:)Kine

Det er det samme hos meg som med Sandra. Få kjenner til rasen, og revekommentarer får vi stadig vekk. Senest på tur i stad. Det har vært uendelig mange som har hilst på den lille, søte, fluffy og glade hunden min som spørr partneren sin om de ikke skal få seg en sånn en. En sånn liten og pen hund. Den er jo sååå fin og glad! Også spørr de litt videre og får kanskje etterhvert høre at det er en av de japanske nasjonalrasene, sånn som akitaen, og da haster de videre i full fart. Noen av de spørr kanskje om den er like aggressiv som akitaen før de løper. Nei, det er enten eller. De som ikke kjenner til shibaen (eller akitaen) synes den er såååå fin og er mest interessert i om den røyter mye, mens de som kjenner litt til shibaen (eller akitaen) klarer nesten ikke komme seg videre fort nok. Med boxerblandingen så får jeg bare spørsmål om alderen, for alle tror han fortsatt er en valp.

Der blant annet en kjent shibaoppdretter har uttalt seg. http://www.dagbladet.no/2011/12/31/nyheter/fyrverkeri/dyrenes_nyhter/19619647/

Nettopp! Man trenger ikke dobbelt opp!

Hehe.. Har du skrivd om dette i en annen tråd? Jeg er sikker på at jeg har lest om det her inne før minst en gang!

Jo, hvis hun har samme type hund som min bokserblanding, så vil ikke ignorering løse problemet. Særlig hvis det er noe jaktinstinkter inne i bildet. Men jeg skjønner hvordan du kan tenke det. For med min andre hund, Kuma, så hadde ignorering løst dette problemet. Hun er en sånn hund som roer seg gradvis og fikser seg selv. Hun går ikke opp i stress helt av seg selv. Alt dette koker vel ned til avreageringen? Bokserblandingen avregarer ikke, og derfor fungerer ikke ignorering. - Også motsatt med shibaen.

Hehe.. Det er fint med dialekt da! Vær glad i "på"en din du! Jeg har forresten to talefeil: Torkis (turkis), også uttaler jeg kullsyre som kulsyre. Eller kanskje til og med kulsýre. Søsteren min har den samme talefeilen på kullsyre. En gang så satt vi og diskuterte dette i stua, mens mamma lå i den andre stua og sov middag. Senere på dagen så spurte vi mamma hva hun kallte de boblene i brusen (for å sjekke om det var der vi hadde talefeilen fra), da sa hun at det het kulsyre. Søsteren min og meg var ganske fornøyde med å ha funnet ut hvor det kom fra. Senere kom det temaet opp og da fortalte mamma at hun aldri hadde sagt kulsyre. Hun hadde bare overhørt oss da vi satt og snakket om det og bestemt seg for å tulle med oss. Pøbelmamma.

Jeg har heller ikke trent på denne måten, men jeg har putta hunden i valpegrind mange ganger. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være noe annerledes? Eller tvangsholde hunden? (som jeg også har gjort mange ganger). Når man har en hund som stresser seg opp og har dårlig avreagering, så er det ikke nødvendigvis like lett å la hunden takle selv å være rolig og kunne legge seg hvor som helst. Med en hund med mye instinkter, så kreves det også at eieren kutter så det ikke går over i stress. Selvfølgelig hadde det vært ønskelig at hunden bare roet seg av seg selv og gikk og la seg, men sånn er det jo ikke nødvendigvis med boxere.

Bare på bergensdialekt.

Jeg oppdaga nå at jeg har begynt å skrive bokser istedenfor boxer.. Om hunderasen! Mange ganger når jeg er skikkelig sliten så finner jeg på egne ord/skrivemåter. Rare greier.. Ellers så misliker jeg hvem/hvilken og da/når - feil. Jeg får også liiiitt vondt i ørene mine når noen sier schhhhhole.

Hvorfor er det vidt forskjellig med mennesker og katter? Å trene rotrening ved for eksempel å binde hunden er å trene på det i denne situasjonen. At hunden får gjøre som den vil fører som oftest til at den stresser seg mer opp og blir mer oppjaga. Den er neppe oppjaga fordi den ikke er trygg uansett. Hilsen eier av boxerblanding som gjerne vil spise alle kattene.

Kjæresten trenger ikke nødvendigvis korrigere hunden, men han må ihvertfall ignorere/sette bort hunden (i valpegrind?) når hun ikke oppfører seg. Min eldste endrer atferd noe helt ekstremt avhengig av hvem han er rundt. Hvis samboeren min ikke ville vært med å oppdra hunden, så hadde han heller ikke fått være med å leke med h*n. Så enkelt er det hos meg. Enten så har de et forhold, eller så har de det ikke.

Jeg har lært at hunder og katter lærer hverandres språk når de blir kjent med hverandre. Dette går som oftest lettere hvis en av de er unge/valp slik at de har litt "valpelisens" for feil språk i begynnelsen. Familiekatten og familiehunden hadde aldri noe problem med å forstå hverandre hos oss. De hadde kjempefint språk sammen.

