en livsstil der hundehold ikke passer særlig godt inn, og som hadde urealistiske planer om hvordan hverdagen med hund uten restriksjoner ville bli. Noen mennesker er også så kyniske at de kun har dyrene så lenge det passer, og brukte kjæledyr som en trøst og underholdning mens alt annet var steng, og nå kvitter de seg med dyra fordi de blir mer plagsom enn til nytte. Ikke bare har disse gruppene skaffet seg en hund som de ikke har forutsetninger til å beholde, men de har også bidratt til å skape et kunstig marked der det ble produsert ganske mange flere hunder enn det kanskje finnes hjem til etter pandemien. Det siste er jo skummelt, for det innebærer kanskje at en del hunder må avlives eller blir kasteballer mellom dårlige hjem.

Ja, det blir nok gode tider for alle som kan tenke seg omplasseringshund framover. Mange har betalt syke priser for valp under korona, blir nok hardt for dem når de innser at de ved salg i dag neppe kommer til å få i nærheten av det de betalte selv.

Og hvor lenge siden er det at rasen ble avlet for vannarbeid? De pudlene jeg har tatt på er veldig myke og bløte i pelsen, ikke en pels jeg forbinder med vannavstøtende og raskt tørkende. @QUESTs erfaring bekrefter vel de bekymringene jeg har. Mange pudler som brukes ja, noen også med gode resultater, men så vidt jeg har sett er ikke dette hunder fra oppdrettere som selekterer spesifikt på brukbare hunder. Hva man får når man kjøper en puddel blir dermed uvisst, kanskje får man en som funker bra eller kanskje ikke. Førerhundprogrammene kjører vel sitt eget avslprogram, også på puddel vil jeg tro? Det gjør at disse hundene ikke er representative for resten av rasen som ikke har blitt selektert etter samme kriterier. Og terapihund er jo mye forskjellig, men som regel trenger du helt andre egenskaper for å få en god terapihund enn du gjør for å få en god brukshund.

Ah, bare valpen fortsatt. Virker jo lovende da og blir spennende å se hvordan han utvikler seg videre. Har også hørt det med at vizla visstnok er litt "vilkårlige" i hvor godt de fungerer. Kjenner ingen personlig som har rasen, så derfor måtte jeg spørre hvordan du opplever din hund.

Er det noen som avler målrettet på bruksresultater og har litt å vise til på sine hunder? Med "selskapshund" mener jeg at det er hunder som ikke er avlet for noe spesifikt annet enn som selskaps- og familiehunder, noe puddel stort sett er. Forstå meg rett: pudler er flotte, allsidige hunder altså. Kjenner flere og de er kule å trene med, er med på mye forskjellig sport og er gjerne med på turer av alle slag. Noen har godkjent sine som ettersøkshunder og andre trener litt apportering. De fungerer helt sikkert som bandhund, noe mange raser gjør. En av grunnene til at jeg liker puddel er nettopp den allsidigheten, en "jack of all trades, master of none". Eneste minuset er pelsen, jeg ser ikke helt for meg at selv en kortklipt pels er særlig værbestandig eller tørker like raskt som korthåret og stri pels?

Har dachshunder nå, fordi jakt. Friske, enkle og ukompliserte hunder, tror ikke det finnes negativt med de individene jeg har (men disse er fra jaktlinjer da, showlinjer er ofte en heeelt annen greie når det gjelder mentalitet). Neste hund blir vel en fuglehund (igjen fordi jakt), men vingler fortsatt mellom et par raser. Helt OT, men: hvordan er vizlaen deres på jakt?

Puddel ?, hadde det ikke vært for at pelsen er fullstendig ufunksjonell til mitt bruk, jeg liker ikke pelsstell og jeg har ikke bruk for en selskapshund per nå i alle fall.

