Ingvild

Selv heller jeg nok mest mot Vega om det blir tispe. Jeg syns det er helt nydelig! Men føler kanskje at det passer bedre på en grasiøs afghansk mynde enn en australsk kelpie? Dere må veldig gjerne komme med flere forslag, da! Men ikke bli fornærmet om jeg avslår dem. Jeg er litt kresen. Særlig navn innenfor kart og astronomi syns jeg hadde vært veldig stilig! Eller navn på kjente personer som har hatt noe med de tingene å gjøre. Problemet er bare at de heter så mye rart. Kan ikke kalle hunden min Mercator, liksom.

Så fin! Begynner å bli mann, jo!

Jeg er litt tidlig ute... Men mens jeg venter på at valpene skal bli født er det jo ikke så mye annet å gjøre egentlig. Så da kan jeg kanskje prøve å bestemme meg for hva valpen min skal hete - men jeg trenger litt råd og innspill. Jeg har noen navn liggende på lur, men sliter med å bestemme meg for et av dem, og er dessuten usikker på om jeg har funnet det riktige navnet. Jeg vil derfor gjerne ha forslag til andre navn også, om dere kommer på noe som kan passe. Og ellers vil jeg ha innspill på hva dere syns om navnene jeg så langt har på listen min - er de fine, er de forståelige, er de lette å bruke også for andre? Hva syns dere om dem, rett og slett? Stem i pollen, men utdyp gjerne i et innlegg også! Kjønn er ennå ikke bestemt, så derfor har jeg både tispenavnliste og hannhundnavnliste. La oss starte med den sistnevne. Der har jeg følgende navn: - Pazzo uttales Patt-so med en slags å-lyd (som i det norske ordet "for"). Det er et italiensk ord som både kan være substantiv og adjektiv, og betyr derfor både gærning og gal. Midt i blinken for en kelpie. Det som gjør meg litt usikker på dette navnet, er for det første om det egentlig er så veldig fint, og for det andre om det er klart for andre hvordan det skal uttales. Patt-so med ren o-lyd kan jeg tåle, men jeg vil ikke at hunden min skal hete Passo, liksom. - Kaos er vel nokså selvforklarende. Jeg liker det i grunnen veldig godt! På en måte er det et nokså standard hundenavn, men på en annen side kan jeg ikke nevne en eneste hund jeg vet av som heter det, så da er det vel ikke så vanlig allikevel. - Luca er et italiensk mannenavn som jeg syns er fint og klinger godt. Det betyr "bærer av lys". Og jeg håper da inderlig at valpen skal bringe lys inn i hverdagen min! I tillegg passer det fint med et italiensk mannenavn når valpens far heter Enzo. Men det ligner veldig på Lukas, som er et fryktelig vanlig hundenavn... Så var det tispenavnene! - Vega er den sterkeste stjernen i stjernetegnet Lyren, og i det hele tatt en av de sterkeste stjernene på himmelen (sett fra jorden, altså). Jeg vet av et par andre hunder som heter Vega, men det har ikke så mye å si. Jeg syns det er veldig pent, lett å si og har en fin betydning/referanse. - Bris er på sett og vis selvforklarende. Men i tillegg til å angi vindstyrke, forbinder jeg det med Kaizers Orchestra, som er mitt favorittband. Det eneste som trekker ned her, er uttalen. Jeg er egentlig ikke så innmari fan av navn med R i, for det blir ofte litt tungt å rope. I tillegg liker jeg best navn med to stavelser. - Liga, som i "en liga for seg selv". Litt pompøst, kanskje. Men jeg liker det - det klinger godt og har fine lyder! Men kanskje ikke så mye it-faktor, eller hva jeg skal si. - Kontra er et navn jeg liker veldig godt! Men det var denne R-en, da… Også har jeg ett navn som står på en "begge kjønn"-liste: - Supernova: Til "hverdags" Nova, som da altså uttales Nå-va. Syns det passer både til tispe og hannhund. En supernova er en stjerne som eksploderer. Masse energi som frigjøres, med andre ord! Så dette er altså navnene jeg har på listene mine, men som tidligere nevnt er jeg åpen for flere forslag! Jeg vil ha et navn som ikke er supervanlig, men det trenger ikke være slik at INGEN andre hunder heter det. Jeg er åpen for å bruke ord som navn, men da må det være ord med en slags betydning, og gjerne ord man ikke bruker så alt for mye i dagligtalen. Jeg hadde en liten periode Artig på tispenavnlisten min, men det syns jeg blir for hverdagslig. (Jeg sier "artig" veldig mye, da.) Jeg syns menneskenavn er ok å bruke på hunder, så det er greit med slike forslag også. Jeg vil helst ha norske eller italienske navn/ord, og jeg liker tostavelsesnavn best. Men så syns jeg det hadde vært veldig kult med et navn som betyr litt for meg og som gir meg fine assosiasjoner. Så derfor slenger jeg ut noen stikkord til diverse ting jeg interesserer meg for/ting jeg liker/ting som betyr mye for meg: Kart, astronomi, Kaizers Orchestra, Italia, Roma og italiensk språk, Harry Potter, arkitektur, byhistorie, juss, … tja. De som kjenner meg litt vet vel kanskje hva slags type menneske jeg er, også. Hva jeg liker og sånt. Rasen jeg skal ha er australsk kelpie, og jeg vil som sagt ha forslag på både tispe- og hannhundnavn, eller navn som kan passe begge kjønn. Og til sist - ikke glem at jeg er trønder. Jeg kan ha litt snål uttale av enkelte ord. Og heeelt til sist - hvis noen syns jeg styrer mye og legger litt vel mye i dette, det er jo bare et navn liksom - husk at min nåværende hund heter Tinka og det er kanskje det kjedeligste hundenavnet i hele verden. Jeg har lov til å være litt mer kreativ og nøye når hund nummer to skal navngis.

