Ingvild

Kanskje jeg bare skal kopiere Siris gaveliste? Jeg får jo i tillegg 20% rabatt, så da blir årets julehandel skitbillig - det er jo ikke akkurat dyrt der fra før heller.

Hvis jeg skal røntge henne på nytt, vil jeg helst gjøre det hos samme veterinær som gjorde det sist, så jeg får sammenlignet røntgenbildene. Vedkommende veterinær kan vel alltids oversende bildene til en veterinær her på Østlandet, men jeg har ingen veterinær jeg bruker her og må i så fall først finne ut hvem jeg vil velge å bruke. Hvis jeg skal røntge henne på nytt hos samme veterinær som forrige gang, må jeg altså få gjort det mens jeg er hjemme på juleferie. Det er derfor jeg lurer litt på om det er noen vits i eller ikke (for hvis det er det så bør jeg få ordnet time så raskt som mulig). Jeg vet jo at det kan gjøre vondt når forkalkningene vokser, og at det sannsynligvis er det som skjer nå. På en side trenger jeg ikke røntge bare for å få bekreftet det, men på en annen side kan det kanskje være greit å vite hvor mye det har utviklet seg på to år, så jeg eventuelt kan tilpasse den framtidige hverdagen hennes etter det. Hun blir jo bare eldre og eldre (er passert åtte nå), så det vil neppe bli bedre, liksom. Jeg vil gjerne ta henne med til Laxmi eller Kristin Halle, men å avtale noen time med en av dem får eventuelt vente til den andre siden av juleferien, når jeg har litt mer oversikt over timeplanen min o.l. Jeg må være sikker på at jeg har mulighet til å låne bil for eksempel, for kollektivtrafikk til Jeløya og Nesodden er bittelitt upraktisk (å ikke ha bil når man bor lite sentralt er av og til litt dritt). Jeg har snakket med forskjellige folk på Royal Canin-stands som har anbefalt meg dette fôret. Tror dere det kan være noe - er det noen som har erfaringer med det? Ser det greit ut sånn rent innholdsmessig? (Jeg har pinlig lite greie på gunstig næringsinnhold i hundefôr.) Hun fungerer best på RC (går på labrador-fôret nå), så jeg vil helst slippe å bytte merke. Men samtidig vil jeg gjerne fôre henne på en mest mulig hensiktsmessig måte i forhold til ryggplagene.

For drøyt to år siden ble Tinka røntget og fikk diagnosen spondylose. Hun hadde da forkalkninger ved tre av ryggvirvlene (hvis jeg ikke husker helt feil), ganske langt bak på ryggen (over lenden, på en måte). Stort sett merker jeg ingenting til dette, men de siste dagene syns jeg hun har virket unormalt stiv. Hun bruker bakparten på en annen måte og subber derfor mer med føttene, hun sklir lettere på isen enn hun har pleid å gjøre tidligere, og innimellom virker det som om hun faller litt ut av balanse, rett og slett. (Nå høres det ut som om hun bare har vært på julebord, men det har hun altså ikke.) Når jeg masserer henne lett oppover langs ryggraden, er det et sted hvor det på en måte "knirker" litt og hvor det virker som om hun syns det er veldig, veldig godt å bli massert. I tillegg er det et sted hun reagerer litt på, ved å trekke seg unna. Tinka er en hund som er veldig dårlig på å vise smerte. Det er derfor vanskelig å vurdere om dette bare kommer av at hun nå har hatt et par-tre veldig rolige uker (= hun har ikke i like stor grad som vanlig holdt kroppen i gang og fått myket opp ledd og muskler via turer) samtidig som det har blitt kaldere i lufta, noe som har gjort henne mer stiv. Hun har tendens til å bli stiv når det er kaldt, men det er jo i og for seg ikke så innmari kaldt nå om dagen (det er jo knapt minusgrader), og uansett pleier hun å bli mykere av å bruke BOT-dekkenet, som hun også har fått gått en del med de siste ukene. Selv om hun er full av farsk og liv, og mer ivrig når vi trener lydighet enn hun har vært på evigheter, er det kanskje allikevel litt som taler for at hun faktisk har vondt, og at dette ikke bare er litt stivhet i leddene, liksom. Hun kan ha en stiv dag i ny og ne, men det er som oftest etter dager med veldig mye aktivitet eller på veldig kalde dager. Dette er første gangen jeg opplever at kroppen hennes beveger seg unormalt over flere dager på rad. Spørsmålet er hva jeg skal gjøre? Er det en god idé å røntge henne på nytt? Det kan vel kanskje ha skjedd en del med ryggen hennes på to år, og det er kanskje ikke så dumt å vite hvordan ting ligger an. Dere andre som har spondylose-hunder - pleier dere å røntge med jevne mellomrom? Hva kan en fysioterapeut eller hundemassør gjøre? Hvem kan hjelpe meg med å finne ut om Tinka har vondt, og hva slags behandling eller tiltak det er som kan hjelpe?

