Ingvild

Jeg skal være her til godt uti neste uke, så vi kan jo forsåvidt få til både tur og trening. Hva er det interesse for? Jeg vil i alle fall møte noen trøndersoniser! Onsdag kveld er jeg opptatt og nyttårsaften blir litt stress, men forøvrig har jeg lite eller ingen planer. Jeg er ledig både på dagtid og kveldstid, så lenge jeg får koordinert med mamma og pappa så det er minst én bil ledig. Spørsmålet er om noen blir med på å finne på noe? På torsdag for eksempel?

Kennelnavnet "Iosono" betyr "Jeg er" (eller, det heter egentlig io sono i to ord, da), det er derfor det er ekstra festlig. Jeg har forøvrig også vurdert Galileo Galilei som navn til den neste hunden, så jeg syns det er et herlig navn! Galileo med sine to hverdagsformer - Leo og Gale-Leo. Men jeg skjønner at det ikke nødvendigvis er ønskelig å bytte navn, altså. Derfor OT slutt.

Enig! Galileo - eller i det minste Leo - er jo et langt mer passende hverdagsnavn enn Martin! Artig med ny hund, da! Han ser kjempefin ut.

Send PM til IW eller AnetteH, dvs admins.

Jeg har svart tidligere i tråden, men har siden den gang fått meg et par nye vintersko - North Face Chilkat: De er ypperlige! Jeg har ikke fått testet dem i ordentlig kulde (til da har jeg uansett Nesnalobbene), for i vinter har det ikke vært kaldere enn 6-7 minusgrader der jeg har vært - men da er de i alle fall gode og varme. Når det er rundt null grader trenger jeg ikke bruke ullsokker engang, men fremdeles være god og varm på føttene. Det gjør det praktisk å bruke dem i hverdagen også (ikke bare på tur/hundetrening), for det er ikke alltid jeg bruker ullsokker. Ellers er de stødige, gode på foten og har godt grep også på isen. Det beste er at hele den nederste delen er gummi og dermed vanntett, så de fungerer supert i slapseføre. De kommer dessuten i flere forskjellige farger, om man syns det er upraktisk med så lyse vintersko. Jeg syns derimot det er veldig fint og trivelig med vintersko som ikke er helt mørke, triste og trauste.

- Komme i gang med middagsplanene mine igjen, så slipper jeg å handle mat så ofte og kan spare litt mer penger. - Bli mindre selvgod og dempe behovet for å briefe med hva jeg har eller får til. - Bli flinkere til å lese flere skjønnlitterære bøker. - Komme såpass i form i løpet av vinteren at det ikke blir grusomt å dra på joggetur når føret egner seg for sånt. - Begynne å lese juss helt fra starten av semesteret. (Jeg kan ikke si at jeg skal jobbe jevnt med alle fagene helt fra starten av, for det skjer ikke uansett, men jussen kan jeg godt begynne å lese på umiddelbart.) Edit: Æsj, jeg glemte den kjedeligste og mest konkrete. Jeg har nemlig som mål at i alle fall i årets fire første måneder skal jeg leve på budsjett og føre regnskap, så jeg kan få litt mer oversikt over hva jeg egentlig bruker pengene mine på.

Jeg er litt matt over hvor mye julegaver jeg får. I år var vi for første gang ferdig med gaveåpningen før midnatt, men det var uten kaffepause underveis - slik vi vanligvis pleier å ta. Jeg fikk veldig mye fint, både ting jeg har ønsket meg og andre ting! Og jeg er så takknemlig - familien min er altfor snill med meg. I år fikk jeg: - 2400 kroner - Våkn-opp-lampe - Globus (!! ) - Hårføner - Armbåndsur som var akkurat slik jeg ønsket meg - enkel skinnrem, enkel urskive med gullfarget kant. Den er så fin! - To gensere - Devold ullundertøy - Strømpebukser x2 - Ulvangsokker x2 - Bok om Romas historie - "Gourmeten" av Muriel Barbery - "Den senile landmåleren" av Arto Paasilinna - Skjærefjøl som har sånne praktiske kanter man kan vippe opp, så ting ikke detter av når man skal ta maten oppi kjele eller stekepanne - Termokanne på 0,6 liter - Kaizers Violeta Violeta vol. II - Pictures at an Exhibition av Mussorgsky, spilt av Leif Ove Andsnes - Bildebok med bilder fra familieturen vi hadde til Troms i sommer - Sjakkbrett av stein - Juleduk - Målebeger av porselen - Div. dusjsåper - Softshelljakke - Mandelkvern (nå skal jeg lage nøttekarbonader!) - Elektrisk tannbørste - Kalender fra New Zealand - Pulsvanter og ullundertøy fra New Zealand - Maori-produsert smykke - "I Rotary likar dei ikkje grovisar"-boka (denne fikk jeg av ei venninne. Til henne ga jeg akkurat den samme boka. ) - Stor tekopp (det trengte jeg, for den store jeg hadde fra før er det en i kollektivet mitt som har knust) Som sagt - jeg blir litt matt. Hvert år tror jeg at i ÅR må det da bli litt mindre gaver, men neida, jeg får stadig vekk bare mer og mer, føles det ut som.

