:)Kine

Jeg har ikke noe stort ønske om å stille ut. Synes det virker stressende og kjedelig. Derfor har jeg heller aldri hatt noen utstillingshund. Hvis jeg derimot får meg en veldig "pen" hund noen gang, eller oppdretter har ønske om at jeg stiller ut, så gjør jeg det.

Jeg stiller ikke ut, men hvis jeg skulle gjort det, så ville jeg stilt ut i pencil-skirt og fine dressjakker. Jeg elsker 60-talls trenden og synes det er fint med eiere som pynter seg når hunden skal pyntes.

Kuma syntes kassemetoden var ubehagelig. Hun nektet å gå nærme meg, så i stagnerte. Lokkingen gadd hun ikke. Vi trente det inn med rygging først på egenhånd og så mellom meg og en vegg. Da fikk hun større forståelse for at fokuset skulle være på rumpa. Nå smekker hun rumpa inn uansett hvordan jeg flytter meg. Har blitt kjempeflink! Men det er den øvelsen vi helt klart har slitt mest med.

Ja, og når hunden har bitt jenta to ganger så er det tydelig at eierne (og foreldrene) ikke gjør jobben med å skjerme bikkja.

Jeg er ikke noe glad i valper, men jeg synes det er viktig å forme hunden slik jeg vil ha den.

Hehe.. Jeg er heller ikke noe særlig glad i barn, men jeg elsker å være barneskolelærer. Man blir jo kjent med barna man jobber med fort. Det å jobbe med å veilede og hjelpe andre mennesker er veldig givende. Det er absolutt ikke ensomt. Mye samarbeid og planlegging sammen med andre. Særlig når jeg jobber med elever med spesielle behov så er det en del møter om ulike fremgangsmåter. Det kan være utrolig interessant! Jeg er som oftest i litt utfordrende klasser og da flyr dagene forbi. Det er en veldig spennende jobb! Du vet aldri hvordan dagen vil bli. Dessuten har jeg lært mye hundetrening av pedagogikken. Den er ganske lett å kombinere. (Særlig etter Horten ble PALS - kommune.. )

Det er onkel Ludvig! Onkelen til Kuma som bor rett ned i gata. Jeg fikk beskjed om at huset brant da jeg var på jobb, og vi trodde det ikke hadde gått så bra med Ludvig. Fy søren så flaks med heltenabo!!

Toller og buhund hadde jeg tippa i Norge i hvert fall.

Tror nok at det skal gå ganske greit å finne et bra miljø med retrieverjakt rundt her. Det er en del som holder på. Når du fant noen i Trondheim, så burde i hvert fall jeg klare å finne noen i området. Tusen takk for tips! Begge retrieverne skal sjekkes ut mer. Selvfølgelig er det innafor! Vi skal ikke heller få oss en dalmantiner da?

Fine bilder! Han er så kjekk han Casper!

Oi! Bare 30% er arv? Jeg har tenkt at arv spiller større rolle enn miljø. Så stor forskjell det er på raser, så et det mer logisk med 70 % arv synes jeg.

Jeg var ute og jogga en kveldsjoggetur nå nettopp. Også merka jeg at Kuma ble litt usikker på noe. Det kicka inn noen instinkter og hun tok kontakt med meg (hjernevaska hund ) og rundt hjørnet så var det en grevling!! Creepy! Han snudde og løp bort fra oss. Men jeg var jo redd for at jeg skulle møte på han igjen, så jeg gikk og sang litt høyt (og veldig falskt) for å bråke. Selvfølgelig runda en annen person svingen der jeg stod utslitt og sang ut i lufta. Jeg prøvde å forklare at jeg sang fordi det var en grevling der. Uffamei! Han skjønte ikke helt hva jeg mente. 1 km senere møtte jeg også på en stålorm. Det var mindre skummelt.

Nå er jeg litt dehydrert, men har endelig fått tilbake fire-packen min. Den har jeg ikke sett på mange år! Har trent mer i det siste og det er så morsomt å se resultater! Nå skal jeg feire med en øl! Jeg synes instagram er grei og bruke til sånt. Litt mattips og bra trente kropper som man kan bruke som inspirasjon.

Så søte de er sammen. Skikkelig herlig bilde av sandrullinga. Kuma elsker også sand. Hver gang vi kommer til en sandvei der hestene løper i skogen, så får hun raptus. Rare hund. Flaks at de har selvrensende pels!!

Vi skal på kurs til onsdag. Det blir artig! Etter at Boris døde har Kuma mista matlysten, så det kan jo bli spennende. Hun blir nok vanskeligere å motivere, så jeg er litt spent på hvor mye vi får til. Ellers så går det bra med den lille jenta. Hun blir dratt med på en del joggeturer for tiden og har funnet ut at det smarteste er å løpe/hoppe inn i beina mine for å senke tempoet. Eventuelt late som hun er dødssliten sånn at jeg slipper hun løs. Moren min har kjøpt seg valp, så Kuma har måttet ta på seg voksenrollen for første gang i livet. Det har vært spennende. Flere bilder på bloggen.

Dette innlegget likte jeg godt! Jeg har egentlig bare vært borti ekstrem - jakt versjoner. Med eiere som satser fra de er valper. Og selv om de har vært fantastiske på sin måte, så har de ligget litt for høyt i stress for min smak. Bæsjehunder er vi vant til. Fordelen er at de som spiser bæsj også ofte er matvrak, og det har vært gull når man jobber med de selvstendige rasene. Jeg vil gjerne ha tips! Det må sjekkes ut mer! Magefølelsen min har vel egentlig sagt jaktgolden ganske lenge. Jeg må bare få med meg samboeren. Det er ikke bare fordeler å ha samboer med samme hobby som meg har jeg merket. Det var mye lettere å kjøpe hund og drive med hundeoppdragelse da han bare slukte rått det jeg sa.