Når jeg har flere enn fem ting jeg må huske å gjøre (som er utenom vanlige gjøremål - altså type huske å levere skattekort, huske å bestille tannlegetime, huske at jeg skal bort på lørdag kveld osv), pleier jeg bare å skrive en liste over alt det jeg må få gjort, også husker jeg alt igjen, for da har jeg skrevet det ned på papir og omorganisert det i hodet mitt. Sånn kan jeg huske alt jeg må gjøre i nærmeste framtid, egentlig. Men sånn i tillegg har jeg jo almanakk. Problemet med den er at jeg bare kikker i den de dagene jeg er på skolen.

Kaviar. Da jeg var liten spiste jeg jordbærsyltetøy og kaviar på brødskiva, men det har jeg ikke gjort på noen år. Kanskje jeg skal prøve det igjen. Kaviar+banan og kaviar+hvitost er i alle fall helt supre kombinasjoner som bør prøves ut! Banan og kaviar er i grunnen aller best på knekkebrød. Søt er hun ja, men også temmelig ubrukelig. I alle fall til å trekke meg - hun er litt avhengig av å ha meg som motivasjon. Først og fremst fordi jeg bare går fra henne hvis hun ikke henger på. Ja, herlig dag! Og egentlig nokså representativ for livet mitt her på Ås. Ja, hun er i det minste søt, om ikke annet. Mhm! Jeg elsker den.