Overkompensering for hva?

Jeg har en god venn som er født og oppvokst i Groruddalen som sier "skåret" og "båret". Men han snakker generelt veldig pent, da!

Jeg irriterer meg litt over de som sier "overigår". Forigårs dere, forigårs. Ingen av uttrykkene er helt logiske spør du meg, men det er i det minste forigårs som er riktig. Forigårs og overimorgen.

"Å gi mor en julegave" uttales vanligvis "å ji mor en julegave", mens jeg har (hatt) en tendens til å si "å i mor en julegave". Altså bare i, uten j-lyd foran. "I år ir æ pappa ei bok om ved i julegave" i stedet for "i år jir æ pappa ei bok om ved i julegave." Jeg trodde jeg var kvitt det da, men nå snakket jeg nettopp med mamma i telefonen, og da snakket jeg om noe som jeg skulle "i" min søster i julegave...

Ja, skrev om det i AN en gang. Tidligere i høst sendte vi nemlig mail til Ringnes for å høre. Svaret vi fikk var noe slikt som at de i utgangspunktet hadde tenkt at det skulle uttales slik jeg gjør det - altså som Henrik og Fredrik. Men hvordan folk faktisk velger å si det kan man ikke gjøre stort med. Personlig syns jeg ikke det gir noen mening å snakke om en drikke som er rik på sol. Den er vel ikke rik på c-vitaminer engang, heller. Det hadde vel vært mer passende om navnet var Sukkerrik. Nå kom jeg på en ting til som jeg faktisk har måttet jobbe litt med å få til å bli en vane å si riktig. Tidligere sa jeg nemlig alltid "ir" i stedet for "jir" når jeg skulle bruke verbet å gi. "Ska æ i dæ julegave i år?" Tror jeg stort sett uttaler det riktig nå, da.

Angående hvor man skal legge trykket på ord - der er enige i at navnet på denne drikken: skal uttales på samme måte som guttenavnene Henrik og Fredrik, ja? DET irriterer meg nemlig, når folk uttaler det Sol-rik, som om det er en leskedrikk rik på sol. Det er ikke tilfeldig at det er bilde av en gutt på boksen, liksom.

Her i huset har vi nå en situasjon med en hund og en katt som ikke er vant til å bo sammen med hverandre (eller andre hunder eller katter for den saks skyld). Katta er redd for hunden, og hunden har lyst til å jage katta. Disse to skal dele hus sammen i 2,5 uker nå i juleferien, og de kommer også til å ha mer med hverandre å gjøre senere - enten hunden flytter tilbake hit, eller når vi er hjemme på ferier. Uansett må de på sikt lære seg å fungere bedre sammen enn det de gjør nå. På kort sikt er det viktigste for alle at vi unngår overdrevent stress eller redsel fra en eller begge to, at vi unngår at den ene skader den andre (det er vel helst katta som kan skade hunden her, tror jeg), og at begge får både ro og oppmerksomhet. For å unngå at hunden flyr etter katta ved hvert mulige øyeblikk, har vi valgt å binde henne fast i nærheten av der vi oppholder oss. Alternativet blir å stenge henne inn på et eget rom. Nå derimot, får hun selskap i oss, samtidig som hun ikke har mulighet til å jage katten. Katten på sin side er enten ute, på eget rom (om natta og når de er alene hjemme/ikke under oppsyn) eller løs i hele huset (så hun selv kan styre hvor hun vil være - da unngår hun i det lengste å være i samme rom som hunden). Slik går det ikke an å ha det på lang sikt, men det er slik det fungerer best på kort sikt - til de er litt tryggere på hverandre, vant til hverandres lukter og har litt mer aksept for at den andre også faktisk skal bo i dette huset. For trådstarter er det også det kortsiktige perspektivet som er viktigst - denne hunden og katten trenger ikke å ha noe med hverandre å gjøre i det hele tatt i framtida engang. De skal bare kunne være i samme leilighet i to dager til. Jeg hadde latt katten være på soverommet, og gjort det som krevdes for å få hunden til å roe seg ned og slutte å mase - og jeg vil anta at det er greiere for alle parter å binde fast hunden og således "tvinge" den til å være i ro enn å stadig vekk kommandere den (for jeg tipper at den vil kunne slite litt med å bli liggende i en slik situasjon). Og dette ville jeg gjort uten videre menneskeliggjørende synsing om hundens rettigheter. Hunden min må finne seg i å leve etter mine regler - de er ikke urimelige, men de sørger i det minste for husfred.

