simira

Du må sy selv da vettu. Når vikariatet mitt er slutt til neste høst så kan jeg ta bestillinger på dekken i hvilke farger og stoffer det skulle være.

Samme problemet? http://hundesonen.no/forum/topic/61628-et-lite-problem-med-tissemnannen/

De Richo-dekkenene er kjempefine. Er det noen andre enn Tropehagen som fører den? Har helt sluttet å bruke dem etter at de gikk inn i samarbeid med denne wannabe-hundehviskeren.

Jeg synes det er vanskelig å si, spesielt siden Odin hater dekken. Men snakket med hundefysio om det, og hun hadde god erfaring med det. Ikke som behandling alene, men å bruke ved oppvarming og spesielt nedkjøring etter trening.

Det kan være flere grunner til at det ikke er praktisk, om man tenker at "naboen" ikke nødvendigvis er den som bor i nabohuset, men noen man kjenner godt. Geografisk avstand, ønske om kontroll over egen avl/egne kull, økonomi hos den ene eller andre parten? Slik jeg ser det koker det hele ned til: Om du selv ikke har økonomi/kapasitet/mulighet til å videreføre avlen/linjene av eget kull, skal du da la være å ha kull, og dermed frata andre verdifulle bidrag til raseavlen?

Men om naboen er en erfaren oppdretter som har mulighet og kompetanse til å videreføre gener i avl som du selv ikke har kapasitet til? Jeg tenker at det kan være like egoistisk å tro at ikke andre kan videreføre linjenes gener og egenskaper like godt som deg selv...

Det har du da fått ganske mange argumenter for? Om man ikke har kapasitet til å ha flere hunder, men hunder og avlsmateriale som kan bidra veldig bra til rasen, skal du da holde disse ressursene tilbake fordi du ikke kan bruke de selv?

Bronsemerket er i stor grad en "light"-versjon av lydighetsklasse 1, og et helt greit sted å starte. Jeg har aldri tatt merket, og det er litt tilfeldig om de jeg kjenner som konkurrerer har det eller ikke. Det spiller forsåvidt ingen rolle om du tar det først eller ikke, det er like god trening og en god start for en unghund.

Da høres det jo ut som du har en flink instruktør der,det er kjempefint! Det er aldri "for tidlig" å trene på lydigheten. Jeg har vært på rene konkurranselydighetskurs med valper på 4-5 mnd. Det viktigste er at du skal lære hvordan du går frem i innlæringen og videre trening på øvelsene. Selve treningen må jo tilrettelegges i forhold til at hunden er ung og kanskje litt ekstra svimete. Men det du jobber med nå vil helt klart synes når hunden modner litt.

Jeg startet på tradisjonelt lydighetskurs pga passeringsproblemer, for å få bedre samarbeid mellom meg og hunden. Og så liksom bare hopet det på seg. Nå får jeg mest rallylydighet, siden både hunden og jeg synes det er morsommere. Nå har jeg i utgangspunktet hørt så mye dårlig om Oslo hundeskole at jeg ikke har gått noe kurs hos dem (stor variasjon på kvalitet og kompetanse på instruktørene, og ikke alle bruker positive metoder), men bronsemerke og så videregående lydighetskurs er et bra sted å starte. Det jeg gjorde "feil" fra starten av, men som ble rettet opp ganske raskt da jeg byttet hundeskole, var å forvente at hunden skulle jobbe for meg "fordi jeg var sjefen", uten at jeg skulle trenge å dille med godbiter og belønning. Siden har jeg stort sett gått kurs hos hundeskoler som klikkertrener eller ihvertfall ikke benytter seg av fysisk korreksjon.

Jeg har møtt en del av hundene til Kirsti og de er stort sett sosiale og greie hunder. Men klart, de blir jo automatisk ganske vant til andre hunder fra eget hjem. Og jeg møter de mest i trenings/konkurransesetting. Men det er ingen av de hundene jeg ikke kunne tenke meg å ha selv, om jeg skulle hatt MT.

Oi, oppdaga akkurat at oppdretteren jeg kjenner har valper nå. Kjenner ikke oppdrette ift hva hun legger vekt på og sånt, men de er veldig aktive i terrierklubben og går rally og spor med hundene, såvidt jeg husker. http://www.manchesterterrier.no/ De har en del hunder og kull, men så er mesteparten av familien aktiv med hundene også.

Av de tre så tenker jeg at mellompinscheren er den enkleste å ha løs. Dp-ene har også en del jakt, men stikker nok ikke like langt som mt, sånn generelt. Pinscherene er nok mer førerorienterte jevnt over (uansett str).

