Aya

Jepp!

Jeg er full av beundring for de som kjører! Jeg synes nemlig det er skummelt. Føler meg så naken uten sete og sjenkler! De som kjører firspann for eksempel! Imponerende!

Voltige er gøy (og skummelt), jeg syslet litt med det i min ungdom selv. Men for min del så er ikke voltige så imponerende på hestesportmåten - det er egentlig bare et turnprogram som tilfeldigvis er lagt til hesteryggen. Jeg synes feltritt er veldig imponerende, det krever veldig allsidige og godt trente hester! Dressur på høyt nivå er også imponerende synes jeg, særlig et godt gjennomført kürprogram. Sprang er kanskje det letteste for ikke-hestefolk å bli revet med i, reglene er lette å forstå også for folk som ikke helt ser forskjellen på om hesten løfter bakbeina godt i piaffen eller ikke. Og kjøring da - særlig den tredelte. Ekstra gøy for meg da mamma konkurrerer i sporten med vakre lille Bella. Sorry, dette ble OT!! Måtte bare skryte litt

Enig. Men jeg vil heller se en litt saktegående ekvipasje med en SÅ positiv hest og en så mild rytter som takler hindrene som en gud, enn en som raser gjennom. Skikkelig toppede ører og fornøyd hestedyr!

Min forrige valp (BC) beit og beit fra dag 1 og til hun var godt og vel ferdig med tannfelling. Når jeg hadde henne i sengen måtte jeg bygge opp et putegitter mellom oss (de rørte hun ikke, hun var ute etter smaken av blod ) og armene mine så ikke UT! Valpen før det bet nesten ikke - samme rase.

Pluto Mio er en fin hest altså!!

I tillegg til det Margrete sa - en heit og ivrig hest vil ofte hive hodet høyt. Problemet er at den da ikke får satt bakbeina ordentlig under seg og blir vanskelig å samle, noe som er kjempeviktig når du rir sprang på et sånt vanskelighetsnivå som dette. EDIT: Og herregud, jeg føler meg litt dum som ikke tenkte på martingal. Jeg har en tendens til å tenke altfor vanskelig - at ryttere på dette nivået har så mye spesialutstyr at det ikke kunne være en vanlig martingal liksom Ser ikke skogen for bare trær!

Det hvite skummet/kremen er for å beskytte hestenes bein, slik at hvis de toucher hindrene så "sklir" de over med mindre risiko for skader og sår. Noen blir stoppet og eliminert pga hestens form, at den er sliten eller får sår eller lignende, hvis hesten stopper tre ganger, fall og andre ting. Akkurat dette båndet er jeg litt usikker på, muligens for at hesten ikke skal slå hodet for høyt opp? Har ikke brukt denne typen seletøy selv og er ikke såå erfaren i feltritt, så det tør jeg ikke svare på

Det er jo alltid et grusom vanskelig valg. For min del har jeg en leveregel som sier at kvalitet er viktigere enn kvantitet (særlig på unge hunder) - så lenge hunden kan leve et tilfredsstillende liv uten (for mye) smerter får den leve, hvis ikke får den slippe. Jeg har avlivet tre hunder. Den ene var nesten to år gammel, omplassert to ganger før han kom til meg 9 mnd gammel, og var en kronisk skyggejager. Jeg fikk ikke plukket det av han, det bare eskalerte, og til slutt var livet hans bare skygger. Begge veterinærene jeg var hos var enige i at avliving var beste alternativ. Det var veldig vanskelig fordi det ikke var noe fysisk galt med han, men jeg kunne ikke la han bli omplassert en fjerde gang (og til hvem?) og han levde i en kronisk stresstilstand som ikke var noe ok i det hele tatt. Hund nr to ble avlivet 11 mnd gammel. Han hadde sterk HD og var helt invalidisert allerede som 9 mnd gammel. Det var ingen løsning å operere han, og smertestillende hadde liten effekt. Da han ikke lenger klarte å reise seg og legge seg uten å ha skikkelig vondt ble han avlivet. Det var den enkleste avgjørelsen, han var så ung og ville aldri få leve et godt liv. Hund nr tre var den aller, aller vanskeligste. Hun hadde ryggproblemer som gjorde henne usannsynlig aggressiv mot andre hunder, og hun terroriserte den andre hunden min. Jeg har aldri vært så glad i en hund som henne, og vurderte å omplassere sheltien for å beholde Knott - selv om det ville vært grusomt urettferdig overfor sheltien. Hadde jeg bare hatt Knott hadde jeg prøvd operasjon, men det kunne jeg bare ikke gjøre mot sheltien, og Knott ble avlivet til det beste for alle. Håper jeg. Samtidig har sheltien også en del fysiske skavanker, hun har hatt borrelia og har perioder hvor hun blir fryktelig stiv og vond i kroppen, i tillegg til en meniskskade. Men hun fungerer veldig bra i dagliglivet, responderer godt på smertestillende, og er snart 8 år gammel. På en såpass gammel hund er det ikke så farlig om hun i perioder ikke orker å løpe galmann på tur lenger, men heller tusler rundt mine føtter - hun har det bra og viser tydelig at hun trives med livet. Den dagen det blir flere dårlige dager enn gode dager får hun slippe.