Jeg la skikkelig liten innsats i bildene mine i går, og det ser jeg nå. Men de viser i det minste hva jeg brukte dagen min til, da. Jeg kom på at det var EFIT først i halv elleve-tiden. Da hadde jeg vært våken en times tid, og det var tid for å lufte hunden: Rundt halv tolv hadde jeg nettopp kommet inn på rommet mitt etter å ha sittet ute i stua en halvtimes tid og pratet med to av de jeg bor med. Så da ble det et litt tilfeldig bilde av globusen min. I halv ett-tiden var vi ute og handlet tørrfôr som Tinka fikk trekke hjem. Her kommer det flere bilder, for å vise at hun både var flink trekkhund: ... og litt flåsete hund som måtte rulle seg i snøen. Ca. halv to gikk jeg i dusjen. Jeg tror vi har den tristeste dusjen siden andre verdenskrig. I halv tre-tiden var det tid for lunsj (polarbrød med banan og kaviar) mens jeg så en videoforelesning. Litt over halv fire begynte vi å trene lydighet - vi trente på apportopptak og stå under marsj. Apportopptakene hennes er et trist syn, og hun har fått den forestillingen at hvis jeg sier stå en gang, skal hun sikkert stoppe neste gang vi går fvf også. Litt å jobbe med, med andre ord. Halv fem så jeg fortsettelsen av forrige videoforelesning. Kvart på seks spiste jeg middag - grønnsaker i ildfast form med matfløte over og laksefilet med kaviar på toppen. Mobilkameraet yter ikke middagen rettferdighet, for den smakte faktisk veldig godt! Rundt halv sju begynte jeg å se lørdagens episode av Norsk attraksjon. I halv åtte-tiden gikk jeg opp til en kompis for å ha tv- og strikkekveld. Jeg glemte den femte strikkepinnen min hjemme og gadd ikke gå og hente den, så det ble vel i grunnen mest tv-kveld. Litt over halv ni så vi på Partydronninger. Ti over halv ti begynte Lillyhammer. Kvart på elleve så vi på Migrapolis og begynte å spille Cranium. På dansk. Jeg suger i dansk. Men klokka halv tolv klarte jeg allikevel å vinne! Halv ett holdt jeg nesten på å sovne på sofaen mens vi så på Sherlock Holmes. Og litt over halv to kunne jeg legge meg i nyvasket sengetøy.

Jeg har OneCall grunnpakka, men vurderer å bytte til OneCall faktura. Har ikke satt meg helt inn i om det lønner seg for meg eller ikke. Med grunnpakka betaler jeg fast 99 i måneden, og da har jeg 150 ringeminutter, 150 sms, 150 mms og 150 mb inkludert i måneden. Jeg pleier å ligge i overkant av 150 sms (rundt 180) og langt under 150 på de andre. Ringer kanskje femti minutter i måneden, og sender rundt ti mms (av og til hender det jeg sender mms i stedet for sms når jeg har gått tom for mine 150 sms, så da blir det jo noe mer). Fram til april har jeg gratis bruk av mobildata, men uansett er jeg ikke i nærheten av å bruke 150 mb i måneden. Mobilregninga mi ender som oftest opp på rundt 110 kroner i måneden, avhengig av hvor mange spesialnumre jeg har ringt og sendt melding til.

Så koselig dag! Jeg misunner deg både hagen og huseieren litt, kjenner jeg.

Jeg bare vet med meg selv at jeg aldri mer skal ha en jobb som innebærer å ikke gjøre NOE som helst annet enn å sitte i telefonen en hel dag. Jeg var telefonintervjuer og ikke telefonselger, så jeg trengte ikke å tenke provisjon i like stor grad (selv om vi fikk tillegg for effektivitet osv), jeg møtte kanskje litt færre sure folk i andre enden av telefonrøret (men mer enn nok), og jeg slapp å selge meg inn på samme måte som en telefonselger må - hadde personen først takket ja til å bli med på en spørreundersøkelse, var det verste over. Det eksisterer ikke noe sosialt miljø i det hele tatt på en slik jobb, man får en veldig monoton arbeidshverdag, man får mange negative tilbakemeldinger fra de man ringer til (det går an å tenke at man ikke skal ta seg nær av det, men i lengden er det fryktelig demotiverende), det er ikke akkurat noen kul jobb (jeg skjemmes fremdeles litt over å si hvor jeg jobbet hen, liksom) og i det hele tatt... Jeg døde litt innvendig hver gang jeg gikk på jobb, og den dagen jeg leverte oppsigelsen var en av de beste i mitt liv. Jeg ville heller satset på å holde meg innenfor det du har planer om å utdanne deg til uansett - det er fornuftig både for å få relevant erfaring (for din egen del), men for senere arbeidsgivere viser det også at dette er noe du har vært motivert for over lengre tid. Alternativt ville jeg kanskje heller satset på en butikkjobb e.l. hvor du i det minste får litt forskjellige arbeidsoppgaver, hvor du kan skape sosiale relasjoner og fellesskap med kolleger og hvor du får møte folk ansikt til ansikt. Det er veldig deilig å slippe med oppsøkende salg! Jeg jobber i butikk nå (eller, jeg har min siste dag på lørdag), og jeg stortrives. Jeg er ikke noen salgsperson for fem flate øre, men å jobbe i butikk er allikevel noe som passer meg veldig bra. Jeg er i alle fall ikke i tvil om hva jeg ville gjort...

