Aya

Håper du blir bedre fort!! Virker så tøft å være i dårlig form og ha ansvar for unger samtidig. Oppmuntringsblomst! Jeg er på mobil, og får ikke sitert alle, men tusen takk for alle gode kommentarer!! Fine dere <3 Jeg har gode nyheter, har fått komme hjem i dag! Alle prøver er fine, bortsett fra vekstavvik, og det er en tøff liten frøken dette. Må inn på kontroll to-tre ganger i uken, og det blir tatt ny vurdering ved hver kontroll, men hvis ikke noe akutt skjer sier legen at det er sannsynlig at vi får noen uker til i alle fall! Og hver eneste dag som går er jo positivt Var helt nydelig å komme hjem til mann og hunder!!

2/4 er termin

Hei dere! Takk for alle gode kommentarer, dere er gull! Ikke så mye nytt herfra, lungemodningssprøyte nummer to satt, men for min del står alt veldig bra til, blodtrykk og blodprøver og urinprøver er helt supre, så ingen akutt svangerskapsforgiftning på gang (enda, som de er flinke til å si). Planen videre er ny runde med CTG i kveld, og så ultralyd og vekstestimering i morgen - og det er jo det som er skummelt og spennende. Vi får bare se, en dag av gangen. Litt mer mot og humør på meg i dag heldigvis, det var forferdelig i går og i natt og jeg følte livet bare raknet. Men man venner seg så fort til alt mulig her i verden!

@Vimsan - jeg sier gratulerer jeg også Men jeg skjønner godt følelsene dine. Jeg var vettskremt de første fire månedene, til tross for at det var helt planlagt hos oss. Dette er jo så uhorvelig stort, skummelt og utrolig på en gang, og jeg har vært og er redd for at ikke jeg skal være god nok som mor. Men jeg tror det går seg til Det kommer til å gå bra for deg og! ------- Vel, ny kontroll i dag, som ikke gikk noe bra. Hun er altfor liten, og jeg er lagt inn på ubestemt tid. Har fått lungemodningssprøyte og beskjed om å ta utgangspunkt i å bli her til termin. På onsdag er jeg 30+0 - vi håper vi klarer å holde henne inne en stund til! Jeg synes det her er skikkelig tøft egentlig. Føler meg godt ivaretatt, og folkene er supre, men jeg vil jo ikke være her. Jeg vil være hjemme med mann og hunder og passe stor baby i magen.

@Ingvild - jeg ville ikke dratt med det utgangspunktet der. Spar Svalbard til du får den turen du virkelig vil ha!

Krysser fingrene for at du går forbi fredag og vel så det - du skal ikke ha baby på ukesvis enda! Men jeg skjønner hvordan du tenker, jeg teller ned selv jeg! Hver uke som går!! Sååå koselig!! Vi får håpe det endrer seg, at andre skal kjenne (særlig den kommende far) er et vidundermiddel for at hun skal roe seg med en gang. Jeg ser henne for meg, smyger seg sammen og ligger musestille! Han har bare kjent spark tre ganger, stakkar.

Høres bra ut! Jeg har veldig tillit til sykehuset jeg, det har kanskje noe med at jeg har jobbet der selv, men jeg føler meg veldig trygg og ivaretatt! Ja, det er det jeg tenker også! At det kommer til å gå bra til slutt uansett liksom, det kan hende veien dit blir litt mer kronglete enn man skulle ønsket, men det eneste som betyr noe til syvende og sist er jo at det går bra! Vi satser på mer tid begge to ... Hvor langt er du kommet nå? Og tusen takk til alle dere andre for gode tanker og ønsker og alt :hjerte:

28+6 i dag, og jeg hører til Sørlandet sykehus Kristiansand. Veldig fornøyd med oppfølgingen der! Tusen takk, det må jeg jo bare prøve på rett og slett! Ikke såå vanskelig heller, når jeg ser svart på hvitt hva kynnerne lager til av ugang!

Ja, det er fine folk der inne Ny kontroll på mandag, da for vekstestimering og sjekk av arterier, det blir spennende ... Vi må bare fortsette å si til oss selv at det får være litt kjedelig en periode, og det er tross alt ikke såå lenge igjen! We can do this!

Innen jeg kom på sykehuset hadde blodtrykket sunket, hurra! Siden det er et risikosvangerskap tok de likevel en haug tester, ctg-overvåkning og ultralyd. Snupp har det fint enda (heldigvis!!!!), men sjekk av livmorhals viser at kynnerne har begynt å bli effektive, så må bli enda flinkere til å ta det med ro. Og fortsette med ukentlige kontroller, minst. Utrolig glad for at de passer så godt på oss! Og veldig glad alle gode tanker og kommentarer, dere er fine ♡♡♡

Bah. Jordmorkontroll i dag endte med å bli sendt rett på sykehuset. Stigende blodtrykk og utslag på urinprøve :/

UL-termin bestemmes vel ikke ut fra dagen det festes - det vet jo ingen nøyaktig, som du sier? Hvis man både bruker EL-tester og graviditetstester vil man jo ha god kontroll både på eggløsning, befruktning og produksjon av hcg - en graviditetstest slår jo ikke ut før nivået av hcg er høyt nok. For eksempel - jeg hadde stabile sykluser, visste når første dag av siste menstruasjon var, visste eggløsningsdato og fikk positiv graviditetstest på dag 11 etter eggløsning. Da har man jo rimelig god kontroll på når termin er! Og UL-termin fastsettes vel på bakgrunn av mål av hode og lårbein, som Tricolor skriver?