Jeg er veldig fornøyd med ridningen i terrenget i dag! Masse myke fine hender og hester som får frihet til å jobbe bra - I like EDIT: Jeg synes også det er trist de ikke viser mer paradressur, men det er visstnok ikke NRK sin feil - de får ikke sendt over bildene fra para på samme måte som de andre klassene :/

Jeg har vært gift med en melkebonde og da bodd på gård i flere år, og jeg har STOR respekt for kyr. Har selv blitt angrepet av ku med kalv (min feil, jeg feilvurderte situasjonen - gikk ca 50 meter bak en ku med kalv, og det ble litt for nært for mammaku), og har hatt endel ubehagelige opplevelser. De fleste ekle opplevelsene har ikke vært med sinte kuer, men med nysgjerrige kviger som ikke helt skjønner hvor store de er - men det er nok til at jeg vanligvis holder god avstand ja! Kjepp er lurt. Evt. kjappe bein. Og hunden i bånd - så slipper man at en overivrig hund løper bort til kuflokken, blir skremt og tar med hele flokken tilbake til eier

Innmari gøy med feltritt, men jeg tror ikke jeg hadde turt å ri den høyden der altså ... Har kost meg på småbaner, da er det jo bare moro - men dette er jo sykt. Jeg har lest at feltritt er verdens farligste sport, dvs. den med flest alvorlige skader på mennesket (rytter).

Hun er innmari fin altså - og virker som en skikkelig personlighet! Kan man holde pulien helt nedklippet, og altså uten dreads?

Dette er jo en kjempegammel tråd, og jeg vet ikke om du er her inne og leser fremdeles TS - men isåfall vil jeg bare gi deg litt cred. Jeg synes det virker som du klarer å lese og ta til deg også de kritiske svarene uten å gå i forsvar, og at du virkelig ønsker å gjøre god research for å få et godt hundehold både for deg og hunden. Det er bra

6-timersregelen hadde vært verre! Da måtte jeg ha laget hundegård (det ønsker jeg meg uansett på sikt) - hundene er dessverre alene hjemme rundt 10 timer hver dag. Jeg hater det, men hundene virker fornøyde okke som - og så må man bare være ekstra nøye med hva man gjør med hunden etter arbeidstid.

Dette bildet

Jeg eeelsker All of me jeg også Seriøst, den ER bare så fin!! - How long will I love you - Ellie Goulding - Brad Paisley - Then - Det finaste eg veit - Å kunne æ skrive - Remember when - Alan Jackson (dog ... passer den kanskje best til et par som har vært lenge sammen før de gifter seg ) - Bless the broken road (til samme brudepar som over) - Søte rare If my heart was a house

De første månedene med valp har jeg bare fokus på hverdagslydighet, jeg lærer ikke inn noen konkrete øvelser før senere. Kontakt, kontakt, kontakt - i alle situasjoner (tog, byen, på tur, inne, i hagen osv). Jeg trener også masse innkalling, slipp (jeg har hatt BC-valper ... hehe), og bli/vent. Ellers trener jeg mye på lek i alle situasjoner, sånn at jeg har en hund som er lett å belønne også når det koker litt rundt. Inne er gå og legg deg en kommando som vi tidlig begynner å øve på. Sånn etterhvert, når jeg føler valpen begynner å utvikle en hjerne () og den er vant til å automatisk søke blikkontakt med meg når noe skjer, begynner jeg å trene sitt, ligg og stå - og lineføring/fvf.