Mange som hadde AK her inne før, om du gjør et søk vil du nok finne mange tråder om dem. Det er veldig store forskjeller på målsetningene til oppdretterne innenfor samme rase. Du finner folk som avler hunder mot konkurranse og mot utstilling, så det er veldig store variasjoner mellom linjer hvordan hundene er både i hverdagen og i arbeid, det samme gjelder AK. Du får også her hunder som ikke har så mye mer å gå på en en aktiv schapendoes. Så det lureste er å oppsøke den typen i rasen du vil ha, ikke se så mye på hva som sies om rasen som helhet. Det viktigste hvis du vil ha en brukshund, er å se på linjer som brukes og har noe å vise til. Se på resultater innen brukshundsportene, LP, redning ol., gode resultater i rallylydighet sier litt mindre om hvor gode bikkjene er til brukshundsport. Kjøp aldri hund etter foreldre som ikke har noe å vise til, eller der søsken, tanter/onkler og besteforeldre heller ikke har prestert særlig godt, bare dette kriteriet gjør at svært mange raser utgår som helhet.

Som jeg skrev tidligere: Med dette tenkte jeg på når bikkjene har fått fysisk kontakt og slåss, klart da vil man jo slippe båndet for å klappe tak i en eller annen hund. Men hvis en 50kg hund hadde tatt en av mine i kjeften hadde det nok vært game over - de er 10 kg. Så med store hunder er jo alltid målet å få avverget situasjonen før noen av hundene biter. Når jeg står foran mine så må den andre hunden helt inntil meg for å få tak i dem, og da er det enklest for meg å få tak i den fremmede hunden (særlig om den er stor og har litt pels). Men selvfølgelig, alt avhenger jo av situasjonen. Hadde det vært snakk om flere angripende hunder, håper jeg jo at jeg hadde klart å vurdere situasjonen tidsnok til at jeg hadde sluppet mine tidlig slik at de i det minste hadde fått en sjanse til å redde seg selv.

Jeg kan vel telle alle slike møter på en hånd, heldigvis alltid dreid seg om en hund og sjeldent har eier vært langt unna. Som regel stiller jeg meg foran mine egne hunder, brøler og gjør meg truende. Ingen som så langt har prøvd å ta meg. Nå har jeg hatt små hunder under 10 kg i senere år, og da har jeg under noen omstendigheter løftet dem opp. Ingen av mine hunder har noen gang blitt skadet, så hva jeg ville gjort om en slåsskamp ble et faktum blir jo hypotetisk. Er det små hunder kan man rive løs en og løfte den opp, har man to store er man i større trøbbel med mindre noen andre kan gripe tak i den andre hunden. Å slippe båndet til min hund ville jeg gjort under en slåsskamp, men ikke ellers med mindre jeg hadde full kontroll på den andre hunden. Hvis begge hundene stikker av utenfor rekkevidde kan man jo ikke gripe inn. Man løper jo også risikoen for at egen hund blir jaget eller får panikk og stikker av. Forviller de seg inn på bilveier kan det bli stygt, og har de bånd på slep kan de bli sittende fast på steder der det er vanskelig å finne dem igjen. Jeg er ikke selv særlig redd for å bli bitt. Med mindre det er en stor hund som kan gjøre mye skade, vil jeg heller bli bitt selv Som menneske har man mye bedre rettsvern ved slike hendelser, dersom min hund blir drept eller alvorlig skadet er man svært dårlig stilt mtp. å forfølge eier rettslig.

Taurin er taurin vil jeg tro, men det er mer taurin i kattemat enn i hundemat. Har hørt noen påstå at det er for mye for hunder, og dermed bør kattemat begrenses. Så spørsmålet blir hva som er anbefalt dose for hund, og evt. konsekvenser av å overskride dette. Det klarte jeg ikke finne ut av med noen kjappe søk, så hvis noen har mulighet til å grave litt mer hadde det vært interessant å høre hva folk fant.

