simira

Det er ikke slik at du kan velge hva du får av egenskaper av blandinger. Du kan få en "rottweiler" med "boxerkropp" og du kan få det motsatte. Hjelpes meg, med en høytflyvende boxer med rottweilerkropp, det vil være en håndfull for mange. De er ikke veldig ulike i egenskaper, så sånn sett er det ikke det store problemet, men da ser jeg heller ingen god grunn til å blande rasene. De har hvert sitt sett med helseproblemer, og det blir heller ikke nødvendigvis bedre av å blande dem. Derimot er det da ingen register eller oversikt over helsen i generasjoner slik det helst skal være med en renraset hund, så du har ingen mulighet til å sjekke hvor mye sykdom som ligger i familien til hunden din. Jeg ser ingen god grunn til å gå for denne blandingen fremfor en renraset av den av dem som passer deg best.

Nå har du putta på en femkroning... Hvorfor hunden omplasseres er jo det første obligatoriske spørsmålet, uten at man nødvendigvis skal ta det svaret for god fisk. Rase, alder, har hunden noen trening, hva er den brukt til, hva er den vant til av aktivitet? Kan den være alene hjemme, kjøre bil? Hvordan går den overens med andre hunder, andre dyr, barn, folk generelt? Hvordan er innkallingen? Helsehistorie - her bør jo helsebok/pass/vaksinasjonsattester følge med, som bekreftelse på at hunden er fulgt opp. Avhengig av rase/blanding, er hunden røntget og helsesjekket etter anbefalt for den rasen? Har hunden noen kjente problemer eller sykdommer? Har de kontakt med oppdretter, og hvem er det? Jeg ville også kontaktet oppdretter og spurt om foreldrene og mye av det samme som jeg ville spurt om med en valp, egentlig. Ihvertfall med en unghund. Også hvis det er en blandingshund. Hvordan er søskenene (spør eier eller oppdretter)? Få gjerne også kontaktinfo til instruktør som har hatt de på kurs e.l., for å få en uttalelse om hunden fra noen andre. Evt. hundepensjonat, veterinær eller andre som kjenner hunden godt. Alt dette er spørsmål som kanskje best tas ansikt til ansikt når du er og hilser på hunden. Sørg for å få møte og se hunden både inne hos dem og ute på tur, gjerne i trafikkert område. Som innledende spørsmål på finn ville jeg spurt om alder, grunn til omplassering, og om den har noen problemer eller sykdommer. Eventuelt andre ting som er avgjørende for din del. Sørg for å få en prøveperiode og bruk NKKs kjøpekontrakt.

Canis har hatt Clickercamp noen år, usikker på om de fortsatt har det. Catchhund pleier å ha noe på Hønefoss. Retrieverklubben pleier å ha noen i Hemsedal, medlemmer har førsterett men det har vært åpent for andre før.

De vasker seg normalt der som alle andre steder, men om du synes det er mye så kan du jo alltids ta en sjekk hos vet for fulle analkjertler.

Både dum og ondsinnet...

Dette er en av grunnene til at collie står på lista...

Tipper det varierer på distrikt.

Det som er viktig er at dere har kontroll over hunden. Om det betyr en god innkalling på vanlige forstyrrelser som folk, biler og andre hunder, eller en langline, er ikke så viktig. Dere må kunne hindre hunden i å løpe bort til andre. Jeg er alltid obs når jeg ser løse hunder, med eller uten langline. Langline gir meg et signal om at eier kanskje gidder å ta litt ekstra ansvar om de ikke er trygge på hunden, men også at de da kanskje ikke har helt kontroll hvis lina ikke er innen rekkevidde. Det hjelper ikke at hunden er snill. Om du møter en annen hund som ikke liker hanhunder, store hunder, svarte hunder osv. så risikerer du bråk, skade og en hund som ikke går så godt overens med andre lengre. Kommer det en førerhund risikerer du å ødelegge et hjelpemiddel for hundretusenvis av kroner. Du kan risikere smitte fra syke hunder, eller å ødelegge timesvis med trening for noen som jobber med valp eller redd hund. Det er mange gode grunner til å ikke la hunden din gå bort til andre uten at det er klarert. Langline gir dere en ekstra trygghet, men dere MÅ ha mulighet til å få tak i og stoppe hunden med den lina, hvis ikke er poenget borte. Lina kan da også hjelpe dere å få trent på innkalling i vanskeligere situasjoner, ellers kan det jo være greit med et innkallingskurs med tilrettelagte situasjoner og systematisk trening.