Engasjement er vi vant med, så vi vet hvordan det er å bo med en sånn. Jeg foretrekker hunder som ikke er helt frimerke, men jeg vet at jeg ikke har noe problem med å leve med det. Jeg tror samboeren er ganske glad i frimerke-hunder. Det er vel noe vi eeegeeentlig savner litt etter Boris, selv om det også kunne være irriterende til tider. Jeg er mer usikker på hvordan det er å ha en myk hund, for det har jeg aldri hatt. Men jeg får vel ikke en førervennlig hund som ikke er myk. Hvor ligger belgeren og slapper av inne? Er det sofa/fang - hund? Tror du at det er mer "engasjement" hos belgeren enn hos golden/labbe? Jeg tenkte mer på jaktgolden/jaktlab, ikke utstillingsavla golden/lab. Jeg vil ha noe med fart i og som har bra utholdenhet. Aussien er vel kanskje litt mer risky enn belgeren mtp hva man får. Også blir det tispe neste gang, så da høres det jo ikke helt uoverkommelig ut.

Boris hadde jeg jo ikke helt oversikt over. Men han var jo boxer-blanding, og boxere kjente jeg jo til. Det er noen raser jeg kunne kjøpt uten å hilse på de først. For eksempel basenjien. Den føler jeg at jeg kjenner og hadde visst hva jeg fikk. Kanskje også noen av myndene og bullehundene. Jeg hadde aldri tørt å kjøpe noe fra gruppe 1 uten å møte rasen først. Det er fordi det blir veldig annerledes fra tidligere raser jeg har hatt.

Skaperen angrer i hvert fall på at han lagde "rasen". http://www.guardian.co.uk/science/2010/nov/13/inventors-idea-regret

Dette høres jo bra ut. Jeg vet ikke om vi vil ha en ny hund som må følge med på alt, men det høres jo ikke så galt ut når du sier den roer seg fint. Boxer-blandingen skulle ha med seg alt og aller helst være i sentrum av alt. Det er litt deilig med laidback shiba innimellom. Når jeg ikke vil ha en veldig myk hund, så blir det jo automatisk litt meninger. Litt meninger er greit, men jeg vil helst ikke så mye meninger som shibaen, og mye enklere å motivere. Jeg skjønner jo at vi etter hvert kommer til det punktet at vi må reise rundt og hilse på for å undersøke om det egentlig er noe for oss. Hvordan er belgerne ifht aussiene? Går det ann å sammenligne disse to? Også tenker jeg meg at golden/labb er mykere enn belgerne og kanskje litt høyere i stress? Æsj! Men jeg kommer meg kanskje ikke helt unna pelsstell når jeg vil ha en hund som fungerer bra på vinterturer.. Floker den seg lett? Tar den med mye kvist og skog inn? Ellers så var vi en tur innom rasespesialen til aussiene forrige helg og jeg ble ganske sjarmert. De storkoste seg med bading, litt friløping og lydighet.

Trimmen skal nok gå greit. Det er mer det med at den f.eks. "låser seg" seg på ting langt borte. Hvordan den roer seg ute (både i skogen og blant folk), om det "smisker" mye (både med eier og fremmede), vimser osv.. Pelsstell er egentlig ikke noe for oss. Vi synes det er kjedelig begge to. Jeg er ikke noe glad i setter -pels, og springer - pels blir vel det samme? Jeg tror også at springeren blir litt for myk for meg. Jeg må ha noe med litt mer trøkk. (Jeg kjenner kun et par individer av rasen). Vimsing (alà setter-vimsing) er no-go. Jeg må ha hunder som klarer å fokusere. Jeg blir utålmodig av å jobbe med sånne hunder.

Nei, vi snakker ikke som mye om det. Han ble for dårlig til slutt på grunn av allergien, så vi måtte ta han i mars. Nei, det blir nok ikke noen ridgeback nå. Litt andre ting vi vil gjøre. Takk for mange bra tips! Hovawarten hadde jeg ikke tenkt på. Den skal jeg sjekke ut mer! Jeg vil ikke ha en ny spisshund nå. Hvis vi skulle hatt det, så ville jeg nok heller hatt en ny shiba. Vi er veldig aktive tur-mennesker. Glad i skogen og vil helst ha hundene løse. Det er ikke noen krise å ha en rase som ikke pleier å ha 100% innkalling, for vi trener masse på dette. Når vi går skogsturer, så legges det ofte inn litt lydighetstrening og evt. agility. Innimellom så vil det bli mye agility - og lydighetstrening, men det vil gå i bølgedaler. Det er et veldig bra tilbud på jaktkurs for retrievere i nærheten, så hvis vi ender opp med en labb eller golden, så skal jeg sjekke ut det. Men det jeg liker best er lydighet. Det er greit med raser som har sammekjønnsaggresjon og vokt. Det takler vi fint. Det jeg ikke vil ha er negativt stress og dårlig avknapp.

Det ser jo ut som at det er ganske vanlig og kan komme av mange forskjellige grunner, så det synes jeg ikke du skal tenke noe på. Det er tydeligvis noe som skjer innimellom. Det var bra du ikke tok fra hun ungen i hvert fall! Så søte de er!

Haha! Jeg liker det her jeg.

Hahahaha! Genialt! Vi skulle nok satsa på halvnakne gutter vi og...