Jeg har heldigvis blitt veldig mye flinkere på dette nå, men da jeg var yngre var jeg veldig glad i å legge til bokstaven "T" bak enkelte ord - hvist, praktiskt, norskt også videre. Jeg brukte en del slike adjektiv på samme måte som for eksempel adjektivet hard. Der jeg sa hard, ville jeg også ha sagt norsk - men der man sier hardt, pleide jeg å si norskt. Disse grufulle adjektiv-t-ene har jeg heldigvis kvittet meg med! Men fremdeles kan det dukke opp en "hvist" i ny og ne i dagligtalen min. Det er ikke alltid man hører det så godt, da. Ofte sier jeg jo "hvist det", og da blandes t-lyden og d-lyden litt sammen - særlig fordi jeg er trønder og både slår sammen og sluker ordene mine. Edit: Det er jo "hva gjør du?" som er riktig!! (Ja, jeg veit det er dialektgreie, men for nesten alle oss som ikke er bergensere høres "hva gjør du?" mye mer riktig ut enn "hva gjør du på?" )

Jeg ser nå at jeg ikke har mulighet til å komme i morgen, dessverre. Bilene er opptatt på formiddagen, og på ettermiddagen/kvelden er jeg inkludert i andre planer.

Takk for flere tips! Da skal jeg undersøke litt mer om hvor konsentrerte de ulike glukosaminmerkene er, også skal jeg få kjøpt det så snart som mulig. Sele har jeg nesten gitt opp, altså. Har ikke tall på hvor mange forskjellige jeg har prøvd på henne! Men non-stop-sela har jeg aldri prøvd. Jeg vil ikke kjøpe før jeg har prøvd den da... Selges de i butikk noe sted, mon tro?

Lettere sagt enn gjort. Jeg har til gode å få tredd en nomesele på labradorkroppen der, liksom. Det eneste jeg så langt har funnet som sitter godt nok til å kunne brukes mye, er halvnomesela fra Norsk Hundeutstyr. Men jeg kan definitivt bli flinkere til å bruke den også på vanlige gåturer. Edit: Og et spørsmål til. Canis har en boks med glukosamintabletter som selges for 329 kroner. Det står ikke hvor mange tabletter det er, men at det er 250 gram. Samtidig får man kjøpt seksti tabletter av Samin 625mg til omtrent halve prisen hos for eksempel Apotek1. Hva er det som utgjør denne prisforskjellen? (Det kan godt hende at det er dobbelt så mange tabletter i boksen fra Canis, altså!) Jeg syns det er litt sketchy at det ikke finnes NOE pakningsvedlegg e.l. på glukosamin-tilskuddet som selges hos Canis. Men samtidig er det kanskje ikke bare bare å bruke legemidler for mennesker på hunder heller?

Æh, trodde jeg svarte på denne, men det gjorde jeg altså ikke! Uansett, jeg må høre litt med hvilke planer foreldrene mine har først, om jeg kan låne bil osv. Jeg tror kanskje jeg skal til Trondheim på onsdag formiddag, og da passer det i grunnen ikke sånn innmari bra å trene på ettermiddagen, men jeg får se. Skal si fra så snart jeg vet sikkert, i alle fall!

Takk for flere råd og erfaringer! Sånn jeg tenker nå er at hun i tiden framover skal få jevn og god mosjon, samtidig som jeg følger med på om hun etterhvert virker mer stabil og god i kroppen (hvis det virker som om hun fortsetter å ha smerter, vil jeg røntge henne på nytt). Så fortsetter jeg på samme fôr som før, og får tak i litt glukosamin for å teste om det har noe å si for henne. BOT-dekkenet får komme på i ny og ne, og ellers skal jeg få dratt til hundemassør med henne over jul. Noen som kan anbefale gode hundemassører i Oslo-området? (Helst på min side av byen, jeg er som sagt i utgangspunktet avhengig av kollektivtrafikk, dessverre.) Det kunne være aktuelt å få til en time mens jeg er oppe i Trøndelag også, hvis noen vet av hundemassører i Trondheim eller Stjørdal-ish.

Gratulerer! Gleder meg til å møte henne. Du må bare si fra om du trenger valpepasser.

Det er en grunn til at jeg gjerne bruker et par hundre kroner der hver gang jeg er på jobb, liksom! (Ja, selv med rabatt!)

Kanskje jeg bare skal kopiere Siris gaveliste? Jeg får jo i tillegg 20% rabatt, så da blir årets julehandel skitbillig - det er jo ikke akkurat dyrt der fra før heller.