Kronbacken og For The Win er ihvertfall ok på brukshunder.

Hvis dere skal bruke bur så pass for all del at den hunden som ikke er i bur ikke har muligheten til å komme bort til buret. Når begge hundene i utgangspunktet er utrygge så vil det være et mareritt for dem å være fanget i et bur når den andre kommer bort. Og bruk størst mulig bur som dere har plass til.

Din går etter fordi han vil jage bort den han er redd for. Når dere vet dette, og at hundene ikke går overens, så må dere gjøre noe for å hindre at det skjer, og ikke bare at hunden deres ikke blir angrepet, men at han kan føle seg trygg. Ute bør begge hundene være i bånd og holdes på god avstand fra hverandre så de begge kan føle seg trygge for hverandre. Ikke la deres (eller den andre for den del) gå etter den andre. Det samme inne. Hvis dere ikke kan skille de av ved hjelp av kompostgrinder, dørgrinder o.l. så må dere ha de i bånd eller forskjellige rom. Jeg ville kanskje vurdert å finne en hundepasser til disse helgene. Det finnes flere apper (Nabohjelp, Pawshake, Rover, Doogy) som hjelper deg å finne hundepasser i nærheten, eventuelt vurdere kennel. Som eiere er det deres ansvar å sørge for at hunden deres føler seg trygg, og når dere vet at dette skjer må dere tilrettelegge slik at dere hindrer det!

Jeg ville fulgt med og sett an om den endrer seg. Selv om den er fast så kan det være bare en liten hevelse. Men om du er i tvil så er det like greit å ta en tur til dyrlegen.

Jeg tror ikke nødvendigvis du har gjort så mye feil, men at valpen ikke har "lest oppskriften" helt. Valper og hunder er forskjellige, og man går alltid inn med visse forventninger, og det er lett å glemme å "justere" etter hva man har planlagt. Det er som sagt vanskelig å si uten å ha sett hunden, men i hovedsak gjelder det å lære å lese ham og forutse situasjonen. Hvis du tenker at du nå bør være forberedt på at det kan smelle snart, så bør du ta ham bort fra situasjonen før det skjer, ikke etter det har skjedd. På den måten kan han også lære å justere seg selv og gi seg "mens leken er god".

Jeg ville ikke latt ham bestemme hva han er for mye for ham. Når han begynner å bli aggressiv er han allerede forbi der han burde være, og han er en valp uten vurderingsmulighet. Særlig ikke for hva som er viktig for oss mennesker. Du må antageligvis laste opp på vimeo eller noe slikt, og legge lenke her. Hvor positivt inntrykk sitter du igjen med hvis du har vært med på noe som har gjort deg fullstendig utslitt? Noen ganger er det selvfølgelig deilig, å jobbe hardt eller ha det kjempegøy i timesvis for så å stupe og sove i et døgn eller noe. Men når du selv ikke har kontroll over situasjonen, det er noe helt nytt for deg, så kan det fort bli for mye, og du sitter igjen med at "dette var altfor slitsomt å forholde seg til, og ikke noe gøy". Jeg er i utgangspunktet enig med Toril (?), kontrollerte møter og eksponering er bra. Men når han er kommet dit han er ville jeg tatt et langt steg tilbake, og holdt ham innenfor trygge rammer. Både Control Unleashed og BAT snakker om "treshold", som er den grensen som hunden må holdes innenfor for å ikke få en negativ opplevelse eller utsettes for mye for det den er utrygg på. Når hunden utagerer er den langt forbi denne grensen, og det er opp til oss mennesker å lære oss hvor den går (og du vil definitivt feile mange ganger, men lære etterhvert å holde dere på den sikre siden). OG han bør møte trygge hunder i kontrollerte former, men ikke så mange som mulig eller så ofte som mulig. Ha noen hundefrie dager i uka, og ellers sammen med et fåtall trygge hunder han takler, på den avstanden han takler. Alt dette skriver jeg selvfølgelig i antagelsen om at det er frykt/usikkerhet som ligger bak oppførselen hans, noe det er vanskelig å si uten å ha sett hunden. Eller om det er overreaksjon på for mye inntrykk, det spiller forsåvidt ingen rolle. Det kan være han er tøff av natur og ikke noe å bekymre seg for.