Ingen regel uten unntak. Hun er ikke med som godkjent ettersøkshund? Disse jaktbikkjene kan jo også furte lenge om de ikke får være med og vet at eier er på jakt, så ofte mindre styr å ta dem med selv om de ikke kan gjøre så mye nyttig.

Jeg vil si at puli har en så pass spesiell pels at man virkelig ikke kan klandre noen for å ikke vite at dette er slik rasen "skal" være. For alle som har sett på dyrepoliti-serier på Animal Planet ligner puli på de vanskjøttede hundene med pels som ikke røyter. Jeg tror ikke finneren "herpet" hunden med overlegg, det var nok med hundens beste i tankene.

Det uthevede er jeg veldig enig i, det er et viktig synspunkt å få fram. Det er selvfølgelig viktig at det ikke ender med overmoderering og at en gruppe hersker gjennom det, samtidig tror jeg kanskje slikt blir en bieffekt av en kultur der det er mye styr? (Da tenker jeg ikke på moderatorer som sensurerer alt som ikke er i tråd med eget syn, slik som skjer ofte i Facebookgrupper ). Terskelen for å slå ned på alt som kan være tvetydig blir kanskje lavere, bare for å hindre at konflikter utvikler seg.

Så spennende, du får ønske ham skitt jakt! Heldig med at det er dachs det er snakk om da, driver generelt saktere enn andre raser etter erfaringen her og er dermed svært gode på hjortevilt (jeg er overhode ikke inhabil, lover ).

Jeg vil tro at tanken bak de tilfellene du nevner @o1337 forhåpentligvis er trening? Jakthunder er avhengig av erfaring for å bli gode jakthunder, og for denne type jakthund innebærer det slipp i skogen. Hovedsaken er uansett at man slipper ikke hunder bare for å mosjonere hunden, la den bruke instinktene sine eller fordi los er "gøy" (som er det særeste jeg har hørt på lenge), det er enten for å skyte dyr for hunden eller å gi den erfaring som senere kommer til nytte på jakt og evt. jaktprøver. TS står jo i en spesiell situasjon siden hun ikke kan skyte for hunden selv, dermed føler jeg behov for å diskutere svarene dine litt, da det er viktig at hen ikke får feil inntrykk av hva som er normal praksis, og også hva som er god praksis. Og til dere som ikke vet så mye om jakt med løs på drevet halsende hund: På slik jakt som dette er målet at hunden skal være mer et irritasjonsmoment, eller en mulig trussel langt unna i det fjerne. Det medfører selvfølgelig noe stress, men det er på ingen måte hetsjakt, dyrene løper ikke for livet eller står i fare for å "sprenges". Hunden er laangt bak dyret og følger dyret i et lavt tempo. Dyra har god kontroll på hvor hunden er hele tiden og de løper ikke hele tiden heller, så de føler seg relativt trygge på å ikke bli tatt igjen. Hvis hunden driver dyra for hardt, vil dyret føle seg for truet og stikke ut av terrenget og da er det jo tapt, så det er overhode ikke ønskelig. Kjennetegnet på en god hund er nettopp at den driver så pass sakte at dyra føler seg trygge nok til å bli værende lenge og tar seg flere runder rundt postene. Denne type jakt er også regulert, det er kun tilatt på noen arter og av disse har noen arter ekstra krav til hunden (eks. maks boghøyde for hunden), nettopp for å ta hensyn til dyrevelferden for de aktuelle artene.