Jeg har hatt et par utagerende hunder, og det eneste som har fungert på de har vært lydighet, lydighet og atter lydighet. Jeg har trent masse passeringstrening, masse lydighet hjemme, lydighet på hver tur og til slutt fått en ganske bankers lineføring og på plass. Hvis jeg ikke har vært i forkant av situasjonen og fått hunden in the zone omtrent før den har sett den andre hunden, har det vært vrient - så jeg har vært en av de eierne med øynene på stilk og kadaverdisiplin (neida, jeg bruker først og fremst positiv forsterkning) i møtesituasjoner på tur. Det handler om massetrening, lydighet (!!), sterke nok forsterkere, tålmodighet og at du er avslappet selv. Med den verste hunden min gikk det best om jeg hørte på lydbok eller musikk samtidig, da slappet jeg mer av (tydeligvis) og det smittet over. For meg er det bevis godt nok for at eiers holdning har mye å si. Moter du deg opp fra 50 meter unna, stivner i ryggen, korter inn på båndet og blir mørk i stemmen gir du et relativt tydelig signal til hunden om at hey du - nå kommer en kjip situasjon! Men, som sagt, det handler om massetrening - møter du en halv hund i uken er det jo mye vanskeligere å trene på enn om du bor i en by og situasjonen blir normalisert for hunden.

Du er altså så vanvittig flink til å ta bilder!! Fargene er fantastiske! Og Mana er jo bare nydelig

Jeg elsker Harfsfjord Dyreklinikk - de beste veterinærene jeg noen gang har vært borte i. Jeg har faktisk vurdert å fortsette å bruke de selv om det nå ville innebåret en tre timer lang kjøretur hver vei

Kondolerer - så utrolig trist å høre Men jeg synes du har gjort en riktig vurdering. Det er jo det aller verste med å være hundeeier, vi er ansvarlige for å gi hundene et godt og verdig liv, inkludert en god og verdig avslutning på livet. Men det er også privilegiet ved å være en elsket hund, det å ha en eier som setter hundens behov før sine egne og tar hundens livskvalitet på alvor. Stor, stor klem fra meg.

Min hund sørget også da jeg måtte avlive den andre hunden min. Hun ble en skygge av seg selv, lå for det meste og sov inne, tuslet turer uten glede og energi. Hver gang hun så en lignende hund på tur ble hun helt VILL, og skulle bort for å hilse (og "mammahjertet" knuste hver gang). Jeg prøvde å legge til rette ved å ha henne med på alt mulig, gjøre det jeg visste hun likte - lange turer løs, leking, masse kos og kroppskontakt, men for å være helt ærlig - egentlig ble hun ikke seg selv igjen før jeg fikk en ny hund. Hun har aldri vært alenehund hos noen, alltid vært i flokk, og jeg tror rett og slett at tapet av flokkfølelsen ble for mye for henne. Så ... Jeg har ingen råd til deg egentlig. Det kan jo gå over etterhvert, dere kan vurdere omplassering, og dere kan vurdere om dere har mulighet til å ha en hund til - kanskje på lån først, og en liten, lite krevende rase som bare glir inn? Jeg vet ikke ... Men jeg vet veldig godt hvor leit det er når hunden ikke har det bra og man ikke klarer å fikse det.

Nå har jo ikke jeg kjøpt ferdig trent hund sånnsett, men jeg har hatt flere omplasseringshunder enn valper - og jeg liker det. Jeg synes det er deilig å slippe valpetiden, og føler ikke jeg går glipp av noe. Min erfaring er at selv om de er voksne og mye trent, er de likevel formbare - og jeg synes det er like spennende å jobbe med en ny voksen hund, som en valp.