Kan du filme lekinga? Noen valper leker veldig heftig, enten fordi de har vært tøffest i kullet og ikke har blitt dempet av noen andre, eller det kan være aggresjon/usikkerhet som slår ut. Det at han ikke reagerer inne på kennelen og når det er masse hunder rundt kan være rett og slett fordi det blir for mye for ham. Flooding er en dessverre mye brukt teknikk mot frykt og usikkerhet, og kan gjøre like mye skade som nytte. Jeg ville fått noen som er god på adferd til å se på oppførselen i møte med andre hunder. Slik som med den schæfertispa. Hva sa eieren? Hva sier de andre på kennelen? Til du har fått evaluert noe av dette ville jeg ihvertfall kuttet all kontakt, eventuelt med unntak av et par som du er 100% sikker på at han er trygg på. Gå gjerne på tur i bånd sammen med andre hunder, med så lang avstand at han ikke føler han må interagere med de andre, og belønn all kontakt med deg. Hvis dette bunner i usikkerhet så er det beste du kan lære ham at han ikke trenger å forholde seg til de andre hundene, det er din jobb å skjerme ham for det. Ellers vil jeg på det sterkeste anbefale bøkene BAT2.0 (som nevnes lengre opp her) av Grisha Stewart, og Control Unleashed av Leslie McDevitt. Det er supernyttige verktøy som alle kan ha godt av å ha i sekken uansett hund, og enda mer nyttig for hunder med utfordringer. De to bøkene har mer eller mindre reddet hundeholdet mitt. Jeg ville også kuttet ned på aktivitet og kontakt med masse mennesker og sånt. Sosialisering er viktig og greit, men det høres ut for meg som han kanskje får litt mye stimuli. Jeg ser du er på Tunge, der er det jo folk som har masse erfaring og kunnskap om hund og adferd, bruk dem!

Det er jo akkurat slik vi får litt liv i forumet igjen. Start en tråd med en liten utblåsning, så kan vi oje og akke oss over det, og kanskje dele egne erfaringer.

(Det er nettopp sånne innlegg om passeringsproblemer og ymse som er fint å ta ut i egne tråder for å få aktivitet på forumet. Jeg titter innom Akkurat nå en veldig sjelden gang, men har en del erfaring å komme med for eksempel rundt det temaet.)

Du har spart deg for masse fortvilelse og bekymringer. Det er helt fair å ønske seg en valp med gode forutsetninger for å bli en velfungerende hund! Det er ikke noe mislykket i det.

En nettbekjent selger denne. Samme som vi har, bare noe eldre, men vi får stadig høre fra fagfolk at det er driftssikre biler, og vi er veldig fornøyde selv. https://www.finn.no/car/used/ad.html?finnkode=163824762

Bearded collie? Eller lang-/korthårscollie for den del, om de ikke er for store? Springer spaniel, evt. cocker om springeren blir for stor? Mye fine springere i rallymiljøet.

Kan du ikke ta genseren innenpå dekkenet? Har et fint et til Odin, kan sjekke merke senere, men han er jo dobbelt så stor. Ikke så lett å finne noe i den størrelsen kanskje?

Kursjunkie heter det. Jeg er heller ikke noe flink til å strukturere trening. Men har ikke Bodø en klubb som driver aktivt med rally nå? Mener å huske jeg har fått invitasjon dit?

Jeg tenker det uansett er viktig å jobbe med kjente ting også, ikke bare nye/vanskelige ting, da er det leett å miste motivasjonen.

Finn 24 ulike skilt og jobb med ett hver dag i advent?

Dette vil nok ha stor individuell variasjon. Men hvis du har en voksen hund som er lydig og har trygg innkalling i utgangspunktet så vil det neppe forsvinne, i verste fall bli litt dårligere, ihvertfall i en periode. Med en så førerorientert rase som sheltie og aldersforskjell på hundene kan jeg ikke se for meg at det blir et problem. En viktig ting er å trene med dem, både separat og sammen, båndtrening, innkalling, alenetrening osv. Men mange jeg kjenner har sine to-tre hunder løse sammen uten problemer altså. Det største problemet er vanligvis hvis en eller flere av dem har dårlig innkalling i utgangspunktet.