Noen driver med treningsslipp, der målet ikke nødvendigvis er å skyte noe men å gi hunden erfaring. Det er ikke noe sånt du tenker på? Slik trening har et formål, og blir noe annet enn å bare slippe dem for moro skyld. Å la hunder jage dyr uten noe videre mål og mening enn å høre hunden jage høres sært ut. For ikke å nevne at det vitner om lite respekt for viltet. Dersom du skal ha ansvar for hunden under drevet, må du nok være mer engasjert i hva hunden driver med enn å kun drikke kaffe mens du hører på losen. Du bør ha hundepeiler på den, og følge med på den, slik at du vet hvor den er til en hver tid (de loser jo ikke hele tiden). Avhengig av hva slags sted du skal slippe selvfølgelig, men en hund kan raskt sette nesa mot traffikerte veier, gårdstun, ut av jakterrenget (der den ikke har lov å jage) eller mot andre ting i terrenget som kan være skadelig. Du må ha en viss oversikt over hva den jager, da den ikke nødvendigvis bare vil jage hare. En løs på drevet halsende hund med boghøyde over 41cm (som gjelder dunker) har ikke lov til å jage rådyr og hjort og hunden kan skade seg om den møter andre former for feil type vilt, så dette er ting du må følge med på. Ser du tegn på at hunden gjør noe den ikke burde, må du få kalt den inn eller ta beina fatt og få avskjært den. Det er selvfølgelig en del som ikke bryr seg om slike ting som jeg nevner her, men jeg mener det er veldig viktig om man ønsker å være en ansvarlig hundeeier og har respekt for lover, regler og viltet.

Tja, de fleste harejegere drar vel ut med mål om å skyte hare, så får da håpe de fleste gjør nettopp det.

Baker ikke knekkebrød selv, men kan du ikke erstatte mengden frø med noe annet du liker slik man gjør med brød?

Niks. Du må derimot sette deg inn i regelverket for jakt med hund ol. Jeg vil egentlig anbefale alle som er interessert i jakt og/eller jakthund å ta jegerprøve-kurs, rett og slett fordi du får en grunnleggende innføring i blant annet jakt med hund og ellers generelt regelverk, men du må ikke bestå prøven eller gå på jakt selv om du har bestått den.

Enten har vi ikke lest de samme trådene eller så har vi lest med litt forskjellige briller, for høy temperatur opplevde jeg aldri som et problem, det var alle intrigene og de ufine debatteknikkene som var problemet. Kjørereglene for god debattskikk er ganske klare og det var en del som hadde problemer med å holde seg til dem. Det var personangrep, flisespikkeri, hersketeknikker (lattertilgjøring f.eks) og medlemmer som red de samme kjepphestene i alle emner. Nye medlemmer fikk ofte hard medfart (som i at noen skrev ufint til dem) fordi de mente noe mindre populært eller fordi de ikke var allvitende-orakler enda og hadde gjort typiske begynnerfeil innen hund. Det var pågående feider mellom noen brukere som gikk igjen i mange tråder. Noen nærmest trakasserte folk fordi de tidligere hadde skrevet x i en annen tråd, kjøpt rase Z eller gjort y, og tilegnet folk meninger de ikke hadde på bakgrunn av noe de tidligere hadde skrevet i en annen tråd ol. Så det handler altså overhode ikke om at man ikke tåler "varme", at andre er uenige eller blir "buthurt" av at noen kritiserer noe man gjør med sine hunder, men at man ikke godtar å være målskive for andres dårlige oppførsel? Ikke er det særlig interessant å lese eller svare i noe som utvikler seg til en 8-siders tråd med hovedsaklig drittslenging mellom et par medlemmer heller, og det var jo dessverre en god del tråder som endte sånn. Man kommerganske langt med å bare være respektfull, selv om man er rykende uenig eller ikke alltid holder seg 100% til sak.