Det å gå forbi barnehager og skoler når slitne foreldre og unger er på vei i hui og hast hjem for å lage middag etter en lang dag er noe ganske langt fra det å ha sosial omgang med barn som vil være med på tur med hunden, holde i båndet, ligge inntil og kose i sofaen, og kaste ball i timesvis. Odin fikk aldri oppleve dette som liten, og etter en uheldig opplevelse i et familieselskap i en av de få situasjonene vi møtte barn var han ikke særlig glad i barn, men bare unngikk dem, ikke noe mer. Inntil for noen få år siden så hadde vi virkelig ingen tilgang på barn utover barnehagen på andre siden av veien (og det var etter at vi flyttet, da var Odin godt voksen. Og selv om jeg tror både hund og barn har godt av gjensidig omgang så får det være grenser for hva man skal forlange at hundeeiere skal gjøre for at andres barn skal oppføre seg skikkelig mot dyr.

Jeg ville absolutt hatt plastbur. Når jeg har lånt bil har jeg hatt plastbur i baksetet spent fast i sikkerhetsbeltet. De fleste plastbur er laget myke nok til at de vil gi etter heller enn splintre, som er den eneste faren jeg kan se med det. Altså, jeg er absolutt enig med deg. Ville bare oppklare en relativt vanlig misforståelse om at så lenge hunden er hindret i å bli kastet i én retning (framover) så er det trygt. Definitivt bedre enn stålbur.

Jeg antar det er plass over buret?

Hvordan er det umulig? Fordi buret står klint inni en seterygg? Det er langt fra alle kollisjoner som er frontkollisjoner. Det er antageligvis like sannsynlig å få en bil skjenende inn i siden, eller at bilen gjør rundkast. Så lenge det er åpent mellom bagasjerom og kupeen så er det helt mulig at hunden blir kastet fram, med mindre den er i et solid bur som er godt festet i lastekroker e.l.

Til å ikke ha eller ha hatt noen av rasene så føler jeg at jeg kjenner de rimelig godt. Jeg var relativt aktiv i pinschermiljøet en stund da jeg skulle ha pinscher (og senere var med på en del treff og treninger med min dsg), og har gått en del kurs og trent litt med en mt-oppdretter og noen i miljøet der. Jeg vil nok si at mt er mer terrier, kan være mer stri og ha mer jaktinstinkt. Lyd tilsvarende mellompinscher. Mellompinscheren har mindre lyd enn dvergpinscheren, mens hvis du vil nå langt i ag så ville jeg nok gått for dp som er kjappere. Røytingen vil jeg tro varierer mer på individ enn rase blant disse tre, de større hundene har naturlig nok mer pels. Som du jo sier du vet, alle tre er vakthunder, og ingen av dem skal være skeptisk. Jeg kjenner ikke til noe svakheter hos mt, men det har vært noe dårlig gemytt hos både pinscher og dp. Men her er det flere flinke oppdrettere også, så jeg ville ikke vært redd for å velge en av de rasene nå, så lenge man er obs på dette og spør oppdretter og rasemiljøet om gemyttet.

Tja, jeg ville hatt grind i tillegg isåfall. Et tøybur er ikke sterkt nok så en hund vil fort bli kastet gjennom stoffet der med litt fart. Men det skader jo ikke hunden direkte.

Et helsveiset bur holder mye mer enn et sammenleggbart. En bil er med vilje laget relativt myk slik at den vil "kollapse" ved kollisjon for å minske skadene til passasjerer, faktisk. Et sammenleggbart stålbur kan i verste fall splintre og skade hundene. Da ville jeg heller hatt de løse i bagasjerommet med grind. Det har også sine risikoer, men det meste er bedre enn stålbur, etter min mening. Hvis du titter på finn.no så er det mye bilbur laget for ulike modeller som selges, så det trenger ikke å koste en formue å skaffe bilbur.

Odin har et kjempebra rflekshalsbånd derfra. Du finner dem sikkert på D4A? (og mange andre gode tilbydere..)

Rogz har jo mye bra med refleks. Ellers har jeg kjøpt tøylereflekser og festet på seler og bånd vi har fra før. Funker utmerket! http://www.dogman.no/nb-NO/Hjem/Produkter/T%C3%B8yle-og-Panneband-refleks/580314.aspx

Som de sier over, du har et visst antall repetisjoner. Gjør du en øvelse feil (ekstra sitt f.eks.) så kan du ta med deg hunden, gå litt tilbake og gå frem til skiltet på nytt, og gjennomføre igjen. Viktig at man er tydelig på at man repeterer slik at dommer ikke tror du tar en ekstra øvelse bare. Det er 3 poengtrekk for hver repetisjon, i tillegg til at det kan være tidkrevende, så man faller fort ut av toppsjiktet på det. Repeterer du for mange ganger så disker du. Klasse 1: 5 repetisjoner Klasse 2: 3 repetisjoner Klasse 3: 1 repetisjon Elite: Ingen

110% konsekvent på de to over i en periode, så kan det nok gå. Funket ikke på vakthunden her. Jeg ga opp etter et par dager med ganske mange repetisjoner.

Og for å sette grenser må man gi hunden et kakk? Jeg ville tatt en titt på BAT. Første svar har også noen forslag som jeg synes var gode. Men dette er uansett ikke et problem som har noen quick-fix, så om TS ikke har mulighet til å ha hunden hjemme og jobbe med dette så må man finne en person som er interessert i å jobbe med en slik problemstilling.