simira

Ganske mye på samme måte som jeg velger hund nr. 1. Kriteriene kan være andre, men de samme spørsmålene stilles.

Det er forskjell på liten også. Og stor forskjell på 5 og 10 kg. Odin er 8 kg, og lever jo sammen med 40 kg ridgeback. Sjelden noe problem, bortsett fra at det er lite jaktlek ute siden Odin ikke vil bli løpt i senk av bulldoseren. Ellers går begge fint med hhv små og store hunder. Vi har også en sviger-dachs på ca 6 kg som leker fint med Kovu. Jeg ville nok ikke sluppet noen av de små i voldsom lek med mer enn et par større hunder, men sånn en-til-en har jeg ingen skrupler med større hunder jeg kjenner. Jeg stiller meg også heller foran og brøler heller enn å løfte opp hunden, men ser at det kan være en saklig løsning i noen situasjoner. For Kovu sin del så vil han da bare hoppe opp etter hunden som blir løftet, heller enn å snuse forsiktig på den på bakken, så det kan virke mot sin hensikt...

Alle raser tåler en langtur av og til. Hvis det er mengde tur du er redd for så ville jeg ikke bekymret meg for det, med mindre det er snakk om 3-4 timers tur på daglig basis, da ville jeg sett etter en over middels aktiv rase. Men om de er vant til det så tåler de aller fleste raser det også.

Jeg tror også dalmis er et veldig fint valg med de kriteriene du har, den har litt til felles med både rr og boxer, men mindre sær og selvstendig enn rr, mindre hyper enn boxer, og røyter mer enn begge to til sammen.

For meg som ikke-labrador-eier så hører jeg stadig at labrador lukter mye hund, både fra lab-eiere og andre. De jeg møter iblant har jeg ikke lagt noe særlig merke til, den som bodde på gården der jeg jobbet i England luktet definitivt mer enn gjennomsnittet hund. På det andre spørsmålet, heldigvis har jeg lagt merke til en "standard"-lab eller to den siste tiden som ser normale ut, dvs det som burde vært normalt, slanke, smidige og ikke antydning til tønneform.

Begge mine brukte over en mnd før chipkastrering hadde nevneverdig effekt. Just to mention.

Selv om den er søt så er den dp-en der ordentlig feilfarga, altså!

Tja. Mange er mindre nøye med en del oppdragelse ift. hopping, trekking i bånd og ting som man lett kan kontrollere hunden fysisk på (eller som du ikke nødvendigvis går på trynet om den plutselig gjør). Den tiltrekker flere folk som vil hilse, spesielt barn. Effektiv belønning og belønningsplassering i trening er faktisk en ting som jeg har sett på som en utfordring. De kommer til (under/mellom/gjennom) helt andre steder enn store hunder. Når det gjelder sosialiseringen og trygghet på større hunder så vil det jo være noe helt annet med to hunder som bor sammen, enn hunder man møter på tur. Så lenge hundene går overens så er det nok mer en tilvenningssak. Men, stor hund? Har ikke du aussie eller noe sånt?

Er det bare meg som fortsatt ikke greier å lese navnet på frisøren? Eller heter den Enebakk Frisør? Lucky you! Hadde det bare vært tilfelle... Mitt faste svar på hva/hvor mye som skal klippes er "minst mulig", dvs oppfrisking av tupper og sånt. Grei sak, ikke sant? Eller... Jeg har naturlig fall i håret (og brukte mange år på å lære hva det faktisk betyr ) og frisører har brukt alt fra 10 minutter til en time på den jobben, med varierende resultater. Og varierende pris.

Nå er denne tråden et år gammel, men infoen er jo grei uansett. Men jeg tror hverken Stovner eller OODK har valpekurs, faktisk. Jeg mistenker det kommer av at det florerer med hundeskoler og valpekurs i byen nå.

http://www.gulesider.no/f/st-olav-fris%C3%B8r:84428206 Hun har ikke hjemmeside en gang, driver for seg selv, men er også da tilsvarende fleksibel og veldig hyggelig. Hund har hun også. Husker ikke hva jeg betalte sist jeg farget der, men tror det var rundt 1400-1600 kr (inkl klipp). Og hvor er så det da?

Jeg sjekket ut siden (alltid greit å ha en frisør i bakhånd ), og reagerte umiddelbart på utsagnet "Latterlige høye priser betyr ikke nødvendigvis gode frisører , men heller et tegn på ineffektivitet og manglende kunnskap om støtteaktiviteter.". Latterlig høye priser på frisører i Oslo er fordi de kan ta det og folk fortsatt går dit. Det å hevde seg bedre på grunnlag av konkurrenters inkompetanse gjør stort sett at jeg unnviker en aktør, uansett bransje. Man kan godt hevde seg bedre enn konkurrentene uten å si at konkurrenten er dårlige. Ikke synes jeg de var spesielt billige heller, mulig jeg har flaks med å finne frisører, evt er litt kresen på pris. Og, jeg ville nok betalt den prisen hvis jeg var sikker på at de var dyktige og fikk til håret mitt, hvis jeg i utgangspunktet hadde gått dit.