Tinka og jeg kommer hjem sent den 19. og skal være i Trøndelag helt til 6. januar, så vi blir gjerne med på en lydighetstrening eller to! Må bare planlegges bittelitt i forveien, så jeg er sikker på at jeg kan låne bil og slikt, men det ordner seg.

En maskothund for meg er en hund jeg ikke skal satse med innenfor hundesport. Jeg har begrenset med kapasitet når det gjelder å trene målrettet og godt (det har rett og slett med tid å gjøre), så en maskot i mine øyne må være en hund som trives like godt med å få brukt seg fysisk (dvs bli med på turene jeg uansett skal på med den andre hunden), men som ikke nødvendigvis krever å få brukt seg like mye mentalt som den andre hunden gjør. Eller den kan ha egenskaper som gjør at den uansett aldri vil bli noen superstjerne i bruks/lydighet, men at den gjerne kan bli med og sose litt på lydighetstrening, være prøvekanin for nye innlæringsmetoder og få prøve seg litt på spor når det passer seg. En maskothund vil dermed først og fremst få fysisk aktivisering, samt mye kos og lek. Også hadde det ikke skadet om den var litt pen, så man kunne stille den ut litt. Jeg syns ikke det er noe galt i å skille på "maskothund" og "treningshund". Tvert i mot - det er jo greit å innse sine egne begrensninger, så man ikke skaffer seg flere svært aktive hunder enn det man klarer å beherske. Selv om man ikke nødvendigvis har anledning til å trene innmari målrettet og effektivt med 2-3 hunder, kan man jo ha et ønske om å ha mer enn bare én hund - for eksempel så hundene kan ha selskap i hverandre. Hvilken maskothund jeg ville hatt, er helt avhengig av livssituasjon og hvor jeg bor også videre. Jeg kunne for eksempel gjerne tenke meg å ha en skotsk hjortehund, men det er helt uaktuelt så lenge jeg bor i kollektiv, og jeg vil heller ikke skaffe meg en slik hund uten at jeg har jevnlig tilgang på områder den kan løpe på (enten egen tomt eller at jeg ofte kan dra til et sted hvor den får løpe). Det vil si at så lenge jeg bor nokså sentralt og/eller ikke har bil, kommer jeg ikke til å kjøpe en skotte. Men kanskje om førti år eller noe, når jeg er gammel gal dame som bor alene på en stor, inngjerdet gård. Ellers tror jeg kanskje en lancashire heeler kunne vært aktuell. Også syns jeg det er en del av terrierne som virker kvikke og artige! Men enn så lenge har jeg jo Tinka som maskot, jeg. (Mangler bare "hovedhunden" altså! )

Og jeg håper at en av terroristene har lyst til å flytte hit.

Da har vi hatt samme eksamen i dag! I fjor begynte jeg på en bachelorgrad i statsvitenskap ved UiO. Jeg visste i grunnen ikke helt hva jeg gikk til, og begynte der helt uten å tenke over hva jeg egentlig ville med å tilbringe tre eller fem år på Blindern. Etter å ha gått der noen uker og fått litt mer innblikk i hvilke fag jeg skulle ha, arbeidsmuligheter også videre, fant jeg ut at jeg lengtet etter noe mer profesjonsrettet og konkret. I høst begynte jeg derfor på en femårig master i by- og regionplanlegging ved UMB. Foreløpig stortrives jeg! Føler jeg har valgt helt riktig, både i forhold til hvilke fag jeg skal ha her på universitetet, men også med tanke på hvilke jobbmuligheter jeg har senere i livet. Jeg blir altså arealplanlegger. Den største arbeidsgiveren på det området er offentlig forvaltning - først og fremst kommunene. Der jobber man både med utforming av kommuneplanens arealdel (og da må man prøve å kombinere politiske føringer med alle de andre hensynene man må ta når man f.eks. planlegger boligutbygging), men også med mer "dagligdagse" ting som reguleringsplaner og byggevedtak. Det blir med andre ord både en del juss (forvaltningsloven og plan- og bygningsloven vil nok bli mine beste venner etterhvert), men også jobbing med kart, egnethetsanalyser, konsekvensutredninger også videre. Sammensatt og spennende! Som arealplanlegger kan man også få jobb i private firmaer, som for eksempel Rambøll eller Sweco. I tillegg kan man bli mer "spesifikk" planlegger, for eksempel veiplanlegger i Statens Vegvesen. Det er med andre ord mange muligheter! En ting er i alle fall sikkert - jeg kommer til å få jobb når jeg er ferdig her om 4,5 år. Det utdannes få arealplanleggere, men de trengs nesten overalt.