Jeg er helt sikker på at Boris hadde drept katter hvis han hadde fått det til. Han hadde sikkert prøvd å spise de og. Vi gjør selvfølgelig alt vi kan for å holde han unna kattene, men uhell skjer. En gang jagde han en nabokatten så langt oppi et tre at naboen måtte sage ned treet med katten oppi. Stakkars pus! De holder heldigvis en viss avstand fra før, så de har et lite forsprang. Vi gjør alt vi kan for å unngå at kattene blir tatt, men uhell kan jo skje.. Sånn er det å ha utekatt. I fjor så fant vi en ca 4-uker gammel kattunge her oppi skogen. Bård og jeg forelska oss jo ganske mye i den lille krabaten. Men Boris så på den som mat. Den var så liten at den ikke løp fra han eller noe, den skjønte ikke at han var farlig stakkars. Vi prøvde lenge med tilvenning og trening, men måtte dessverre bare gi opp siden det ikke var noen fremgang.

Ja, det var skikkelig herlig uttrykk! For et år siden, så fantes ikke Kuma! Jeg ble kontaktet av oppdretter i Februar da jeg var i Nicaragua, hun lurte på om jeg ville komme å snakke med hun om kullet som hadde termin om en måned. Vi besøkte oppdretter da valpene var 3 uker, og bestemte oss for at vi ville ha Kuma. Heldigvis så valgte også oppdretter oss. Jeg er kjempefornøyd! Her var vi på det andre eller tredje valpebesøket. Litt forelska. Første dagen: Haha.. Hver gang jeg sa noe så vippa hun på hodet! Jeg tror hun syntes jeg var veldig rar i begynnelsen. Boris syntes hun var litt vel liten da vi fikk hun. Men han var alltid veldig tålmodig! Jeg pleier å si at Kuma var født voksen. Hun var stuerein da hun kom, har alltid hatt topp avknapp og det eneste hun har ødelagt har vært en dorull! Og nå:

Ja, jeg tenkte likt som deg. Nå har det gått et par uker der jeg har hatt eksamen og ikke har trent noe særlig med Kuma (hun har bare fått 1 time løs løping i skogen på tur om dagen), og det merker jeg på frøkna! Hun har en knall avknapp inne uansett, men på tur går hun nesten og maser etter utfordringer. Nå er heldigvis eksamen over, sånn at hun får litt mer oppmerksomhet.

Det er ganske stor forskjell på en shiba og en pomme da. Shibaen er opprinnelig en jakthund og egner seg ikke nødvendigvis som "bare" maskothund. Jeg ville hatt en boston terrier som maskothund!

Jeg mener ikke at katter kan bli fornærmet. Hvis det er personlighetsforandringer, så ville jeg tatt en helsesjekk. Hvis de har orm, så er de jo kanskje ekstra sulten og leter etter mer mat?

Jeg drev å jagde katter da jeg bodde på sunnmøre. Løp etter med en bøtte med vann!

Berner daaa?

Schweizer sennen?

Entlebucher sennen og bc?

Jeg klikkertrener ikke denne inn. Ved å klikkertrene denne inn, så vil oppgaven være over med en gang h*n har lagt seg. I begynnelsen trente jeg den inn positivt med den første hunden. Resultatet var at han alltid lå klar. For i hans hodet, så trente vi jo. Han ventet på ny beskjed. Poenget er jo at hunden skal bli liggende og slappe av. Jeg ser heller på denne øvelsen som grensesetting. Den blir lært inn ved at jeg viser hunden bort til kurven og sier at h*n skal legge seg ned. Hver gang h*n reiser seg etter dette, så viser jeg h*n tilbake. Tålmodighet kommer godt med her.

Jeg vet! Vi bruker det til å lage gang. Vi har ikke dør før utgangsdøra, og jeg vil ikke at hundene skal stå helt ved utgangsdøra når samboer kommer hjem, så da har vi stengt av før det. I sommer da jeg fikk Kuma, så elsket Kuma å være ute. Hun ville helst være ute hele tiden. Så da lagde jeg kompostbingegrind i hagen som hun koste seg i. Oppdretteren til Kuma hadde kompostgrind-bura inn hele hagen sin hun. Så der løp hundene og valpene løse når vi var på besøk. (Selv om en voksen shiba selvfølgelig lett hadde kunnet hoppe over, så man må jo passe på litt.) Jeg er litt kompostbinge-frelst.

Også fungerer kompostgrindene litt som ett byggesett. Det må ikke stå som en kvadrat. Kjempekjekt å bruke senere andre steder i huset og. Det er kjipt å sette hunden i buret hver gang du ikke får passet helt på. Med disse så kan du bure inn møbler som er dyrebare istedenfor å bure inn hunden.

Du burde virkelig kjøpe de kompostgrindene fra biltema. Jeg er også redd for leiligheten(vi leier), og valpen vår har ikke ødelagt noe. Bare sett de opp mot vegger og sengekanter. Det gir jo også hunden ganske mye mer rom til å bevege seg rundt enn et bur.