simira

Det er vel ingen som har sagt at det er greit? Men det lovmessige ansvaret ligger fortsatt hos eier.

Endelig kom vi oss på telttur igjen, Kovus første. Vi har en langsiktig plan om å gå fottur i Romsdalen, en gang... og så er det jo greit å kunne ta med hundene lengre til skogs en gang i blant. Jeg begynte for en stund siden å trene litt på å gå med vekt på tur (kjetting i en sekk ), men det forsvant litt da jeg begynte å jogge. Jeg føler meg jo uansett i bedre form enn på lenge, men var litt spent på å dra på skauen med 15 kg på ryggen. Hundene var også kløvet, men relativt lett siden de ikke er veldig trent på å gå med vekt. Kovu var litt uvant med det, Odin storkoser seg når han får jobbe litt ekstra. Vi tok bussen til Solemskogen, planen var å gå i generell retning Sinober, telte et sted i nærheten der, og så gå enten rett hjem eller en lengre runde tilbake på lørdag, avhengig av været. På vei til bussen kom jeg på at jeg hadde glemt capsen min, og hadde heller ikke med solbriller. Eller kartet. Men man kan jo ikke gå seg vill i Nordmarka. Eller? Etter et en drøy time på ulendt og våt sti, der vi måtte klatre og hoppe over, gjennom og rundt myrhull, måtte vi gå en omvei rundt en myr og mistet stien. Dette endte med en times vasing i kratt og tett skog, slitsomt og ubehagelig for alle, men kanskje mest Odin. Etter at vi fant hovedstien gikk vi et lite stykke til mot Sinober, og slo leir et lite stykke fra et vann og et par bekker. Da var jeg så sliten at jeg var kvalm, og hadde vondt i føttene. Så snart vi hadde satt opp teltet gikk Kovu inn og la seg rett ned på et pledd, og ble der til vi vekket ham litt utpå lørdagsmorningen. Lørdag var jeg litt øm i de fleste musklene som involveres i bæring av tung sekk og soving på ujevnt underlag. Vi pakket og kløvet, og trasket opp til Sinober, der vi tok en liten pause. Der bestemte vi oss for å gå veien ned til Nittdal og ta bussen hjem derfra. Det var kortere veier hjem, men absolutt ikke den mest utfordrende veien å gå. Er rimelig sliten, og spent på musklene i morra... Kovu venter på bussen til Solemskogen. Pompel og Pilt på tur Stor og liten over myr og mark... Vi gikk gjennom mange fine områder Vi har gått oss "vill", Kovu er sliten og overtrøtt og leker løve i høyt gress Vi har stoppet litt og prøver å bestemme oss for veien videre. Kovu er lei. Endelig har vi slått leir! Siden det har kommet sånn ca. 20 mm regn det siste døgnet og vi camper i noe som er halvt myr, så tok vi sjansen på å tenne bål. Kovu har lagt seg til rette i teltet Kovu, sosial som han er, syntes det var kjempekoslig å få lov til å sove inntil! Morra-tryne Kose litt til før vi står opp? Kremt... jeg vaska håret rett før vi dro ut (på telttur, jada, men hadde ikke vasket håret på et par dager så det bare måtte gjøres). Sånn så det ut etter en natt i telt. Og nei, jeg hadde ikke med børste. Ridgeback i skogoppgang Pause på Sinober. Flinke gutta mine! Framme på bussholdeplassen flata Kovu ut. På bussen holdt han på å sovne stående, helt til han oppdaget at han hadde plass til å legge seg ned. Odin demonstrerer hva bikkjene har gjort resten av dagen

Det er forskjell på krypende/smiskende adferd og skrekk, selv om ikke alle nødvendigvis ser forskjell på det. Og en kombinasjon såklart, som kan være vanskeligere å tolke. Ville som noen andre her har nevnt senket kravene og fokusert på gøy og belønning, og kanskje endret eller gått bort fra kommandoene en stund.

Det var en nabo som sa at dyreklinikken på Sinsen testet for litt over tusenlappen og sendte prøver til USA. Såklart er det ikke umulig å finne rase basert på genmateriale, men det krever vel at man har noe genmateriale i databasen som finnes igjen i testhunden?

