:)Kine

Hvis hun er helt oppslukt så er det nok jaktinstinkt. Jeg har hatt to hunder med et stort jaktinstinkt på katt. Da gir jeg klar beskjed om at det ikke er greit, og belønner når den oppfører seg bra. Når jeg kun har godbit å belønne med i jakt-situasjon, så velger hunden meg bort med mindre jeg i tillegg bruker straff. Det blir for vanskelig å kontrollere situasjonen mtp avstand til at jeg får til å trene kun positivt i den situasjonen.

Jeg har en veldig liten blære og har tisset på mange rare steder. Dette har også ført til noen meget pinlige opplevelser. Sånn er jeg også. Skjebnen finnes ikke og jeg elsker/hater zombie-filmer/serier. Jeg har det litt på samme måte med havet. Har alltid vært redd for havet, men samtidig veldig fascinert. Jeg bader aldri alene/går uti vannet først, men jeg har dykkersertifikatet. Ellers er min største frykt mennesker som later som de er ting/ting som later som de mennesker. Alà levende statuer og mekaniske nisser. Jeg synes faktisk at det er veldig ekkelt med halloween.

Dere burde gå opp til Fjellstua. Det er en lang trapp fra byen, eller så kan man kjøre opp. Fin utsikt over byen derfra.

Bilde av meg på jobb. Og sånn ser jeg ut på fritida.

Fred Vargas sine bøker om Adamsberg. Den første heter "Mannen med de blå sirklene".

Hvis jeg var deg, så ville jeg trent masse på kontakt slik at den søker mer til deg. Jeg ville også lært inn hunden å sladre. Altså belønne frivillig kontakt når hunden ser noen andre komme. Først i bånd og så tatt det videre derfra. Sent from my C6603 using Tapatalk

Jeg synes det er helt greit med hunder som har ressursforsvar/ vokt i seg, men det er jeg som gir beskjedene om hva som er greit/ikke greit. Jeg vil ikke at det skal utvikle seg til at de tror de kan mene noe om alt. De blir sjelden presset til at de sier i fra, fordi jeg følger med. Når de ikke føler de må si i fra, så tolerer de ofte mer. Sent from my C6603 using Tapatalk

Kuma kan fint holde seg fra rundt 16 og over natta til 10 på morgen. Som oftest får hun tilbud om å tisse, men velger det bort. Jeg pleier ikke gå kveldstur, men til gjengjeld er jeg oppe ganske tidlig. Liker egentlig å gå morgentur når alle andre sover, så får jeg være i fred. Som oftest blir det fra 18- 20 til 7- 8- tida. Sent from my C6603 using Tapatalk

Jeg bruker sånn gummibørste. Det fungerer fint. :-) Jeg fikk nesten litt sjokk over hvor mye Lizzy røyter. Boris var jo også korthåra, men han hadde så dårlig pels, så kroppen hans hadde kanskje aldri noe den kunne avse.. Den korthåra drar med seg mye mer møkk inn en Shibaen! Sent from my C6603 using Tapatalk

" Kontakt" er den boken jeg har likt best. :-) Jeg har en veldig samarbeidsvillig Shiba mye pga. den boka. På talefot med hunden synes jeg var ganske bortkasta å lese. Jeg fikk ikke noe nytt av den. Sent from my C6603 using Tapatalk

Boris hadde jeg aldri møtt. Kuma hadde jeg besøkt 3 ganger før jeg hentet hun. Jeg tenker man må gjøre det som føles naturlig, og heller høre med oppdretter hva h*n tenker.

Det høres ikke ut som den gikk berserk, men det er uansett ikke greit. "Han sier det som skjedde var et uhell, men innrømmer også at hunden har bitt før. - Men da har det ikke vært i slike situasjoner, men når noen har ertet eller plaget den, sier eieren." Dette her reagerte jeg litt på..

Nei, det hadde jeg aldri godtatt. Det er jeg som bestemmer når vi skal stå opp.

Vi fikk beskjed av veterinæren å la det være i fred så mye som mulig da Kuma kutta seg. Når vi gikk tur hadde vi på potesokk, så da trengte vi ikke vaske det noe særlig. Kuma lot det være i fred og det grodde veldig fint.

Begge mine er ganske glad i kos. Shibaen er veldig glad i kos fra meg. Hun liker godt når jeg gir hun all oppmerksomheten. Jeg er egentlig ikke så glad i hunder som ligger "oppå" meg, så det er ikke så ofte og ikke lenge. Vi passer veldig godt sammen, sånn kosemessig sett. Jeg tror at hun også kan sette pris på kos fra samboeren, men ikke på samme måte. Han er mer den hun går til når hun vil leke. Lizzy vil ha kos hele dagen og av alle. Det spiller ingen rolle hvem de er, så lenge de kan kose. Forrige gang jeg var hos min søster, begynte nevøen min, som er et halvt år, å dra Lizzy i puppene (hun har hatt valper, så de er litt store). Det oppfattet Lizzy som kos og rullet seg over på ryggen sånn at hun skulle få mer. Hun er lykkelig overalt og med hvem som helst. Litt forskjellig fra shibaen.

http://url.geoguessr.com/6Wzj You won the challenge with 9893 points against 9115. Haha! Tok litt tid før jeg skjønte at jeg kunne zoome ut og inn og bevege meg rundt omkring. Både på bildet og på kartet.

Den videoen var helt fantastisk. Jeg elsker spetsen! Kuma hadde reagert på akkurat samme måte. Lizzy hadde vært mer som schæferen. "Øøøh...? Hæ?"

Det har jeg også lurt på. Jeg tror det har noe å gjøre med hva slags sokker man bruker. Jentesokker loer ikke. Men navlelo! Det er et mysterium... Jeg er ikke bare mamma'n til hundene mine. Jeg er faktisk mammane sine (flertall). Alt det rare som kommer fram når man koseprater... For å få opp hund i sofaen så sa jeg før "ja, hopp da!". Det ble sakte men sikkert til koseversjonen: sjaoppa. Samboeren lurte litt på hva "sjaoppa" betydde da Boris kom i hus.

Skjønne valper!

Gratulerer med dagen som var! Han er så kjekk. Også har han veldig pene tenner. ;-) Sent from my C6603 using Tapatalk

Ja, det er en litt rar kombinasjon. Det tok litt tid før de klarte å lese hverandre helt. Det er veldig artig å se de leke, for den lille hunden ser jo kjempesterk ut som klarer å velte hun svære!

Fine jentene!

En liten oppdatering herfra. Lizzy har kommet i mye bedre form og fått pels. Nå er det lenge siden vi har fått spørsmål om hun er en dalmatiner. Kuma og Lizzy har blitt BFF's. De ELSKER hverandre. Jeg har jobbet mye for at forholdet deres skulle utvikle seg en positiv vei hele tiden. Det kunne jo fort blitt en utfordring å introdusere en jevngammel tispe i flokken til Kuma, så nå er jeg veldig fornøyd.

Jeg er uenig med deg. Jeg har ei som fort kan knurre som trussel. Særlig ved testing av grenser med den nye, jevngamle tispa da hun kom inn i flokken vår for 5 mnd siden. Da kunne hun ofte oppsøke og knurre. Det bunner selvfølgelig i en usikkerhet, men fortsatt en trussel. Jeg har forresten heller ingen konfronterende oppdragelsesmetoder. Jeg har også en sånn. Jeg overser knurringen og oppfører meg som jeg ellers ville gjort med en hund som ikke sa noe. Det er mye rare lyder i den hunden generelt. Men begge mine har mye meninger og uttrykker de gjerne, også gjør de det de får beskjed om etterpå.