Hvis jeg skal røntge henne på nytt, vil jeg helst gjøre det hos samme veterinær som gjorde det sist, så jeg får sammenlignet røntgenbildene. Vedkommende veterinær kan vel alltids oversende bildene til en veterinær her på Østlandet, men jeg har ingen veterinær jeg bruker her og må i så fall først finne ut hvem jeg vil velge å bruke. Hvis jeg skal røntge henne på nytt hos samme veterinær som forrige gang, må jeg altså få gjort det mens jeg er hjemme på juleferie. Det er derfor jeg lurer litt på om det er noen vits i eller ikke (for hvis det er det så bør jeg få ordnet time så raskt som mulig). Jeg vet jo at det kan gjøre vondt når forkalkningene vokser, og at det sannsynligvis er det som skjer nå. På en side trenger jeg ikke røntge bare for å få bekreftet det, men på en annen side kan det kanskje være greit å vite hvor mye det har utviklet seg på to år, så jeg eventuelt kan tilpasse den framtidige hverdagen hennes etter det. Hun blir jo bare eldre og eldre (er passert åtte nå), så det vil neppe bli bedre, liksom. Jeg vil gjerne ta henne med til Laxmi eller Kristin Halle, men å avtale noen time med en av dem får eventuelt vente til den andre siden av juleferien, når jeg har litt mer oversikt over timeplanen min o.l. Jeg må være sikker på at jeg har mulighet til å låne bil for eksempel, for kollektivtrafikk til Jeløya og Nesodden er bittelitt upraktisk (å ikke ha bil når man bor lite sentralt er av og til litt dritt). Jeg har snakket med forskjellige folk på Royal Canin-stands som har anbefalt meg dette fôret. Tror dere det kan være noe - er det noen som har erfaringer med det? Ser det greit ut sånn rent innholdsmessig? (Jeg har pinlig lite greie på gunstig næringsinnhold i hundefôr.) Hun fungerer best på RC (går på labrador-fôret nå), så jeg vil helst slippe å bytte merke. Men samtidig vil jeg gjerne fôre henne på en mest mulig hensiktsmessig måte i forhold til ryggplagene.

For drøyt to år siden ble Tinka røntget og fikk diagnosen spondylose. Hun hadde da forkalkninger ved tre av ryggvirvlene (hvis jeg ikke husker helt feil), ganske langt bak på ryggen (over lenden, på en måte). Stort sett merker jeg ingenting til dette, men de siste dagene syns jeg hun har virket unormalt stiv. Hun bruker bakparten på en annen måte og subber derfor mer med føttene, hun sklir lettere på isen enn hun har pleid å gjøre tidligere, og innimellom virker det som om hun faller litt ut av balanse, rett og slett. (Nå høres det ut som om hun bare har vært på julebord, men det har hun altså ikke.) Når jeg masserer henne lett oppover langs ryggraden, er det et sted hvor det på en måte "knirker" litt og hvor det virker som om hun syns det er veldig, veldig godt å bli massert. I tillegg er det et sted hun reagerer litt på, ved å trekke seg unna. Tinka er en hund som er veldig dårlig på å vise smerte. Det er derfor vanskelig å vurdere om dette bare kommer av at hun nå har hatt et par-tre veldig rolige uker (= hun har ikke i like stor grad som vanlig holdt kroppen i gang og fått myket opp ledd og muskler via turer) samtidig som det har blitt kaldere i lufta, noe som har gjort henne mer stiv. Hun har tendens til å bli stiv når det er kaldt, men det er jo i og for seg ikke så innmari kaldt nå om dagen (det er jo knapt minusgrader), og uansett pleier hun å bli mykere av å bruke BOT-dekkenet, som hun også har fått gått en del med de siste ukene. Selv om hun er full av farsk og liv, og mer ivrig når vi trener lydighet enn hun har vært på evigheter, er det kanskje allikevel litt som taler for at hun faktisk har vondt, og at dette ikke bare er litt stivhet i leddene, liksom. Hun kan ha en stiv dag i ny og ne, men det er som oftest etter dager med veldig mye aktivitet eller på veldig kalde dager. Dette er første gangen jeg opplever at kroppen hennes beveger seg unormalt over flere dager på rad. Spørsmålet er hva jeg skal gjøre? Er det en god idé å røntge henne på nytt? Det kan vel kanskje ha skjedd en del med ryggen hennes på to år, og det er kanskje ikke så dumt å vite hvordan ting ligger an. Dere andre som har spondylose-hunder - pleier dere å røntge med jevne mellomrom? Hva kan en fysioterapeut eller hundemassør gjøre? Hvem kan hjelpe meg med å finne ut om Tinka har vondt, og hva slags behandling eller tiltak det er som kan hjelpe?