Det ser jo helt ****** ut, og det hjelper ikke at jeg tok bilde med mobilen heller, men det smakte så utrolig deilig at jeg legger ut bilde allikevel. I dag spiste jeg medisterkaker, julepølse, kokte gulrøtter, surkål og brun saus til middag:

Weee!! :D

Det finnes ikke smør i butikkene her på Ås, og ja - det irriterer meg faktisk litt. Kaker, vafler og annen bakst blir ikke like god med Melange som med meierismør.

Benedicte skulle fått en slik: Så kunne hun gått med den hele tiden og aldri mer mistet mobiltelefon, nøkler, månedskort, bankkort, penger eller andre småting.

Jeg husker ikke hva jeg ville bli da jeg var bitteliten. Men fra jeg var ti til jeg var ca. atten ville jeg bli dette, i omtrent kronologisk rekkefølge: Forfatter Astronom Blomsterdekoratør Politiker Sosionom (litt random bilde) Sosialantropolog (ja, vet at ikke alle sosialantropologer jobber med urbefolkning, men det var det jeg ville gjøre - forske på stammer i Afrika og Sør-Amerika) Ambassadør eller annen diplomat med jobb i utlandet Samfunnsforsker med statsvitenskaplig bakgrunn Om fem år tror jeg at jeg er noe litt mer nøkternt og traust, men minst like interessant, som en del av de tidligere nevnte yrkene. Da regner jeg nemlig med at jeg jobber som arealplanlegger i en eller annen kommune:

Litt sånn: Litt sånn: Også er jeg nok litt mer sånn en jeg helt liker å innrømme selv:

Her er jeg!

Tinka. Om fire dager er det nøyaktig åtte år siden hun ble en del av livet mitt, og det føles i grunnen ut som om hun alltid har vært her. Hun er på ingen måter drømmehunden min, men hun er så snill, søt, trygg og god i alt hun gjør at det kommer til å bli veldig rart den dagen hun ikke er her mer. Selv om hun på ingen måte er kosete eller særlig kontaktsøkende, er hun så skjønn akkurat som hun er at det å ikke ha henne rundt meg eller vite at hun er hos mine foreldre vil være veldig, veldig uvant. Men foreløpig er hun frisk og rask, så jeg håper hun fremdeles har noen gode og fine år foran seg.

Hahaha, for en herlig skildring! Og Strideren er jo så fiiin og søt at selv om fotograferingsevnene kanskje ikke er tipp topp, har ikke det så mye å si.

Jeg syns ikke nødvendigvis det. Bare vær tydelig på at det er en "kan jeg få låne hunden din for å se om rasen passer meg"-henvendelse og ikke en "kan jeg få låne hunden din for å se om akkurat dine hunder passer hos meg, for jeg må vel kunne forvente at avkommet blir likedan, og jeg skal jo ha valp fra deg så den saken er klar"-henvendelse. Det finnes vel en god del oppdrettere av småhunder som har "mer enn nok" av hunder - ikke i den forstand at de ikke klarer å ta vare på hundene altså, men i den forstand at det ikke gjør så mye eller merkes så innmari godt om en av hundene lånes ut en helg (så lenge det er en helg som passer for begge parter, selvfølgelig - dumt å kreve å få låne en hund som står for championatet den helga det er NKK Bø liksom). Det kan jo hende at oppdrettere med flere hunder gjerne vil ha litt avlastning i ny og ne, og derfor mer enn gjerne låner bort en av hundene sine til en potensiell kjøper av rasen.

Stemmer! Slik ble det:

Helt uten å ha peiling på bil sier jeg meg enig i denne! Mamma og pappas 2004-Passat er en utrolig god bil å kjøre, og i bagasjerommet er det god plass.