Det vel på ingen måte greit å kjøre ihjel eller skade løse hunder med hensikt, men når vi snakker om lovmessig erstatningsansvar så har en eier av en løshund som ikke er under kontroll svært få eller ingen rettigheter. Det er litt som å sikte trikkeførere eller togførere som kjører på selvmordskandidater som hopper ut i sporet... Det er ikke greit å kjøre på og drepe folk, men det får være grenser for hvor forsynt man skal være... Hvis Cattn derimot hadde tatt fart på 20 meters avstand med den hensikt å treffe hunden, og noen så det, så kunne det KANSKJE blitt en sak av det...

Eller ikke bite... Stakar ponnisen!

Når man rygger har man vikeplikt for alle trafikanter. Men så lenge du hadde klar sikt såvidt du kunne se, og kjørte forsvarlig, så er det faktisk eiers ansvar (og "skyld", i den grad det er relevant), hunden har faktisk forårsaket en ulykke mens den har vært løs utenfor eiers kontroll. Det ville da heller ikke falle meg inn å krever erstatningsansvar dersom hunden min stakk av og ble skadet eller drept i en ulykke som den forårsaket på riksveien...

Det var denne helga det ja. Jaja, får få med noen andre og trene litt en annen dag. På tide med en ordentlig sonen-trening igjen kanskje? Få til en dag med treff og konkurransetrening i september elns?

God tur IW! Vi har testet telttur-formen. Begynte å trene litt på å gå med vekt på ryggen, men så forsvant det da jeg begynte å jogge. Har vært så sliten etter jobb denne uka, så treningen bestod i å sykle til jobb ene dagen, ellers har jeg vært lat. Men siden vi hadde hele helgen ledig (ekkelt!) så bestemte vi oss for å endelig ta en telttur, noe vi har snakket om lenge. Sånn i fremtiden en gang skal vi på fottur i Romsdalen, men trenger nok litt mer trening, ifølge helgens resultater. Pga usikkert vær og bryllupsdag på søndag bestemte vi oss for å dra ut og gå et stykke fredag etter jobb, og så hjem igjen evt. med en lengre runde på lørdag. For å gjøre en lang historie kort (tar den lange varianten i bildetråden ) så gikk vi fredag drøye 6 km, mest på ulendt sti og en time i skog og kratt etter at vi måtte gå rundt en myr og mistet stien. Med 15 kilo hver på ryggen og to kløvede hunder i høyst ulik størrelse var det litt av en utfordring! Innen vi slo leir var jeg så sliten at jeg var kvalm, og ganske øm i føttene. I dag var vekten redusert til 13 kg per rygg, og en halvkilo mindre på Kovu og litt mindre på Odin, igjen drøye 6 km men denne gangen mest på tydelig sti med litt utfordringer og aller mest grusvei. Kovu var så sliten at han la seg ned med kløv og alt og nesten sovnet mens vi ventet på bussen, og sovnet nesten stående på bussen før han oppdaget at det var plass til å legge seg ned. Jeg føler meg ihvertfall veldig sprek og flink nå, og det er bra ettersom jeg ikke har tid til å trene på en uke (men da skal jeg til Hemsedal, så blir masse vedhugging og fjelltur).

Jeg har brukt sele på Odin fram til ganske nylig. Grunnen til at vi har sluttet er at i rally så skal hunden gå uten noe som helst fra klasse 2, pga. hinder og sånt. Det samme gjelder i agility tror jeg? Så om du tenker en gang å konkurrere i noe av dette så er det greit med et halsbånd som er lett å ta av og på. Jeg liker best halvstrup og bruker mest den du så på treninga, MEN Odin liker ikke å få ting over hodet, så på konkurranse bruker jeg et halsbånd med klips. Så lenge Robert takler å få ting over hodet så synes ihvertfall jeg halvstrup er best. Her ikke noe problem med halvstrup som henger i veien, men tror mange av de "flate" nylonbåndene lett kan være slik. Både Kovu og Odins halsbånd er av typen som glir lett ut på sitt ytterste og ligger pent og behagelig rundt halsen når det ikke strammes (slik de skal, etter min mening). Ellers er det ingenting i veien for å trene i sele altså, og det er lov å stille i LP med sele.

Gjeterhunder har vel generelt sett ikke så mye av den typen jaktinstinkt, og holder seg ofte nærme fører.

Jepp, ville dratt uten hund hvis du bare skal for å se, kose og ta bilder. Gir mer mulighet til å tafse på andre hunder også.

Han foran var kjekkest.

Garp er finest! Det er Kovu også, så jeg ser bare etter den fineste ridgebacken. Hvis man ser nøye etter har han et arr på innsiden av ene benet etter en kul vi fjernet, og så har han litt hvitt på brystet som man ofte kan skille mellom hunder på. Men ikke noe veldig distinkt.