Tinka (nokså liten labradortispe) er ca. 89 fra bakerst til fremst, og ca. 60 fra gulvet til toppen av hodet når hun står naturlig. Men når hun står naturlig holder hun halsen og hodet lavt, hun løfter ikke opp hodet som de fleste andre hunder gjør.

Jeg har tatt permanent fire-fem ganger hos frisør, sist gang hos en italiener som ikke snakket engelsk så jeg måtte forklare hvordan jeg ville ha det med min svært gebrokne italiensk. En annen gang gikk jeg til ei som sa "Åh, så gøy at jeg skal få ta permanent i dag, for det er det kjempelenge siden jeg har gjort! Gjør det bare et par ganger i året, så det blir godt å få trent litt på det." Min erfaring er at krøllene går ut av seg selv etter en tid, men at tuppene blir ekstra slitte så jeg må klippe håret fortere enn jeg ellers ville gjort. Nå har jeg tatt ganske kraftige krøller, den ene gangen så jeg slik ut liksom: Til og med de krøllene gikk ut av seg selv, også klipte jeg etterhvert av tuppene som begynte å bli "ullete", på en måte. Jeg har bare positive erfaringer med permanent og vurderer å ta det igjen nå snart, bortsett fra at det er så himla dyyyyrt! Jeg hater å bruke penger på frisør.

Da skal jeg prøve det! Hvis jeg bare får fjernet blokkeringen av kontoen... Jeg skal liksom få en kode på SMS, men den har jeg ikke fått selv om det er snart tjue minutter siden jeg bestilte den. Hm.

Aner ikke... Som sagt har jeg ikke brukt kontoen på evigheter (det er godt over et år siden jeg sendte en mail fra den kontoen sist, og flere måneder siden jeg sist sjekket mailen), og det er først de siste par ukene at dette har skjedd. Mailene er av typen:

Så jeg må bare vente til de slutter å bruke kontoen? Det er jo helt utrolig frustrerende! Jeg blir oppriktig talt skikkelig flau over at det sendes ut spam, liksom. Går det virkelig ikke an å slette kontoen permanent på en slik måte at det i det minste ikke sendes spam fra min konto til kontaktene mine?

Herlighet! Jeg har en gammel hotmail-konto som jeg ikke har brukt på halvannet år eller noe, men som plutselig er blitt offer for spamming. Dvs at det blir sendt ut spam til folk på kontaktlista mi. Jeg trodde jeg hadde blokkert kontoen slik at ingenting kunne gjøres med den, men det blir fremdeles sendt ut spam. Hvordan skal jeg få slutt på dette? Jeg syns sånn er helt grusomt pinlig, særlig fordi det blir sendt ut til bl.a. NKK-folk og til steder jeg har søkt jobber før, inkludert en tidligere arbeidsgiver. Vil det hjelpe om jeg fjerner blokkeringen av kontoen og sletter absolutt alt av kontakter, mottatte og sendte mail, for så å blokkere kontoen igjen? Hva annet kan jeg gjøre?

De to beste drinkene jeg har smakt i hele mitt liv fikk jeg på Bramble Bar i Edinburgh. Alle som skal dit MÅ innom den baren! Herlighet! I alle fall, den ene drinken hadde campari og whisky som basis, jeg vet i grunnen ikke helt hva som var i den for bartenderen bare lagde en drink til meg da jeg sa hva jeg likte. Den andre drinken heter Mint 500 og består av de følgende ingredienser: Hendrick's Gin, elderflower, apple juice, lime juice, mint, basil, peach bitters and vanilla gomme. Det er vel vanskelig å få den til når man ikke vet blandingsforhold osv, men det kan kanskje være verdt å prøve allikevel, for den var helt sjukt god! Får vann i munnen bare av å tenke på den liksom, selv om det er ett år siden jeg var der. Det var som en fløyelssky med mintsmak.