St. Olavs frisør er rimelig og veldig grei. Hårfix i Eikelundveien er også fin, men litt usentral kanskje.

Her er en tidligere diskusjon om samme tema. Sikkert nye folk og meninger om dette siden da, men kanskje noen gode innspill også? http://hundesonen.no/forum/topic/63194-skille-innad-i-rasen-showbruksetc/

Da må du nok velge mellom pelsstell og røyting. Men nå finnes det raser som røyter mindre enn labrador også da.

Raser som ikke røyter mye har mye pelsstell. Hunder med typisk strihåret eller krøllete pels må klippes og/eller nappes for å vedlikeholde pelsen. De røyter ikke, og er dermed også regnet som allergivennlige. Hvis det er mengden pelsstell som er saken, og ikke røytingen (dvs, hvis du synes det er greit nok å støvsuge opp masse korte stikkhår eller små hårballer overalt med jevne mellomrom) så er det mange raser som ikke har så mye pelsstell. Personlig foretrekker jeg glatthårsraser, de har null pelsstell overhodet (ingen av mine har dusjet/badet siden i fjor sommer en gang), men de røyter jo en del et par ganger i året spesielt, så det er hår der de oppholder seg.

Fine Varga! Dere er råflinke!

Heldige du, jeg er grønn av misunnelse! Jeg har ME, og trenger ca. 8-9 timer sommerhalvåret og mer om vinteren, i perioder opptil 12 timer.

Da har dere muligens vært heldige. Det er slett ikke alle aggressive hunder som blir bedre av kastrering, dersom aggresjonen bunner i usikkerhet er det fare for at det blir verre. I alle tilfelle har man ikke i Norge et problem med løshunder og høy tetthet av hunder slik som i mange andre land, og "nødvendigheten" av kastrering er dermed ikke der. Om dere vil ha en litt mildere hund så er nok tispe uansett et bedre valg, men man er også avhengig av individforskjeller.

RR er nok ikke noe særlig krevende på mentaldelen. Ekstremt aktive vil jeg heller ikke si at de er, men de trenger en del mosjon, ja. Gårdshunden min er dog mye mer aktiv enn ridgebacken, selv om sistnevnte kan holde høyere tempo over tid. Jeg vil heller ikke si at boxeren er noe enklere hund å ha enn rr. De er veldig greie hunder å ha, bare ikke så lette å trene. De fleste boxere jeg har møtt har mye mer issues. Men ja, rr har sine særheter, og er nok en av grunnene til at jeg ikke kommer til å ha rasen igjen.

Anbefaler deg å søke litt på forumet og lese litt, spesielt under Valpeprat. Mange av disse spørsmålene er besvart flere ganger tidligere, noen av dem for ikke så lenge siden.

Kjenner du mange RR? Ja, de er vakthunder, men så lenge du ikke prøver å bryte deg inn i huset deres så er de stort sett ganske vennlige overfor fremmede, eller rett og slett uinteressert. TS skriver vel "rolig ovenfor fremmede" og det er de aller fleste voksne rr jeg har møtt. Når det gjelder trenings/bruks- og gå løs-biten så er det en annen ting. Rr er selvstendige hunder, og er slett ikke så enkle å få til å jobbe med deg, ei heller få god nok innkalling til at de kan gå løse. Og det kommer litt an på hvor langt du vil satse i bruke. De kan være gode sporhunder, men ikke så enkle på lydighetsdelen. Sørg isåfall for se på oppdrettere/linjer der hundene brukes litt. De er aktive hunder, men kan normalt også å slappe av. Boxere kan også være en håndfull, men ut fra det du beskriver så ville jeg droppet rasen rett og slett pga helsetilstanden.

Overrasket over at ingen enda har nevnt at det er ulovlig å kastrere hunder uten medisinsk grunn. Så dermed anbefaler jeg tispe, hvis dere uansett ikke vil ha ansvaret det faktisk innebærer å ha en hannhund. Personlig greier jeg meg fint uten løpetidsstyret, så jeg har to hannhunder (den ene riktignok kastrert, av medisinske årsaker da han var 4), men det er i stor grad en smakssak.

Problemet er jo at det går ut over alle andre hundeeiere om det går feil. Det kan bli ganske ille også. Og du svarer ikke på spørsmålet mitt om hvorfor dere har valgt dette framfor en norsk hund?

Mattilsynet importere ikke hunder, så om de sier at de importerer "gjennom" mattilsynet så er de allerede ute og ror. De kan sørge for å følge reglene til mattilsynet, men selv det er ikke nødvendigvis bra nok for å forhindre alskens mulige sykdommer. At de er registrert i Brønnøysund er heller ikke noen garanti. Det eneste politiet kan si om dem er hvorvidt de har fått noen anmeldelser mot seg eller ikke, såvidt jeg vet. Hvorfor har dere valgt denne organisasjonen og en utenlandsk hund framfor å overta en omplasseringshund her i Norge?