Kjempefint! Men, hvordan velger dere hvilke hunder som får være med på tur? Jeg hadde dødd jeg, av å måtte velge dem bort sånn. Synes det er ille nok når jeg må velge at bare den ene av de to hundene våre får være med på noe som begge ville satt pris på...

Uff, synd med hesten, men fornuftig valg. Og grattis med bebis!

Ser ut som en fin dag. Men, får ikke hesten være med når dere flytter? Har du ikke nettopp fått ham?

Fin dag! Men du, får ikke hunden din mat? Ikke ett matbilde eller nevnt i det hele tatt. Bor du i nærheten av Årvoll? Vi bor jo like ved Tonsen kirke...Var MYE på Isdammen i fjor og går mye i Lillomarka.

Jeg har to av veldig forskjellig rase. Odin var 4 da vi fikk Kovu. Med en "normal" hund kunne vi nok fått nr 2 tidligere, men Odin er/var fryktaggressiv og trengte mer tid og trening for å bli stabil nok. Det er altså 4 års alderforskjell på dem. Odin er ikke flink med valper heller, de skal gruses. Så den første måneden var de mye adskilt, og aldri ute av syne mens begge to var i samme rom. Det første året gikk vi sjelden tur med begge sammen (aldri første halvåret ca) for å unngå smittende adferd fra Odin. Odin fungerer bedre med større enn små hunder, men jeg tror likevel han hadde trivdes bedre med en litt mindre hund enn det Kovu er. Likevel har de endt opp med å fungere veldig bra, Odin er såklart sjef og Kovu har all respekt for ham. Vi har jobbet mye med å gi Odin nok rom, men det har vært lite problem siden Kovu var 6-7 mnd. Det vi merker mest er at vi har to hunder med veldig ulike behov. Odin krever mye mer både fysisk og mentalt, selv om Kovu er mer å håndtere i forhold til størrelsen og at han fortsatt vil leke med alle hunder han ser. Kovu er fornøyd med lite tur, Odin må ha litt mer. Odin er veldig takknemlig ift. trening, og er veldig ivrig og arbeidssom, mens Kovu er uinteressert i oss, trening, godbiter og lek. Dette fører til at det blir veldig "hunder til forskjellig bruk", og ofte passer det ikke å ta med begge hundene på samme ting. I fremtiden vil jeg neppe ha to hunder med så stor størrelses- og bruksforskjell igjen, selv om det er greit å ha litt "til alt". Som jektlykke nevner tror jeg det er viktig å gi den voksne hunden nok tid og plass i forhold til valpen, og jobbe med begge separat. Det med ressursforsvar er jo noe du er oppmerksom på, og det kan da være viktig å vise den voksne at han ikke trenger å bekymre seg for å beskytte "sitt" (det er deres ansvar!), og lære valpen at han ikke skal blande seg borti den voksne i gitte situasjoner. Ellers er det veldig kos med to da, og tror ikke jeg kommer til å gå tilbake til å ha en hund over lang tid igjen.

Hva spiser han, er vel første spørsmål?

Ja, man kunne jo håpe. Jeg har dessverer ikke kapasitet til en hund til, og hadde jeg hatt det så hadde nok gubben satt en fot ned. Jeg prøver å tenke hardt på hvor lite jeg er interessert i pelsstell og pels som det faktisk fester seg ting i.

MR for mennesker er nok dekket en del av folketrygden.

*sukk* Etter å ha sett arbeidssomme aussievalper i aksjon i helga som jobber bedre enn min 6 år gamle gårdshund (og ikke minst tusen ganger bedre enn min 2 år gamle rr) så frister det jo sånn passe...

Jeg ville trent båndtrening med ham separat i utgangspunktet, og så begge to sammen.

Hm, kanskje jeg må lære inn "prrroo!" på mine. Jeg bruker smatting/klikking med tunga som "gå videre" kommando på tur. Kovu tar på seg selen selv. Praktisk, som en kollega av Tollef sa da han passet Kovu mens vi var i Thailand - han visste ikke hvordan den selen skulle være på riktig. Beste måten å gjøre Odin gal på... han stivner, og begynner å lete febrisk under hva som helst, eller ut vinduet. Ellers kan Odin "gå rundt", når han surrer bånd/line rundt trær og stolper (eller folk...). Jeg har hannhunder, de tisser når de får lov, og holder seg når de skal. Ser ikke behovet for noe kommando.