Jeg flyttet rett inn og levde normalt fra dag én. Da hadde ikke Tinka og jeg bodd sammen på et års tid, og hun hadde ikke sett meg på fire måneder. Jeg tror det tok en fem-seks dager fra jeg flyttet inn til jeg hadde en helt grusomt lang natt på jobb (dro hjemmefra i fem-tiden på ettermiddagen og kom ikke hjem før i åtte-tiden morgenen etterpå), og før det hadde hun vært alene opp mot tre-fire timer i strekk uten problemer. Så lenge man har en trygg og god hund som klarer å slå seg i ro på nye steder, ser jeg ikke noen grunn til å styre mer enn nødvendig. Min har hatt tendenser til å være urolig hvis jeg går fra henne på hotellrom eller hvis hun må være alene hjemme hos andre mennesker (dette var vel mer da hun var yngre, for noen år siden), men da vi flyttet hit var det som om hun skjønte at "jah, her skal vi bo." Jeg ville sett det an litt i forhold til hvordan hun reagerer og ser ut til å slå seg til ro i leiligheten mens du er til stede. Ser det ut til å gå greit ville jeg bare satset og latt henne være alene hjemme. Men så har du jo også en plan B om hun trenger litt mer gradvis tilnærming til å være alene.

Hehe... Jeg syns sånne hundemøtesamtaler er grusomt kjedelige. "Åhja, det er tispe, ja? Er det renraset labrador? Men hun er jo så liten og slank? Neimen er hun åtte år, hun virker jo så mye yngre! Ja min er så glad i å leke, men han blir litt fort sliten. Fint vær nå ja, deilig med litt snø, så er det ikke så glatt. Pleier du å gå mye her du eller? Ja vi bor rett der borte, så det er bare å komme og ringe på om hunden din vil leke mer." Nei takk.

Fordi jeg ikke gidder å stå og pjatte med fremmede folk.

Rundt. Tror jeg. Det varierer litt, for noen ganger ser det langt ut og andre ganger ser det rundt ut. Jeg tror kanskje egentlig at det er langt, men at jeg er litt god og rund i kinnene uten at det egentlig er ansiktsformen min. Finnes det noen oversikt over hva slags hårfrisyre man kler best hvis man har den ene eller andre ansiktsformen?

Jeg hadde Nesnalobber som barn, og nå har jeg fått arve et par som har blitt litt for små til mamma. Jeg elsker dem! Har brukt dem hver dag nå når det endelig er noen minusgrader. Jeg syns de er kule, mine venner likeså. Jeg syns også de var tøffe da jeg hadde dem som barn (det kan kanskje ha vært i 7-8-årsalderen), og jeg husker jeg ønsket meg slike da jeg var en fjorten-femten år også. JEG syns de er kule (og helt vilt gode), men det er heldigvis ikke sånn at alle går rundt med dem. Det er (i alle fall ikke foreløpig) ikke blitt en sånn retro-greie, heldigvis.

Selvfølgelig var hun drektig! Og skikkelig lekre navn. Jeg er kanskje pliktig til å lese bøkene + se tv-serien nå?

Ja, satser på at S ble riktig jeg også. Mine ble sendt allerede i dag fikk jeg mail om, men det kan vel ta litt tid før de kommer hit...

Ikke ta sorgene på forskudd, nå! Det er bare selvtortur å fundere på sånne ting før du vet noe mer. *streng pekefinger*

Hvis det er i en undergang, blir satellittsignalet sannsynligvis forvrengt/blokkert, så da er det enda mindre sjanse for at GPS-en viser nøyaktig posisjon, sammenlignet med om du f.eks. hadde stått på et åpent jorde. Med andre ord skal det mer til at du treffer på å få riktige koordinater i forhold til koordinatene til cachen. Åh, jeg har så lyst jeg også! Men GPS er dyyyrt. Jeg har forsåvidt GPS på mobilen, men den er nokså tungvint å bruke. Dessuten har jeg ikke mulighet til å bruke apper og sånne fancy ting på telefonen min, og det er jeg kanskje avhengig av?