Ja, jeg tenker jo at sånn som denne prosessen har blitt for mange nå (at vi har full kontroll altså ), så bør de ta det med i betraktningen og ikke bare kjøre helt "De måkke komme her og komme her, det er vi som vet når terminen Deres er"-opplegg. Særlig i forhold til overtid synes jeg det i alle fall er greit at det blir notert i journalen!

@*Marianne* - stor, stor klem. Vet hvor frustrerende det er når de ikke kan gi noen konkrete svar ... Uansett godt å høre at det ikke er umiddelbart kritisk i alle fall! Jeg fortsetter å krysse fingrene ♡ @soelvd - en bekjent av meg fikk faktisk justert termin nå i høst, fordi hun visste akkurat når hun var blitt gravid. De justerte da ut fra lårbenlengde og ikke de andre målene visstnok. Men det var jo på grunn av at hun visste akkurat når eggløsning var, ikke på bakgrunn av mens.

Hei Marie! Først og fremst - stor klem. Jeg måtte bare skrive litt til deg da jeg leste innlegget ditt om hvordan du har det med dette nå. Du vet, også blant de som har nøye planlagte og lenge ønskede barn er fødselsdepresjon fryktelig vanlig. Jeg kjenner mange som har hatt noen forferdelig tunge første måneder som nybakte foreldre, og dette vet du jo, men de tankene du sitter med nå er så innmari vanlige. Du skriver "hva slags mor er jeg som ...", og jeg tenker at nettopp de at du stiller deg disse spørsmålene er knyttet til morskjærlighet og morsfølelse som ligger dypt i deg, og som kommer til å komme mer og mer frem. Du må tillate deg selv å ha disse følelsene, og du skal vite at det er så vanlig! Det er så mange fortvilte nybakte foreldre som har det tungt fordi de er redde for at det de føler ikke er "riktig", og det selv etter åtte måneder eller mer med planlegging og forberedelser, men strengt tatt er det minst like normalt å ikke bli overveldet av kjærlighet og lykkefølelse med en gang. Akkurat det å jobbe med sånne følelser er helsenorge heldigvis stadig flinkere til, så fortsett å være ærlig både overfor deg selv og hjelpeapparatet, så vil du få god hjelp. At du er det, og at du tar imot den hjelpen du kan få, er også å være en god mor! Svangerskapet er en modningsprosess ikke bare fysisk, men også mentalt. Du har jo blitt frarøvet denne muligheten til å modnes som kommende mor, og hadde du fortalt at du svevde på en rosa sky av lykke nå hadde rett og slett ikke trodd deg, og jeg ville vært mye mer bekymret. Du trenger tid, Maja trenger tid (nydelig navn på en nydelig liten jente forresten), og det kommer en annen tid etter dette også. Det blir bedre! Du er tøff og sterk og modig, og jeg ønsker deg masse, masse lykke til videre!! Stooor klem! Åh, nyfødtblikket Som om de kjenner universets dypeste hemmeligheter Masse, masse lykke til! Jeg krysser fingrene!! -- Her rusler dagene avsted. Jeg blir 100 % sykmeldt til permisjonsstart, kynnerne blir harde og regelmessige (hvert 5./10. minutt i 4-6 timer) så fort jeg overdriver, så jeg kan bare ikke jobbe. Dagene blir jo litt lange, men jeg driver og sysselsetter meg med småprosjekter i heimen! Jeg har for eksempel ryddet og omorganisert vaskerommet til stellerom, og siden det var et så koselig prosjekt å holde på med måtte jeg gjøre det heeelt ferdig. Så her ligger nå stellematten på plass, kurver med bleier er hengt opp og nattlampen er ferdig ladet! Alle klærne hennes er vasket og organisert etter størrelse, sengetøyet er vasket og henger til tørk. Riktignok er det fremdeles rett i underkant av tre måneder til termin, så er ute i god tid, men tross alt har vi jo fått beskjed om at sjansen er stor for at hun kommer relativt mye for tidlig og ganske brått, så da så!

Vi har vært på shopping i dag! Nå er bilstol (Maxi Cosi), vippestol, babycall og sånn avstands-termometer handlet inn, sammen med noen tynne og enkle bodyer i ull som også kan være fine å ha for en vårbaby. Fra før har vi vogn, seng, vognpose, vugge, bæresjal og ergobaby og litt annet stuet vekk på gjesterommet, så vi begynner å få det meste på plass. Det er litt godt når formen er så dårlig, hvem vet hvor lenge jeg har sjanse til å i det hele tatt nærme meg en butikk! Vi får forøvrig håpe jordmor hadde rett i at det er en liten jente vi får, for selv om jeg sta som et fjell har forsøkt å handle mest mulig i nøytrale farger har det jo likevel ikke blitt helt det. Og selv om jeg ikke er sånn at jenter må kles i rosa og gutter i blått, er det ikke spesielt aktuelt å kle en nyfødt guttebaby i rosa her i huset!