Bikkjer er forskjellige, noen tåler lite før de får varige mén og andre tåler en skikkelig trøkk uten å få noen senskader av det. Jeg vil jo si at en hund som blir svært påvirket av en enkelt ekkel hendelse, ikke er særlig robust mentalt i utgangspunktet. At en hund som blir angrepet blir litt avmålt i møte med lignende hunder tenker jeg er greit, de er tross alt levende individer vi har med å gjøre og man kan ikke forvente at alle skal bli 100% uberørte igjen. Men dersom de mister hodet fullstendig i alle framtidige møter og dette aldri går over eller blir håndterbart, mener jeg det ligger et dårlig genetisk grunnlag i bunnen. Og jeg er uenig i at hvorvidt noe anses som miljø eller arv ikke har noen betydning. Ved avl er det ganske relevant. Om folk tror at det er lurt å avle på en hund som er redd for andre hunder, fordi dette kommer av at eier mener det var "en dårlig opplevelse" som ligger bak og ikke arv, er jo ikke det bra. En annen ting er at den tanken som fortsatt er mer gjennomgående i hundemiljøet, at hundene er "blitt sånn pga. eier" og ikke "født sånn pga. gener" (genetikk er uforutsigbart, det er ikke alltid dårlig oppdrett som ligger bak), bidrar til skam og tabu rundt problemadfert. Dersom bikkja har god mentalitet, får du ikke alvorlig problemadferd som kommer av redsler. Har du en hund som har eller er genetisk disponert for å utvikle redsler, kan nok en eier påvirke den i negativ eller positiv retning, men det er fortsatt snakk om både arv og miljø, ikke bare miljø. Jeg tenker jo at denne greia med at folk må unnskylde hundene sine kommer av den tanken om at bikkja blir det eier gjør den til. Har du ei bra bikkje er du flink og har du en hund med issues så er du en rævva hundeeier. Folk jeg selv kjenner som har hatt stødige hunder før, og senere har fått en som er nervøs, lager seg mange forklaringer på hvorfor hunden har blitt sånn. Det finnes veldig lite rom for å påstå at disse hundene har vært dårlige mentalt siden de fikk dem.

Var aldri på Canis, men deltok i andre forum for andre interesser før jeg kom hit. Jeg synes sjarmen med forum er at det blir en "egen boble" på et vis. Hvert medlem som skriver litt over tid blir man jo kjent med ut fra den personligheten de viser gjennom det de skriver, hvem folk er utenfor betyr ikke så mye. Her føler jeg også at jeg skriver med folk og om temaer som jeg aldri ville skrevet med og om på SoMe, der jeg kun er med i mer spesifikke grupper for "rase-x", "treningsmetode-Y" eller "sportsgren-z". Man blir ikke spesielt utfordret når man kun deltar i grupper for spesifikke formål. Og for å kanskje heve temperaturen : @QUEST Jeg er enig med deg i at vi som skriver litt her er for lite uenige til at de blir en god flyt av innlegg. Tror den eneste diskusjonen jeg har tatt her inne på laange tider var barn og hund-tråden for litt siden, og det var jo et lite friskt pust fra den type svar-på-spørsmål-innlegg. Jeg tror at om bare litt flere av de som er her inne og leser hadde kommet med sine meninger i flere tråder, uansett hva slags erfaring de har, og startet flere tråder om ulike tema, ville det blitt mer liv. Samtidig er jeg helt uenig i at man skal tåle den type "varme" som var her før, som i de verste tilfellene besto av maange sider hersketeknikker, usakligheter og personangrep. Det er dårlig debattskikk og jeg gidder ikke kaste bort tiden min på å diskutere alt annet enn sak. Jeg ønsker all uenighet og engasjement velkommen, det kan godt være en krass tone også, men hold det saklig.

Du må nok få den på prøve for å få svar på det. Sånn generelt, husets katt er som regel noe annet enn alle andres katter. Mange jager katt ute men ikke inne. Noen hunder er heller ikke så heftig på katt som de ser ut som, en god del jager katter som løper men er snille som lam om katten stopper. Det er få raser som er kjent for å gå inn for å "ta" huskatta som går rolig over gulvet inne i stua, og JRT er ikke en av disse rasene etter det jeg vet. Lykke til med jakten på ny hund, håper det klaffer med denne ?

Det er ikke bare på hare, i tilfelle noen skulle tenke at så lenge man holder dem unna hareterreng er alt greit. En del harehunder, også dunkere, er definitivt ikke født klovdyrrene og vil jage forskjellig type vilt.