Det vil jeg også!! Herlige bilder.

Nå må dere huske at dette er studentbystue, så det er begrenset hvor hyggelig man kan få det. Heldigvis har vi skinnsofa, og ikke en av de venterom-på-legekontor-lignende sofaene som finnes andre steder på Pentagon. Helt uoffisielt har vi en av de koseligste stuene på Pentagon, og den er for tiden pyntet med julelenker og snøkrystaller. Dette er tatt fra gangen. Kjøkkenet er rett til venstre, og spisebordet med skap over danner skillet mellom stua og kjøkkenet: Her er sofakroken vår, med tv-en som stod her fra før, dvd-spilleren som kostet 99 kroner og dvd-samlinga mi. Her har vi også en del tilfeldige elementer, som julestaken kjøpt for førti kroner på Nille, bordlampen kjøpt på Misjonssambandets Gjenbrukstorg, Tussi-figuren jeg knuste i en bokhandel og fikk med meg hjem, wall sticker fra jobben, temperaturmåler, serviettholder som ligner på hvordan han ene jeg bor med så ut som barn, en bordstein jeg fant i sjøen i Hellas (den er helt flat under!), diverse spill, et stort ølglass som ingen eier men som plutselig en dag stod utenfor døren vår, en golfkølle ingen bruker, en bok om Trondheims byhistorie, et "Gud velsigne vårt hjem"-skilt (også fra Misjonsambandet) og kokebøkene våre. Og fra den andre vinkelen: Det er liksom ikke akkurat slik jeg vil ha det når jeg en dag skal innrede min egen stue, men til å være på studentby er det slettes ikke verst! Og hovedgrunnen til at det blir koselig der, er alle de hyggelige menneskene som kommer på besøk stadig vekk.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor det skal være så big deal å gå videre med dette, jeg. Det finnes vel andre veterinærer du kan bruke om dette skulle ende med at du ikke føler deg velkommen hos den veterinæren igjen? Personlig ville jeg vært skeptisk til å fortsette med å bruke en veterinær som jeg vet opererer med så hårreisende priser. Jeg ville hatt en følelse av å bli snytt hver gang jeg var der, og jeg ville ikke trives med å bruke et veterinærkontor som utnytter og behandler kundene sine på en såpass råtten og utspekulert måte. Hvis du er usikker på nøyaktig hvordan du skal gå fram på mest mulig ordentlig, redelig og effektiv måte, finnes det mange som kan mye om slikt. En god idé er å ta kontakt med Forbrukerrådet. Jeg ville i alle fall sørget for å si i fra til forsikringsselskapet om hvordan situasjonen ligger an, og i tillegg ville jeg krevd ordentlige svar fra veterinæren på hvorfor de tingene som er ført opp på regningen står der. Hvis det ikke er foretatt røntgen, skal det ikke stå på regningen - uansett!

Jeg har flere objektiv, men de to jeg bruker aller mest er et som tilsvarer ditt (bare at det er 18-250mm), samt et 50mm f2. Det blir to helt forskjellige bruk for min del, men jeg er veldig veldig glad i begge to og ville ikke vært foruten noen av dem. Veldig lyssterke objektiv som i tillegg har mye zoom koster fort en del, mens lyssterke fastobjektiv (særlig 50mm) er relativt rimelig og definitivt noe jeg ville ønsket meg til jul om jeg ikke hadde hatt det fra før av! 50-mm-en min er veldig god på portrettbilder og stemningsbilder, ikke fullt så god på oversiktsbilder, landskapsbilder eller hunder-i-fart-bilder. Men hvis man beskjærer bilder i etterkant og er flink til å flytte på seg mens man fotograferer, er det slettes ikke umulig å få til fine bilder av det slaget med et fastobjektiv, altså.

Er det bare jeg som aldri har tenkt over forskjellen? Akkurat nå har vi hele tre flasker med Idun i kjøleskapet, så nå for tiden er det det jeg spiser, i alle fall. I den grad jeg spiser ketchup. Jeg liker det på pølse og hamburger selvfølgelig, men utenom det føler jeg alltid at ketchup degraderer middagen min fra normalt måltid til kjip og billig studentmat. Her om dagen spiste jeg for eksempel stekte pølsebiter og spaghetti, og det så i grunnen helt ok ut. Så tok jeg på litt ketchup og jeg følte meg stakkarslig med en gang! Heh.

Bare bittelitt spent!