Ja, man går jo liksom alltid ut fra at ting er normale til man får motsatt beskjed. Så godt med så tette kontroller! Du er godt ivaretatt av flinke folk Krysser fingrene for deg!

Åh, vanskelig! Jeg har fått så mange fantastiske julegaver opp igjennom. Jeg husker fremdeles følelsen av å pakke opp barbiehest eller lego-sett hvor man kunne bygge stall (og med hester og små mennesker og saler og bøtter og alt mulig tilbehør!). Eller da jeg fikk nye ridebukser. Men noe av det jeg har blitt mest rørt av å få var første julen jeg og samboer ga hverandre gaver. Jeg aaante ikke hva han hadde funnet på, men det viste seg å være fjellsko. Jeg hadde nemlig vært med han på jakt tidligere på høsten samme år, og da måtte jeg låne fjellsko av en venninne, og nevnte i forbifarten at jeg liker best å gå med de som er lave. Så han hadde funnet lave sko i riktig størrelse - og bare det at han husket at det var noe jeg trengte, uten at jeg hadde ønsket meg det, og hva slags type jeg likte best - det var bare så fint! Jeg elsker når folk kjenner meg!

Vi krysser fingrene for det! Og det ER jo også individuelle forskjeller, tross alt, og masse liv i magen indikerer jo en baby som faktisk får nok næring! Det er min store trøst også, så lenge jeg kjenner at hun er livlig og fin går hun ikke på sparebluss. Du skal vel ha tette kontroller fremover nå? Jeg prøver å tenke at så lenge sykehuset bekymrer seg på mine vegne, trenger ikke jeg å gjøre det i like stor grad. De kan ta den jobben, så kan vi konsentrere oss om å ruge. Å redusere stress og bekymringer er i alle fall bare positivt, selv om det teoretisk sett ikke har noe å si for næringstilførsel (jeg tror det har det likevel da, det er i alle fall ikke negativt å roe ned). Godt med gode kosehunder i nærheten! @soelvd - grøss, masse sympati herfra. Kvalmen er forferdelig!! Jeg håper det mirakuløst løsner snart!!

Uff, jeg kjenner så godt igjen følelsene du beskriver (sånn bortsett fra at jeg ikke har vært gjennom det en gang tidligere selvfølgelig). Jeg håper virkelig at babyen holder seg inne i magen din leeenge enda ... Og hvis du vil ha noen å snakke med som er i stort sett samme situasjon (igjen, minus erfaringene fra sist selvfølgelig), send meg en PM da.

Hei fininger! Det gikk fint, hurra! Tok så lang tid fordi jeg fikk hele EU-kontrollen med CTG-overvåkning, innvendig og utvendig UL, så innen jeg kom hjem var jeg så sliten at jeg bare ruslet rett til sengs. Men både blodtrykk og urinprøve var bra, og bebis er aktiv og spretter rundt som vanlig, så ingen svangerskapsforgiftning på gang Følte meg jo litt teit som ringte inn og satte i gang alt det der, men jeg har jo fått beskjed om at jeg SKAL ringe ved pannehodepine og ødem, så da så!

Gratulerer @rosinbolle! Så herlig! Den buksa så heeelt fantastisk ut ... Jeg sitter og slår tiden ihjel til klokken blir så mye at jeg må kjøre hjemmefra. Må på føden for en sjekk i kveld, pannehodepine og litt mer vann i kroppen enn normalt - men håper og regner med det er et resultat av julematen! :)

Jeg mener at gravide uten dårlig samvittighet bør og kan bruke handicaptoalettet. Altså, jeg har ingen blærekapasitet (eller kontroll for den saks skyld!), og har ikke sjanse til å stå i kø og vente ... Er ikke det et handicap da?

10 grader og regn i dag, grønne jorder og jeg følte nesten jeg kunne skimte grønnskjær på trærne! Julestemningen må jobbes ganske hardt med under sånne forutsetninger altså! Men i morgen hopper jeg på toget hjem til mamma, og jeg gleder meg masse ... Må bare feste blikket alle andre steder enn ut av vinduet.

Ja, der satt du fingeren på det! Vi er ikke så redde for at dette ikke "går bra til slutt", men skulle så gjerne sluppet de ekstra bekymringene som følger med det å ikke ha et normalt svangerskap. Men jeg stoler veldig på legene, og jeg skal absolutt høre på de! Tross alt er det ikke såå lenge igjen heller! Det går fort! Takk snupp. Helt enig!! Du skriver jo de fineste innleggene Mari, tusen takk for det! Og så er du så flink til å minne om hva som venter i andre enden Det kommer godt med de dagene man er litt mer motløs ...